Slik er det er oss fortalt. Ved foten av Bodhitreet satt den kommende Buddha seg i stillhet og i dypt oppmerksomt nærvær. Med føttene i full lotus var han fast bestemt på bli sittende til han hadde erkjent den sanne og opprinnelige Buddha-natur. For det var her ved elven Neranjara i Bodhgaya under Bodhitreet i kongeriket Magadha, at han løftet blikket opp mot nattehimmelen og så en kraftig, klar og skinnende stjerne. Det var på denne fullmånenatten den 8. dagen i den 12. synodiske måned at den ærverdige Siddharta Gotama våknet til det absolutte og opplyste menneske. Endelig hadde hans søken vunnet frem og den hinsidige visdom var nå åpenbar for ham. Han løftet hendene sine mot stjernehimmelen og sa: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som fører ut av lidelsen og ut av fødselens og dødens kretsløp.»
Selv en Buddha kan undre seg. I begynnelsen var Buddha usikker på om han burde dele dette han nå hadde forstått med menneskene. For hva om tiden ikke var moden for hans lære? Men han bestemte seg for å undervise de som viste interesse for hans lære. Og Buddha gav oss av hans Dharma i 45 år frem til hans død.
Vi gleder oss til å finne en passende eiendom, slik at får plass til alle som ønsker å delta i en aller flere av stilledagene (1.-8. desember). Da planlegger vi å direkte overføre, slik at våre medlemmer og andre over det ganske land kan ta del i lysmessen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Så skriver vi desember
Navnet Desember kommer fra latin (decem) og betyr 10. Det var den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen. I år 46 fvt. innførte Julius Cæsar en ny kalender med 12 måneder og 365 dager, men å endre navn fra 10 til 12 brydde han seg visst ikke noe om. Men nok om det, for den 8. desember er dagen da Mahayana-tradisjonene feirer Buddhas oppvåkning. Fra 1. – 8. desember praktiseres stilledager hvor det mediteres og reflekteres over betydningen av vår egen buddha-natur. Måtte desember bli en god tid for alle levende.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhisme på timeplanen
Hvert år på denne tiden skal mange religionsfagstudenter ved Universitetet i Agder levere sine oppgaver i faget buddhisme. Buddhistisk didaktikk som et viktigverktøy i læring og undervisning er ikke alltid lett å få en god oversikt over. Spesielt med tanke på de mange tradisjonene som finnes. Når det gjelder Buddhas lære som kildegrunnlag finnes det hele på engelsk, litt er på norsk, men hvor skal man begynne? I min bok «50 fortellinger om Buddha» som er en reise i Buddhas liv som bl.a. inneholder 50 sentrale fortellinger. Her får du et innblikk i tidsrekkefølgen fra livet før han ble en Buddha, prosessen frem mot oppvåkning, hans første tale, de første munkene og frem til hans død i en alder av 80 år. Boken avsluttes med Buddhas siste tale og hvordan fellesskapet utviklet seg, og siden ble spredt vestover. For mange mennesker er det lov å tenke, synse og mene hva man vil om Buddha, læren og fellesskapet, men som pedagoger i norsk skole er det formidling av faktabasert kunnskap som gjelder. Refleksjon og kritisk tenkning er naturligvis en viktig del av faget. Buddha oppfordret munkene og nonnene om å være kritiske og ikke bare godta noe fordi det står skrevet i en såkalt hellig bok, eller overlevert av hellige mennesker. Det er viktig å kunne skille mellom Buddhas lære i såkalt tidlig buddhistisk praksis, og dagens mangfold av buddhistiske kulturer og tradisjoner. Selv om mangfoldet synes uoverkommelig stort, er historien om Buddha og skriftmaterialet (Tripitaka og Sanskrit-tekstene) et felles ankerfeste. Større eller mindre kulturelle og ideologiske forskjeller vil det alltid finnes. I boken «Observans» på 400 sider redegjør vi for vår ordens tradisjon, ideologi, verdiplattform, trosbegrep, samfunnsyn og den zen-buddhistiske praksis.
