VÅR BUDDHISTISKE TROSLÆRE

Hvorfor ærer vi Buddha?

I vår sotoiske troslære nevnes 13 grunner til å ære. Hva andre tradisjoner angår har de kanskje flere, muligens færre eller det samme antall bare annerledes formulert?

For den interesserte; vi ærer Buddha -

1) Fordi han i sannhet er en stor mester som har vist oss veien til selvinnsikt og visdom gjennom å praktisere oppmerksomt nærvær.

2) Fordi da gudene anmodet den kommende buddha om å stige ned fra himmelen og la seg gjenføde som et menneske, for å finne en vei ut av den lidelsen, gjorde han således.

3) Fordi han forsaket kongetronen og et liv i luksus for å finne en vei slik at han kunne lede alle mennesker til visdom og tilfredshet.

4) Fordi at selv da ondskapen forstod at den kommende Buddha var nær ved å bli opplyst og lokket ham med all verdens rikdom, eller forsøkte å ryste ham med sin hær av ondskapens soldater, satt han klippefast og lot seg hverken friste eller bevege.

5) Fordi Herren Buddhas ord er sant og hans lære er og vil alltid være den sanne vei.

6) Fordi Buddha er vår far, som lærer sine barn om medfølelse med alt levende.

7) Fordi Buddha er uforlignelig blant mennesker og som gav oss De fire edle sannheter og Den edle åttedelte vei som leder oss til Nirvana - ut av grådighet, hat og forvirring.

8) Fordi veien til frelse er erkjennelse av Den edle åttedelte vei og mennesket sin egen frelser.

9) Fordi Buddha forstod, ved sin opplysning, at vi alle har den samme Buddha-natur og at vi derfor skal leve i respekt for hverandre, i glede og i fred med alle levende.

10) Fordi at hans uforlignelige visdoms lære hverken opphøyes eller nedvurderes, den er det som er og det som er betrakter vi i hellighet.

11) Fordi da han våknet og ble en Buddha brukte han resten av sitt liv til å hjelpe andre å oppvåkne.

12) Ved det uselviske løfte: Uansett menneskehetens mangfold, jeg lover å redde dem alle.

13) Fordi det er vanskelig å bli gjenfødt som et menneske, enda vanskeligere å bli en opplyst.

Hva innebærer troen i Sotozen Orden?

Fra himmelen ble en Buddha sendt oss.

Ifølge historien anmodet gudene (ikke én men flere) Buddha om å la seg tilbakeføde som et menneske på jorden. For å lede mennesker ut av lidelsen, til opplysning og frelse. Vi samles om den treenige helligdom – Buddha, Dharma, Sangha. Også kalt “De tre juveler”.

Vi tror på Buddha

Et uforlignelig og sant menneske. Herre over sinnets kraft. Mester over lidelse og død. Visdommens og medlidenhetens far. Vår frelser. En sann lærer.

Vi tror på Dharma

Buddhas lære, den sanne læres ord. En praktfull og uforlignelig lære, sjeldent å møte selv i flerfoldige evigheter. Vi tror at de som følger hans lære vil få det godt, i dette livet som i det neste.

Vi tror på Sangha

Et fellesskap i Buddha og de mange matriarker og patriarker, munker og nonner av Det Hellige Freds Kollegium. Et fellesskap som bygger på likeverd, felles ansvar og felles plikter.

Vi tror på Dharma - Den sanne læres ord.

Vi praktiserer meditasjon slik Buddha lærte oss.

Vi tror på samsara – for vi fødes, eldes og til sist dør vi. En sirkel av fødsel og død, uten begynnelse eller ende. Buddha oppdaget en vei ut av denne sirkelen av gjenfødelser.

Vi tror på gjenfødelse – at vi dør og at vårt legeme forgår, mens vår ånd forblir og fødes på ny som menneske.

Vi tror på karma – at alle mennesker er ansvarlige for egne handlinger, og at disse kan ha positiv og negativ innvirkning på egne og andres liv, i dette som i det neste. Et menneskets liv er ikke forutbestemt. Den enkelte kan påvirke sitt liv.

