Gudinnen Maia på guden Odins dag

Måneden «Mai» var oppkalt etter den greske fertilitetsgudinnen Maia. Hun var gudinnen for alle vekster og planter, og kanskje ser hun ikke med guddommelige øyne de som forurenser og forsøpler.
Dagen i dag er oppkalt etter Odin allfaderen, som var den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Han ble sett på som gudenes høvding og høvdingenes gud.

«Ditt hjerte er som en hage hvor du kan dyrke medfølelse, bitterhet eller kjærlighet.
Hva ønsker du å dyrke der?»

 Buddha

Ha en fortsatt god 1. mai

MAY.jpg

For verden i kveld

IMG_3832.JPG

Det er nasjonal sørgedag i Sri Lanka i dag, men det er ikke bare der vi ser at det har gått i motsatt retning av det religiøse budskapet om nestekjærlighet vi holder så høyt. Selvmordsbombere, skolemassakre, terroraksjoner mot buddhistiske helligdommer, massedrap under bønn i kirker og moskeer. Ideologisk forvirring, religiøs hjernevasking og radikalisering av en marginal gruppe mennesker, har blitt en plage for resten av verden som arbeider for trygghet, toleranse og fred.

I Ragavinayasutta taler Buddha om «Eget beste og andres beste» Kåre A. Lies oversettelse:

«Det finnes fire slags mennesker i verden. Hvilke fire? Det er de som tenker på sitt eget beste, men ikke på andres beste, de som tenker på andres beste, men ikke på sitt eget beste, de som hverken tenker på eget eller andres beste og de som tenker på både eget og på andres beste.
Hva vil det si å tenke på sitt eget beste, men ikke på andres beste? Det er når en person arbeider med å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sitt eget sinn, men ikke bryr seg om å hjelpe andre til å bli kvitt disse negative egenskapene.
Hva vil det si å tenke på andres beste, men ikke på sitt eget beste? Det er når en person oppmuntrer andre til å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sinnet, uten om å bry seg om å kvitte seg med disse negative egenskapene selv.
Hva vil det si å tenke hverken på sitt eget eller andres beste? Det er når en person hverken forsøker å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sitt eget sinn eller bryr seg om å hjelpe andre til å bli kvitt disse negative egenskapene.
Hva vil det si å tenke både på sitt eget og på andres beste? Det er når en person arbeider med å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sitt eget sinn og oppmuntrer andre til å bli kvitt disse negative egenskapene.»

Det er vanskelig å tenke seg at det finnes noen mennesker som i dag vokser opp og ikke vet hva grådighet, hat og uvitenhet er. Da er det vanskelig å forstå hvorfor noen velger å kultivere det motsatte.
For å sitere fredsforskningens far Prof. Johan Galtung: «Sikkerhet gir ikke fred – fred gir sikkerhet». Buddha oppfordret oss til å leve uten å hate, midt blant hatefulle mennesker. Fordi i denne verden vil ikke hat ta slutt med mere hat, men med kjærlighet.

Notre-Dame i våre tanker

Nyheten og bildene fra storbrannen i ærverdige Notre-Dame går inn på oss og en hel verden. Uansett hvilken religion en slik betydningsfull helligdom tilhører er det et ufattelig tap, ikke bare for kirkegjengere i Paris, men for vår felles historiske religiøse arv. Vårt håp er derfor at så mye som mulig blir reddet og at kirken vil bli gjenreist på strukturen som står igjen. At ikke dette er et resultat av ekstremisme og at liv ikke har gått tapt, er så langt vårt håp. Vi samler våre hender for dere i kveld.  

