Det skulle vært unødvendig, men nå er det en gang slik at vi må minne hverandre på det fine med mangfold og verdier som inkludering og likeverd. Verdensdagen for Downs syndrom ble i dag markert med sokker og rock. Bildet er av mine sokker under kveldens zazen. I min barndom hadde vi en gutt med downs som nærmeste nabo. Ikke bare var han med oss på alt mulig, men han var alltid hyggelig, høflig, tålmodig, hjelpsom, uegoistisk, tilfreds og oppmerksomt tilstede. I aller høyeste grad et eksempel på fremragende «buddha-natur».
I Karaniyamettasutta sier Buddha dette om likeverd;
«Ikke la noe liv eller menneske være glemt, om de er sterke eller svake, middels høye eller lave, tykke eller tynne. Om de kan sees eller ikke, bor nær oss eller langt i fra, om de lever eller venter på å fødes, måte fred være med og i alle mennesker».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De høyverdige er uforlignelige
En gang møtte Buddha en ung mann ved navn Uttara. Den unge mannen viste seg å være på vei mot det første stadiet av opplysning. Rådene som Buddha gav Uttara for snart 2600 år siden, er like gode råd i dag. Slik svarte Buddha på mannens spørsmål:
- Hvem er en hersker? Jo, den som behersker de seks sansene er en hersker. - Kan en som er overveldet av den moralske fordervelsens tåke kalles en hersker? Den som er overveldet av den moralske fordervelsens tåke skal ikke kalles en hersker; det er den som er fri fra egoisme som er en hersker. - Hva slags person skal kalles en tosk? Det er en person som lengter etter sanselige lyster vi kan kalle en tosk.
Som buddhister bør vi ha gode og nyttige samtaler om hva Buddha mente med; «høyverdig», «hersker», «moralsk fordervelse», «uten ego» og «sanselige lyster». Hvordan kan vi i 2024 forstå Dharma og se hvilken relevans Buddhas lære har i våre liv. Kanskje kan vi med fordel ta i bruk ord og uttrykk som alle kan forstå. Vi arbeider blant annet med å formidle Buddhas ord på Norsk.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Likeverd og likestilling er middelveien
Buddhas «gylne middelvei» betyr harmoni og balanse mellom to ytterpunkter eller to sider. Buddha, for snart 2600 år siden var tydelig på at både menn og kvinner har den samme «buddha natur». Det betyr at begge kjønn, munker og nonner, har den samme mulighet for å nå oppvåkning «nirvana». Utfordringer knyttet til likeverd og likestilling i praksis kan ha rot i den enkelte kultur og tradisjon. Sotozen en internasjonal zen-buddhistisk organisasjon med opprinnelse i Japan. Den har i likhet med andre buddhistiske kulturer endret seg over flere hundre år. Vi ønsker å bruke dagen i dag på å presentere vår ordenens praksis i 2024. Menn og kvinner er i sin opprinnelse likeverdige. Munker og nonner har de samme rettigheter og plikter. De har den samme utdanning, utfører de samme oppgaver, bærer de samme klærne og benytter de samme titlene. Internasjonalt har vi 16000 templer, ett 50-talls klostre og 40-50000 munker og nonner. Halvparten av styrets medlemmer i Den norske sotozen buddhist orden er kvinner og det samme gjelder for våre 400 medlemmer Norge rundt. Ved vårt årsmøte i februar ble en kvinne valgt som styreleder. Vi minner om at Buddhas tante Mahapajapati var historiens første nonne og dermed den første i, den i dag, lange viktige matriarkalske linjen. Hvert år deltar vi i 8. mars markeringen for respekt, likhet og rettferdighet.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Om begrepene religion og misjon
Mange har et kategorisk forhold til enkelte ord og begreper. I beskrivelse av Buddhas lære ser vi intet unntak. Om bruk av «religion og misjon» i denne sammenheng, oppstår hos enkelte en polemikk som betyr; en heftig diskusjon og argumentasjon, gjendrivning og imøtegåelse av andres påstander og meninger. Ordet «definisjon» er ifølge Wikipedia «en setning som forklarer og avgrenser betydningsinnholdet i et ord, uttrykk eller begrep så nøyaktig som mulig, slik at alle som leser eller hører ordet eller uttrykket skal få en sammenfallende oppfatning av hva ordet er og hva det ikke er». Leser vi «Diamanttalen» (verdens eldste daterte, trykte bok) ser vi at Buddha minner oss, igjen og igjen, om at vi ikke må forveksle talemåter med «sannhet». Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet «religion» skal defineres. At religionsvitere mener Buddhas lære Dharma passer i kategorien er det delte meninger om også blant buddhister. Personlig mener jeg det er viktigere å forstå hva Dharma er, enn å krangle om hva vi skal kalle det. En viss samforståelse gjør dialogen enklere. Med dette som bakteppe vil jeg dele en oversettelse av denne klassiske teksten som vi kaller «misjons-anmodningen». Hvorvidt dette er selve definisjon på «religion og misjon» eller ei, avgjør selv. PS! Denne «posten» er ikke en meningsmåling!!