Vi tror på vår Buddhanatur - at alt levende med alle mennesker har mulighet til å bli en Buddha.

Vi tror på Nirvana – en menneskelig tilstand av våkenhet og opplysning, i dette livet, en Buddha.

Vi tror på Parinirvana – en Buddha bryter ut av fødselens og dødens kretsløp, og blir ikke gjenfødt, men befinner seg i Buddhas himmelrike.

Vi tror på èn verden – en samhørighet mellom det som har vært, det som er og det som skal bli.

Vi tror at det i fremtiden vil fødes en ny Buddha.

De tre juveler

Dette er et kort vers som ofte går igjen i Ordenens liturgi. Når en tekst, sutra eller mantra leses i forbindelse med en messe eller et ritual, har det alltid et formål. Når teksten er ferdig, leses en dedikasjon. Dedikasjonen forteller de tilstedeværende hva eller hvem teksten dedikeres til. Etter dedikasjonen avsluttes det alltid med De tre juveler:

Ti retninger – tre verdener – alle Buddha
Ærverdige Bodhisattva, Mahasattva
Den hinsidige visdom – Pranja Paramitta

Ti retninger – alle fire himmelretninger og der imellom samt opp og ned. Med andre ord, alle steder. De tre verdener er: fortid, nåtid og fremtid. Alle Buddha betyr at det ikke kun er èn Buddha (opplyst) men flere (i de tre verdener). Vi ærer også de mange Bodhisattva – Bodhisattva er et viktig begrep i Mahayana-buddhismen og betyr En som har våknet, Det blir brukt om en som vier sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre levende vesener med å oppnå det samme. Mahasattva: Et høyverdig menneske som er på god vei til oppvåknelse. Også en mahasattva vier sin tid til å hjelpe andre til en Buddha-åndsnærværelse. Den hinsidige visdom (Prannya Paramita) er en Buddhas innsikt. Hinsidig betyr at den er bakenfor tanken. Vi kan ikke tenke oss til en slik innsikt. Som oftest er det kun gjennom anstrengelser et menneske våkner til en slik innsikt eller visdom.

Den treenige helligdom

I Sotozen Orden er Den treenige helligdom et uttrykk for:

BUDDHA – Et uforlignelig og sant menneske. Herre over sinnets kraft. Mester over lidelse og død. Visdommens og medlidenhetens far. Vår frelser. En sann lærer.

DHARMA – Buddhas lære. En praktfull og uforlignelig lære, sjeldent møtt selv i flerfoldige evigheter.

SANGHA -- Et fellesskap i Buddha. Det Hellige Freds Kollegium

Den som trues av farer søker trygghet mangt et sted: I fjell og skog, i parker, trær og helligdommer.

Men slike steder er det ikke trygt, ikke den beste trygghet. For den som søker trygghet slike steder finner ingen frelse fra den lidelse som livet bringer.

Den som søker gjenløselse ved Buddha, Dharma, Sangha, vil i sannhet se, de fire edle sannheter:

Sannheten om lidelsen og hva som forårsaker den. Om hvordan den kan overvinnes og utslettes, ved den edle åttedelte vei.

Dette er i sannhet et trygt sted. Dette er vitterlig det tryggeste sted.
For den som søker seg til slikt et sted, finner gjenløselse og all lidelse vil opphøre.

Dhammapada v. 188-192

I troen på Buddhas ord finner vi velsignelsen, nåden, lykken og frelsen.

De tre juveler
Jeg går til Buddha for veiledning og visdom
Jeg går til Dharma for veiledning og visdom
Jeg går til Sangha for veiledning og visdom

Den treenige helligdom
Ære være Buddha, den ærverdige og uforliknelige Mester.
Ære være Dharma, den ærverdige Renhetens Lære.
Ære være Sangha, den ærverdige Hellige Freds Orden.

Bekjennelsen
Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.

