SYMBOLER

OrdenssymboleNE - DE TRE SEGL

Sotozen Ordenens offisielle to symboler er (gamle bumerker) på ordenens to hovedklostre; Sojiji og Eiheiji. I offisiell sammenheng benyttes symbolene side om side eller som lett overlapper hverandre. Disse symbolene bæres på kragen som et tegn på prestevigsel, eller på en abbedskappe som benyttes i formelle sammenheng. 

DE TRE SEGL

Symbolet for Den norske sotozen buddhistordenen er skjoldformet. Bunnen er rød som fargene i det norske og japanske flagget. Rødt finner vi også i våre liturgiske farger og dette symboliserer «Nåden». Hjulet er et velkjent symbol på Buddhas lære - Den edle åttedelte vei. Vertikalt i senter – De hellige skrifter. To krumstaver vendt utover skal tjene andre. Stavene er symbol på rang og presidium i Den hellige freds kollegium. Midt i symbolet, Buddhas lære Dharma spres i fire himmelretninger.

Symbolet for Den hellige freds kollegium er formet som en lotusblomst og har en burgunderfarget bakgrunn. I våre liturgiske farger symboliserer denne «Visdom». Hjulet er et symbol på Buddhas lære - Den edle åttedelte vei. Vertikalt i senter – De hellige skrifter. Det røde er fargen i det norske og japanske flagget. På sidene er de to krumstaver, som er uttrykk for rang og presidium i kollegiet, her vendt innover og styrer ordenens indre anliggende. Tre lotusblomster danner en treenighet mellom Buddha, munker og nonner, og mesteren som officierte ved deres ordinasjon. De tre dynamiske formasjonene er utstrålinger fra lysets kilde og knyttes til oppvåkningens mysterium. Det kan også være tre av buddhismens hellige steder hvor Buddha ble født, oppvåknet og døde: Kapilavatsu, Magadha og Kuchinagara. Den hvite fargen er vår liturgiske farge som symboliserer «Frelsen». Hellig er den uforlignelige Buddhas lære, hellig er fellesskapet som lever fredsommelig med alle levende vesener. Vårt tempel er et hellig hus. Den liturgiske fargen grønn, symboliserer «Medlidenheten.»

Stiftelsens symbol er skipformet og bærer den japanske Sotozen-ordenens symbol, representert ved ordenens to hovedklostre: Eiheiji kloster til høyre med blomsten Rindo, Japansk Gentiana, som for øvrig var i Dogens familievåpen. Sojiji kloster til venstre med blomsten Kiri, også kalt Keisertre. I symbolet er rammen rundt formet som et skip, en farkost som trygt og stødig fører tradisjonen fremover. Bunnen er safrangul som i buddhismen er et uttrykk for «Middelveien». Rødt finner vi også i våre liturgiske farger og dette symboliserer «Nåden». Rød og hvitt er også fargene i det japanske flagget.

De tre segl er designet av eldstebroder Såzen. Grafisk utarbeidet av Jarl Larsen.

Det buddhistiske flagget ble foreslått allerede på slutten av 1800-tallet. Først i 1950, når World Fellowship of Buddhists møttes i Colombo på Sri Lanka, ble flagget offisielt anerkjent som et internasjonalt buddhistisk symbol. Symbolikken i de horisontale og vertikale stripene er det universell enighet om. Fargene og plasseringen derimot varierer kulturer imellom. 

Flagget som benyttes i vår tradisjon.

Vertikale striper; Evig fred på jord. 
Horisontale striper; Alle folkeslag lever sammen i harmoni.

Grønn – Medlidenhet
Safrangul – Middelveien
Rød – Nåden
Hvit – Frelsen
Lilla – Visdom

I Japan forklares fargene også med de fem elementene: jord, vann, vind, ild og metall. Når vi bruker dette flagget i Norge er det naturlig at vi benytter de farger som følger vår Sotozen tradisjon.

Andre symboler benyttet i buddhismen

TRIRATNA (sanskrit)
Dette er et urgammelt buddhistisk symbol og muligens et av de eldste, funnet ved utgravning av Sanchi-helligdommen i den indiske delstaten Madhya Pradesh. De tre taggene (Trishula) representerer Buddha, Dharma og Sangha – De tre juveler, og hviler på en (Varja) et diamantsepter og en lotusblomst i en sirkel. På norsk kaller vi Triratna: “De tre juveler” eller “Den treenige helligdom”.

LOTUSBLOMSTEN (Padma - sanskrit)
Dette symbolet er kanskje det mest dekorative blant symbolene. Lotusen vokser opp av sølevann og springer ut i all sin rene prakt og vidunderlige duft, uten å bære preg av det skitne vannet den lever i. Den er skjør og forgjengelig og en metafor på menneskets iboende og praktfulle buddha-natur, uavhengig av kultur, arv eller miljø. Et vakkert symbol på indre styrke, høyverdighet og visdom.

