Buddhistisk vielse

Forleden hadde vi en vigsel i vårt zen-buddhistiske tempel i Kristiansand. Til tross for en tid i sorg over vår folkekjære konges bortgang blir nye liv til, og mennesker gir hverandre et «ja» i ekteskap. Kong Harald V var en samlende monark som hegnet om sitt folk av ulike trosretninger, livssyn og seksuelle orienteringer. I min barne- og ungdomstid var buddhismen fremmed, og buddhistisk vigsel utenkelig.

Jeg forrettet ved vår første buddhistiske vigsel sommeren 2003, sammen med nå eldstebroder Dåshu, som i flere år har hatt vigselsmyndighet. Denne gangen hadde vi også med oss ordensbroder Kandå.

Ingenting blir til av seg selv. Jeg kom tilbake fra Japan til Norge som nyutdannet buddhistprest og skulle ha min første vigsel. Da den japanske formen ikke passet helt inn i vår norske kultur, tok jeg turen til daværende domprost i Kristiansand, Dag Nordbø. Ham ble jeg kjent med gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Dag inviterte meg til sitt kontor, hvor han fortalte at en vigsel i norsk kirketradisjon starter slik, så følger ekteskapsløfter, ringpåsettelse osv. Denne rammen ble fylt med vår buddhistiske liturgi og har fått sin egen form.

En stor og evig takknemlighet til en raus og inkluderende domprost. Vi må huske at «kultur» er ting vi lærer og deler med andre mennesker, og som så utvikler seg videre gjennom generasjoner og århundrer.

Mange tenker kanskje at brudeparene vi vier, er fra buddhistiske tradisjoner. Sannheten er at de aller fleste er etnisk norske menn og kvinner. Når mennesker bøyer seg framfor Buddha, bøyer de seg for livet, kjærligheten, visdommen og for et fellesskap i glede og fred.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansand og omegn. Vennligst kontakt vårt kontor: 90 858 838
YouTube kanalen: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om støtte og medlemskap: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Såzen Roshi hedres for 24 år i tjeneste utenfor Japan

Det er med stor glede og stolthet vi kan fortelle at Såzen Roshi nylig har mottatt et hedersbevis fra overhodet for den japanske Sotozen-ordenen, Donin Minamisawa Zenji, for sine 24 år i tjeneste utenfor Japan. Roshi betyr bokstavelig «eldre mester». I Zen brukes det som en ærestittel for en erfaren og respektert zenmester. Han har også tittelen kokusai fukyoshi, som innebærer at han er offisielt godkjent til å undervise og representere ordenen utenfor Japan. I dag er det kun 51 prester som bærer denne tittelen. Ordenen til sammen har over 40 000 prester - munker og nonner.

Etter 13 år i Japan kom han tilbake i 2002, og siden den gang har gjennom et langt og dedikert virke lagt ned tusenvis av timer for å formidle Buddhas lære og zenmeditasjon i Norge.

24 år er mange år. Bak tallet ligger tusenvis av timer, møter, samtaler, undervisning og praksis – men også et liv viet til å bringe videre en tradisjon og en lære som har røtter langt tilbake i tid. Han har også utgitt flere publikasjoner, blant annet en buddhistisk lovsangbok med tekster på norsk, og flere publikasjoner er på vei.

I to tiår har han også vært både medlem, styremedlem og leder av Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn – Kristiansand. Et forum for å fremme «gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker» og å arbeide for trygghet og toleranse mellom tros- og livssynssamfunn. Alt dette i tillegg til å arbeide full tid som lærer i videregående skole.

Vi gratulerer Såzen Roshi med den velfortjente hederen og takker for innsatsen, utholdenheten og dedikasjonen han har vist gjennom alle disse årene. Kjenner vi Roshi rett, slutter det ikke her.

Vennlig hilsen

Eldstebroder og tjenesteforstander Dåshu Malja og styreleder i Den norske sotozen buddhistorden Anette Skeime

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips en eiendom for kjøp eller leie i

Kristiansand og omegn. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600

Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medle

i Kristiansand domkirke

Søndag var jeg invitert av domprosten til sørgegudstjenesten i Hans Majestet Kong Haralds minne. Etter minnetaler fra statsforvalter, visepolitimester, ordfører og fylkesordfører var andre med meg, som representanter for Samarbeidsrådet for tro og livssyn – Kristiansand (STL), bedt om å si noen få velvalgte ord og tenne lys.

