Kun øvelse gjør mester

Under våre mange seremonier og ritualer har munker og nonner en rekke arbeidsoppgaver. Av alle disse må kanskje kantormester være den mest krevende. Ikke bare må han eller hun ha dyp kjennskap til liturgiens mange tekster, sutra og mantra, men også vite når og hvordan de mange instrumenter skal behandles sammen med disse. Munken eller nonnen er som regel i tillegg bevandret i lovsang-tradisjonen. Som vi kan forestille oss er det ikke bare å hamre vei, men behandle instrumentene teknisk riktig og respektfullt. Eksempelvis skal styrken på slagene ikke bare avpasses instrumentets størrelse og alder, men også ta i betraktning størrelsen på rommet. Liturgiske instrumenter kommer i ulike størrelser og om det er blokk, trefisk, tromme, bjelle, klokke eller klangboller søker kantoren den rene, klare resonans. Ingen av instrumentene har en bestemt grunntone og fungerer uavhengig av hverandre. Instrumentene sammen med munker og nonner som resiterer tekst gir et atonalt lydbilde, men skal likevel være harmonisk og sakralt. For besøkende skal det være en auditiv opplevelse. For zen-buddhistiske munker og nonner er erkjennelsen av «Zen» det oppmerksomme nærværet sentralt. Zen-buddhistisk praksis er selvsagt ikke bare for munker og nonner. De er såkalt tradisjonsbærere, men likeverdige med alle andre som de praktiserer sammen med.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem