Både rengjører og rengjøring er viktig og handler ikke kun om å fjerne støv og skitt, men også om å være et godt menneske. Buddha ble i sin tid kritisert for ikke å rense seg i den skitne, men for mange hellige Ganges. Til kritikerne svarte han; «Man blir ikke ren på innsiden av å vaske seg på utsiden». Siden «Zen» det oppmerksomme nærværet ikke skiller mellom utsiden og innsiden bør vi streve etter å holde rent «der» på «begge steder». Buddha talte om tre hovedaspekter ved et rent hjerte: 1. Handle med medfølelse, 2. Observere tankene ved meditasjon og 3. Gjennom visdom, å se tingenes sanne natur. Soto-ordenens grunnlegger Dogen Zenji (1200-1253) skrev i ett av sine mange dikt; "Når sinnet er rent og klart er det som himmelen om høsten". Det kanskje viktigste budskapet fra Dogen om renhet er at det handler om å se vår opprinnelige buddha-natur (tingenes sanne natur), som alltid er ren og klar, heller enn å strebe etter en ytre form for renhet. Det er denne «renheten-i-tingenes-opprinnelige-natur» som manifesterer seg gjennom (zazen) zen-meditasjon. Mesteren presiserer at selve sittestillingen (za) i (zazen) er et uttrykk for vår iboende renhet og buddha-natur. Altså ikke kun om våren, men her-og-nå og alltid, grenseløs og tilstede. Vi ønsker alt levende, alle steder en god 1. mai og en riktig god vår!
Mer om oss og vår zen-buddhistiske tradisjon finner du her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Neste generasjon lærere
I dag var jeg tilbake på Universitetet i Agder. Fra 1860-tallet frem til 1996 var dette området militærleiren Gimlemoen. I 2001 byttet den navn til Campus Gimlemoen. Vi får håpe at høyere utdanning og kloke hoder reduserer faren for militær gjenovertakelse. Med en gjeng flotte religionfaglærerstudenter stod «buddhisme» på timeplanen. Temaet var «verdier og betydningen av estetikk». Ulike tradisjoner utrykker seg på ulike måter. Estetikk er læren om det skjønne og sanselige – altså hvordan vi oppfatter skjønnhet, kunst og smak. Det handler om hva vi synes er vakkert, interessant eller uttrykksfullt. Estetikk brukes både i filosofi, kunst og hverdagsliv for å beskrive hvordan vi opplever og vurderer det visuelle og følelsesmessige uttrykket i noe. Også innenfor religiøse tradisjoner er dette tydelig, enten det er minimalistisk ned til det mest fundamentale, eller storslått og overdådig. I Sotozen-ordenens templer er harmoni, stillhet og plassering av elementer viktig. Zen-hager som uttrykk for tomhet og blomsterarrangementer. I den rituelle estetikken ligger elementer som: ofring av røkelse og blomster med lys og lamper. Også bestemte og presise bevegelser under seremonier og ritualer er tydelig om man vet hva man skal se etter. Også kalligrafi som det oppmerksomme nærværets praksis er mye brukt. Det kan være permanente uttrykk eller som skifter etter årstidene. Som jeg pleier, avslutter jeg med nettopp kalligrafi. Denne gangen bu-shin 佛心 (en buddhas åndsnærværelse / det våkne menneskets bevissthet). Takk til 1.amanuensis Camilla Mørk Røstvik for invitasjonen, studentene for gode spørsmål, fotografen og de to som ville være med på bilde.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Foreviget i bronse
Det er ikke alle forunt å bli støpt i bronse. Det kan være vanskelig nok å være et helt vanlig menneske, det ekstraordinære mennesket, min ordensfar som jeg fikk flere år sammen med blir nå foreviget av en anerkjent japansk skulptør. En av de tingene han ofte talte om var å søke å forstå det helt alminnelige. Mange mennesker kunne sikker ønske seg å være ekstraordinære, men nettopp det, ifølge min lærer, forutsetter dette at vi først forstår hva det vil si å være et helt ordinært menneske. Det starter med å sette pris på det helt ordinære ved livet. Jeg har god erfaring fra flere lange tradisjoner og gir ofte rådet; «ikke let etter en god skole, men en god læremester». Min ordensfar fikk bort i 2020, 