Lang tradisjon

Zazen (zen-meditasjon eller oppmerksomt nærvær) har vært praktisert siden lenge før Buddhas tid. Denne formen for praksis er viktig fordi det legemliggjør Buddhas vei til oppvåkning ved å se direkte inn i sinnets natur uten å klamre, avvise eller forville seg i begreper. I zen uttrykkes dette som “sittende stillhet” der kropp, pust og sinn faller til ro, slik at visdom og medfølelse kan modnes i hverdagen. Zen-mester Dogen (grunnlegger av Soto-Zen orden) understreket shikantaza, “kun å sitte”, hvor praksis og oppvåkning er uatskillelige. Det betyr at når du sitter, er Buddhas vei allerede levende her og nå. Dette resonnerer med Buddhas råd om rett oppmerksomhet (samadhi) i den åttedelte veien, hvor stabil og klar oppmerksomhet leder til innsikt. Zazen kultiverer også vennlighet og likevekt. Som Dogen skriver i Fukanzazengi (hans anbefaling om å praktisere zazen); “Å studere veien er å studere deg selv». Dette er ikke noe vi kan gjøre utenfor oss selv, men ved å rette oppmerksomheten innover, stille, lytte og observere. Det cino/japanske skrifttegnet på bildet, ført i pennen av min ordensfar Zen-meste Itabashi, leses «gakku eller kakku» og betyr; «våken eller oppvåknet».  

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Bodhidharma-dagen

I kveld markerer vår orden Bodhidharma-dagen med messe og lovsang til den 28. patriarken. Han er zen-buddhismens far og førte Buddhas lære fra India til kina på 500-tallet. På bildet ser det ut som han har solbriller på. For spesielt interesserte bør bestille boken «Bodhidharma - fire leksjoner om zen». Vipps 265,- til 571165 og navn og adresse til sozen@online.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddha og rehabilitering

Da jeg vokste opp på 60-tallet var det politistasjon og fengsel på torvet i Kristiansand, bygget i 1864. Nytt kombinert politihus / tinghus / kretsfengsel stod ferdig, rett over gaten, i 1976. I dag er den gamle politistasjonen byens rådhus hvor det hovedsakelig sitter politikere bak murene. I 2023 flyttet politiet inn i et nybygg i kvadraturen, uten fengsel. Agder fengsel avdeling Mandal ble ferdigstilt i 2020. Som buddhistprest besøkte jeg det forrige fengslet i kvadraturen ved forskjellige avledninger. I dag var jeg invitert til Mandal for første gang. Fra utsiden ser det ut som et amerikanske høyrisikofengsel. Og selv etter tre sluser tar de ikke noen risiko i lobien heller. Etter legg, kroppsscanning og utstyrt med voldsalarm slapp jeg inn. Buddha møtte en alvorlig forbryter og tilbød åndelig vending. I Dhp 103–105 peker Buddha mot rehabilitering gjennom indre disiplin og sier: «seier over en selv er større enn seier over andre». Buddha forkynner også håp for tiden etter soning og sier «mennesker er ikke låst til sine verste handlinger for endring er mulig gjennom meditasjon og visdom». Da er det bare å praktisere meditasjon og håpe vi blir litt visere. Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Tradisjon og nytenkning i Buddhismen