De tre edle løfter
Jeg lover for det første å ende all ondskap.
Jeg lover for det andre å leve i rettskaffenhet.
Jeg lover for det tredje å gjøre vel mot alle levende.

De fire hellige løfter
Uansett hvor stor en verden av alt levende,
jeg lover å redde dem alle.
Uansett hvor utrettelige mine vrangforestillinger,
jeg lover å slette dem alle.
Uansett hvor omfattende de hellige skrifter,
jeg lover å mestre dem alle.
Uansett hvor endeløs Buddhas vei,
jeg lover å følge den.

De fire edle sannheter
Lidelse
Lidelsens årsak
Lidelsens utslettelse
Den edle åttedelte vei

Den edle åttedelte vei
Rett syn
Rett tanke
Rett tale
Rett handling
Rett levevei
Rett bestrebelse
Rett holdning
Rett oppmerksomhet

De ti edle forskrifter
For det 1. lover jeg å aldri drepe.
For det 2. lover jeg å aldri stjele.
For det 3. lover jeg å aldri tale usant.
For det 4. lover jeg å aldri være utro.
For det 5. lover jeg å aldri i beruselse mitt sinn fornedre.
For det 6. lover jeg å aldri tale nedsettende om andre.
For det 7. lover jeg å aldri meg opphøye og på andre legge skyld.
For det 8. lover jeg å aldri falle i begjærlighet.
For det 9. lover jeg å aldri ledes av vrede og av hat.
For det 10. lover jeg å aldri ringeakte den treenige helligdom.

Den trefoldige gjenløselse

Gjenløselsens Buddha - med alle levende, legemliggjøre den edle vei, den uforlignelige oppvåknelse.
Gjenløselsens Dharma - med alle levende, i oss de ærverdige skrifter, et hav av miskunnelig visdom.
Gjenløselsens Sangha - med alle levende, av nåde og lykksalighet, all lidelse opphøre.

Hva innebærer vår buddhistiske tro?

I troen finner vi trygghet for at vi alle har Buddhanatur og at vi ved Buddhas lære kan finne denne i oss selv. For en buddhist er det viktig å lese Buddhas lære, for så gjennom vår buddhistiske praksis søke å erkjenne det som ikke kan forstås med ord alene. Uten Buddhas lære Dharma eller fortellingene om Buddha, finnes ikke noe grunnlag forverken troen eller forstanden.

Hvordan vi skal tro på Buddha er bygget på den enkeltes frihet til å handle. Troen på Buddha, Dharma og Sangha er en personlig handling. Mange av lignelsene om Buddha skildrer en Buddha med en grunnleggende og uforlignelig erkjennelse som ikke kan fattes ved fornuften. I Diamantsutraen beskriver Buddha betydningen av at troen ikke skal befestes ved gitte ord eller faste formuleringer. Den som ikke har tro på Buddhas ord, kan vanskelig kalle seg buddhist.

Som buddhist ønsker vi å oppfylle troen. Når tro blir handlig og vi ser at handlingen er god og at den gjør godt, er vi et barn av Buddha eller en Buddhas disippel. Noen vil gjennom å leve en slik tro «se Buddha» for så å selv bli en Buddha. For den som blir en Buddha transcenderer denne verden, men forblir i denne verden som en manifestasjon av troens betydning.

På denne måten kan vi som buddhister uttrykke troen, og vi kan utøve troen.

Hva ligger i å være kritisk til troen?

I Kalamasutta sier Buddha:
Det er rett av dere å tvile, det er rett av dere å være usikre, for tvil og usikkerhet kommer av at et emne er uvisst. Men hør! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter. Men, heller ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter.

Buddha nøyde seg ikke med dette. Han henstilte til sine disipler om å granske Tathagata Buddha selv, for at de på den måten kunne finne ut om den mesteren de fulgte virkelig var oppvåknet eller ei.