Buddha sender ut seksti munker for å spre renhetens lære
I Rådyrparken i Isipatana var de ved å avslutte stilledagene, som var vanlig å holde under regntiden. Buddha talte til de seksti munkene som var samlet og sa: «Munker, slik jeg er fri fra alle bånd, både guddommelige og menneskelige, slik er også dere fri fra alle bånd, både guddommelige og menneskelige. Gå nå ut og før et rent liv, til fordel for mange mennesker. Før et liv som fremmer lykke for mange mennesker, et liv som har medfølelse med denne verden, for det gode, for det berikende, og for guder så som for mennesker. Gå ut, ikke alene, men forkynn sammen den praktfulle læren som fra begynnelse til slutt er uforlignelig. Forkynn et liv av fullkommen renhet. Det finnes de som ved sitt begjær er evige slaver. Får ikke de høre denne sannhetens lære, vil de aldri finne sinnets fred og frelsen. Men se! Selv blant dem finnes de som vil erkjenne sannheten bare de får høre læren. Slik dere munker nå går ut, går også jeg ut til Uruvela i Senani, for å undervise alle mennesker i den sanne lære». Med disse ord anmodet den høyst ærverdige, munkene til å gå ut å spre læren til alle kanter av verden.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Banneren for mars.
Det er fredag og vårens første dag. Ordet «vår» har opprinnelse i det norrøne. Navnet «Vár» kan bety «vår», «kvinne» eller «sannhet». Det er også et jentenavn. Vi merker på temperaturen i tempelet at den kalde vinteren har gitt seg. Årsmøter er avholdt og regnskaper revidert og funnet i skjønneste orden. Snart er det klart for vårrengjøring og messingpuss. Eiendomsmarkedet har hatt en stille periode, men vi leter fortsatt etter en eiendom som kan passe vårt formål. Kanskje det blir en sannhet! Vi ønsker alle en god vår!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Munkene har fått en kvinnelig sjef
Jeg ble for en tid tilbake spurt om jeg kunne tenke meg å ta over som styreleder i Den norske sotozen buddhistorden. Jeg visste med en gang at det kunne jeg gjerne. I mitt daglige arbeide er jeg sosionom for Kristiansand kommune og jobber med ungdom og rus. På fritiden holder jeg blant annet på med isbading og yoga. Det å være buddhist i alt dette er en bonus og ekstra styrke og balanse i livet. Når jeg forteller at jeg er buddhist får jeg ofte mange rare reaksjoner som varierer fra; ‘så spennende’ til ‘hæ?’ ‘det tror jeg ikke på!’ mens de kikker på venninnene mine for å få det bekreftet.
Jeg vet ikke helt når min reise begynte, men jeg har vel hele livet søkt noe, uten at jeg visste helt hva det var eller hvor jeg skulle finne det. Nesten hele livet har jeg levd utenfor kroppen, verken kjent etter eller hørt etter. Så kom jeg tilfeldig over noen sitater av Buddha som ga mening. Det fikk meg til å søke dypere.
Jeg leste litt om zenbuddhist-tempelet i Kristiansand og var inne på Facebook-siden før jeg sendte en melding til Såzen og spurte om å få komme på besøk. Det var i 2016 og jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hva dette egentlig var. Dette besøket endret nok ikke så mye på mitt liv eller hvordan jeg ser verden, men flere besøk med kveldsmesser, samtaler og zen-meditasjon gjorde nettopp det. Det har vært med på å endre hvordan jeg ser på livet og hva som er viktig i mitt liv. Noe av det aller viktigste er den roen jeg aldri trodde jeg skulle finne. Den har gitt livet mitt en struktur og mening.