Den økende interessen for buddhisme i Vesten har ført til et spennende møte mellom tradisjonelle buddhistiske praksiser og et behov for moderne tilpasninger. I theravada-buddhismen og mange mahayana-tradisjoner følger munker og nonner fortsatt praksiser som går tilbake til Buddhas tid. Det barberte hodet er et av de mest synlige symbolene på munkelivet. Denne praksisen har flere betydninger som: avkall på forfengelighet, en fysisk manifestasjon av å "gi slipp", en tydelig overgang fra lekfolk til ordinert liv, for å nevne noen. Munker og nonner i disse tradisjonene bærer også tradisjonelle kåper og kapper, ofte i safrangult, brunt eller grått, avhengig av tradisjon og region. Dette representerer enkelhet, nøkternhet og avstand til materiell velstand. I mange Mahayana-tradisjoner ser vi at en abbed «emeritus» tillater seg å gro et fippskjegg. Ordet emeritus (fra latin) betyr «den som har fullført sin tjeneste». I nyere tid har japanske buddhistprester, innenfor noen tradisjoner, gått i sekulær retning. Tradisjonelle klosterstudier er byttet ut med buddhologistudier ved et universitet. Prestene velger å beholde håret og bruker moderne klær. Denne utviklingen reflekterer Japans unike religiøse og kulturelle historie, hvor buddhismen har blitt en del av det moderne samfunnet på sin helt egne måte. Dette mangfoldet i buddhistisk praksis viser både menneskers behov for endringer og religionens tilpasningsdyktighet. Også blant vestlige konvertitter står valget mellom den tradisjonelle veien og en sekularisert variant. Vi opplever nå et økende antall vestlige munker og nonner som i større eller mindre grad tilpasser den tradisjonelle praksis til deres egen Vestlig kultur. Mangfoldet i praksisformer viser buddhismens relevans i ulike kulturelle kontekster, samtidig som den bevarer sine kjerneprinsipper. Hår eller ei, slips om man vil, Buddhas lære Dharma er nå som den alltid har vært, lest, tolket og praktisert av mennesker i sin egen samtid.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Hvorfor bør vi egentlig meditere?

Kveldens sitting var innendørs, men høsten har vært fin og frisk og uten mygg. Såzen Rōshi (Rōshi老師eldre lærer / zen-mester) har over 30 år i Sotozen-tradisjonen bak seg. Siden han returnerte til Norge i 2002 har han ledet over 1250 felles-meditasjoner. De fleste i Bugaku zen-tempel i Kristiansand. Nå er ikke antall «sittinger» det avgjørende, snarere forståelsen og internaliseringen av en fundert metode vi kaller zazen. Buddha ga oss flere grunner til å meditere, men advarte om at meditasjon ikke handler om å søke ekstraordinære opplevelser, men å være fullstendig tilstede i det ordinære - som når vi spiser ris og vasker vår bolle». Han understreket at meditasjon ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å oppnå visdom og for å kunne gi slipp.

Her gir Buddha oss 6 gode grunner:
1. Direkte erfaring med virkeligheten -
I Satipatthana Sutta forklarer Buddha at meditasjon lar oss se tingenes sanne natur - Vi får direkte innsikt i forgjengelighet og utilfredshet og lar oss å se våre vaner og mønstre klarere. Vi blir bedre kjent med vårt eget sinn.
2. Mental helse og velvære -
Meditasjon kan bidra til økt mental klarhet og indre ro. Overvinne de fem hindringene (pañca nīvaraṇāni) - Sanselig begjær - Uvilje/hat - Sløvhet/treghet - Rastløshet/bekymring og Tvil.
3. Håndtering av vanskelige følelser
I Vitakkasanthana Sutta gir Buddha fem spesifikke metoder for å håndtere forstyrrende tanker og følelser. 1) Erstatt en dårlig tanke med en god. 2) Se den negative konsekvensen av en usunn tanke. 3) Se bort ifra tanker som ikke er positive. 4) Roe ned tankeativiteten. 5) Ved ren viljestyrke. Med "tenner mot tenner, tunge mot ganen" bruke mental kraft for å kontrollere sinnet.  Meditasjon lærer oss å observere følelser uten å bli overveldet av dem. Vi lærer å se at følelser kommer og går, de er ikke permanente.
4. Redusering av stress og angst -
Regelmessig meditasjon roer ned det sympatiske nervesystemet. I Bhaya-bherava Sutta beskriver Buddha hvordan man kan overvinne frykt gjennom meditativ praksis.
5. Emosjonell balanse:
Gjennom meditasjon utvikler vi de fire brahmaviharaene: Kjærlig vennlighet, medfølelse, med-glede og sinnsro. Buddha understreket at regelmessig praksis er nøkkelen - akkurat som vi må spise hver dag for fysisk helse, trenger vi regelmessig trening av sinnet for mental helse.
6. Bedre søvn -
Buddha anbefalte meditasjon også før leggetid. I AN 5.210 nevnes fordeler med oppmerksomt nærvær som inkluderer fredelig søvn. Han la til at meditasjon ikke bare er for munker og nonner, men til nytte for alle som søker visdom og indre fred.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ny samling i Samarbeidsrådet