93 år gammel. Som ung var han offiser i den japanske marinen, men mesteparten av sitt liv viet han til buddhistiske studier, praksis og undervisning. Han var abbed ved flere av ordenes klostre hvor av det siste, Gotanjoji fikk han bygget, på donasjoner. Donasjoner i denne størrelsesorden sier det meste om denne mannen. Han startet med tre brakker og like mange munker. Før han gikk bort hadde han reist et helt kloster med en rekke bygninger, zen-hager og et 20-30-talls munker. Klosteret er i dag viden kjent i Japan og en populær reisedestinasjon. Det var ikke først og fremst bygningene folk kom for å se, men abbeden selv. Det fabelaktige med ekstraordinære lærere er at de fortsetter å undervise lenge etter sin død. Når mesteren talte, noterte vi. Jeg leser rett som det er i mine notisblokker. Vi gleder oss til den ferdige skulpturen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Fasten i Buddhismen
I vår del av verden hører vi mest om muslimenes og de kristnes fastetid. Faste var også en utbredt praksis på Buddhas tid, og vi finner flere referanser til dette i de tidlige tekstene. Før sin oppvåkning praktiserte Siddharta Gotama selv ekstrem faste som en del av sin søken. I MN 36 beskrives det hvordan han nesten døde av denne svært overdrevne praksisen og innså at dette ikke var veien til oppvåkning. Buddha tok altså avstand fra ekstrem faste og oppfordret i stedet «middelveien» (majjhima paṭipada). Han advarte mot ekstreme praksiser som kunne skade kroppen og etablerte i stedet moderate former for faste for munker og nonner som: Ingen mat etter middag (vikala-bhojana) og fullstendig faste på visse dager for lekfolk, som for eksempel ved fullmåne. I AN 3.70 diskuterer Buddha tre former for faste: Den vanlige fasten, Den edle fasten (ved å avstå fra usunne handlinger) og Den høyeste fasten (ved å avstå fra begjær [noe man setter fornuft og moral til side for å oppnå] og hat). Buddha understreket at den «mentale fasten» mao. å avstå fra usunne sinnstilstander var viktigere enn den fysiske fasten. I dag praktiseres fortsatt moderat faste i mange buddhistiske tradisjoner, men med vekt på at den skal være en sunn og balansert og som støtter den åndelige utviklingen. I Sotozen-ordenen, både i Japan og internasjonalt, finnes ingen konkrete tider eller retningslinjer for faste, men ved fullmåneseremoniene oppfordres vi til å ta del i zen-meditasjon og tenke spesielt over hva som er sunne handlinger og holdninger.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvert år på denne tiden
Tusen takk til våre Dharma-venner som kom til tempelet med kake for anledningen. Buddhister over hele verden samles til minne om Sidhartha Gothamas fødsel, han som siden skulle bli kjent som Buddhas. Hans fødsel markerer begynnelsen på en tradisjon som har bragt håp, visdom og frigjøring til utallige mennesker, eller levende vesener, gjennom mer enn 2500 år. Det som er verdt å merke seg med Buddha, i tillegg til å være et fullt opplyst menneske, var at han viste at dette var mulig for alle mennesker. Han demonstrerte at frigjøring fra lidelse ikke er avhengig av guder eller ytre krefter, men kan erkjennes gjennom egen innsats og innsikt. Viktig å forstå at «Dukkha - lidelse» betyr; uro, utilfredshet og frustrasjon». I motsetning til teistiske tradisjoner er Buddhas lære ikke basert på «tro», men direkte utforsking og erfaring. Han sa; «Kom å se selv» og inviterte alle til å teste læren i sitt eget liv. I dag ferier vi Buddhas fødsel, samtidig med den tidløse muligheten for den oppvåkning som eksisterer i hvert eneste menneske. La oss derfor bruke denne dagen til å fornye våre forpliktelse og løfter om å etterleve den edle åttedelte vei, og måtte alt levende finne glede og fred.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ny buddhistisk innvielse