Notre dame.jpg

Om tro kan flytte fjell og datoer

Det er påsketid igjen og spørsmålene om vi buddhister ferier påske. Hva buddhister gjør i dagene som kommer er det vel få som vet, men sikkert er det, at vi «buddhistene» ikke har noen planer om å legge den buddhistiske feiringen av Buddhas oppvåkning den 8. april, sammen den kristne påsken som altså markeres i disse dager. Vi buddhister enes ikke engang om plassering av «Vesak» buddhismens høytidsdager.
Ifølge Theravada-buddhismen skal de tre hendelsene i Buddhas liv (fødselsdag, oppvåkning og død) ha skjedd på samme dato. I Mahayama-buddhismen (zen-tradisjonene) markeres disse livshendelsene på de tre ulike datoene: 8. mars, 8. desember og 15. mars.
Etter innføring av kristendommen i Norden ble vikingenes julefeiring (jólablót, et drikkeoffer til de gamle gudene) erstattet ved at man flyttet feiringen av Jesu fødsel til den 25. desember.
I religiøse rituelle feiringer og markeringer har vi blitt inspirert av hverandre og gjør det kanskje fremdeles. I hendelser som våre religions- og trosspørsmål er knyttet til, kan vi til og med ha kopiert hverandre, kanskje fordi vår egen tro skal fremstå som mer interessant eller sågar hellig.
Troen på «død og oppstandelse» som vi kjenner fra den kristne tro, ser vi også i buddhistiske mahayana-skrifter. I fortellinger om den 28. patriarken Bodhidharma (en legendarisk zen-mester opprinnelig fra India, ofte kalt «zen-buddhismens far) fant de graven hans tom, bortsett fra en av hans sandaler. De troende mener dette er et tegn på at mesteren har «stått opp» og vendt hjem.
Om vi flytter på merkedager, tror eller tviler på etterlivet, vil vi aldri som menneske kunne se bort fra det faktum at vi fødes, eldes, blir syke og dør. Og kanskje er det «hva» vi gjør i og med livet vårt som er det vesentlige, og kanskje er det det buddhistene gjør i det som kalles påskedagene.

Buddha sier i Dhammapada vers 1267
«Unngå et liv i ondsinnethet, ei heller skal du være ubetenksom eller klynge deg til vrangforestillinger eller jordlig gods. For slik vil bare lidelsen opphøre».

Ønsker dere alle riktig fine dager. Bugakuji zentempel

Vår haiku.jpg

I år 2642 etter Buddha

En blomstermesse for Buddhas fødsel holdes i disse dager rundt omkring i verden. I Japan har den navnet «Hana-matsuri» som betyr «Blomster-festival». Det hendte på den åttende dagen i april, i parken Lumbini, i Kapilavatsu nord i India. Et teppe av blomster var sprunget ut da dronning Mahamaya fødte den kommende Buddha. Siden har millioner av mennesker i både øst og vest fulgt Buddhas Dharma og praktisert meditasjon.
Takk for en hyggelig kveld med te og fyrstekake med fine folk som hadde tatt turen til vårt lille tempel. Se flere bilder på vår Facebook-side. Alt vel.  

e.JPG

Zen-buddhisme i Kvekernes hus

Da var en flott sesshin (zen-retreat) over i Sandnes og Stavanger Zen-Senter organisert av senterets leder Chirin. 18 stykker deltok og vi har mange å takke for to fine dager: Vi fikk låne Kvekernes hus i Stavanger, noe som passet svært godt for helgens formål. To fra Kvekersamfunnet deltok i meditasjonen og søndag formiddag hadde kvekerne stille andakt i rommet ved siden. Vi takker for en fin dialog og diapraksis med flotte mennesker vi hører altfor lite om. Takk og så til Kåei som kom fra Haugesund Zen-Senter og tok bilder og video.
I helgens sesshin var «Bussho – Buddha-natur tema for Dharma-praten. Den kan dere om få dager se på vår Youtub-kanal eller høre når du måtte ønske på vår Podcast. Vi fortsetter vår Sotoiske Zen-praksis og studier og ser frem til å se dere igjen.
Vil du se flere bilder - se vår Facebook-side.

55529785_284571202440094_1459089682821283840_n (2).jpg

Buddha startet med 5

5000 følger siden vår og det synes vi er hyggelig. 5000 tilskuddsberettigede medlemmer hadde gjort susen. Det er vel bare i Norge at staten gir økonomisk bidrag til hvert eneste registrerte medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Det vitner om god økonomi, men også at vi som samfunn likebehandler og ikke favoriserer ett trossamfunn.

Alle ting tar slutt en gang, så også denne fantastiske ordningen som gjør at vi får hjelp til å etablere oss uten å ha en rik onkel i Amerika. Jo flere medlemmer, jo større blir tilskuddet. Vi tror at denne tilskuddsordningen vil vare noen år til og derfor er medlemstallet viktig av økonomiske grunner. Vi ønsker selvsagt nye medlemmer velkommen av andre årsaker enn økonomi. Et fellesskap er viktig for oss mennesker og Sotozen som er en åpen, inkluderende og tjenestegjørende orden, har planer for et kloster som landets samlingspunkt. Sotozen er også en misjonerende orden, i den forstand at vi som munker og nonner inviterer til meditasjon, markering av høytider og sprer Buddhas budskap for de som ønsker den.