Torsdag kveld var alle lederene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Kristiansand innvitert til samling. Denne gangen var vertskapet våre venner i Maria Moskeen. Sammen i den gode samtalen om hverandres tro og tvil, og ikke minst hvordan vi i fellesskap kan bidra til en en by «For alle». Husk at ordet «fred» i norsk kommer fra gammelnorsk friðr, som igjen stammer fra urgermansk friþuz. Disse peker mot betydninger knyttet til blant annet trygghet og vennskap. Er det ikke nettopp dette vi ønsker oss? En by som er inkluderende og varm og hvor ingen skal utsettes for sjikane, rasisme eller vold basert på hudfarge eller religiøs tilhørighet. Som representant for buddhistene har jeg vært med i mange, mange år. Jeg har blitt godt kjent med fantastiske, varme, kloke, kunnskapsrike mennesker med både etnisk norsk og innvandrerbakgrunn. Etter kveldens møte ble det servert nydelig mat. Både Annette, styreleder i Sotozenordenen, og jeg skulle ønske at flere ville engasjere seg i vårt lands fantastiske mangfold. Nest etter Hellas er Norge verdens nest eldste demokrati. I 1993 ble Kirsti Kolle Grøndahl valgt som Norges første kvinnelige stortingspresident. I 2021 ble Masud Gharahkhani, født i Iran og kom til Norge i 1987, valgt som vår første stortingspresident med innvandrerbakgrunn. Vi må huske at det vi i dag kaller vårt land Norge er bygd på innvandring som så manga andre land.

 Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Sammen mot vold og rasisme

Et folkehav av gule roser på Øvre torg i ettermiddag. Forum for tro og livssyn – Kristiansand var naturlig nok til stede. Styreleder i Sotozen Anette og undertegnede representerte vår tradisjon. Roser til minne om Tamima Nibras Juhar (34) som ble funnet drept natt til søndag 24. august der hun arbeidet. En 18 åring er siktet for drap og politisk motivert terror. Justisminister Astri Aas-Hansen var dagens hovedtaler.

Buddha oppfordret også til aktiv motstand mot urettferdighet, men alltid gjennom ikke-voldelige midler og med utgangspunkt i medfølelse - også for de som handler feil. Buddha var tydelig i sin lære mot diskriminering og hat.
I Vasala Sutta sier Buddha at det ikke er fødsel som gjør en person til en "utstøtt" eller "edel", men deres handlinger og moral. Han avviste kastesystemet og mente alle mennesker har samme verdi og potensial for oppvåkning. I Metta Sutta lærer Buddha oss å utvikle grenseløs kjærlighet og vennlighet mot alle vesener.
Han sa: "La alle vesener være lykkelige og trygge La alle vesener være lykkelige i sitt hjerte Alle levende vesener, svake eller sterke, Lange, store, middels, korte, små eller tykke".
Buddha aksepterte mennesker fra alle samfunnslag inn i sitt fellesskap (sangha), også de som var ansett som "urørbare" i datidens India. De «urørbare» refererer til mennesker som ble ansett som den laveste gruppen i det indiske kastesystemet - så "lave" at de faktisk sto utenfor kastesystemet. Denne diskrimineringen eksisterer dessverre fortsatt i deler av India og Sør-Asia i dag, selv om det er forbudt ved lov.
I Dhammapada sier Buddha: "Hat opphører aldri ved hat. Hat opphører ved kjærlighet. Dette er en evig lov."
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhas tidløse visdom - en vei til indre fred i en urolig verden