I kveld ankom en ung kvinne til tempelet for sin innvielse. Det er ingen plikt i vår orden om at medlemmer må være innviet. I vår Sotoiske tradisjon er seremonien med avleggelse av løftene, en bekreftelse på vår tro og vår praksis. Ved dette ritual mottok hun sitt Dharma-navn. Dette navnets betydning skal hun søke i seg selv og sin egen Buddha-natur. For dette er vår tradisjon, innstiftet av Shakyamuni Buddha og er i dag utført etter tradisjonen. Noen holder det buddhistiske navnet tett til brystet, mens andre legger det til i folkeregisteret. Vårt ønske er at navnet vil inspirere på livets vei. For så dyp og fredfull er Buddhas lære og vår zen-praksis. Det er gledelig at flere og flere finner oss og ønsker å være med i et felleskap med medlemmer rundt i vårt langstrakte land.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha som en tidløs og praktisk lærer
Buddha begynte sin åndelige reise på jakt etter en løsning på menneskelig utilfredshet. Som et opplyst menneske delte han sin lære som kunne hjelpe alle som ønsket å forstå og håndtere livets vanskeligheter. Hans lære Dharma lære var ikke bare abstrakte filosofiske ideer, men praktiske og konkrete metoder og innsikter som folk kunne bruke i deres daglige liv. Læren ble spredt og gjort tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, tro eller sosioøkonomisk status. I stedet for å ignorere eller fornekte de vanskelige aspektene ved livet, som smerte, tap, og misnøye, aksepterte Buddha disse som en uunngåelig del av tilværelsen.
Buddha understreket balanse som en essensiell del av et sunt og harmonisk liv. Hans prinsipp om den gylne middelvei er en praktisk tilnærming som handler om å unngå ekstreme holdninger og handlinger. Han avviste både overdreven askese og ubetinget nytelse. Buddha gir oss en praktisk tilnærming til hvordan vi kan rydde opp i vårt indre liv hvor vi overøses av informasjon og distraksjoner.
En av de praktiske delene av Buddhas lære som brukes i dag er oppmerksomt nærvær. Å være oppmerksom på våre tanker og følelser gjør oss i stand til å forstå oss selv bedre og reagere på en mer balansert måte i utfordrende situasjoner. Buddha foreslo en rekke meditative praksiser for å utvikle «tilstedeværelse». Mange av disse praksisene er i dag er anerkjent globalt som effektive verktøy for å håndtere stress og oppnå mental klarhet. Også mange toppidrettsutøvere gjør seg nytte av slik praksis.
Buddha lærte oss hvordan vi kan forholde oss til andre mennesker på en respektfull og medfølende måte, som i læren om ikke-vold (ahimsa) og kjærlig vennlighet (metta).
Buddhas lære og hans visdom er i dag tilgjengelig for de aller fleste, ikke bare for religiøse eller munker og nonner. Dette er noe av det som gjør Buddha til en praktisk lærer med verktøy og metoder som kan benyttes i vårt daglige liv for å oppnå større indre ro, medfølelse og visdom.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-mesterens historie
Selv om Buddhas liv og levne for mange er både fascinerende og lærerik, liker vi ikke, som organisasjon, å pålegge noen å skulle studere mer eller praktisere oftere enn de selv ønsker. Hverdagen for de fleste av oss er hektisk nok som den er. Det er mye viktigere for oss å legge til rette for hvordan interesserte, alene eller i et større felleskap med andre, kan få ta del i skriften og praktisere buddhas lære. Etter 23 år i Norge er vi klar for å kjøpe en eiendom som kan forsamle langt flere mennesker enn der vi er i dag. Selv om Buddha sier at det er av stor verdi å være tålmodig er det samtidig menneskelig å noe ganger være litt utålmodig. Vi ser fram til å kunne invitere til et tempel som kan huse en daglig praksis for munker og nonner sammen med en rekke aktiviteter for alle som er interessert. Buddhisme vil i all overskuelig fremtid være en minoritets-religion i Norge, men så er det heller ikke viktig å sammenligne oss med andre. Den som lever et harmonisk liv for seg selv, forstår at annerledes tenkende eller troende også ønsker et liv i harmoni.