Det er derfor gledelig at 5000 følger oss og mange tar kontakt med spørsmål, enten de er privatpersoner, studenter eller lærere. Det er derfor vi, av og til, oppfordrer interesserte til å støtte oss med et medlemskap. Vi har medlemmer i alle fylker og i vår medlemsprotokoll er det plass til alle som måtte ønske det. Velkommen!
https://www.sotozen.no/bli-medlem

det startet med 5.jpg

En dag for kongen og kveldens årsmøte

Buddha mente at kongen burde:

«Sørge for at alle i ditt rike har rettsvern, både soldater, adel, brahmaner og borgere, byfolk og bønder, munker og asketer og dyr og fugler. Ikke la det skje noe urett i landet. De som er fattige i riket ditt, skal du gi økonomisk hjelp. Kongen bør besøke folk fra tid til annen og snakke med dem og spørre hva som er sunt og usunt, hva som er godt og hva som er dårlig. Dette er edel handlemåte for  en storkonge».
                          Fra Cakkavattisihanadasutta. DN 26.
Oversatt av Kåre A. Lie

Og er det ikke nettopp en slik konge vi har i kongeriket Norge? Hurra, hurra, hurra!

Styremøte 2019.jpg

Årsmøte 2019
Vår japanske kulturkoordinator Eri har også bursdag i dag. Altså en god dag for årsmøte, som også i år konstaterer at regnskapene for Ordenen og Stiftelsen er i orden. Revisormelding vil som vanlig bli å finne i vårens «Medlemsnytt».
I 2002 hadde vi stiftelsesmøte med noen ganske få medlemmer og ingen penger i banken. I dag har vi, etter 17 års arbeid, medlemmer i alle landets fylker og vil i løpet av få måneder forvalte en egenkapital på en million kroner. Dugnadsarbeid i alle ledd har vært viktig og gjør at vi nå har på plass en finansieringsplan for et zen-buddhistisk kloster.

Det gjenstår mye arbeid, både frem mot kjøp av eiendom, oppussing og installering av utstyr til en million kroner donert av abbeder i Japan. Vi håper at flere støtter oss med et gratis medlemskap, noe som gjør oss berettiget til verdifull støtte fra staten. https://www.sotozen.no/tilskuddsbasert
Husk at Norge også er et buddhistisk land!

Alt vel!.

Til minne om Buddha og en skjære

I kveld avholdt vi den årlige minnemessen over Buddhas bortgang. Dette er en anledning hvor vi blant annet kan vi lese Mesterens siste tale, der han omgitt av disipler, oppsummerer det han kalte Dharma og som vi i dag kaller «buddhismen». Buddha var klar over at det gikk mot slutten, men han var mer opptatt av å undervise og trøste de rundt ham som var i stor sorg. Buddha hadde visst lenge at han var uhelbredelig syk og en gang i samtale med sin fetter Ananda, om «å stadig trene det sannhetssøkende sinn» sa han:

«Har jeg ikke allerede sakt dere at det som er oss kjært og som vi setter pris på, er av en slik natur at det er foranderlig, at det vil bli annerledes og forsvinne? Så hvordan kan det da være mulig, Ananda, at det som er født, blir til og formet og som er oppløselig av natur, ikke skal gå i oppløsning? Noe slikt er ikke mulig. Og den som er kommet fram til sannheten, avfinner seg også med at livet tar slutt, Ananda.»
                                                                        Fra Mahaparinibbanasutta oversatt av Kåre A. Lie

a.JPG

Så var det skjæren da, den som regnes for den smarteste fuglen, men ikke den som er flinkest til å fly. I går kveld da jeg var på vei hjem fra min gamle far, oppdaget jeg noe som beveget seg midt i veibanen. Jeg stoppet og så at det lå en skjære på ryggen, med den ene vingen fullstendig knust. Den hadde sannsynligvis kommet under et bilhjul og med èn god vinge forsøkte den febrilsk å komme seg på beina. Akkurat som Buddha, innså nok skjæra at livet gikk mot slutten. Et par biler rullet langsomt forbi mens jeg varsomt holdt rund fuglen. Den stilnet i hånden min som om den viste at den var tatt vare på. Selv når jeg bar den ut av veien, så den ikke skulle lide mer under brutale vinterdekk, var den rolig og trolig avfinner også den seg med at livet tar slutt. Og slik ble det. Skjæren fikk sitt hvilested under litt løv ved roten av et tre. Hjemme i templet ble det tent lys og ofret røkelse.

