BUDDHISMENS MYSTERIUM

Det er mange ting med den historiske Buddha, den gang som i dag, som må betraktes som et mysterium. Fra utvelgelse til reinkarnasjon, og fra unnfangelse til den mystiske fødselen i Lumbini. Kongens rådgivere som forutså at barnet ville bli en verdens frelser. Den unge prinsen som oppdaget menneskets lidelse og død, og som mente at han kunne finne en vei ut av fødselens og dødens kretsløp. Hva var det egentlig prinsen, Siddharta Gotama oppdaget da han i en alder av 35 år våknet og ble en Buddha? 

Hva slags tilstand var det han gjennom kontemplativ praksis gikk inn i og som var kilden til Dharma, den sanne læres ord? Hva var mysteriet "middelveien" som Buddha forkynte i Benarestalen? Hva inneholder legemets og sinnets likevekt som leder til erkjennelse, visdom og fred? I oppvåkningens mysterium ligger det at alle mennesker har i seg Buddha-natur, og derfor kan bli en Buddha. Mysteriet omfatter guder som henvendte seg til ham, og han fikk dem til å endre sine uriktige oppfatninger. Likeså mysteriet omkring møtene med ondskapen som lokket og prøvet Buddha. Men ondskapen lyktes ikke i å bekjempe Buddha, men den ærverdige seiret ved den kjærlige tankes kraft som han hadde praktisert i de mange tidligere liv, som en mor temmer et slemt og ondskapsfullt barn med sin moderlige kjærlighet. 

Ordinasjonens mysterium startet med ordinasjon av Kondanna, den første munken, og Mahapajapati den første nonnen. Da han sendte munker og nonner ut for å spre sin lære, var han selv eller andre klar over hva han hadde satt i gang ved å dreie dharmahjulet? Selv med en Buddhas innsikt, tenkte han noen gang på at om 2500 år vil hans ord studeres på skoler og universiteter over store deler av verden? I 45 år vandret han fra sted til sted, fra kloster til kloster, og forkynte en lære som ikke var bygget på ære eller politisk makt, men på fred, tilfredshet og rettferdighet. Ikke for noen få, men for alle, fattig som for rik. Det er vanskelig å fatte buddhismens mange mysterier, og kanskje behøver vi ikke forstå alt heller. Viktigere er det å følge Buddhas lære, læren om de fire edle sannheter, den edle åttedelte vei og de ti edle bud. Disse tre kan være vanskelige nok å etterleve, om ikke aldeles umulige. Men ved å holde fast ved det treenige følg - Buddha, Dharma og Sangha i troen, i gleden og i freden, kan vi sammen ta del i buddhismens mysterium. Sammen få det bedre for oss selv og for andre.

Fra himmelen til jorden
I historien fortelles det at det var gudene som anmodet den kommende Buddha om å forlate himmelen for å tilbakefødes i form av et menneske. Fordi den kommende Buddha gjennom utallige evigheter og ett hundre tusen verdener hadde oppfylt de nødvendige betingelser, var hans forberedelser fullendt. I livet før det livet der han ble en Buddha, var han født blant de høyere guder som gikk under navnet Tusita i gudenes rike. Når det nærmet seg slutten på hans livsløp i Tusita, gudenes rike, samlet høytstående og lavere guder fra ti tusen verdener seg. Gudene kalte den kommende Buddha framfor seg og sa:

Ærverdige, det var verken for gleder eller nytelse, blant guder eller mennesker, at du har oppfylt de ti visdommer, men fordi du skulle bli en opplyst og uforlignelig Buddha. For således skal du frelse verden. Ærverdige, det er i denne stund, fra dette himmelske riket at din tid er kommet og hvor du skal virke i all din skinnende opplyste visdoms kraft. Vi berd Deres ærverdighet om således å stige ned fra det himmelske rike, for så å bli unnfanget i en kvinnes mage i menneskets verden.

Og den ærverdige gjorde således.