I AN 4.32 beskriver Buddha fire måter å leve i harmoni på:
1. Gavmildhet (dana), 2. Vennlig tale (piyavaca), 3. God oppførsel (atthacariya), 4. Likeverdighet (samanattata).
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-samling på Tjøme
Sotozen-gruppen i Sandefjord var samlet på Tjøme dørdag med meditasjon og sosialt samvær. Dessverre var noen forhindret grunnet sykdom, men det ble en fin dag sammen. Det er godt å være sammen fine mennesker som åpner sine hjem for felles praksis. Vi møtes først og fremst som mennesker, som den man er, og med bakgrunn fra flere nasjoner. En bevissthet om hvem vi er, forener mennesker fra hele verden. Vi er ikke folkeslag, vi er folk. Det tror vi er årsaken til at zen og zen-buddhistisk praksis finner etablerer stadig flere fellesskap også i den vestlige delen av verden. Sotozen i Norge har medlemmer, bosatt i Norge, fra en lang rekke nasjoner. Også medlemmer som bor utenfor vårt land. Denne lørdagen var temaet «ro i kropp og sinn - det vi kaller et balansert menneske». Fra Buddha kjenner vi begrepet «middelveien». Når vi styrer unna ekstremiteter, ytterligheter og polemikk, finner vi innsikt, toleranse, fredsommelighet og en felles vei. Det betyr ikke at alle mennesker skal være like i «troen», men alle mennesker skal opptre respektfullt. Derfor samler vi buddhister våre hender og bøyer vårt hode i møte med andre mennesker. I India hilser buddhister hverandre med «Namo Buddhaya". Namo kommer fra sanskrit "namas" som betyr "jeg bøyer meg" eller "jeg søker visdom". "Namo" ( नमो ), sino-japansk «namu» (南無) Buddhaya er dativformen av ordet "Buddha" på pali/sanskrit, og betyr "til Buddha" eller "for Buddha". Som buddhister, enten vi er i India, Japan eller i Vesten hilser vi hverandre med samlede hender som et symbol på fellesskap og gjensidig glede og respekt. Det er hva verden trenger i dag.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De mange handlingens ritual
I etterkant av vårt forrige innlegg har også fått spørsmål om ritual som å bukke, knelte og prostrere (pannen mot gulvet). Dette er fysiske manifestasjoner av respekt eller hengivenhet som binder sammen kropp, sinn og åndsnærværelse. Full prostrasjonen med pannen mot gulvet, kalles (panchanga pranam - sanskrit) og refererer til de fem punktene som berører bakken; pannen, underarmene, hendene, knær og tær. Dette praktiseres av alle buddhister som ønsker det både menn og kvinner i sammen, men ingen tvang. I vår tradisjon er det alminnelig å utføre tre prostrasjoner (helt ned og helt opp) med et stille vers ved hver prostrasjon. 1) I stillhet jeg priser den forgjengelige natur. 2) I ett er ånd og legene, min neste som meg selv. 3) For således måtte den ærverdige Buddhas vei, i meg med alle mennesker åpenbare.
Prostrasjon er ikke bare en praksis som finnes i buddhismen, men i mange andre religioner. I islam kalles dette sujud, og symboliserer en overgivelse til Gud. I ortodoks kristendom er dette også vanlig under fasten eller i bønn. I Hinduismen kalles dette «pranam», en vanlig gest av tilbedelse og respekt. I jødedommen var dette vanlig en praksis i antikken. I Det gamle testamentet leser vi beskrivelser av at folk bøyer seg ned eller legger seg på bakken i bønn eller tilbedelse. I zoroastrisk tradisjon utformet av den iranske (persiske) religionsstifteren og profeten Zarathustra finnes også denne rituelle handlingen. For mange i Vesten faller det seg kanskje ikke helt naturlig, mens for buddhistiske munker og nonner er det naturlig å videreføre dette praksis i den daglig praksis.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
RELIGIONENES DAG
Bønn i ulike religioner – et dialogmøte i Maria Moskeen i Kristisand. I Panelet satt en imam, kristen prest, buddhistprest og en hinduist.
Før jeg kommer inn på temaet «bønn» i buddhistisk tradisjon vil jeg minne oss om følgende; I norrønt, som var språket i Skandinavia fra ca. 800–1300 evt. er ordet for «bønn» "bøn" eller "bǫn". Dette ordet hadde en lignende betydning som i dagens norsk, og refererte til en anmodning eller bønn, ofte i en religiøs kontekst, men også brukt i dagligtale i betydning ønske, anmodning eller begjæring. Biðja, som betyr «å be» i betydningen å anmode eller be noen om noe.