Derfor samler vi våre hender og  bøyer vårt hode, for det som kommer, forandres og forgår. Med visdom, tillit og medfølelse ønsker vi å gjøre vårt beste, også for vår neste.  

Den kjente danske filosof og teolog Knud Ejler Løgstrup (1905-1981) sa det slik:
"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd" 

5000 likes på Facebook

Hver måned oppdager 100 personer at det finnes norske zen-buddhistiske munker og nonner i Norge. Mange blir overrasket over at vi har undervist og praktisert i snart 17 år.
Sotozen er en internasjonal, levende og engasjert tradisjon. Siden vi startet i 2002 har målet vært å etablere et zen-buddhistisk kloster, åpent og kontemplativt. Etter år med flott og viktig dugnadsarbeid og medlemmer i alle landets fylker, tror vi at visjonen om et kloster kan bli en realitet i år.

2019 startet godt med helt ny, flott hjemmeside www.sotozen.no som bl.a. har gjort det enkelt å handle i vår lille nettbutikk https://www.sotozen.no/nettbutikk/.
Alt vel!

6000likespåfacebook.jpg

En helhjertet praksis

Å gjøre noe halvhjertet vet vi at ikke leder til noe, selv om du er på rett vei.  Også i buddhistiske kulturer kan vi skille mellom: «praktiserende buddhister» og de som er buddhister fordi de er født inn i en buddhistisk kultur. Praktiserende buddhister er gjerne kjent med Buddhas lære og tar regelmessig del i buddhistisk praksis. Den den andre grupperingen er mindre personlig engasjert og godtar en videreføring av en kulturell arv.
Det må selvsagt være mange og ulike måter å være buddhist på. Enten vi fordyper oss i Dharma, er aktiv i zen-meditasjon, bør vi gjøre det med hjertet og ikke bare med hodet. Det betyr at vi ikke bare skal forsøke å forstå budskapet, men erkjenne en dypere betydning av læren, hvem vi er og den verden vi lever i.

Buddha sier dette:

«Den som er hengiven i sin praksis vil kjenne seg selv, denne verden og den guddommelige verden. Han kan velge den riktige veien, like enkelt som en gartner velger de riktige blomstene».                                                       
                       Dhammapada vers. 45

“Fellesskapet av Buddhas disipler praktiserer oppriktig. De praktiserer fullt og helt”.

Et utdrag av Partikasuyyane, Digha Nikaya 24

Å være en god buddhist er å være et godt menneske. Har du lyst til å bli medlem av vårt zen-buddhistiske fellesskap ønsker vi deg velkommen til vårt fellesskap. Nesten 5000 følger oss på Facebook og vår orden har medlemmer i alle landets fylker. God helg!

https://www.sotozen.no/tilskuddsbasert

Helhjertet.jpg

Vår grunnlegers fødselsdag

Vår ordens grunnlegger Eihei Dogen (1200-2053) ble født 26. januar 1200 i Kyoto, Japan.
I kveld var vi samlet til Zenmester Dogens fødselsmesse, med resitasjon av tekst, lovsang og selvsagt, zazen (zen-meditasjon). Det er alltid hyggelig i et fellesskap, rundt bordet over en kopp te.

IMG_3681.jpg

Kveldens lovsang var:
Den høyt ærverdige zenmester Dōgens vei
Alltid, alltid, hedret han sin mor og far.
Som liten gutt han akslet munkekappe.
Ei gav han opp å søke Buddhas visdom.
Forlot sitt land, for svar han måtte finne.

Glede, glede, for han fant en mester stor.
Dag og natt han satt, så kropp og sinn falt av.
Klar var månens lys, natten han våknet.
Kurs han satte hjem, mot moderland over havet.

Ære, ære, Eiheis fjell i vinterslør.
På sin pute satt, og skrev de vise ord.
Dōgens lære hele verden nå få høre.
Vår ordensfar, på denne dag vi deg ære.

Er du interessert i boken: Zenbuddhistiske lovsanger inkludert CD, sammen med notasjon og forklaring til tekstene, finner du den her:

https://www.sotozen.no/nettbutikk/zen-buddhistisk-lovsang

Spiritualitet og åndelighet

Det er ikke så vanskelig å forstå at mange mennesker er opptatt av fenomener som spiritualitet og åndelighet. Det kan ha sammenheng med at det faktisk er en del av det å være et levende menneske, og at vi de senere årene har bestemt at disse er allemannseie og ikke forbeholdt en geistlighet. 