Jeg har vært et aktivt medlem i mange år og de siste årene også som styremedlem i Sotozen Stiftelsen. Det store og viktige pionerarbeidet som er gjort siden Den norske sotozen buddhistorden ble etablert i 2002, ønsker jeg å ta et steg videre. Vår viktigste oppgave fremover er å finne en passende eksisterende eiendom. Vi setter pris på våre tålmodige og trofaste medlemmer, håper å inspirere til nye. Sammen skal vi etablere et unikt tempel med mange ulike aktiviteter. Helt til sist vil jeg ønske alle et godt og fredfullt år.
Alt vel! Shinei Skeime.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Jeg lærer så lenge jeg har elever
Kristiansand katedralskole Gimle har ca. 1650 elever. Undertegnede er lærer der på 16. året og med til sammen 32 år i skolen. Jeg har hatt fornøyelsen av å bli invitert for stadig nye elever på 3. trinn. Katedralskolen ble etablert i 1686 og var opprinnelig en skole for unge menn som skulle bli teologer og prester. I vår tid er det en skole med elever fra 50 nasjonaliteter og, som ved alle landets skoler, får innføring i religioner, livssyn, filosofi og etikk. Målene i læreplanen står sentralt i undervisningen, samtidig som jeg får spørsmål om hvordan jeg ble munk og studerte i japanske klostre. I norsk skole underviser jeg gjennom å formidle kunnskap basert på det historiske tekstmaterialet vi kjenner til. Noen spørsmål handler om min orden og dens historie og nytte i samfunnet. Det er viktig at elevene må både lytte, reflektere og bruke kritisk tenkning. Sistnevnte er ikke noe nytt. Buddha ba sine disipler om å ha tillit til ham, men samtidig være kritisk til hva han talte. Inne i skolen vår passerer jeg hver dag et monter hvor gamle ikoner av Buddha og Jesus står utstilt i fredelig sameksistens. De virker harmoniske og totalt uinteresserte i hvem sin lære som måtte være den mest prektige, eldste eller mest utbredt i denne verden. Takk for en flott religionsfagdag på KKG!
Kun øvelse gjør mester
Under våre mange seremonier og ritualer har munker og nonner en rekke arbeidsoppgaver. Av alle disse må kanskje kantormester være den mest krevende. Ikke bare må han eller hun ha dyp kjennskap til liturgiens mange tekster, sutra og mantra, men også vite når og hvordan de mange instrumenter skal behandles sammen med disse. Munken eller nonnen er som regel i tillegg bevandret i lovsang-tradisjonen. Som vi kan forestille oss er det ikke bare å hamre vei, men behandle instrumentene teknisk riktig og respektfullt. Eksempelvis skal styrken på slagene ikke bare avpasses instrumentets størrelse og alder, men også ta i betraktning størrelsen på rommet. Liturgiske instrumenter kommer i ulike størrelser og om det er blokk, trefisk, tromme, bjelle, klokke eller klangboller søker kantoren den rene, klare resonans. Ingen av instrumentene har en bestemt grunntone og fungerer uavhengig av hverandre. Instrumentene sammen med munker og nonner som resiterer tekst gir et atonalt lydbilde, men skal likevel være harmonisk og sakralt. For besøkende skal det være en auditiv opplevelse. For zen-buddhistiske munker og nonner er erkjennelsen av «Zen» det oppmerksomme nærværet sentralt. Zen-buddhistisk praksis er selvsagt ikke bare for munker og nonner. De er såkalt tradisjonsbærere, men likeverdige med alle andre som de praktiserer sammen med.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
22 år i Norge.