Begrepet «tro» er altså ikke noe som Buddha la videre vekt på i prosessen mot det «å se» - med andre ord, selve erkjennelsen. På den annen side er trosbegrepet viktig i vårt forhold til selve forkynnelsen av Buddhas ord og lære. Det er først når man har tro på at noe er av det gode og at det er godt for oss, at det omsettes til handling. Tro alene fører verken til erkjennelse eller visdom. Først når man handler i tråd med noe man tror på, kan man oppdage dets verdi.

Da Buddha ble møtt med mennesker som spurte: «Om vi ikke skal tro på en Gud, så må vi vel ha noe å tro på»? Buddha svarte:

Den som ikke er lettroende, men som ved selvinnsikt forstår det uskapte, den som har frigjort
seg fra alle bånd om alt begjær, han er i sannhet den største blant mennesker. Dhammapada v.97

Det er ikke enkelt å være den største blant mennesker, noe som Buddha bekrefter:

Det er enestående å bli født som menneske. Å leve som udødelig er heller ikke enkelt. Det er ikke
enkelt å høre den sanne lære, enestående er den som våkner til en Buddhas
åndsnærværelse. Dhammapada v. 182

Mange steder i de buddhistiske tekster finner vi ordet sraddha (sanskrit) som vanligvis oversettes med «tro». Men sraddha betyr ikke «tro» som i alminnelig teologisk betydning, men snarere en «berettiget tillit» som bygger på overbevisning. Det er riktignok slik at begrepet sraddha i mange buddhistiske kulturer kan sammenfalles med et rendyrket trosbegrep, samtidig som det henspeiler på den respekt og høyaktelse som vises den treenige helligdom: Buddha, læren og fellesskapet.

Hva ligger i troen?

Å tro innebærer at man tar den høyst ærverdige Shakyamuni Buddhas ord til følge, at Buddhas ord er sant, og at den som følger dette sannhetens ord vil få det godt. For Buddhas ord var, er, og vil til alle tider være av det gode.

Å tro er en tilslutning til den sannhet som Buddha åpenbarte i Maghada. Buddha sa:

Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det
opplyste sinn, for det er ved dette opplyste sinn at der i sannhet finnes en
vei som fører ut av lidelsen og fødselens og dødens kretsløp. Itivuttaka 92

Å tro er å se at den som ikke søker det sanne ord, ikke leder til det opplyste sinn, som i seg selv er den sanne vei. For det er denne vei som frelser
mennesket fra lidelse og leder til fred i oss selv og med andre.

Å tro er å høre Buddhas ord, de ord som har fulgt i rekken av Buddhas herkomst, de ærverdige patriarker, munker og nonner som talte, taler, og som vil til alle tider tale Buddhas ord.

Å tro er å gi sin tilslutning til den høyst ærverdige Shakyamuni Buddha som mange så og hørte da han vandret på jorden, som i dag som den gang er med oss i den hellige skrift og den treenige helligdom. For det er gjennom dette ordet og ved åndens styrke og de mange disipler at vi kan lære ham å kjenne.

Å tro er å sette vår lit til den treenige helligdom

Å tro er å følge den edle åttedelte vei. For det er denne edle åttedelte vei som er Buddhas lære.

Å tro er å praktisere den edle åttedelte vei, for det er i kraft av våre tanker, ord og gjerninger at vi vil finne frelsen.

Å tro er å søke etter erkjennelse. For det er erkjennelsen som er den sanne bekreftelse på troen. Mennesket er ikke tomme kar som skal fylles med forstand, men fulle kar som skal forstås ved erkjennelsen.

Å tro er å gi sin tilslutning til bekjennelsen.

Å tro er å se at vi har vendt tilbake til menneskets natur og således får ta del i den uforlignelige Buddhas visdom.

Å tro er troen på universets lov om gjengjeldelse for vår karma, våre handlinger i tidligere liv, i dette livet, som i de mange fremtidige liv.

Å tro er å bøye seg i forlatelse og be den kosmiske gjengjeldelse om å være oss nådig. I åsyn av den uforlignelige Buddha i oppriktighet å tilkjennegi våre ugjerninger. For det er ved den trefoldige verge vi finner gjenløselse.

