Det er både fint og morsomt å registrere at buddhistiske ord har blitt en del av norsk dagligtale. Det er kanskje ikke så rart i vår såkalte globaliserte verden. Som så mange andre folk lever vi nordboere i en tid hvor vår nyere moderne norsk stadig iblandes ord og uttrykk fra andre språk. Buddhismen har satt sitt preg på språket vårt, men som nok ikke dukker opp på norskprøver med det aller første. Sanskrit-ordet «karma कर्म» hører vi ofte. Det er et kjent konsept innen buddhismen, men er ofte misforstått eller brukt feil. Det snakkes gjerne om «god eller dårlig karma». Karma er et ord for handling eller gjerning. Ifølge de «karmiske lovene» eller det vi kaller «kausalitet» eller «forholdet mellom årsak og virkning. Med et norsk munnhell eller talemåte sier vi; «som man reder så ligger man». Med andre ord at alt vi gjør får en konsekvens eller at det fører til noe. Å gjøre godt med et «vikarierende motiv» vil si at man gjør noe med forventning om å få noe tilbake. Det er ikke Buddhas lære. Vi skal gjøre godt ene og alene fordi det er riktig.
Så har vi ordet «mantra मन्त्रम» med ulike betydninger. Kort fortalt er det i buddhismen en korte læresetninger som gjerne repeteres flere ganger. Når vi på norsk sier at noe har blitt et «mantra», beskriver vi noe som gjentas og gjentas og betrakter som vesentlig.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