I buddhismen er «patthana» eller «bønn» noe annet enn i teistiske religioner. Det er hovedsakelig fordi det i buddhismen ikke finnes en skapende eller allmektig gud som sier; «be så skal dere få». Buddha har forkynt sin lære og gitt oss veiledning på hvordan mennesket selv kan praktisere for å bli en Buddha. Buddhistiske tradisjoner er stort sett enige om at Buddha ikke lenger eksisterer i denne verden og kan derfor ikke gripe direkte inn i menneskers liv. Det forhindrer jo ikke mange troende buddhister å sende en bønn til Buddha.
Skal si noe kort tre former for bønn; puja, vandana og parittas
Puja, eller en (ærbødig henvendelse) til Buddha, matriarkene, patriarkene eller andre høyt ærverdige. Denne ærbødige henvendelsen er å tydeliggjøre for oss selv vår respekt for Buddha, læren eller fellesskapet. Handlingens puja praktiseres av munker og nonner daglig ved morgen, middag og kveldsmesse eller andre seremonier eller ritualer som utføres. Disse tilhører det vi kaller «tjeneste-liturgien». Et eksempel er «kappens bønn». Før kappen aksles plasseres den på hodet og med samlede hender (anjali) resiteres følgende vers:
大哉解脱服 Dai sai ge dap-puku Å uforlignelige frelsens kappe
無相福田衣 Muso fukju den-e Formløs som hav av visdom
披奉如来教 Hi bu nyo-rai kyo I oss den sanne lære åpenbare
広度諸衆生Ko do sho shu djo Med alle mennesker all lidelse forgå
En annen form for bønn er kalt Vandana og er en (hyllest) med hensikt å kultivere ydmykhet og positive sinnstilstander, utvikle oppmerksomt tilstedeværelse, styrke vår tro på Buddhas lære og på verdien av et fellesskap i Buddha og minne oss om den buddhistiske praksis vi har forpliktet oss til.
En tredje form for «bønn» er knyttet til våre handlinger. Handlinger som skal hjelpe oss mot en indre transformasjon for eksempel gjennom resitasjon eller høytlesning av tekster. Disse kan ha budskap som kjærlighet, vennlighet eller gode ønsker. En egen gruppe «bønner» kalles Parittas og er beroligende, trøstende eller beskyttende vers. Det finnes også vers som sies å skal har helbredende kraft.
Takker for en hyggelig kveld i Moskeen og møte med de mange mennesker som ville høre på og stille spørsmål.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om våre buddhistiske tekster
Siden vi opprettet en Fb-side i 2012 er vi oppe i ca. 670 innlegg. Mange av disse er svar på spørsmål fra våre følgere. I dag har vi fått spørsmål om tekstene vi bruker. Sotozen er en japansk (Mahayana) tradisjon med linje gjennom Kina til India. Tekstmateriale er derfor hentet fra alle tre kulturer. Sutra og mantra er fra indisk (sanskrit) oversatt til kinesisk i Kina. I Japan munker adopterte de det kinesiske skriftspråket (kanji), men med sin egen fonetiske form. Noe forenklet sakt, en blanding mellom sanskrit, kinesisk og japansk. Moderne japanere kan lese sutra og mantra kalt (okyo), men de gir ingen umiddelbar mening. Dernest har vi «tekstene» som leses og forstås på moderne japansk. Disse tekstene er forfattet av betydningsfulle zen-mestere i vår antesessorale linje. Her i Norge brukes sutra og mantra etter japansk fonetisk tradisjon, men oversatt til norsk for studier. Da Sotozen også er en internasjonal orden med samarbeid på tvers av mange vestlige språk, har vi valgt å resitere Sutra og mantra etter japansk tradisjon. Tekstene derimot leses kun på norsk da dette er vårt liturgiske språk. Dersom noen lurer på om vi ikke bruker pali-tekstene, så gjør vi selvsagt det. Her anbefaler vi to bøker fra vårt forlag, forøvrig pensum for ordenens munker og nonner.