I vår tid, preget av stress, digital utrygghet og klimabekymringer, tilbyr Buddhas lære (Dharma) et praktiske metode for å finne indre ro og mening. Buddhas lære om oppmerksomt nærvær (sati) er en gave til oss mennesker. Gjennom enkel oppmerksomhetstrening kan vi lære å være tilstede i øyeblikket, redusere bekymringer og håndtere livets utfordringer med større klarhet. Buddha underviste om betydningen av etisk livsførsel (sīla) som grunnlag for et liv i tilfredshet. Læren om medfølelse (karuṇā) og kjærlig vennlighet (mettā) er spesielt viktig i en verden preget av polarisering og konflikt. Disse kvalitetene kan kultiveres gjennom meditasjon og daglig praksis. Buddha oppfordret til kritisk tenkning og personlig erfaring framfor blind tro. Dette resonnerer med moderne vitenskapelig tankegang. Hans pragmatiske tilnærming til lidelse og dens opphør er like anvendelig i dag som da den først ble forkynt for snart 2600 år siden. Buddhas lære er en vei til frigjøring, ikke gjennom flukt fra verden, men gjennom dyp forståelse og visdom i møte med livets realiteter. Det er derfor flere og flere finner veien til vårt zen-buddhistiske fellesskap.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Sandefjord Zen-Sangha

På en aldeles flott søndag med fabelaktige sotozen-venner hadde vi en dags sesshin (zen-retreat) i Sandefjord. Vi gratulerer Jason som ble innviet og mottok Dharma-navnet Kochi. Zazen for innvidde og zen-meditasjon som mange sier, danner kjernen i våre sesshin eller retreater. En metode jeg har praktisert og studert med dyktige mestere siden begynnelsen av 90-tallet.
I vår sotoiske tradisjon, grunnlagt av zen-mester Dogen (1200-1253) er det når vi lar kropp og sinn falle til ro at den «dypere forståelsen» tre frem i oss. Den er allerede er en del av vår natur vår natur. Bodaishin 菩提心 er den japanske uttalen, fra kinesisk (pútíxīn). Dette finner vi igjen fra Sanskrit बोधिचित्त «bodhicitta» - «oppvåkningens bevissthet". Med andre ord, erkjennelsen av den umiddelbare opplevelsen av virkeligheten som den er. Dette inntreffer, ifølge zen-mester Dogen, i det vi «gir slipp på» selve ideen, forestillingen eller et håp om nettopp en dypere forståelse. Han mente at zazen skulle foregå med det han kalte «mushotoku 無所得» som kan oversettes med «ikke-oppnåelse», «ingen vinning eller begunstigelse» snarere å oppdage det som «er». Dogen beskrev det også som «en innsatsfull ikke-innsats». Med andre ord å meditere med forventninger til en beskrevet bevissthet er nettopp det som blir et hinder. Begrepet «datsu raku 脱落» er et annet begrep mesteren brukte og betyr «å gi slipp på». Ellers i livet skader det ikke å holde fast ved noe som er godt eller å sette seg mål. De kommer, som kjent ikke rekende på ei fjøl.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Dagens ord - Dhammapada Vers 228

En gang ønsket Atula og følgesvennene hans å lytte til Buddhas lære. De gikk til den Høyt aktede Revata, men han var svært reservert og ville ikke tale til dem. De ble svært skuffet og gikk så til Høyt aktede Sariputta. Da han hørte hvorfor de kom, ga Sariputta dem en dyptgående forklaring av læren/Dhamma. Heller ikke måten han forklarte læren på var slik de ville ha det og de beklaget seg over at Sariputta hadde vært for langtekkelig og grundig. Så gikk Atula og de andre til Høyt aktede Ananda som forklarte dem det grunnleggende ved læren. Denne gangen bemerket de at Ananda hadde vært for rask og overfladisk. Til slutt gikk de til Buddha og sa til ham; ”Høyt aktede Herre, vi har kommet for å lytte til deg. Vi har vært hos andre lærere før vi kom hit, men vi er ikke fornøyd med noen av dem. Høyt aktede Revata brydde seg ikke om å undervise oss og sa ingenting. Høyt aktede Sariputta var for vanskelig for oss. Når det gjelder den høyt aktede Ananda, så var han for kortfattet og overfladisk. Vi likte ingen av talene deres”. Da sa Buddha; ”Kjære dere, å legge skylden på andre er ikke noe nytt. Folk vil kritisere alt fra konger til kloke mennesker. Å få kritikk eller hyllest av en trangsynt skal dere ikke bry dere om. Men dersom en klok mann kritiserer er det med rette, som når en klok mann hyller den som hyllest fortjener”.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Ord som enten forklarer eller forvirrer, splitter eller forener.