Den kan lastes ned gratis her: https://www.sotozen.no/observans
Boken «50 fortellinger om Buddha» finner du her: https://www.sotozen.no/nettbutikk/50-fortellinger-om-buddha
Med dette ønsker vi alle studenter og lærer lykke til med det viktige arbeidet. Med mine 31 år i videregående skole skal andre snart få overta.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-buddhister i kongerike Norge
Noen tror at de fleste av våre medlemmer er nye landsmenn fra buddhistiske tradisjoner. Men nei! Av våre over 400 medlemmer er det tilfelle for kun 5%. Det er nærliggende å tenke at en opprinnelig japansk tradisjon som vår, har mange japanske medlemmer. Men nei, vi har kun to! I Norge er det fint at vi har buddhistiske trossamfunn fra en rekke asiatiske tradisjoner. Mange av våre nye landsmenn finner en naturlig tilhørighet i ett av disse. Vi er en del av en internasjonal organisasjon ved navnet Soto. Soto-shu 曹洞宗 heter den i Japan og Soto-zen utenfor. Blant det store flertallet av nordmenn som er født her er vel alle ganske like i sin tro og sin praksis? Men nei da! For ordenens munker og nonner er det naturlig nok en del plikter, men alle andre har rett til å bestemme selv. Kunne vi spurt vet jeg vi ville få mange svar. Alt fra religiøse, spirituelle, åndelige, mediterende til pragmatikere, agnostiskere og ateister. Noen medlemmer, vet vi, støtter oss av den enkle grunn at de liker oss. Det finnes også de som vet at ved ikke å være et registrert medlem av et tros eller livssynssamfunn, går det som i mange hundre år var omtalt som «kirkeskatten» på en god tusenlapp, og som vi alle fremdeles betaler, direkte til den store statskassen. Hurra for loven om trosfrihet i Norge og som kom i 1969. Om hva som skiller Den norske sotozen buddhistorden fra andre tradisjoner er et spørsmål vi får ofte. Vi forstå spørsmålet, men fra vår side er hva som forener oss langt viktigere. For de vitebegjærlige kan vi kun svare for vår egen tradisjon. Boken «Observans» på 400 sider med tekst og bilder kan lastes fritt ned her: https://www.sotozen.no/observans Alt vel!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et meiseliv er også et liv
I dag fant jeg en skjelvende og forkommen kjøttmeis. Den hadde den søkt ly for vinden og regnet i hjørnet på tempeltrappen. Vi har i flere år hatt kjøttmeiser som banker på vinduene våre for matlevering, spesielt gjennom høsten og vinteren. Denne lille sangfuglen som hverken orket å banke på eller åpne nebbet, falt til ro i våre varme hender. Etter en stund takket den for seg. På tempelets alter med lys og røkelse fikk den ligge en stund før vi gravde den ned i hagen. Takk for at vi fikk møte deg lille venn og takk til alle du har gledet med din sang. Livet er skjørt og måtte alle få kjenne noens varme hender når sanden i livets timeglass renner ut. Ansvarlighet, nøysomhet og medlidenhet er tre ord som kan minne oss på vår buddhistiske hverdagspraksis.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Tro og livssyn om klima og naturtapskrisen
8. november arrangerte Forum for tro og livssyn – Kristiansand en dialogkveld om hvordan vi møter klima og naturtapskrisen. Vi skulle gjerne hatt med alle innleggene som står på plakaten, men her er en forkortet versjon av Såzens presentasjon.
God kveld! og takk for invitasjonen Jeg skal si litt om Klima sett med mine buddhistiske øyne. Jeg er usikker på om hvorvidt klima var et tema på Buddhas tid. Men at Buddha var opptatt av rettferdig fordeling av ressurser, og bærekraft, selv om sistnevnte muligens ikke var et begrep for 2600 år siden.
I Buddhas lære er det ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når vi snakker om «gift» taler Buddha om tre mentale gifter som forhindrer oss fra å forstå alvoret. Dersom noen lurer, så er disse giftene 100% menneskeskapte.
Den første er «Grådighet».