Å tro er å se at de mange Buddha alle vandret den sanne vei. For å se at vår bevissthet i seg selv er Buddha, og at Buddha er å være fullkommen i vår menneskelighet. Buddha er den trefoldige gjenløselse.

Å tro er å følge de ti edle bud.

Å tro er å betrakte de fire edle sannheter.

Å tro er å overholde holde de tre edle løfter.

Å tro er å oppfylle de fire hellige løfter

Å tro er å søke klarhet i betydningen fødsel og død. For den opplyste Buddha dveler mellom fødsel og død, mellom visdom og illusjon. For ved den uforlignelige Buddhas kraft skal vi ei foruroliges av døden ei heller lengtes etter paradis og evig liv. For som et unders under fødes vi som menneske og som menneske skal vi forgå, for likeså vil vi igjen gjenfødes som menneske i Buddhanatur.

Velsignelsen

Slik er det oss fortalt:
I Maha Mangala Sutta fortelles det om en anledning der Herren oppholdt seg i Jetavana klosteret i Savatthi. Sent på natt kom en gudeskikkelse (devata) som med et veldig lys gjorde natt til dag i hele Jetavana. Den himmelske guden steg fram for Buddha, bøyet seg for ham og sa: Av både guder og mennesker finnes det mange som i lengsel etter lykksalighet undres over velsignelsen. O opplyste mester, fortell meg så, hva er den største velsignelse? Den høyst ærverdige Shakyamuni Buddha svarte således:

Å unngå omgang med uvettige folk, men omgås de som er fornuftige, og vis ære til dem som æres bør. Det er den største velsignelsen.

Å ha bopel på et passende sted, vit at du har gjort mange gode gjerninger, og at du vandrer på den rette vei. Det er den største velsignelsen.

Å utvikle sine evner og skaffe seg kunnskap. Utvikle sin egendisiplin og kunne føre et anstendig språk. Det er den største velsignelsen.

Å vise omsorg for sin mor og far, vise kjærlighet til kone og barn, og ha et arbeid som ikke volder noen skade. Det er den største velsignelsen.

Å være sjenerøs og føre et sannferdig liv med omtanke for slektninger.

Å gjøre det som er sannferdig og godt. Det er den største velsignelsen.

Å avstå fra å handle i ondskap, vær måtelig med sterke drikker. Å gjøre slike ting som er rett og riktig. Det er den største velsignelsen.

Å vise aktelse og ydmykhet. Være tilfreds og vise takknemlighet. Og ta litt tid til å lytte til Herrens ord. Det er den største velsignelsen.

Å være lydig og tålmodig, og ta litt tid til å snakke med munkene om Dharma, den ærverdige renhetens lære. Det er den største velsignelsen.

Å være iherdig og vise måtehold. Å søke innsikt i de fire edle sannheter og veien til Nirvana, frelsen for seg selv og for andre. Det er den største velsignelsen

Å erkjenne den bevissthet som ei rokkes over endringer i livet, men har ro i sinnet og er trygg og sorgløs. Det er den største velsignelsen.

For se at de som har etterlevd og oppfylt dette skal finne lykke på sin vei. For uansett hvor enn de vandrer vil de seire. For således er disse de største velsignelser.

Velsignelsens krybbe

Da gudene anmodet den kommende Buddha om å tilbakefødes for å vise menneskene en vei til frelse, tiltalte gudene ham som «den velsignede». Den unge prinsen Siddharta Gotama var velsignet med evnen og sinnets styrke, nødvendig for å finne en vei ut av lidelsen. At den kommende Buddha våknet og ble en Buddha, og således viste den sanne vei for de mange kommende Buddhaer, bærer i seg velsignelsen og frelsens kraft. Erkjennelsen av betydningen av fødsel og død, og hvordan vi fra fødselens og dødens lenker kan settes fri, er velsignelse. Det rene menneskesinn som er fritt og uten grense, og som ikke lar seg uroe, er velsignelsens åpenbaring.

