Har du spørsmål om buddhismen generelt, Sotozen Orden eller vår zenbuddhistiske praksis kan du skrive til oss. Vi skal forsøke å svare så godt vi kan.
Ordenen svarer
Du kan sende ditt spørsmål til: ordenensvarer@sotozen.no
Ditt spørsmål:
Spørsmål: Hei, jeg har et skoleprosjekt hvor jeg skal sammenligne kristent og buddhistisk syn på døden, men jeg har lyst på et mer ekte svar fra noen som virkelig kjenner til det, og ikke bare ting som står i bøker eller wikipedia. kan noen hjelpe meg med hvordan buddhister ser på døden, litt om alt liksom, reinkarnasjon, noen regler? tusen takk på forhånd
Svar: Jeg lurer på hva det er som får deg til å tro at noen av oss virkelig kjenner til døden og reinkarnasjon? Det hadde nok passet fint om vi munker og nonner gjorde det. Når du spør om hvordan buddhister ser på døden, må du aller først forstå at det finnes en mengde buddhistiske kulturer og tradisjoner. Derfor er det vanskelig å snakke om noen regler. Buddha snakket lite om døden fordi han mente det bare tok oppmerksomheten bort fra det som er viktig, livet.
Skal jeg forsøke å hjelpe deg litt. Buddhismen ser på døden, ikke som en slutt (linjer tanke) snarere som en ny begynnelse (sirkulær tanke). En alminnelig buddhistisk dogma er at gode gjerninger (karma) i ett liv gir et godt utgangspunkt for det neste. I noen buddhistkulturer tror de at man kan bli gjenfødt som et dyr, mens i andre kulturer tenker man at ved gjenfødelsen får vi en ny menneskekropp. Å skrive ”litt om alt” vil resultere i mange bøker. Som lærer kan jeg ikke skrive oppgaven for deg. Du er nok nødt, som alle andre å gå til litteraturen. Når du gjør det skal du passe på å merke deg eller referere til kilden din, mao kulturen du leser om. Da unngår du den feilen som mange gjør når de skriver: Buddhister tenker slik, buddhistiske munker gjør slik, Merk deg at det er store kulturelle forskjeller.
Den som har sett hvordan alt som lever stadig blir født og dør: som er lykkelig, opplyst og fri, -han vil jeg kalle en høyreist. Buddha - (Dhammapada v. 419)
______________________________________________________________________________
Spørsmål: Hei, jeg er en gutt på 14 år som lurte på om du kunne fortelle meg forskjellen på zen buddhisme og mer vanlig mahayana og theravada buddhisme?
Svar: Jeg vet ikke helt hva du mener med ”mer vanlig Mahayana og Theravada-buddhismen”, men her er noen linjer.
Theravada er en benevnelse på de kulturer som vi også kaller for ortodokse. De tilhører den gamle skolen og forholder seg stort sett til Tripitaka, både når deg gjelder tekstene og i livsførsel. Det vil si at de følger Buddhas ord, de vi kaller Pali Kanon, og livsførselen er ofte knyttet til ikke å spise kjøtt og leve uten ting som sex og alkohol. I mange av disse gamle kulturene tenker man at kvinnen ikke er likestilt med mennene og at veien til Buddha går gjennom munkenes praksis.
Mahayana og Zenbuddhisme er som to armer på den samme kroppen. Mahayana-tradisjonen oppstod helt i begynnelsen av vår egen tidsegning i India og vandret gjennom blant annet Kina og Japan før den nå har havnet i Norge. Zen er et Japansk uttrykk og som kanskje er mer kjent og mer poppulært i vesten en Chan som er kinesisk og Dhyana som betyr det samme, men på Indisk. I mahayana-skolen tror man at mennesket kan finne opplysning i alle ting og at det er helt i orden å spise kjøtt og gifte seg om man ønsker det. I Mahayana eller zenbuddhismen studeres selvsagt Pali Kanon, men i tillegg finnes en mengde hellige Mahayana tekster. I denne tradisjonen tenker man (som Buddha talte) at menn og kvinner er likeverdige og at alle har Buddha-natur i seg og kan bli en Buddha.
_____________________________________________________________________________
Spørsmål: I Islam sitter elevene og vugger mens de pugger tekstene. Gjør zenbuddhistmunker også det? Skjønner ikke det med den vuggingen, er det en slags transe?