Grådig er selvsagt å ikke være villig til å dele med hverandre, eller som når vi kjører enorme mengder tonn med søppel til andre kontinenter hvor det ligger som fjellformasjoner og avgir giftige gasser og avleiringer. Grådighet er det når søppel enkelt dumpes i havet. Vi har noen fabrikkeiere som for høy profitt etablerer industri i land som har få eller ingen miljøkrav.
Det andre er «Hat».
Hat vet vi fører til stridigheter og krig over landområder og naturressurser. Strid og krig er dessverre ikke noe nytt. Vi leser bl.a. at Buddha måtte mekle mellom to byer i Kapilavatsu som var på randen av et blodbad fordi ingen var villig til dele på det livsviktige vannet fra elven Rohini. Vi leser også at de snakket fornuftig sammen og kom til enighet.
Den tredje giftstoffet er «uvitenhet»
Vi mennesker har eksistert i ca. 2 – 2,8 millioner år, men det er i de siste 8-10 generasjoner at vi virkelig har bidratt til de alvorlige klimaproblemene vi og verden snakker om i dag. Først med uvitenhet, men etter hvert fortsatte vi vel vitende. Det finnes de som fornekter at klimaet er menneskeskapt og dessverre de som er fullstendig likegyldige.
Det som, vi med buddhistiske briller på, mener kan være en motgift for disse tre sinnsgiftene er om vi bytter; grådighet med nøysomhet, hat med medlidenhet og uvitenhet med ansvarlighet.
Helt til sist, vi må huske at en grunnleggende buddhistisk doktrine sier; Dersom vi ønsker å ha det godt og leve gode, lange og meningsfylte liv, også for kommende generasjoner, er vi avhengig av å gjøre det som er godt. Altså ikke bare for oss selv, men for hverandre, for natur, dyreliv og for kveldens tema, klima.
Takk for oppmerksomheten
På FN`s internasjonale toleransedag
Å legge oss dette på minne hvert år på denne dagen er viktig, men langt bedre er det vel om vi gjør det hver dag? Som med alt annet som er krevende i livet, handler det neppe om ikke å kunne, men mangel på øvelse. Vi kjenner kanskje noen og kanskje er jeg blant de som bør utvide mitt toleransevindu når jeg kjenner på utfordringer som river i meg? Selv om noen har sammenlignet mangel på selvregulering med et «vindu» er det ingen andre enn oss selv som bestemmer hvordan det ser ut. Og dersom det berømte «vinduet» synes umulig å utvide, kan man kanskje åpne det litt. Det ligger ofte i et vindus funksjon. Ønsker du derimot å være intolerant eller likegyldig, er visstnok det også en menneskerett. Ønsker alle en god toleransedag!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Da skriver vi november
Det betyr blant annet at vi nå må ha litt varme på i tempelet. Gormåned eller «innmats-måneden», som etter norrønt gormánaðr, var betegnelsen på denne måneden. I nyere tid, nærmere bestemt siden 2003, har november vært måneden der mange menn lar barten gro i solidaritet for kampen mot prostatakreft og testikkelkreft. Vi munker er unntatt barteveksten da barbering foregår gjennom hele året på (4-9 dager), altså datoene: 4. 9.14.19. og 24. 29. Den 21. november merker vi oss at en av ordenens grunnlegger, Keizan zenji, ble født i 1268. I november har vi både måneden for «Black Friday» og verdens kjøpefrie dag «Buy Nothing Day». November er også en god måned for å tegne et gratis et medlemskap hos oss;
https://www.sotozen.no/bli-medlem Måtte alle få en fin november!
Fra de buddhistiske skrifter
Det var en gang at seks munker som med stokker i hendene klampet frem og tilbake på en steinhelle med tresandalene sine og laget et forferdelig bråk. Da Buddha hørte dette levenet spurte han den ærverdige Ananda om hva som foregikk, og Ananda fortalte hva munkene bedrev. Buddha forklarte at man alltid må vise hensyn og ikke holde leven på den måten. Han ba munkene om å være oppmerksomme i ord så vel som i handling. Fra den dagen besluttet Buddha at munkene ikke lenger fikk gå med tresandaler.