8. april i år markerer vi 22 år med arbeid for Den norske sotozen buddhistorden. Som et registrert trossamfunn i Norge er vi avhengig av et styre og en autorisert revisor. Den hellige freds kollegium (ordenens munker og nonner) er representert i styret, men har flest representanter valgt blant ordenens medlemmer (sangha). Med en økende medlemsmasse får vi også henvendelser fra menn og kvinner som ytrer ønsker å bli munk eller nonne. I noen tradisjoner er det mulig å være munk eller nonne for ett år eller en kortere periode. Vi har ingen bestemmelse som sier at man må være det livet ut. Det ville være i strid med både norsk lov og de internasjonale menneskerettighetene, men ordinasjon hos oss er en prosess som starter med et medlemskap, videre en innvielse hvor man mottar et buddhistisk navn. Deretter følger ca. ett års postulat eller prøvetid. Her skal supplikanten sette seg inn i tradisjonen samt reflektere over formålet for ordinasjon. Som medlemmer av kollegiet har vi bl.a. studie- og undervisningsplikt. Skal vi lære noe av egen interesse eller være i tjeneste for andre, holder det ikke med noen måneder eller et års praksis. Ønsket vårt er at noen i kollegiet, som har startet sitt løp i vårt tempel, reiser til Japan og fullfører et formelt studium ved ett av våre mange klostre. En annen ting som gjør at vi setter nye kandidater på vent, er plassmangel. Styret og kollegiet håper derfor på at vi i år finner en eiendom som lar seg bruksendre og bygge ut etter behov. Uten de frivillige i styret eller våre medlemmer, som enten bidrar gjennom det årlige statstilskuddet eller en beskjeden kontingent, ville vi ikke hatt økonomi til å kjøpe en eiendom. Så en riktig stor takk til hver og en.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Banneren for februar.
To av munkene og ei nonne ved vårt tempel i Kristiansand. Eldstebroder Dåshu (t.v.) er medstifter av ordenen som ble etablert i 2002. Broder Kandå i midten og Søster Anjun som foreløpig er vår eneste nonne. Vi ønsker alle mennesker en riktig god februar!
I anledning zen-mester Dogens fødselsdag 26. januar.
Folkestad og Larsen starter nå et prosjekt for å presentere Dogen på norsk. Denne legendariske japanske zen-mesteren, til tross for hans død i 1253, 53 år gammel, er han pensum for alle interesserte i zen- og zen-meditasjon. Både Folkestad og undertegnede har gått i Dogens fotspor, han som legmann på private reiser og jeg som munk og prestevigslet i Dogens kloster Eiheiji. I denne boken tar vi leseren med på deler av hans liv med studier og undervisning. Mesteren dannet grunnlaget for det som i dag er Soto-zen ordenen. Han var ikke bare krystallklar i sin forståelse av «zen - det oppmerksomme nærvær» og «zazen – zen-meditasjon» som metode, men også en stor poet og mester i kunsten å skrive med blekk og pensel. Hans kalligrafier er nasjonalskatter i Japan. I boken, med arbeidstittelen «Eihei Dogen - Reisen til oppvåknelse», blir vi kjent med deler av hans livshistorie samt et utvalg sentrale tekster, dikt og bilder. For du som ikke klarer å vente kan vi anbefale boken «Form og Formløshet» hvor du blant flere klassikere finner Dogens berømte tekst om zen-meditasjon.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ja, kvinnene er selvsagt med!
Som svar på spørsmål om kvinner er med, poster vi denne gangen et bilde av bare kvinner. I vår tradisjon er det likestilling mellom munker, nonner og menn og eller kvinner i sin alminnelighet. Foran vårt kommende årsmøte har valgkomiteen innstilt en kvinne som styreleder i Den norske sotozen buddhistorden. Det er også stor sannsynlighet for at hun blir valgt. Siden 2002 har vi hatt halvparten kvinner både som medlemmer og i styret. Nå synes vi at det er på tide at en kvinne inntar lederrollen. Vi minner også om at Buddhas tante Mahapajapati var den første nonnen. Hun var en sentral skikkelse i etableringen av nonne-ordenen og har fått stor betydning for arbeidet med likestilling mellom munker og nonner. Søster Anjun, opprinnelig fra Tyskland, startet sin utdanning ved vårt tempel i Kristiansand. Hun reiste så til Japan hvor hun tok klosterskolen og fullførte sin utdanning innenfor profesjonen. I det store spekteret av buddhistiske tradisjoner er det naturlig nok forskjeller i synet på menn og kvinners plass og praksis. Vi kan kun svare for vår tradisjon og vår egen orden. Her er det like muligheter, lik utdanning, plikter og rettigheter for begge kjønn. Det har ikke alltid vært slik og ikke alt var bedre før.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Åndelig vekst er bedre enn verdensherredømme