En gåtefull fødsel
Dronning Mahamaya hadde båret den framtidige Buddha i ti måneder i sin mage. På en fullmånedag i måneden Vesak (mai) på veien fra Kapilavatsu til Devadaha stanset hun ved Lumbini-parken. Blant blomster under et stort Salatre strakte hun ut armen sin og tok fatt i en av grenene og fikk kraftige veer. Stående, med tak i en gren, fødte hun sitt barn ut av sin armhule, hvorpå fire Mahabramas-guder tok imot den kommende Buddha i et gyllent nett. De holdt barnet framfor sin mor og sa «gled dere, gled dere, for i dag er det født en mektig sønn».

40 lignelser om Buddha kan du lese HER.

Hvem var Buddha? 
Det fortelles at Siddharta (den kommende Buddha) var født i den kongelige hinduistiske krigerkastefamilien Kshstriya. Da hans mor dronning Mahamaya gikk bort bare få dager etter at hun hadde født sinn sønn, ble prinsen oppfostret av sin mors yngre søster, Maha Pajapati. Barnets far kong Suddhodana hadde mottatt profetier om at sønnen kunne bli en stor religiøs leder, og skjermet ham fra livet utenfor slottet. Da prinsen hadde fylt 16 år ble det arrangert et giftemål med Yasodhara, en tremening på samme alder. Sammen fikk de sønnen Rahula. Siddharta skal ha vært prins i Kapilavatsu I 29 år. Han forsaket et liv som en fremtidig konge, og vandret i stedet rundt med asketer, og studerte meditasjon og yoga med datidens store mestere. Da han var 35 år gammel oppdaget han menneskets sanne natur, en oppvåkning som for all fremtid skulle gi ham den høyst ærverdige tittelen Buddha. I 45 år viet han sitt liv til undervisning i sin lære kalt Dharma (Den sanne læres ord) før han i en alder av 80 år ble syk og døde.

Uforklarlige fenomener
Etter at Siddharta forlot Kapilavatsu kom han en tidlig morgen til elven Anoma. Den kommende Buddha overleverte hesten til sin trofaste tjener Channa sammen med sine majestetiske smykker og sin pryd, og befalte Channa om å vende tilbake til kongeriket. Den kommende Buddha trakk så sitt sverd, og der på bredden av elven Anoma, kuttet han av seg sitt praktfulle og majestetiske hår for så å kaste det opp i luften, og sa:

Dersom det er jeg som i sannhet skal bli den kommende Buddha, la det forbli i luften, men om jeg i sannhet ikke er den utvalgte, la det falle til jorden.

Håret falt ikke til jorden, men ble fanget opp i et gyllent skrin og plassert på gudenes alter i tempelet kalt Gudenes Krone av Sakka, gudenes konge. Den kommende Buddha iførte seg en kappe og begynte et liv i askese.

Overnaturlig innsikt og evner 
I de mange lignelsene om Buddhas virke fortelles det om et menneske som hadde overnaturlige evner. Han kunne se inn i et menneskes tidligere liv og forklare sammenhengen mellom dårlig oppførsel gjort da og knytte denne til årsaken til lidelsen i dette livet. Det fortelles i flere lignelser om at han kunne benytte tankens kraft til å la sin stemme bli hørt eller vise seg for noen et helt annet sted.

Fra å ha vært en, blir han til mange – fra mange blir han en. Han viser seg, for så å gjøre seg usynlig igjen. Han går uhindret gjennom vegger, forsvarsverk og fjell som om det skulle være luft. Han dykker ned og kommer opp igjen av jorden som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi som om han skulle ha trygg grunn under føttene. Sittende med beina i kors farer han gjennom luften som en fugl med sine vinger. Dighanikaya 2

Utførte undere
Likeledes kan vi lese fortellinger om Buddha som både gikk på vannet og som lot seg sveve over bakken. Da Buddha ble oppfordret til å utføre undere for at folk skulle ha større tiltro til ham svarte Buddha:

Jeg lærer ikke munkene mine til å gå omkring å utføre undre for folk. Når jeg ser ulempene ved å utføre slike undre, skammer jeg meg over dem og føler bare vemmelse og avsky for dem.   Dighanikaya 11

Det mystiske i læren
Når et menneske oppfyller læren blir det en Buddha. En lotusblomst som ikke stiger opp av sølevannet og blomstrer, er like fullt en lotusblomst. Men ingen stopper opp ved den, ingen gleder seg over dens prakt. Når den sanne lære gjøres tilgjengelig, på et språk som de kjenner, der hvor folk bor, ønsker de å ta del i det treenige følge. Ved å være oppmerksom og vennlig, her-og-nå kan vi oppfylle læren og oppleve at Buddha er nær oss og vi ham. For han er med oss slik som vi er med ham. Da ser han oss slik som vi ser ham.