Dette skal ha hendt for nesten 2600 år siden. Om dette forbudet fortsatt gjelder i noen tradisjoner er det vanskelig å si. Muligens, men ikke i Sotozen-ordenen. Undertegnede har fremdeles et par jeg brukte i Japan. Tresandalene som kalles «Geta» har to treklosser tvers over sålens underside, noe som er praktisk når bakken er våt. Noe nevneverdig leven kan jeg ikke huske å lage.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvordan finne essensen i zen
Det virker som om spørsmålet: «Hva er ZEN?» er endeløst. Kanskje fordi nye mennesker ønsker å forstå, men også fordi de mange som har hengitt seg til livslange studier og dermed aldri slutter å søke de gode svarene. «Zen - oppmerksomt nærvær» er som oftest praktiseres ved å «Za - å sitte» stille, og er en metodikk full av paradokser. Vår tradisjon er enn japansk gren innen buddhistisk historie med det formål, å oppnå innsikt og oppvåkning. Buddha og senere zen-mestere mener å ha forstått denne essensen. Svarene kan ofte være så enkle at de ikke bare er vanskelige å forstå, men virker som en petriskål for nye spørsmålet. Driver de gjøn med oss, er de tilårskomne og eksentriske eller har de virkelig erkjent og virkeliggjort «Zen». En ting er sikkert, og her er det mange som går i «zen-fella» nemlig å forlese seg på og sitere alle mulige mestere og forståsegpåere. Zen er ikke noe annet enn å komme til en erkjennelse av «væren» altså «det som er» i et her og nå perspektiv. Med andre ord ikke ekstraordinære evner som kommer til oss ved spesielle øvelser, men erkjennelse av det alminnelige som viser seg i det ordinære, her og nå. Man kan stille det ontologiske spørsmålet om «zen» egentlig eksisterer. Ontologi er et av de sentrale områdene fra filosofien og som får oss veisøkere, i zen-buddhistisk praksis, til å forstå sammenhengen mellom det fysisk legeme og den delen av sinnet (bevisstheten) hvor oppvåkningen (erkjennelsen av hvem jeg er og tingene som-de-er) trer frem. Ordet ontologi kommer fra gresk «ontos», som betyr væren (det som er), og «logia», som betyr vitenskap eller studie. Zen-mester Dogen (1200-1253) skrev: «Å studere Zen er et studium av oss selv, å studere dette selvet er å sette deg selv til side, når du setter selvet til side vil du kunne opplyses av alle ting, ved opplysning av alle ting opphører grensene som skiller kropp og sinn, oss selv og andre».
Zazen er metoden hvor erfaring av sinnet og legemet som ett og samme, både innenfor og utenfor det vi kaller «oss selv». Fred og fredsommelighet skapes ikke gjennom avtaler og traktater, men ved erkjennelse av fred i oss selv «som det er». Å lete etter essensen i Zen er som å skrelle en løk i håp om å finne den.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Svart på hvitt
Da har inspirasjonen tatt overhånd og min aller største pensel tatt i bruk. Denne gangen skrives det japansk-kinesiske skrifttegnet «Zen» (oppmerksomt nærvær) på stort papir. Utfordringen med denne type kalligrafi kalt Shodo, er at man kun får en sjanse. Når først penselen er dyppet og plassert på papiret må disposisjon og skrifttegnet ligge i hånden og i pusten. Det er ingen mulighet for å gjøre korreksjoner. Sho 書 betyr å skrive og Do 道 betyr «vei» i kunstnerisk eller livsfilosofisk forstand. Begrepet: Ichi go ichi e 一期一会er et japansk uttrykk som beskriver det å verdsette et øyeblikks ugjentakelige natur. Begrepet kan også oversettes med "bare for denne gang" eller "en gang i livet". Med andre ord, det du setter på papiret er gjort, og kan aldri forandres på eller gjøres om igjen. Om kalligrafien er teknisk god eller dårlig vurderes av fagfolk, mens smak og behag ligger hos den enkelte betrakter. For meg, og de fleste av oss som driver med denne type skrivekunst, handler det først og fremt om å skape et personlig uttrykk i et kort og besluttsomt skriveøyeblikk. Kunsten og teknikken er viktig å utvikle og perfeksjonere, samtidig som utfordring og fri utfoldelse er et vesentlig element.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