For mange vekker visse ord og uttrykk sterke følelser og meninger. Ord som «religiøs/religion og meditasjon er blant disse. En enkel definisjon på "religiøs" er å ha tro på, eller følge, en religion – ofte med tilhørende ritualer, verdier og livssyn. Det kan også brukes om tro på noe, respekt for noe eller hengivenhet. Begrepet «religion» er fra det latin og betyr bl.a. «å respektere det som er hellig». Mange buddhister definerer seg som religiøse og hvor Buddha er hellig og templene helligdommer. For andre, spesielt blant oss vestlige, registrerer vi at mange har tydelige meninger og klare preferanser hva begrepene gjelder. Bekreftelsestendens betyr at vi har en tilbøyelighet til å søke etter det som bekrefter eller støtter vår egen oppfatning eller tro. Det må det selvsagt være lov til. Det er også tillatt å ikke overse informasjon som gjør at vi burde endre oppfatning. Det er også lov til vise litt rummelighed, som danskene ville ha sagt. I Diamanttalen advarer Buddha og ber oss forstå at ordene vi benytter kun er en talemåte og ikke må forveksles med «tingene som de er» eller «sannheten». «Meditasjon» er et annet ord. Betydningen av dhyana (Sanskrit) eller jhana (Pali) er langt mer vidt og konkret enn det svært generelt brukte begrepet «meditasjon». Dhyana eller jhana refererer til spesifikke fordypningstilstander. Disse kan bidra til: frigjøring fra sanselige begjær og usunne tanker, glede, indre ro, selvforståelse, oppmerksom likevekt, mental klarhet og oppvåkning. Disse kalles beskrivelser av den «åndsnærværende kroppen». Nå risikerer jeg selvsagt å starte en debatt om bruken av ordet «ånd». Dhyana er beskrevet flere steder i tekstene, f.eks. 1. MN 119 (Kayagatasati Sutta) Eller i AN 5.28, hvor Buddha sammenligner de progressive dhyana eller jhana-tilstandene med hvordan en dyktig pottemaker gradvis bearbeider leire. I Sotozen-tradisjonen kalles vår meditasjonsform shikantaza 只管打坐 som betyr «kun å sitte».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Ken Zen Ichi Nyo 剣禅一如

«Sverd og bevissthet - ett og samme».
Ichi nyo - den absolutte enhet av alle ting. Det betyr for eksempel at det ikke er noen fundamental forskjell mellom; subjekt og objekt, den som praktiserer og praksisen, eller opplysning og det ordinære liv. For mange i Vesten er japansk kampkunst en vei inn til praktisering av Zen. Man kan enkelt tenke seg at Zen – bevissthet eller tilstedeværelse må være en sentral del av sverdfektekunsten. En helt annen ting er å forstå disse, både hver for seg og så i sammen. Etter snart 40 år med både Ken og Zen vet jeg nok en ting eller to om dette. For 11. gang var jeg i sommer invitert til sverdskolen Djigan Dojo som ligger i St. Chatarines, et par timers kjøring sørover fra Toronto. Sverdfektere fra New York, Toronto og Qubeck var samlet for en uke med trening. Ikke alle mennesker er interessert i kampkust, men Zen-oppmerksomt nærvær er en naturlig og viktig del av det å være menneske, enten vi er bevisstheten bevisst eller ei. Man kan enkelt tenke seg at «tilstedeværelse» i eget liv er ubetinget bra for oss. Zen-meditasjon er derfor en praksis med en tilstedeværelse vi tar med oss i alt vi gjør. Denne meditasjonsformen er på ingen som helst måte kun for buddhister. Man blir heller ikke buddhist ved zen-meditasjon, om noen skulle frykte det. I Dhammapada vers 104 sier Buddha «For det er langt bedre å overvinne seg selv enn å overvinne andre, den som har lykkes i å temme sitt sinn vil alltid ferdes med besindighet».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhistisk lovsang-vebinar