I vår buddhistiske tradisjon er å bli kjent med disse fenomenene ensbetydende med å bli kjent med oss selv. Det er lov å ha tro på at vi er en del av noe større enn oss selv, utenfor oss selv, samtidig som å «våkne» til en slik erkjennelse ikke kan foregå andre steder enn her-og-nå og i oss selv. Så blir spørsmålet om vi skal se utover eller innover? Og om det finnes noe «utover og innover», eller om det kun er en talemåte. Dette er et spørsmål som Buddha bl.a. redegjør for i Diamanttalen.

Mange av våre store mestere advarer oss mot å la fasinasjonen bli en førende sannhet. Kjærlighet gjør blind heter det, men det gjelder nok også for fasinasjon. Vi skal hverken fjerne håpet eller livsløgnen, men vi skal vite at det er det det er. Å drømme om noe som er uoppnåelig eller ikke-eksisterende er hverken problematisk eller farlig, men bedre er det vel å søke det som faktisk kan gi oss av gleder og tilfredshet, her vi er. Drømmen om å slå bakkerekorder starter med en tanke, men kan bare oppfylles med årevis med hard trening i hoppbakken.

Buddhistisk trening heter i vår tradisjon Gyoji [行持] «kontinuerlig praksis», enten vi alene eller i en sangha (fellesskap) mediterer, lytter, leser, stiller spørsmål eller reflekterer. I denne praksis er deltakelse sentralt og skiller ikke mellom trening og konkurranse, øvelse og virkelighet.

Den kinesiske zen-mester Yongjia Xuanjue (665-713) sier i teksten Oppvåkningens lovsang, vers 38:
«I mange evigheter har jeg praktisert min zazen, for jeg driver ikke med tomme ord og ikke vil jeg bedra deg, men hever høyt min Dharma-fane og holder frem den sanne lære gitt oss av vår Herre og mester Shakyamuni Buddha. For det er nettopp ved min egen læremester at jeg har forstått dette».

Hele Diamanttalen (verdens eldste trykte bok) og Oppvåkningens lovsang, er oversatt til norsk i boken, Form og Formløshet: https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet

åndelighet.JPG

Tre japanske damer i kveld

Da har 2019 startet med vår første samling. Blant andre Saya, Tomomi og Nozomi fra Japan. Noen finner veien hit i vintermørket, andre sitter tirsdags kveld i Haugesund zen-senter, mens mange av dere sitter for dere selv rundt omkring i landet. Vår zen-praksis kan være både enkel og komplisert, slik som livet i sin alminnelighet. Kunsten er å la det være som det er uten å bekymre oss for resultatet. Resultater kommer ikke uten aktivitet!

Zenmester Keizan (1268-1325) instruerer oss i teksten: Det fundamentale ved zazen vers 30, fra boken Form og formløshet. https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet

«Zazen er ikke basert på ærbarhet, en slags praksis eller visdom, men alle tre er viktige og henger sammen. Riktignok så er det slik at ærbarhet betyr at vi gjør gode ting og at ondsinnethet opphører. I zazen betrakter vi det hele, uten at vi bare ser det ene eller det andre. Vi lar de mange ting som opptar oss falle av, for så å sitte uhemmet og fri fra både Buddhas lære og fra det som er jordisk. La også følelser om åndelighet og synspunkter du måtte ha få falle av. Når begge sider faller av, hva er så da igjen og som kan hindre deg fra opplysning?»

Sitt for livet og alt godt i det nye året.

japanese.JPG

Takk for i år!

Vi takker for året som snart er forbi, med ønsker om at 2019 vil bli et riktig godt år for alt som lever. Det nye året innledes med en ny og flott hjemmeside. En stor takk til Kristoffer Sandven som har administrert sidene i 15 år, for et viktig og godt samarbeid. En stor takk til Kåei Pettersen, leder av Haugesund Zen-Senter, som har satt opp de nye sidene.

Vi har stor tro på at vi nå endelig finner en passende eiendom for vårt klosterprosjekt. Etter møter i flere banker har styret besluttet å bytte til Den norske bank, hvor vi har fått god rådgivning og lånegaranti. Takket være mye dugnadsarbeid, mange år med tilskudd fra stat og kommune på dere som er medlemmer og en månedlig støtteavtale som mange er med på, har vi omtrent en million kroner i egne midler

Stadig flere viser interesse for zen og buddhisme. Nesten 5000 følger oss på Fb og fire ganger så mange besøker hvert år hjemmesiden. På den nye siden vår har vi gjort det enda enklere å tegne et medlemskap. Ta en titt og vær velkommen som medlem også!

Godt nyttår!