I åndens og håndens arbeid
I sotozen-tradisjonen er arbeid en naturlig og viktig del av munker og nonner liv. Arbeid handler ikke bare om hva man får betalt for, men er en av pilarene i vår zen-buddhistiske praksis. I vår sotoiske klostertradisjon er ordet for arbeid «samu作». Når det er tid for arbeid, enten det er kjøkkentjeneste, rengjøring eller hagearbeid, byttes tøy «e 務» til klær som er langt mer praktisk enn fotsi kjortel, kåpe og kappe. Samue er med andre ord arbeidstøy. Går vi tilbake til våre kinesiske aner (Tang-dynastiet 713–756) skal det ha vært zen-mester Baizhang Huaihai som formaliserte bestemmelser for munker i lære. Disse kalles «De edle Baizhang reglene» og hvor mange praktiseres den dag i dag. Blant hans nedtegninger finner vi begrepet «En dag uten arbeid er en dag uten mat 一日不作一日不食». Derfor tar vi munker og nonner sekulært arbeid dersom vi ikke kan leve av våre tjenester alene. Zen betyr å være oppmerksomt tilstede, enten det er utøvelse av åndens eller håndens oppgaver. Sinnets zen deler ikke oppgavene i lavstatus og høyverdig. Samue eller ei, dersom vi ikke skulle holde rent i eget tempel, hvem ellers skulle gjøre det?
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Da skriver vi oktober
Potetferie eller høstferie for mange i skolen. Måtte det bli fine dager. Et tempel derimot, i vår tradisjon som jeg kjenner til, har ingen feriedager i løpet av et år. Templene i Japan er drevet, nærmest som et enkeltmannsforetak, og hvor abbeden ikke er underlagt arbeidstidsbestemmelser. Skal abbeden ha fri må han sørge for vikar. For buddhistprester, munker og nonner er livet i et tempel eller kloster ikke et arbeid, men en måte å leve på. Alt vel!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et 700-års jubileum
Jubileet handler ikke bare om et 700 år gammelt zen-buddhistisk kloster i Japan, men også om abbeden Keizan. Han ble sendt i kloster som 8-åringen og i en alder av 19 ble han abbed av Hokyoji kloster. 35 år gammel inntok han embete som abbed av Sojiji kloster hvor han ble til sin død, 57 år gammel. Han skulle sette sitt preg på ordenslivet og var blant annet opptatt av likeverd mellom mann og kvinne. Abbed Keizan etterlot seg ikke bare et av Japans største klostre, men en viktig praksis og en skriftsamling som studeres av munker, nonner og legfolk verden over den dag i dag. En av hans tekster kan leses på norsk i antologien «Form og Formløshet». Den finner du i vår nettbutikk. https://www.sotozen.no/nettbutikk Soto 曹洞er navnet på vår zen-buddhistiske orden og shu宗 betyr «opprinnelig» eller «sannhet» og brukes i Japan om et trossamfunn eller religiøs orden. Utenfor Japan blir ordenen kalt Soto Zen og er etablert i Norge, Nederland, Frankrike, Spania, Portugal, Polen, Tyskland, Sveits, Italia, Sri Lanka, Singapore, Australia, Canada, America, Hawaii, Mexico, Colombia, Brazil, Peru, Paraguay og Argentina. Ser av nettet at det også finnes grupper i Sverige og Danmark. I disse dager markeres dette jubileet med studier og jubileumsmesse. Zen-mester Keizan har, ikke mindre, sin egen lovsang med tittelen «Høyt ærverdig er zen-mester Keizans vei». Den finnes i boken «Zen-buddhistiske lovsanger + CD» som også finnes i nettbutikken.
Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge/
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
I dag er det FNs internasjonale fredsdag.
Sotozen er en voksende internasjonal organisasjon. Som buddhister for fred, passer det derfor med denne lignelsen fra Dhammapada.
Kongen av Kosala gikk til krig mot Ajasatta tre ganger og tapte hver eneste gang. Ajasutta var sønn av Kong Bimbisara og Dronning Vedehi som var søsteren til kongen av Kosala. Kongen skammet seg og var veldig fortvilet etter nederlagene, klaget sin nød og sa: «For en skam! Jeg klarer ikke en gang å beseire denne unggutten som knapt nok er tørr bak ørene. Jeg kan like godt legge meg ned og dø»! Opprørt som han var, ville han hverken ut av sengen eller ta til seg næring. Da ryktet om kongens elendige tilstand ble kjent for Buddha sa mesteren: «Munker! Hos den som beseirer gror fiendskap og hat og for den som blir beseiret påføres lidelse og elendighet». Da kongen fikk høre dette innså han at krigføring aldri fører til seier, og på den måten erkjente han fullt og helt den sanne læres ord.
Støtt vårt arbeid for fred og for en etablering av et zen-buddhistisk kloster i Norge!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sommertiden er forbi, men ikke kjærligheten
Vi har viet i Norge som en del av en buddhistisk handling i 20 år. Ordet «vie» kommer fra (norrønt vígja) som betyr å gjøre hellig ved en bestemt seremoni. Denne sommeren har vår buddhistiske tradisjon slått alle rekorder. De fleste vielsene har foregått her på Sørlandet med unntak av èn. Da ordenen har medlemmer i alle landets fylker gjør vårt aller beste for å imøtekomme henvendelsene vi får. Det er viktig for oss er at to mennesker sammen med familie og venner får en minneverdig seremoni og en opplevelse noe utenom det vanlige. Vi sier tusen takk for at vi fikk være med og våre hjerteligste gratulasjoner. De beste ønsker for årene som kommer.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Når hodet står i veien
Dersom noe er umulig å forstå ved resonering og forstand, så la det i fred! Det meste kommer til oss dersom vi gjør oss selv tilgjengelig. Har vi allerede gjort oss opp en mening om det ene og det andre, vil vi sannsynligvis ikke kjenne det igjen når vi møter det. Zen er vanskelig å forstå dersom vi tenker det er noe utenfor oss. Zen er enkelt å forstå når vi ikke legger noe forstand i den. For å bli trygge og tilfredse mennesker trenger vi kjennskap. Kunnskap om oss selv er «ord» som forsøker å tegne et bilde av hva og hvem vi er. Dersom noen spør meg «Hva er du?» kan jeg svare «pen» eller «grim». Beskrivelsen er det sikkert delte meninger om. Sannheten er at jeg vet hva jeg er. Buddha mente vi burde ta imot både smiger og sjikane med samme sinn.
Å legge ting i fra oss, vet vi alle kan være vanskelig. Det kan øves på! Ved inngangen til en zazen-hallen i et tempel eller før du setter deg på puta i ditt hjem, samler vi hendene og bøyer oss. Ikke nødvendigvis av religiøsitet, spiritualitet eller ærverdighet, men slik at ideer om kropp og sinn, om hvem vi er og buddha-natur får falle av. Som en pute plassert på hode enkelt faller av når vi bøyer oss. Under zen-meditasjon får tanker og sansefornemmelser lov til å komme og gå, uten at vi griper de vandrer av sted med disse. Å tenke på absolutt ingenting gjør oss hverken tankeløse eller likegyldige, snarere tvert om. Og hvordan tenker man på ingenting? Jo, ved å være oppmerksomt tilstede, her-og-nå, øyeblikk for øyeblikk. For det er her vi finner «alt» og ser at det er «tomt». Forelskelse oppstår ikke som et resultat av tankevirksomhet, men i møte med andre mennesker. På samme vis er erkjennelse av «det som er» ikke et resultat av tankevirksomhet, men ved å gjøre oss tilgjengelig for den faktiske verden vi lever i.
På spørsmål om hvem vi er eller hva «zen» er, vil vi aldri forstå dette gjennom en intellektuell tilnærming.
Bodhidharma underviste sine munker for 1500 år siden og sa: «Å bruke sinnet til å lete etter virkeligheten er en illusjon. Å ikke bruke sinnet til å lete etter virkeligheten, er oppmerksomhet. Å kvitte seg med ordene, er å bli satt fri». Dersom det er målet, er det best at hodet ikke står i veien for oss.
Mer om oss i gratisboken som du finner her: https://www.sotozen.no/observans
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Til våre kjæres minne
Nylig ble det i vårt tempel utført en minnemesse og dertil velsignet en såkalt minnetakke. Minnetakken er i tre og består av en plakett med inskripsjon på sokkel og hentes fra våre kontakter i Japan. I fremtiden vil vi ganske sikkert lage disse selv. I dette innlegget har vi selvsagt sladdet navn og dato for fødsel og død av hensyn til personvernet. Å utføre en ny eller årlige minnemesser for de som har forlatt oss er en alminnelig foreteelse i vår tradisjon, skjønt det er ikke hverdagskost for oss i Norge ennå. Noen ønsker minnetakken stående i tempelet hvor det blir ofret røkelse hver dag, mens andre har den hjemme og tar den med til tempelet for årlig minne. Ingen plikt det heller. Hvordan andre buddhistiske kulturer gjør det i denne sammenhengen har vi ingen kunnskap om. Vi får en del henvendelse om sammenlignende praksis, men det må vi dessverre overlate til den enkelte å undersøke. Vår oppgave er å informere om sotozen-ordenens tradisjon og praksis. Ved mange utenlandske universiteter foretas slike «comparative studies» både på bachelor, master og doktorgradsnivå. Jeg er litt usikker på i hvilken grad disse er tilgjengelig for hvermannsen.
For de som vil lese mer om vår orden har vi publisert denne gratisboken som du finner her: https://www.sotozen.no/observans
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
700 år med levende praksis
I september markerer vi at 700 års dagen for Sojiji kloster. Dette er ett av Sotozen-ordenens to hovedklostre og ligger i Yokohama. Klosteret ble grunnlagt i 1321 av abbed Keisan Zenji. Ordenen har to hovedklostre og to grunnleggere. Det andre klosteret heter Eiheiji, ligger i Fukui kommune og ble etablert av abbed Dogen 50 år tidligere. Begge klostrene består av flere bygninger og er på listen av japanske nasjonaleiendommer. Når vi markerer Sojiji kloster og abbeden som grunnla det, er det ikke kun fordi de de er av stor kulturhistorisk betydning. Keizan Zenji født i 1268 hadde sitt virke i en tid og kultur dominert av menn. Abbeden var en forkjemper for likeverd og blant andre ting inviterte han kvinner til messer og zen-meditasjon, noe som selvsagt ikke gikk upåaktet hen. Kritikerne sto i kø. I dag er det blitt en selvfølge. Ordenens nonner har de samme plikter og rettigheter, utdanning, klær og blir prester og abbedisser på lik linje med munker og abbeder. Jeg ble munk under Itabashi Zenji som var abbed ved Sojiji på den tiden. Til tider noe slitsomt som eneste utlending blant 200 noviser (munker i lære) og en undervisning som her kun foregikk på japansk. Heldigvis var Saikawa Roshi, en av mine lærere og hovedlærer ved Zanzenryo – Zen-avdelingen, vel bevandret i engelsk. I disse dager er det 30 år siden jeg tok steget innenfor klostermurene, men vil trolig aldri glemme de minimalistiske og spartanske forholdene. Heller ikke de iskalde vintermånedene. Det eneste rommet hvor det aldeles ikke er spart på noe (jamfør kirkerommet i en katedral) er Hondo (hovedtempel-hallen) som vist på bilde. Det er et spektakulært skue. Mektige klokker og klangboller, duft av røkelse og 200 munker som messer er for mange en mektig opplevelse. Hit kommer folk fra nært og fjernt i tusentalls hvert år til messe, bønn, stillhet og ettertanke. Sojiji kloster er også en av Japans største institusjoner for bl.a. utdanning av prester. Mange av lærerne har sine doktorgrader fra Komazawa buddhist universitet. Ordenen har ca. 16000 lokale templer som skal drives etter tradisjonen. Takket være min egen læremester og alle våre velgjørere i Japan, er vårt beskjedne tempelrom i Kristiansand vakkert dekorert etter tradisjonen. Når vi finner en passende eiendom her nede på Sørlandet vil alt dette komme til sin rett, og Sotozen-ordenens visjon og virke fortsetter på norsk jord. Vi har passert 20 år i Norge, kun 679 år igjen til vårt 700 års jubileum.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-meditasjon - En praksis, ikke en øvelse!