Munker og nonner i vår orden har såkalt «studieplikt». Denne sommeren og høsten er det undervisning på zoom med Sotozen-ordenens japanske lovsang som tema. Læreren er Reverend Shinryu Okuma, en av ordenens fremste mestere på fagfeltet. Det er ikke et krav for vestlige munker, nonner eller prester å kunne snakke japansk. En del av prestestudiet må riktignok tas ved et kloster i Japan, men språket er kun til et funksjonelt nivå. Goeika (御詠歌) som lovsangene skrives og uttales i Japan betyr (lovsang) og er kompliserte med en eiendommelig original notasjon. Selv for japanere er det vanskelig å forstå. I 2017 startet vi et lovsangprosjekt her hjemme. Ti sanger til ulike anledninger ble utformet med norske tekster og vestlig musikknotasjon. Tonesettingen er en syntese eller musikkfusjon som blander elementer fra både norsk og japansk musikktradisjon. Disse buddhistiske lovsangene, som antakelig er de første og muligens eneste i sitt slag, benytter vi ved alle livets faser enten det er til minne, glede eller sorg. I boken finner du litt om prosjektet, tradisjonen, sangenes formål, tekster med notasjon samt tekstene med fotnoter. En slik bok, inkludert en CD, er på sommersalg for kroner 250. Vipps til 571162 og send navn og adresse til sozen@online.no.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

På tjenestereise til Midt-Norge

Lørdag 28. juni var vi samlet i Orkanger for både barnesigne og innvielse på en gang. Dette var våre første seremonier i denne delen av landet. Pappaen, som har vært medlem hos oss i mange år, ble etter velsignelsen av deres lille gutt, etter tradisjonen innviet og mottok Dharma-navnet Shåhei. Viktige buddhistiske seremonier og med festkledde familie og venner tilstede. For meg er det fantastisk å kunne videreføre en lang japansk zen-buddhistisk tradisjon i mitt eget hjemland. I Norge som alle andre steder i verden har vi velsignet våre nyfødte og små barn, med ønsker om visdom og lykke på veien, så lenge vi kan huske. Stadig flere mennesker ønsker våre tjenester etter buddhistisk tradisjon. Mange forteller meg at de også i Buddhas lære finner verdier som kjærlighet, moral, tro og betydningen en av å anerkjenne menneskers annerledeshet. Ja, Norge har også blitt et buddhistisk land. Det gjør meg både stolt og glad at det i vårt folkestyre er enighet om å både viser rom og legge til rette for et tros- og livssynsmangfold.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Fra munk til prest