Svar: Å lære seg ting utenat er en lang tradisjon innenfor buddhismen. En tekstbok kan du miste, men det du har lært deg har du på en måte lagret. Når vi for eksempel holder messe er det mange oppgaver som skal gjøres under resitasjon av tekst. Da kan ikke munken eller nonnen både utføre oppgaven og samtidig holde tekstboken. Etter min erfaring med å pugge tekster så handler "vuggingen," som du kaller det, om å finne en god rytme. Det gjør det lettere. Bare prøv med gangetabellen! Eller en Abba-sangtekst!
______________________________________________________________________________
Spørsmål: Jeg har kjøpt både tekstboken Hellige Buddhistiske Skrifter og cd-en deres. Det er artig, men samtidig uvant å høre tekstene på norsk med dere munker og nonner. Jeg leser at skriftboken har tatt 13 år å lage og mitt spørsmål er hvorfor det har tatt så lang tid?
Svar: Aller først takk for at du har støttet oss med kjøpt av bok og cd. 13 år høres ganske sikkert veldig lenge, og andre ville kanskje kunne gjort arbeidet raskere. Det som har gjor at det har tatt så lang tid vil jeg si er to ting. For det første så ligger det et betydelig fordypningsstudie i tekstene, og for det andre så har det vært en stor utfordring å gjøre tekstene resiterbare. Det vil si å velge ord som gjør at tekstene flyter og blir lette å resitere og lette å huske.
______________________________________________________________________________
Spørsmål: Artig med de nye sidene, det virker som et spennende arbeid. Mitt spørsmål er; Siden dere er en norsk buddhistisk orden kunne dere like godt ikka bare hatt hele liturgien på norsk? Sino-japansk virker så unorsk!
Svar: Jeg er enig i at det virker unorsk. Det er unorsk. Og ja, vi kunne godt ha bare brukt det norske språket. Om 500 år er det kanskje slik. I dag har vi en internasjonal Orden med mye aktivitet på tvers av språk og kulturer. Litt latin finner vi jo i den katolske kirke uansett hvor i verden man går. I vår ordens liturgi, i Norge, er jo det aller meste på norsk.
______________________________________________________________________________
Spørsmål: Jeg ser av bildene på sidene deres at munker og nonner bruker flere typer klær til forskjellige anledninger, mens i andre tradisjoner bruker de bare det ene orange plagget. Er det ikke enklere med færre kostymer?
Svar: Du har rett i at det er enklere. I kulturer med kalde vintere er vi glad for å ha både kjortel og kåpe under kappen. En annen og kanskje viktigere årsak til at vi har flere "kostymer" handler om de aktivitetene vi gjør. Vi arbeider i hagen, gjør forefallende arbeid, lager mat og vasker våre egne klær. Da er det praktisk med egnet tøy. I noen buddhistkulturer får munkene og nonnene gjort dette for seg. Du ville kanskje ikke male huset ditt i smoking?
______________________________________________________________________________
Spørsmål: Hei, kjempefine sider. Vi holder på med prosjekt om Buddhisme på skolen og jeg lurer på hvordan buddhismen stiller seg til seksualitet?
Svar: Det er et riktig godt spørsmål. Når vi ser på de ulike buddhistkulturene får vi raskt et inntrykk av at det ikke finnes ett allmenngyldig svar. Levereglene i noen buddhistkulturer sier for eksempel at man ikke skal misbruke seksualiteten. Hva de legger i dette ”misbruket” vet vi ikke. Betyr det at man kun skal ha sex for å få barn? Må man være gift? Mindre en 2 ganger pr. uke? Avstå fra onani? Sannelig ikke lett å forstå. I vår orden finner vi en anmodning i det 4. av De ti edle bud som lyder slik: ”For det fjerde lover jeg å ikke være utro”. Dette er noe lettere å forstå, men krever noen refleksjoner. Gjelder dette for eksempel kun når man er gift? Gjelder det i samboer eller kjæresteforhold? Er det for utroskap å regne kun dersom det er et fysisk? Er det kun ved samleie eller gjelder det også hvis man kysser den andre? Regnes det for utroskap om det bare foregår i tankene? Alt dette er etiske og moraske spørsmål hver især må reflektere over.
Spørsmål: Finner svaret på dette området noe merkelig. Men hvis regelen er å bare ikke være utro - alt annet går, men itillegg vet dere heller ikke hva utroskap er, hva er da vitsen med å ha en slik leverege(bud)l?