Selv om en munk holder meg i kappen og går like bak meg, ja enda går i mine fotspor, men higer etter sanselige nytelser, ikke styrer sine lyster, ondskapsfull i tankene, uoppmerksom, er ute av fatning med et sinn som flyver hit og dit og evner ute av kontroll, da er han langt fra meg og jeg fra ham. Hvorfor er det slik? Fordi han ikke ser læren. Den som ikke ser læren, ser ikke meg. Men selv om en munk skulle være hundre mil unna, men ikke higer etter sansenytelser, styrer sine lyster, er vennlig og oppmerksom, balansert, tilstede her-og-nå og med sine evner under kontroll, da vil han være nær meg og jeg ham. Hvorfor er det slik? Fordi han ser læren. Å se læren er å se meg.  Itivuttaka 92

Den uransakelige visdom 
Den uforlignelige Shakyamuni Buddha startet sitt religiøse liv i askese. I 45 år underviste Buddha sin lære, og hans disipler måtte huske hva mesteren hadde sagt, slik tradisjonen var for muntlig overlevering. Det startet med at han først forkynte læren for fem asketvenner, senere ber han 60 munker om å gå ut og spre den for alle mennesker. I dag kan en hel verden ta del i hans uforlignelige visdom, hans lære er oversatt til utallige språk og kan  studeres av både lek og lærd. I dag vier hundre tusenvis av munker og nonner hele eller deler av sine liv til å erkjenne den hellige visdoms lære. For selv om 2500 år har gått siden Buddha vandret på jorden og forkynte læren, er den like tidsmessig for oss i dag og kanskje viktigere en noen sinne.

Buddha - Et menneske og et symbol 
Den høyst ærverdige Buddha er for buddhister et symbol på menneskets høyeste visdom og styrke. At vi når vi tynges av uro, tvil og sorg, kan finne trøst og håp i ham. Om vi skulle tvile eller miste veien helt av syne kan vi, alene eller i fellesskap med munker og nonner, finne ro i meditasjon, eller finne lindring ved å følge Buddhas vei. En vei som er nestekjærlighetens og medlidenhetens vei. Å rette seg mot Buddha er å strekke seg etter de verdier som gjør oss til et bedre menneske. Å bøye seg, knele eller prostrere framfor Buddha er et symbol på et ønske om å etterleve og oppfylle troen og løftene, og bidra til rettferdighet og fred.

Noen av Buddhas fremste disipler 
Buddha hadde mange disipler, og spesielt var det Sariputra og Moggalana som sto ham svært nær. Ganske naturlig var Buddhas sønn Rahula, tross sin unge alder, i den indre krets. Ananda var en annen sentral disippel, både fordi han var Buddhas fetter og fulgte ham som en ledsager i 25 år, men også fordi han fikk mye av æren for at nonneordenen ble opprettet. Devadatta var også en fetter av Buddha. Kasyapa var disippelen som ledet det første rådsmøtet ikke lenge etter Buddhas død. I den antecessorale linjen står Kasyapa listet som den første patriark. Disippelen Upali var den fremste eksperten på Vinaya Pitaka reglene for munkeordenen. Det fortelles at han kunne dem alle på rams. Det er viktig å poengtere at Buddha hadde mange kvinnelige disipler. Den mest sentrale, hans fostermor og første ordinerte nonne, var Prajapati.

En ny Buddha skal komme
Profetien om at det i fremtiden skal komme en ny Buddha deles av både Mahayana og Theravada-tradisjonen. Navnet er Maitreya Buddha og han skal være en femte i rekken av tusener av Buddha som skal komme. Men er det ikke nok med Shakyamuni Buddha? I følge Buddhas egen lære, om at alt er forgjengelig, skal også han og læren hans bli glemt av menneskene og på et tidspunkt forsvinne. Maitreya skal gjenfødes på jorden og gå den samme vei som Shakyamuni Buddha, og på egenhånd bli en Buddha og oppdage den sanne lære.