HJULET (Dharmachakra - sanskrit)
Hjulet med de åtte eikene er muligens det symbolet som er mest brukt i Vesten og som best oppsummerer Buddhas lære. Hjulet symboliserer sirkelen - uten begynnelse og uten ende. Navet – uten et senter vil hjulet ikke dreie eller være til gagn og lette menneskets byrder. De åtte eikene representerer – Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon.

ELEFANTEN
Den hvite elefanten finner vi i fortellingen om den kommende Buddhas unnfangelse. Den er også et symbol på sinnets kraft. Mennesket sammenlignes med en elefant som springer hit og dit, raserer og ødelegger, men som når den temmes bruker sin styrke i arbeidet.

FISKENE
Tre fisker som deler samme hode – et urgammelt symbol på treenighet eller trefoldighet - Buddha, læren og fellesskapet. To fisk mener man er symboler på de to hellige elvene i India; Yamuna og Ganges. Fisk er også symbol på glede, frihet, selvstendighet, spontanitet og fertilitet. Den har ikke evnen til å bekymre seg over å drukne i lidelsens hav. Fisken svømmer fritt og preges ikke av dualismens grenser.

LØVEN
Løven er i dag utryddet i India, men et symbol på en konge, noe majestetisk med styrke og mot. Buddha var selv prins av kongerike Shakya og kalt «løven av Shakyafolket». Buddhas lære er også kalt; «Løvebrølet» da hans ord betraktes som kraftfullt og gjennomgripende. Løven har ingen naturlige fiender sies det og hannen er familiens beskytter. Slik som løven i det norske riksvåpenet og som vokter av inngangen til stortinget, finner vi ofte løver som vokter inngangen ved mange templer.

SWASTIKA (Sanskrit)
Opprinnelig fra det indoeuropeiske språket Sanskrit. Et urgammelt symbol benyttet i begge retninger har vært å finne i en rekke sivilisasjoner og religioner, blant andre i den kristne. Symbolets betydning kan variere kulturene imellom. I oversettelse fra Sanskrit er symbolet knyttet til «å være god» eller «å ha en høyere bevissthet». Et positivt ladet symbol i buddhismen, et segl på en buddhas bevissthet og brukes gjerne i avbildninger av Buddha, enten i håndflaten, på bryst eller føtter. Et kors med fire haker for hell og lykke og for glede. Nazistene stjal symbolet, og for oss på det europeiske og nord-amerikanske kontinentet forbindes det naturligvis med holocaust, ekstremisme og rasisme. I Asia har de et annet forhold til dette symbolet. For at vi ikke skal bli historieløse og kunnskapsløse er nødt til å bringe swastikaens historie videre. Dersom vi skal bruke det må det være i rett kontekst, ellers står vi i fare for å krenke eller spre frykt. Det er straffbart.

DRAGEN
Dragen stammer ikke fra India, som de andre symbolene gjør. Den ble adoptert i kinesisk buddhisme og har siden vært et sentralt symbol i Mahayana-tradisjonene. I motsetning til vikingenes drage, var dragen i buddhistisk ikonografi noe positivt og symbol på visdom, en himmelsk styrke, energisk og med evnen til å tilpasse seg og sågar skifte form. I zen-skolene blir dragen brukt i den delen av praksis hvor eleven skal finne mot til å møte dragen i seg selv, og dermed være et redskap i erkjennelse av egen-naturen på vei mot oppvåkning.

TREENIGHETEN I BUDDHISMEN
For mange er begrepet «treenig» knyttet til den kristne lære hvor: Gud, Jesus og Den hellige ånd betraktes som ett og samme. En lære som først ble slått fast på kirkemøtet i Nikea i år 325.
Omtrent 800 år tidligere, i det nordlige India, finner vi det samme begrepet knyttet til buddhismen.
I byen Sanchi, i staten Madhya Pradesh i India, ble det gjort utgravninger av det de mener er Buddhas levninger sammen med symboler hugget i stein. Monumentet Sanchi ble i sin tid bygget av keiser Ashoka av Maurtaya keiserdømme (322-187 fvt). Det ble gjenoppdaget og restaurert i 1881, for så å bli oppført på Unescos verdensarvliste i 1989. Blant utgravingene var symbolet “Triratna” som viser en tretannet gaffel, et tidlig symbol for Buddha, Dharma, Sangha. I midten på tvers, en Varja (diamantstav som symboliserer en uforlignelig spirituell kraft). Nederst i symbolet finnes en lotusblomst i et dharmahjul. Sanchi Stupaen eller Sanchi-monumentet er i dag et viktig reisemål for mange buddhister.