Hellige buddhistiske skrifter (2011) benyttes i vår daglige liturgi. Her finner vi en rekke korte tekster knyttet til troslæren, sentrale indiske sutra som Hjertetalen - Prajnaparamitahrdaya, og Medlidenhetstalen - Mahakaruna Dharani, samt to utdrag av Lotusutraen - saddharmapundarikasutra. Videre to kinesiske tekster; «Relativ og absolutt like - Cantongqi» av mester Shitou Xiqian (700-790). Så kan du lese «Juvelspeilets åndsnærværelse - Baojing Sanmei» av mester Dongshan Liangjie (807-869). Til sist i det 5. av i alt syv kapitler finner du Handlingens kriterium i 5 passus, basert på zen-mester Dogens nedtegnelser. Kun 350,- inkl. CD og. porto.
Form og formløshet (2018) inneholder de to indiske sutraene; Diamanttalen -Vajracchedika Prajnaparamita Sutra samt Hjertesutraen i sin helhet. Videre to zen-tekster av kinesiske mestere; «Troens bevissthet – Hsin Hsin Ming» av mester Jianzhi Seng-ts`an (? - 606) og «Oppvåkningens lovsang – Zhengdao» av mester Yongjia Xuanjue (665-713). Til sist to zen-tekster av japanske mestere; «En anbefaling om å praktisere zazen – Fukan zazengi» av mester Eihei Dogen (1200-1253), og «Det fundamentale ved zazen – Zazen yojinki» av mester Keizan Jokin (1268-1325).
Kun 295,- inkl. porto. Håper svaret var til nytte.
For bøker, send bestilling og adressen din til sozen@online.no og vips til 571162. Rask levering!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vi minnes Buddhas bortgang
I vår zen-buddhistiske praksis minnes vi Buddhas død hvert år den 15. februar. Det er mange grunner til det. En god grunn er å reflektere over hvorfor hans lære Dharma er like aktuell for oss i dag, som for de menneskene som faktisk møtte ham og fulgte ham for 2600 år siden. Spørsmålet om sannheten om livet, hvem er jeg, og menneskets formål på jorden, har sannsynligvis ikke forandret seg siden Buddha levde. På sitt dødsleie talte han for siste gang omgitt av mennesker som elsket ham og som hadde levd nær ham i mange år. Her holdt Mesteren sin siste tale, «Mahaparinibbana Sutta» (eller «Den store innføringen i Nirvana-suttaen»). I denne talen gir Buddha sine siste råd til sine disipler. Han understreker viktigheten av å praktisere de fire edle sannhetene og den åttedelte vei. Og om å søke visdom og forståelse ved å fortsette å følge veien han har lært dem. Mesteren presiserer, atter en gang, at alt er forgjengelig, inkludert hans eget liv. den høyeste formen for opplysning og innebærer indre fred og ro, der alle bånd til materiell tilknytning og samsara (livets sykluser av fødsel, død og gjenfødsel) er brutt. En tilstand av absolutt fred. Talene i templene våre, i anledning denne messen, er ofte over temaet i denne teksten. Både Buddhas første og siste tale kan du blant annet lese i boken: «50 Fortellinger om Buddha» til kun 280 kroner inkl. porto. Send bestillingen til sozen@online.no med adressen din og vips til 571162. En slik messe foregår naturligvis ikke uten lovsang. I Japan er den buddhistiske lovsangtradisjonen «Goeika 御詠歌» ca. 1000 år gammel. Til Den norske sotozen buddhistordens 15 års jubileum i 2017, publiserte vi boken «Zen-buddhistiske lovsanger». Her finner du sanger med norsk tekst og notasjon med eget kapittel hvor tekstene gis nærmere forklaring. Vi inkluderer en CD. Bok og CD altså til kun 260 kroner. Flere bilder finner du på vår Fb-side.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Med Buddha på timeplanen
En zen-buddhistisk munk fra Kristiansand underviser seks VGS-klasser i skolens auditorium. Noen vil hevde at religion er en privatsak. Det er for så vidt helt riktig, men det er nå engang slik at det er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som setter rammene for hva som undervises i skolene våre. I motsetning til skolen i 1969 da undertegnede begynte i første klasse, representerer elevene i dag et spekter av kulturer, tros og livssyn. Ulike betraktninger om verden og livet, sammen med kritisk tenkning, er ment å føre til mer toleranse og mindre hets og trakassering. Vel, les vårt forrige innlegg. Selv om buddhismen sies å være verdens eldste misjonerende religion skal det ikke foregår «misjonering» i det vi kaller enhetsskolen, et skolesystem med lik utdanning til alle elever. Læringsmålene er mange, men ingen av disse handler om å gjøre elevene religiøse, det er en privatsak. Jeg takker for nok et flott møte med positive ungdommer, lærere og de mange hyggelige tilbakemeldingene.