28. juni, for 27 år siden, ble jeg ordinert og mottok munkenavnet Såzen. Min ordensfar var ingen ringere enn Itabashi Zenji «zenji tilsvarer erkebiskop» og abbed ved Sojiji, ett av ordenens to hovedklostre i Japan. Etter flere år med buddhistiske studier og zen-praksis startet, uten hår og skjegg, profesjonsstudiet denne dagen. Skulle jeg kunne drive et tempel i Norge var det bare en vei – prestestudiet. Fra denne dagen droppet jeg mitt norske fornavn, som jeg for øvrig fikk ved en kristen dåp i 1962. Jeg hadde bodd i Japan i mange år før jeg gikk i kloster og snakket godt japansk, men klosterskolen er nok ikke for alle. Bootcampen kalt «Kinzoku» på japansk, er på 100 dager. Om noen skulle lure, nei ingen dans på roser. Med evne til tilpasning, rett motivasjon samt kun snakke når man blir snakket til, som for øvrig gjelder grunnstudiet på 12 måneder, går det bra for de aller fleste. Etter flere år med studier, eksamener, praksisperioder og hovedoppgave blir man penere i tøyet og kan kalle seg buddholog. Så skal man selvsagt prestevigsles ved begge hovedklostrene. Resultatet etter mange år i Norge er å finne på nettsiden vår og på Fb. Jeg tenker å ga av med tidlig pensjon fra mitt lærervirke for å konsentrere meg om ordenens oppgaver og medlemmer som snart teller 500 utover det ganske land. Vårt beskjedne tempel i Kristiansand er for lenge siden blitt for lite og vi er på jakt etter en eiendom å kjøpe, bruksendre og utbygge. I dag er vi tre aktive munker. Vår nonne har permisjon. Et av mange mål er å utdanne flere munker og nonner samt tilby praksis, meditasjon og studier for alle som er interessert i zen-buddhisme. Vi er mange som har erfart at tålmodighet er en dyd, og at den som venter på noe flott, må holde ut en stund. Når jeg nå har brukt over halve livet mitt i buddhistisk praksis, ser jeg frem til å vie resten av mitt liv i tjeneste for et voksende, inkluderende og tjenestegjørende zen-buddhistisk fellesskap i Norge. Nå setter jeg kursen mot Trondheim på tjenestereise, så følg med. Vi ønsker alle en god og fredfull helg!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhismen - en praktisk vei

Buddhismen er en praktisk vei som handler om å forstå virkeligheten som den er, ikke som vi så gjerne skulle ønsker at den var. Buddha var veldig tydelig på dette punktet og skiller seg markant fra teistiske eller gudetro-tradisjoner. Buddha lokket hverken med evig liv, gjensyn med forfedre eller et evig liv i paradis. Ikke at «tro og håp» ikke spiller noen rolle, for disse finnes også i Buddhismen. At mennesker finner styrke i sin tro skal vi ha respekt for. Buddha talte om vår direkte, og umiddelbare erfaringen «her og nå». «Herren» som han kalles av mange, talte om «karma» som vi kaller en universell naturlov. Gjennom alle våre handlinger skaper vi våre egne erfaringer, på godt og vondt. Den som gjør godt vil få det godt, den som skader andre vil påføre seg selv smerte. Vi oppfordres til å se tingene som de er. Zazen (innsiktsmeditasjon) handler om å se oss selv og virkeligheten vi lever i klart. Ingen flukt inn i fantasier eller ønsketenkning, men en aksept av livets forgjengelighet. I Buddhas praktiske tilnærming til livet vektlegges personlig erfaring fremfor tro. Dette realistiske perspektivet kan virke utfordrende og pragmatisk, men det er nettopp dette som gjør veien effektiv.
Dhp. 185 Sier Buddha: "Ikke å gjøre noe ondt, kultiver det som er godt og å være reen til sinns – for dette er min lære." Han trengte hverken å love fortjeneste eller true med konsekvenser. Måtte alle få en god og fredfull sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
PS. Foto er av min ordensfar og zen-mester Koshu Itabashi.

Der tro og livssyn møter klima og miljø

Lørdag 9. juni ble det arrangert «Fortellerkafe» i Kristiansand sentrum. En stemningsfull ettermiddag der mennesker fra ulike tro og livssyn deler historier, fortellinger og lignelser om vårt felles ansvar for jorden. Hvordan forholder ulike religioner og livssyn seg til natur, klima og miljø? Hva kan vi lære – sammen? Et åpent arrangement med økologisk mat. I innleggene hørte vi fra; Abdulla Kaid - Muslim , James Karlsen-Sjøsame,  Såzen Larsen Kusano - Zen-buddhistprest, Jared McFadzean -Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Hilde Gunn Sletten - Prest Den norske kirke og Kristian Røssok – Humanetisk Forbund.
Enten man tror på en skaper eller evolusjonen var det enighet om et kollektivt ansvar for verden vi lever i.
Takk for et fint arrangement.

Ved henvendelse benytt epostadressen: sozen@online.no