Fortellingen om Kala, sønn av Anatha Pindika
Kala, sønn av Anatha Pindika, holdt seg alltid borte da Buddha og hans munker kom og besøkte hjemmet deres. Anatha Pindika var redd for at dersom sønnen fortsatte å oppføre seg slik ville han gå en usikker fremtid i møte. Han lovet sin sønn at han skulle få ett hundre guldstykker dersom han gikk til klosteret og følge budene og forskriftene en hel dag. Gutten gikk til klosteret og kom tilbake samme dag uten å ha hørt på en eneste tale. Han satte mat på bordet, men gutten ville først ha pengene. Neste dag sa faren: «Min sønn, dersom du resiterer et vers av Buddha lære skal jeg gi deg ettusen gullstykker når du kommer tilbake.» Kala gikk til klosteret igjen som var avtalt. Buddha ga en preken den dagen, men med sine makeløse evner gjorde han slik at gutten ikke kom til å huske et eneste ord. Buddha forstod at Kala bare var interessert i pengene og hadde ikke kommet til klostret for å lære. I et forsøk på å huske det han hadde hørt måtte gutten gjenta ett enkelt vers mange ganger, og mens han gjorde dette kom han til den fulle forståelse av Dharma og oppnådde det første steget mot å bli en opplyst. Tidlig neste morgen fulgte han Buddha og munkene til huset sitt. Han hadde et inderlig håp om at hans far ikke ga han pengene i Buddhas nærvær. Han ønsker ikke at Buddha skulle tro at jeg har overholdt budene bare for pengenes skyld. Etter at de hadde spist hentet Anatha Pindika ettusen gullstykker og ville gi de til Kala som var avtalen. Men til hans forbauselse nektet han å ta imot gullet. Da sa Anatha Pindika til Buddha: «Ærverdige Herre, min sønn har ombestemt seg, nå oppfører han seg som et fornuftig menneske.»
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sjeldent har vårt tempel holdt stengt
Om vi er snødd inne eller ute er et annet spørsmål, men årets første fellessamling ble forleden avlyst. Kommunene her sør har satt inn krisestab, skolene er stengt og alle bussene innstilt. Strømmen har i mange husstander vært borte i noen dager, men for de fleste av oss går det ganske greit. For vi som er opptatt av å praktisere «Zen» oppmerksomt nærvær, er kunsten å «sitte» viktig og grunnleggende form. Det er jo ikke meningen at vi kun skal være oppmerksomt tilstede når vi sitter!? Zen-mester Dogen kalte denne formen for zazen, 只管打坐 Shikantaza «Kun å sitte». Med det mente han at dette var en autotelisk praksis, mao. den har sitt mål i seg selv. For at vi ikke skal havne i dualisme-fella kan denne praksisen også forstås heterotelist, mao. at denne praksis også kan lede til innsikt og opplysning. Passer her å nevne at Buddha mener at vi alle, allerede er opplyste. Dermed opphører motpolene og vi står igjen på det han kalte «middelveien». Poenget er å kunne overføre tilstedeværelse til alle livets gjøren og laden. Zen og dagligdagse gjøremål må derfor ikke sees på som to, men ett og det samme.
Da blir det altså hjemme-sitting. Det høres ut som en passiv og kjedelig aktivitet. Ordene «passiv og kjedelig» er kanskje ikke så dumt i vår tid med «aktiviteter og underholdning». Jeg vet at mange av dere har en liten krok, en kvadratmeter ett eller annet sted med en firkantmatte (zabuton) og en sittepute (zafu). Jeg minnes stadig min første zen-mesters favoritt-begrep; 平常心是道 Hei Jo Shin Ze Do, som kan bety at «Zen-veien eller Buddhas vei ikke er annet enn en fredfull og helt alminnelig bevissthet. Som illustrert med en munke-broder, trenger vi ikke pomp og prakt. Snarere tvert imot. Nå skal jeg ut for å redde et drivhus dersom det skal bli agurker og tomater til sommeren. God aktivitet og god sitting!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
En personlig hilsen på årets første dag.