Mer om vår zen-buddhistiske tradisjon her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Engasjerte religions og livssynsledere
Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn - Kristiansand Sammen med kommunen holdt nettopp et dialogpanel på biblioteket i sentrum. Kim Henrik Gronert i Kristiansand kommune orienterte om Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin rapport om rasisme og diskriminering. I tillegg hørte vi om kartleggingen kommunen har gjort om opplevd diskriminering. En nedslående rapport som viser at folk i Norge blir diskriminert, sjikanert og hetset for å være annerledes troende. Kveldens paneldeltakere fra samarbeidsrådet i Kristiansand var en humanetiker, en prest i den norske kirken, en buddhistprest og en imam. Det ble drøftet hvordan medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet, i sammen, kan motvirke diskriminering og rasisme basert på religiøs tilhørighet. Som buddhister følger vi Buddhas råd. I De ti edle forskrifter oppfordres vi til ikke å tale nedsettende om andre eller ledes av sinne eller hat.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Når det kun går èn vei, mot pensjon!
32 år i videregående skole tilsier at «verneplikten» snart er ved å være avtjent. Studier og undervisningsplikt vil på ingen måte avta. Mange forbinder et «kateter» med pulten som læreren sitter ved, mens det riktige er «stolen» eller «sete» det undervises fra, (Gresk – Kathedra). I vår buddhistiske tradisjon foregår kateterundervisning enten fra et høysete eller en såkalt bøylestol, mens elevene sitter på gulvet. I vesten slutter vi å sitte på gulvet rundt ettårsalderen. Eldre lærere blir, etter tradisjonen, gjerne tilbudt en slik stol da det blir stadig vanskeligere å komme seg opp og ned av gulvet. Enn så lenge kommer jeg meg både ned og opp igjen uten hjelp. Ingenting vare evig sies det!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kunsten “kun å sitte” er ikke bare å sette seg
Når det er sagt er det vi gjerne kaller zen-meditasjon, for alle menneske i alle aldre og uavhengig av tro og livssyn. Da den unge japanske zen-lærlingen Dogen studerte i Kina under zenmester Njojo ble han kjent med begrepet zhǐguǎn dǎzuò (只管打坐) eller Shikantaza på japansk. Shikan kan oversettes med «kun oppmerksomhet» eller «bare», mens Tanza betyr «å sitte med korslagte ben». Tilbake i Japan etablerte zen-mester Dogen Eiheiji kloster og Sotoshu orden som i dag er den største tradisjonen i Japan. Zen-mester Kodo Sawaki kom ikke fra en tempel-familie, men rømte hjemmefra som 16-åring og ble munk i Eiheiji kloster. Han hadde aldri et fast tilholdssted, men brukte sitt liv til praksis og studier. På 1930-tallet var han bl.a. professor ved Komasawa universitetet. Ellers underviste han ved ulike templer og klostre rund forbi i landet. Zen-meditasjonen er altså noe annet og noe langt mer enn bare å sette seg. Og hva skal det være godt for? En gammel mester sa en gang: «Når forvirring opphører, finner roen fram, når roen er tilstede finner visdom fram, når visdom er tilstede vil virkeligheten synliggjøres». For de som søker ro, visdom og klarhet i hvem og hva vi er, anbefaler vi «kunsten kun å sitte».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De samlede hender
I alle våre 23 år i Norge har vi hatt en kunstner som medlem av Den norske sotozen buddhistorden. Han har, blant flere ting, tegnet «samlede hender» presentert i dagens post.
Vi mennesker har sannsynligvis «samlet» våre hender så lenge vi har eksistert. I hinduismen, en av verdens eldste religioner med røtter tilbake over 4000 år, finner vi «samlede hender» kalt "namaskar. Samlede hender er et Mudra kalt Anjali (अञ्जलि) og er kanskje det mest kjente mudra i buddhistisk praksis.