Det er et paradoks at for å få grep om metoden (zazen-oppmerksomt nærvær) slik at vi kan glemme den, kreves øvelse. Det gjelder for så vidt alle ting vi ønsker å mestre. Dess høyere list, jo mer må vi være villig til å «øve».
Ved eksempelvis utviklingen hos små barn er det også ulike tilnærminger. I noen kulturer tenker man at dersom ikke barnet får trening hver dag fra fødselen av, vil det hverken lære seg å krabbe eller gå. I vår kultur tenker vi at det er modning som gjelder, at vi er født med konkrete evner og at det i genmaterialet vårt ligger en plan for utvikling. Enten det gjelder barns utvikling eller forståelse av zen-meditasjon som metode, kan vi kanskje enes om at en viss grad av ytre påvirkning er nødvendig. Barn er avhengige av gode voksne, elever av zen-veien er avhengig av erfarne veivisere.
Pragmatikk handler om evnen til å utføre noe på riktig måte, for derved opparbeide seg en dypere forståelse av det vi holder på med. At noe er «pragmatisk» kan også bety at det er praktisk eller formålstjenlig, det skal være «godt» for noe. Meditasjon er «godt» i seg selv, men ikke absolutt nødvendig for å forstå Zen. Å «gå på to bein» er godt i seg selv, men ikke avgjørende for å komme seg frem. Pragmatismen fremholder at selve handlingen (i tilfellet zazen) er viktigere enn læren om handlingen og at erfaringene som dette medfører er viktigere enn regler eller prinsipper den bygger på.
Jeg har vært munk i en zen-buddhistisk tradisjon i 25 år og med lang erfaring som spesialpedagog og skolelærer. Mine egne zazen-studier er bl.a. under store zen-mestere i Japan og med praksis i over 30 år. Dette handler ikke bare om en intellektuell forståelse, men og kanskje viktigere er erkjennelsen av pragmatikken i zen-meditasjon som metode. Ved inngangen til zazen følges, etter tradisjonen, et bestemt ritual. Med samlede hender hilser vi, bøyer vårt hode og med ro setter oss på angitt pute. Vi blir instruert i sittingens form slik at vi gjør det mest mulig rett og riktig. Zen-mester Dogen (1200-1253), vår ordens grunnlegger kalte zazen «en alminnelig praksis av en buddha». En praksis som ikke skiller mellom egen øvelse og offentlig opptreden.
Barn begynner å sitte oppreist mellom 4 og 7 måneder. Først med litt støtte for etter hvert styrken til å sitte rett på egenhånd. Mens et lite barn «kun sitter», vil den voksne oftest være analytisk, skeptisk til metode og effekt, opptatt av ord og uttrykk eller en generell bekymring over om det utføres «rett og riktig».
Zen-mester Dogen var naturligvis klar over dette da han introduserte begrepet «shikantaza 只管打坐» «kun å sitte». Med andre ord, å sitte oppmerksomt, observerende «her-og-nå» fri for analyser eller tanker som forstyrrer den opprinnelige, naturlige måten å sitte på. Øyeblikkets betydning (her-og-nå) er sentralt både for små barns utvikling og i samspill voksne imellom. Det viser seg også å være er et sentralt element i ivaretagelse av vår psykiske helse.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