Svar: Leveregelen og Buddha sier altså at man ikke skal være utro. Han (vi) kunne definert dette tydelig og skrevet lange avhandlinger. Sikker interessant for noen. Poenget er at vi definerer utroskap noe nyansert. Disse definisjonene er noe vi selv som må stå for, også konsekvensen av. Buddhismen handler på den ene siden om generelle leveregler og på den annen side å ta konsekvensene av å følge de eller bryte de. I ditt liv må du og din partner reflektere og bli enige i hva dere legger i begrepet utroskap. Det kan altså være litt annerledes for dere enn for andre par. Innenfor begrepene etikk og moral finner vi retningslinjer som gir rom for refleksjon og individuell frihet. Absolutter som man er tvunget til å følge eller avstå fra fratar individet ansvar for å tenke selv. Dersom disse moralske og etiske rettesnorene har som formål å hjelpe oss til å leve i harmoni med et annet menneske og ikke støte eller såre det, kan man jo drøfte dette og se om mann finner en felles forståelse/avtale. Det finnes i buddhismen, eller andre religioner eller livssyn som jeg kjenner til, ingen absolutte leveregler som absolutt alle kan enes om. Hadde det bare vært så enkelt!
Spørsmål: Hei, jeg er ei jente fra nordvestlandet. Jeg er veldig interessert i zen og buddhisme men jeg får noen ganger følelsen av at den ikke hører hjemme her. Det er vel ikke riktig å føle det slik?
Svar: Spørsmålet ditt er viktig. I tillegg er du selvrefleksiv, dvs. du stiller deg spørrende til hva du føler. Tenk deg hvor merkelig det måtte ha vært for oss nordmenn når utlendinger som ikke snakket norsk innførte kristendommen og bygget kirker for 1000 år siden. I Norge er det i dag flere tusen buddhister, selvsagt hører de hjemme her. Vi håper at vi gjennom vår praksis, som norske munker, i sammen kan vise at zenbuddhisme naturligvis hører hjemme her.
Spørsmål: Hello, I am from Poland and I wonder what direction of Buddhism I should choose to practice?
Svar: If you have different traditions to choose from it can be a little difficult. I believe it is more important to look for a good teacher rather than searching for a good tradition. In Buddhism it is custom to learn from a teacher not from a culture.
Spørsmål: Hei, jeg liker de nye sidene deres virkelig godt. Jeg lurer på hvorfor dere bruker Tidene og ikke Tidende i navnet på medlemsbladet deres?
Svar: Du har rett i at Tidende ofte benyttes i forbindelse med nyheter. Dharma Tidene refererer ikke til nyheter omkring Dharma, men "tid eller tidene for Dharma". Med andre ord Dharma som har vært, er, og vil bli.
Spørsmål: Hei, håper dere får bygd et kloster snart. Når tror dere det blir ferdig?
Svar: Tusen takk, det håper vi også. Dersom vi skal bygge er den største utfordringen er å få hjelp med å finansiere projektet. Et kloster består som du kan skjønne av flere bygninger eller ett stort bygg som rommer de ulike aktivitetene. Utviklingen av et helt kloster vil nok ta mange år, men håper vi kan komme igang i ett bygg på en eksisterende eiendom i løpet av året.
Spørsmål: I religiøse tradisjoner opplever man til tider paradigmeskifter eller reformer. Augustinermunken Martin Luther bidro på 1500 tallet til en reformasjon av den norske kirken. Har det i Sotozen-ordenen vært noe tilsvarende?
Svar: Det har nok vært flere mindre kursendringer innenfor Ordenen, men en av de endringene som kanskje har fått størst betydning i moderne tid er nok oppløsningen av sølibatet som kom i 1872. Nonnene fikk lov å gifte seg året etter, 1873.
Spørsmål: Vi forbinder buddhistiske munker med vegetarianisme. Jeg forstår at dere Sotozen-munker og nonner ikke er vegetarianere, hva er forklaringen?
Svar: Det er riktig at vi spiser både kjøtt og fisk. Faktisk er det slik at vi spiser det vi får. I riktig gamle dager da klostrene lå oppe i fjellene var det ikke fisk å oppdrive. Kjøtt ble for det meste spist av de som jaktet, munkene var nok ikke de ivrigste jegerne. I Norge er det betraktet som alminnelig oppdragelse å "spise det man får", eller "være glad for det man har".
Spørsmål: Hei. Jeg ser av hjemmesiden til Buddhistforbundet at deres orden ikke er medlem. Hva er grunnen til det?
Svar: Vi samarbeider godt, men dette er først og fremst to forskjellige og selvstendige organisasjoner. På samme vis er den katolske kirken i Norge ikke medlem av statskirken.
Spørsmål: Jeg er ei jente som lurer på om det er noen kvinner som snart blir nonner i deres orden?
Svar: Vi håper selvsagt at vi i framtiden får følge av kvinner. Det kan nok virke som at terskelen for en ordinasjon er noe høyere for kvinner enn hos menn. Dette kan ha sammenheng med at nonner, som munker, må barbere hodet.