Månelys.jpg

Helbredelse og buddhisme

963c54073e784a324883122381877c85_XL.jpg

Vi får iblant spørsmål om helbredelse eller (healing) i buddhismen. Buddhistisk tradisjon og praksis er en blomst med mange kronblader som overlapper hverandre. Buddha sa: «Den som tjener de syke tjener også meg», på den måten har vi et ansvar og en plikt til å bidra til at våre medmennesker blir friske. Går vi inn i liturgien finner vi ulike sutra og mantra som tydelig har som formål å bidra til menneskers helse, sågar sies det at disse om korrekt utført har styrke til å helbrede, forhindre ulykke eller balansere steder som er preget av åndelig uro.
Når det er sagt er ikke «helbredelse gjennom bønn og ritualer» noe som undervises som eget fag eller delstudium ved våre klostre eller ved ordenens universitet - Komazawa Buddhist University.


I følge den nå avdøde og prominente seniorprofessor Kakuzen Suzuki (som jeg snakket med i Japan og nevner i min siste bok Form og Formløshet) sier dette i sin kommentar i Harward Professor i buddhologi, Paula Arais forskning på helbredelse ved religiøse ritualer innen Sotozen:«Det finnes ingen på universitetet som vet noen ting om åndelig helbredelse». 

Med andre ord er ikke denne noe obskure praksisen å finne i det akademiske miljøet og kanskje har den ingen relevans der, men lever sitt liv i templene hvor munker og nonner har sitt virke i troende menneskers tjeneste.

Min personlige erfaring med Sotozen i Japan, er at munker og nonner som også praktiserer helbredelse ved ritualer, baserer dette først og fremst på sterke personlige egenskaper. 
Som ved det meste må vel også helbredelse læres, dersom det overhode kan læres.
Mitt svar på det innledende spørsmålet er at det helt klart finnes en helbredelses-tradisjonen innenfor buddhismen, men for den som søker det paranormale og ekstraordinære evner bør kanskje aller først evne og forstå hva det innebærer å være et helt ordinært menneske. 

Ha en fortsatt fin november.

De velsignede frukter

d26f2d3a8ff5583681ac68eec63fdc44_XL.jpg

Sammen med fersken og sitron er granateple omtalt i buddhismen som «De tre velsignede frukter». Det sies at disse er symbolet på essensen av den kraft som kommer oss til nytte. Et kjent buddhistisk sagn er fortellingen om demonkvinnen Hariti som slukte barn. Buddha kurerte hennes demoniske vesen ved å gi henne granateple, noe som gjorde henne til en helgen og barnas høye beskytter. I japansk buddhisme blir hun ofte påkalt i bønn av infertile kvinner. I kinesisk buddhisme er et modent, åpnet granateple et symbol som benyttes i forbindelse med bryllupspresanger.


Det er kanskje ikke så rart at denne frukten settes frem som offer på buddhistiske altere. Vakker for øye, godt for kroppen og betryggende å vite at også mennesker med grusom adferd kan se sin sanne buddha-natur. 

Sagn og tradisjoner til side, ifølge Frukt.no er granateplet rikt på kostfiber som er gunstig for fordøyelsen, samtidig som det er en fin kilde til sporstoffet kobber og B-vitaminet folat - som faktisk kan bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Det inneholder også store menger polyfenoler som er kraftige antioksidanter som beskytter cellene i kroppen vår mot frie radikaler, og på den måten bidrar til å forebygge blant annet hjerte- og karsykdommer. Granatepler inneholder ti ganger mer antioksidanter enn appelsiner, og nesten 40 ganger mer enn epler! Alt vel!

Om noen ønsker å fordype seg i Samaññaphala Sutta: Fruktene av et kontemplativt liv, se her: 
https://www.accesstoinsight.org/tipitaka/dn/dn.02.0.than.html

Årets seminar på AFH

1519e954ae6bd629544356cae3e51766_XL.jpg

60 studenter ved Agder Folkehøyskole hadde seminar om Buddhisme lørdag 10. november. I tre timer doserte eldstebroder Såzen sammen med broder Kandå om Buddhas liv og levne, klosterlivet, forskjeller og ulikheter buddhistkulturer imellom. Ellers ble det som alltid anledning til å avlive en del myter og svare på gode spørsmål. Det finnes fremdeles mange som ikke vet hvordan man blir munk eller nonne, eller hva disse egentlig gjør i klostrene eller templene de bor og tjenestegjør i. Vi takker flotte ungdommer for et hyggelig møte.