Årets 1. januar-banner inneholder bl.a. skrifttegnet «Ryu-Drage» knyttet til det nye året, nylig fort i pennen. I år er det altså dragens år i sør-øst Asia. Buddhismen kom til Japan fra Korea og Kina. Kina har benyttet dragen som symbol i over 7000 år og skulle i buddhistisk tenkning bli et bilde på visdom, sannhet og styrke. I zen-skolene snakkes det om «å møte sin egen drage, mao. å møte egen frykt, angst og hindringer i livet». Dragen blir gjerne fremstilt med en juvel i munnen eller i klørne og representerer Buddhas lære. Dragen skulle altså ikke skremme, men veilede på samme vis som Buddha er mester og livsveileder. Lotusblomsten er også et sentralt symbol fra tidlig buddhistisk tid i India. En vakker blomst som ikke preges eller farges av det uklare sølevannet den gror, spirer og springer opp av. Som en lysende lotus er også Buddha en som viser vei ut av mørke. Jeg har i mange år den 1. januar plukket opp utallige rakettpinner på eiendommen som akkurat i vårt nabolag har mange som er over middels glad i fyrverkeri og høy musikk utover de sene nattetimer. Vi har i over 20 år lagt ut mat til småfugler, katter og hatt besøk av rådyr, men som ikke er å se denne kvelden og natten. Andre husdyr har det heller ikke lett denne kvelden. Personlig lar meg ikke så lett krenke, men må innrømme at rakettene som drønner over vårt tempeltak fra tidlig kveld, kom i år med en bismak. Da tenker jeg spesielt på de som flere steder i verden opplever raketter som ikke feirer, men bringer ufattelige engstelse og lidelser. Jeg har etter snart 22 år med en visjon om et zen-buddhistisk kloster i Norge, lyst til å si en stor takk til alle våre medlemmer og dere som følger sidene våre. Mange har lojale medlemmer siden starten, mens andre nye finner veien til oss hvert år. Uten dere medlemmer og styret som har arbeidet på dugnad i alle år ville vi ikke vært så nære å realisere vårt mål. Fra i morgen starter fellessamlingen våre som er hver tirsdag fra kl. 20.00. Er du ny får du en introduksjon i zen-meditasjon og vår buddhistiske praksis. Ønsker dere alle et riktig fredfullt nytt år. Med vennlig hilsen residerende prest og eldstebroder Såzen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Årets siste fellessamling
I 21 år har vi invitert til ukentlig fellessamling med kveldsmesse, zen-meditasjon og hyggelig samtale rundt en kopp te. For de som er glad i å telle, har jeg trolig ledet over 1000 sittinger. Litt kalt om vinteren og litt varmt om sommeren har det sikkert vært. Vi har solgt mange selvproduserte zafu (zen-puter) siden 2002 og vi vet at mange sitter regelmessig hjemme. Nysydde puter er klare for de som har zen-meditasjon som nyttårsforsett. Vi takker for følge, både i året som snart ligger bak oss og for alle tidligere år. I løpet av disse årene har vi også utgitt 3 publikasjoner på Buddhologisk forlag og som gir innsikt i «Zen» som metode og praksis. Håper dere følger oss inn i det nye året hvor vi virkelig håper å finne en lenge etterlengtet eiendom for vårt zen-tempel-prosjekt.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
8. desember er dagen for Buddhas opplysning.
Slik er det er oss fortalt. Ved foten av Bodhitreet satt den kommende Buddha seg i stillhet og i dypt oppmerksomt nærvær. Med føttene i full lotus var han fast bestemt på bli sittende til han hadde erkjent den sanne og opprinnelige Buddha-natur. For det var her ved elven Neranjara i Bodhgaya under Bodhitreet i kongeriket Magadha, at han løftet blikket opp mot nattehimmelen og så en kraftig, klar og skinnende stjerne. Det var på denne fullmånenatten den 8. dagen i den 12. synodiske måned at den ærverdige Siddharta Gotama våknet til det absolutte og opplyste menneske. Endelig hadde hans søken vunnet frem og den hinsidige visdom var nå åpenbar for ham. Han løftet hendene sine mot stjernehimmelen og sa: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som fører ut av lidelsen og ut av fødselens og dødens kretsløp.»
Selv en Buddha kan undre seg. I begynnelsen var Buddha usikker på om han burde dele dette han nå hadde forstått med menneskene. For hva om tiden ikke var moden for hans lære? Men han bestemte seg for å undervise de som viste interesse for hans lære. Og Buddha gav oss av hans Dharma i 45 år frem til hans død.