I den japanske religionen Shinto, som er over 2000 år gammel, praktiseres også «samlede hender» kalt «gassho» (合掌). Gassho ble dermed en del av buddhismen da den kom til Japan for ca. 1600 år siden. Etter kristningen av Norge på 1000-tallet, ble praksisen med å samle hendene i bønn introdusert. I dag er den fremdeles brukt i den Katolske tradisjon samt i Yoga-praksis. Mudra er håndgester og som Buddha benyttet som uttrykk for bestemte mentale tilstander eller aktiviteter. De samlede hender har dyp symbolikk som bl.a. det relative og absolutte eller forening av visdom og medfølelse. I indisk og thailandsk kultur er samlede hender kjent som en hverdagslig hilsemåte. I Japan, derimot, som også er et buddhistisk land, utføres «samlede hender» kun i buddhistisk sammenheng. Som i møte med buddhistiske prester, munker og nonner, ved tempelbesøk, ved resitasjon av tekster, meditasjon og ved ofringer etc. Samlede hender er altså mer enn bare en fysisk gest, men et uttrykk for ydmykhet, takknemlighet, harmoni og fred. Buddhas lære handler om å vise det, ville det og være det!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
2025 er slangens år
I år er det 23 år siden den japanske zen-buddhistiske Sotozen-tradisjonen ble etablert i Norge. I år er det slangens år som på japansk kalles (mi-doshi巳年). Ved inngangen til nyåret kalligraferes denne, ofte seremonielt, og følger oss gjennom året som kommer. Vi ønsker velkommen til zen-meditasjon, te og samvær enten i vårt tempel i Kristiansand hver tirsdag fra kl. 20.00 til ca. 21.30 eller i Haugesund, Bergen og Sandefjord hvor der er organisert praksis. Våre medlemmer som bor andre steder, eller dere som ikke er medlem hos oss, ønskes en god zen-buddhistisk praksis der dere er.
I buddhismen er slangen er assosiert med visdom og transformasjon. I mange tradisjoner representerer slangen en energi som kan føre til positive endringer eller frigjøring. For eksempel i zen, kan slangen symbolisere den skjulte kraften som ligger i menneskets bevissthet, og dens potensial for oppvåkning. Slangen dukker opp i noen koans som et symbol på det mystiske og ubegripelige, og som en påminnelse om at den sannheten ikke kan forstås gjennom intellektet alene. Den kan også symbolisere balansen mellom lys og mørke, aktiv og passiv, mannlig og kvinnelig. Slangen i zen-buddhistiske tradisjoner kan altså representere alt fra visdom, livskraft til mystikk. Den er en påminnelse om den subtile og kraftige energien som ligger skjult i bevisstheten, og veien til oppvåkning som leder til en forståelse av både vår egen natur og universets natur.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistisk nyttårsmarkering
Buddhistisk nyttårsmarkering
Er Buddha opphavet til det vi kaller «nyttårsforsett»? Neppe, men han lærte oss om betydningen av rett intensjon (samma sankappa) som en del av den edle åttefoldige vei. Nytt år er vel nytt år uansett hvilken kalender man følger. Noen buddhistiske tradisjoner følger lunar kalenderen, mens andre følger den gregorianske. Selv om Buddha ikke spesifikt adresserte nyttårsfeiringer, kan hans lære gi verdifulle perspektiver for refleksjon ved årsskiftet. Ved inngangen til et nytt år har vi tradisjon for nyttårsforsett. Mange buddhister bruker denne tiden til et tempelbesøk hvor de fornye sine løfter, refleksjoner over året som gikk, og setter seg gode ting fore i det nye året. Buddha lærte oss om livets forgjengelighet og at alt er i endring. I Bhaddekaratta Sutta understreker Buddha viktigheten av å leve i her-og-nå. Enn så klokt det høres ut, vet vi det er mange som lever i fattigdom, sult, sykdom, vold og krig. En oppfordring om å leve i «nuet» er muligens ikke det de behøver aller mest. I Buddhas lære settes omtanke, vennlighet, respekt for liv og gode gjerninger i sentrum. Vi takker for året som gikk, med ønsker og håp om et riktig godt og fredfullt 2025 for alle levende vesener.
Mer om oss finner dere på: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
