Om vi er snødd inne eller ute er et annet spørsmål, men årets første fellessamling ble forleden avlyst. Kommunene her sør har satt inn krisestab, skolene er stengt og alle bussene innstilt. Strømmen har i mange husstander vært borte i noen dager, men for de fleste av oss går det ganske greit. For vi som er opptatt av å praktisere «Zen» oppmerksomt nærvær, er kunsten å «sitte» viktig og grunnleggende form. Det er jo ikke meningen at vi kun skal være oppmerksomt tilstede når vi sitter!? Zen-mester Dogen kalte denne formen for zazen, 只管打坐 Shikantaza «Kun å sitte». Med det mente han at dette var en autotelisk praksis, mao. den har sitt mål i seg selv. For at vi ikke skal havne i dualisme-fella kan denne praksisen også forstås heterotelist, mao. at denne praksis også kan lede til innsikt og opplysning. Passer her å nevne at Buddha mener at vi alle, allerede er opplyste. Dermed opphører motpolene og vi står igjen på det han kalte «middelveien». Poenget er å kunne overføre tilstedeværelse til alle livets gjøren og laden. Zen og dagligdagse gjøremål må derfor ikke sees på som to, men ett og det samme.
Da blir det altså hjemme-sitting. Det høres ut som en passiv og kjedelig aktivitet. Ordene «passiv og kjedelig» er kanskje ikke så dumt i vår tid med «aktiviteter og underholdning». Jeg vet at mange av dere har en liten krok, en kvadratmeter ett eller annet sted med en firkantmatte (zabuton) og en sittepute (zafu). Jeg minnes stadig min første zen-mesters favoritt-begrep; 平常心是道 Hei Jo Shin Ze Do, som kan bety at «Zen-veien eller Buddhas vei ikke er annet enn en fredfull og helt alminnelig bevissthet. Som illustrert med en munke-broder, trenger vi ikke pomp og prakt. Snarere tvert imot. Nå skal jeg ut for å redde et drivhus dersom det skal bli agurker og tomater til sommeren. God aktivitet og god sitting!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