Vi gleder oss til å finne en passende eiendom, slik at får plass til alle som ønsker å delta i en aller flere av stilledagene (1.-8. desember). Da planlegger vi å direkte overføre, slik at våre medlemmer og andre over det ganske land kan ta del i lysmessen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Så skriver vi desember
Navnet Desember kommer fra latin (decem) og betyr 10. Det var den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen. I år 46 fvt. innførte Julius Cæsar en ny kalender med 12 måneder og 365 dager, men å endre navn fra 10 til 12 brydde han seg visst ikke noe om. Men nok om det, for den 8. desember er dagen da Mahayana-tradisjonene feirer Buddhas oppvåkning. Fra 1. – 8. desember praktiseres stilledager hvor det mediteres og reflekteres over betydningen av vår egen buddha-natur. Måtte desember bli en god tid for alle levende.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhisme på timeplanen
Hvert år på denne tiden skal mange religionsfagstudenter ved Universitetet i Agder levere sine oppgaver i faget buddhisme. Buddhistisk didaktikk som et viktigverktøy i læring og undervisning er ikke alltid lett å få en god oversikt over. Spesielt med tanke på de mange tradisjonene som finnes. Når det gjelder Buddhas lære som kildegrunnlag finnes det hele på engelsk, litt er på norsk, men hvor skal man begynne? I min bok «50 fortellinger om Buddha» som er en reise i Buddhas liv som bl.a. inneholder 50 sentrale fortellinger. Her får du et innblikk i tidsrekkefølgen fra livet før han ble en Buddha, prosessen frem mot oppvåkning, hans første tale, de første munkene og frem til hans død i en alder av 80 år. Boken avsluttes med Buddhas siste tale og hvordan fellesskapet utviklet seg, og siden ble spredt vestover. For mange mennesker er det lov å tenke, synse og mene hva man vil om Buddha, læren og fellesskapet, men som pedagoger i norsk skole er det formidling av faktabasert kunnskap som gjelder. Refleksjon og kritisk tenkning er naturligvis en viktig del av faget. Buddha oppfordret munkene og nonnene om å være kritiske og ikke bare godta noe fordi det står skrevet i en såkalt hellig bok, eller overlevert av hellige mennesker. Det er viktig å kunne skille mellom Buddhas lære i såkalt tidlig buddhistisk praksis, og dagens mangfold av buddhistiske kulturer og tradisjoner. Selv om mangfoldet synes uoverkommelig stort, er historien om Buddha og skriftmaterialet (Tripitaka og Sanskrit-tekstene) et felles ankerfeste. Større eller mindre kulturelle og ideologiske forskjeller vil det alltid finnes. I boken «Observans» på 400 sider redegjør vi for vår ordens tradisjon, ideologi, verdiplattform, trosbegrep, samfunnsyn og den zen-buddhistiske praksis.
Den kan lastes ned gratis her: https://www.sotozen.no/observans
Boken «50 fortellinger om Buddha» finner du her: https://www.sotozen.no/nettbutikk/50-fortellinger-om-buddha
Med dette ønsker vi alle studenter og lærer lykke til med det viktige arbeidet. Med mine 31 år i videregående skole skal andre snart få overta.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-buddhister i kongerike Norge
Noen tror at de fleste av våre medlemmer er nye landsmenn fra buddhistiske tradisjoner. Men nei! Av våre over 400 medlemmer er det tilfelle for kun 5%. Det er nærliggende å tenke at en opprinnelig japansk tradisjon som vår, har mange japanske medlemmer. Men nei, vi har kun to! I Norge er det fint at vi har buddhistiske trossamfunn fra en rekke asiatiske tradisjoner. Mange av våre nye landsmenn finner en naturlig tilhørighet i ett av disse. Vi er en del av en internasjonal organisasjon ved navnet Soto. Soto-shu 曹洞宗 heter den i Japan og Soto-zen utenfor. Blant det store flertallet av nordmenn som er født her er vel alle ganske like i sin tro og sin praksis? Men nei da! For ordenens munker og nonner er det naturlig nok en del plikter, men alle andre har rett til å bestemme selv. Kunne vi spurt vet jeg vi ville få mange svar. Alt fra religiøse, spirituelle, åndelige, mediterende til pragmatikere, agnostiskere og ateister. Noen medlemmer, vet vi, støtter oss av den enkle grunn at de liker oss. Det finnes også de som vet at ved ikke å være et registrert medlem av et tros eller livssynssamfunn, går det som i mange hundre år var omtalt som «kirkeskatten» på en god tusenlapp, og som vi alle fremdeles betaler, direkte til den store statskassen. Hurra for loven om trosfrihet i Norge og som kom i 1969. Om hva som skiller Den norske sotozen buddhistorden fra andre tradisjoner er et spørsmål vi får ofte. Vi forstå spørsmålet, men fra vår side er hva som forener oss langt viktigere. For de vitebegjærlige kan vi kun svare for vår egen tradisjon. Boken «Observans» på 400 sider med tekst og bilder kan lastes fritt ned her: https://www.sotozen.no/observans Alt vel!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