Den uforlignelige Buddhas visdom er en velsignelse for alle mennesker - av tidligere liv, i dette som i de mange kommende liv heretter. Velsignelse er en del av det kosmiske kretsløp av årsak og virkning, og av den hinsidige visdom (Prajnaparamita).

Hvordan mottar vi velsignelsen?

Å bli tilbakefødt som menneske, som er et unders underverk. Veien til frelsen er i seg selv en velsignelse. Av alle velsignelser er frelsen den aller største.

Å være velsignet er den som har nådd frem til sin opprinnelige Buddhanatur, vist oss av Buddha den uforlignelige Herre og Mester, anskueliggjort ved Dharma, den ærverdige renhetens lære. Som, til denne dag er bibragt oss av munker og nonner av den Hellige Freds Orden.

Velsignelse ved handling

En munk eller nonne er innviet i den Hellige Freds Orden, i ett med den ærverdige Buddha. Munker og nonner er disipler av Herren og blir ved ordinasjon velsignet ved hans visdom i hans nåde. I dag har buddhistiske prester, i templer og klostre verden over som en av mange oppgaver å føre velsignelsen videre gjennom et handlingens ritual, til alle som ber om det. Å velsigne er en handling som gir liv, der selve livet er opphavet.

Velsignelse av små barn
Velsignelse ved voksendåp
Velsignelse ved vigsel
Velsignelse ved død
Velsignelse ved giverglede

Lidelsen

Buddha kalte livet for «lidelse» ikke for å være en ulykkesprofet, men for å peke på det som forhindrer mennesket i å finne tilfredshet og frelse. Erkjennelsen av at alderdom, sykdom og død er en nødvendig del av livet, og at grådighet, hat og forvirring kan opphøre ved praktisering av og oppvåkning til den edle åttedelte vei.

Nåden
Buddha sa:

Den som med gode gjerninger gjør opp for det han har gjort av vondt,
han lyser opp denne verden som månen lyser fra en skyfri himmel.
Dhammapada v. 173.

Nåden får et menneske:
- ved å være empatisk og ha medlidenhet med alle levende.
- gjennom bekjennelsen. Først når vi bekjenner våre
ugjerninger vil vi bli vist nåde.
- som streber etter å etterleve de fire hellige løfter.
- som lovpriser den treenige helligdom.
- som streber etter å oppfylle de tre edle løfter.
- som søker de fire edle sannheter
- som vandrer den edle åttedelte vei.
- som følger de ti edle bud.

Vi kan gjemme oss for vår egen karma, som vi kan skille oss fra vår egen skygge.

Frelsen

Begrepet frelse brukes i buddhismen om å bli forløst fra gjenfødelsens eller «lidelsens» sirkel. Buddha het opprinnelig Siddharta som betyr «den fullbragte» eller «han som har fullendt det han satte seg fore». Siddhartas livsgjerning var å finne en vei ut av lidelsen, først for seg selv og så for andre. I 45 år vandret han rundt og spredte den sanne lære. Frelsen får mennesket ved innsikt. Buddha snakker om en «visdommens port» som fører frem til frelsen ved å fremstå som en Buddha. Når en Buddha dør og stiger inn i Parinirvana, opphører gjenfødelsens sirkel.

Du er din egen frelser, for hvilken annen frelser
finnes vel? For den som helt og fullt har temmet seg selv, har funnet en frelse
som er vanskelig å få tak i. Dhammapada v. 160

Også jeg er denne verdens far, og vil frelse alle som
lider og som lever i smerte. Til alle dere mennesker som lever i dyp tvil og
rådløshet. For skjønt jeg lever, sier jeg dere at jeg har vandret hinsides
dette livet.

For uavbrutt jeg undres hvorledes jeg best kan lede
menneskeheten gjennom den uforlignelige visdommens port, og like frem til
erkjennelsen lik den av en Buddha. Lotussutraen Kap. 16. v. 22, 25

Det var uaktuelt for Buddha å gi noen forklaring på en Buddhas verden eller eksistens etter døden, men svarte «den ville være hinsides et være og et ikke-være.» Med andre ord, det er uransakelig for oss.