Domkirken var naturlig nok stappet full, og mange fikk overvære gudstjenesten på storskjerm på torget utenfor. Vi STL-representanter, sammen med det offisielle Agder, var med i prosesjonen både inn og ut. Ganske spesielt å være med på.

Det gledet meg å høre talene deres om personlige møter med Kong Harald V. De hyllet ham også for å gjøre rom for ulikhet og mangfold.

Etter sørgegudstjenesten ble det hilsning og småprat på kirketrappen med biskop, domprost, medlemmer av formannskapet og justis- og beredskapsministeren. Mange av disse har jeg også hilst på ved tidligere anledninger.

Også vår nye statsforvalter i Agder, som for øvrig har det nasjonale forvaltningsansvaret for tros- og livssynssamfunn i Norge, tok seg tid til en hyggelig prat.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

VI KONDOLERER

Norge er en nasjon i sorg.
Hans Majestet Kong Harald er gått bort.
Vi har mistet en sann konge – en konge som bar landet og hele sitt folk i sitt hjerte. En regent som gjennom et langt liv viste omtanke, varme og omsorg for mennesker som hadde det vanskelig, for de skeive og for dem som på ulike måter ikke følte seg som en del av det vanlige.
En majestet som ikke var redd for å vise sine følelser – som kunne både le og gråte sammen med sitt folk. Med sin varme, sin åpenhet og sitt menneskelige nærvær ble han en konge som mange kunne kjenne seg igjen i, og som mange opplevde som nær.
Som idrettsmann og engasjert menneske var han også en stor inspirasjon – både for dem som finner glede i å holde seg i form, og for dem som gjennom organisert idrett finner fellesskap, styrke og glede.
Selv om Kong Harald tilhørte den kristne kirke, følte vi som buddhister at hans medmenneskelighet og omsorg favnet alle, uavhengig av tro og livssyn. Derfor opplevde vi ham også som en konge for oss.
I denne sorgen samler vi våre hender og bøyer våre hoder i dyp respekt og takknemlighet.
Takknemlighet for et menneske som viste at også en konge kan være nær sitt folk.
For mange var han Kongen. For mange var han en trygghet. For mange var han vår alles bestefar.
Våre varmeste tanker og vår dypeste medfølelse går til Hans Majestets familie.

I anledning sorgen vil døren til vårt tempel stå åpen fra mandag 31. august til fredag 4. september, kl. 17:00–21:30, for alle som ønsker en stille stund i templets ro – for å tenne et lys, ofre røkelse.

Tempelets kontakttelefon: 90 858 838

Zenbuddhistisk innvielse

Tirsdag 25. august kom en av våre Sotozen-venner fra Stavanger til vårt trempel for (jukai) innvielse. Dette er vår 91. innvielse og som ble assistert av broder Kandå. Historisk går dette tilbake til Buddhas tid, da menn og kvinner kunne tre inn på veien som legdisipler. Senere fikk dette fastere form som seremonier for å motta forskriftene. I Zen, og særlig i Soto Zen, ble jukai en sentral praksis for lekfolk, som en stadfestelse av at øvelse ikke bare gjelder meditasjon, men hele livet, kropp, tale og sinn. Ved en slik innvielse i vår japanske tradisjon motar man et buddhistisk navn så vel som mottakelsen av et rakusu, en krage med ring og et ketsumyaku, et linjedokument som symbolsk viser forbindelsen til Buddha og slekten av lærere. Seremonien markerer derfor både personlig forpliktelse og tilhørighet til en levende praksistradisjon. Vi gratulerer!

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Hva er greia med zenbuddhismen?

Greia med zenbuddhismen er ikke først og fremst å tro på noe, men å våkne opp til livet slik det faktisk er. Mennesket lider fordi vi klamrer oss, gjør oss selv til sentrum og lever i uvitenhet om hvor foranderlig og sammenvevd alt er. Derfor øver vi oss i stillhet, oppmerksomhet, etisk liv og medfølelse, slik at vi kan slippe taket i illusjoner og leve friere, sannere og vennligere. Målet er ikke først og fremst å komme til en himmel etter døden, men å virkeliggjøre oppvåkning her og nå, midt i dette livet. Zen handler om å se klart, slippe taket og leve våkent. Ikke å tro mest mulig, men å erfare direkte gjennom praksis at alt er foranderlig, at ingenting står alene, og at frihet vokser når egoets grep blir svakere.
I kristendommen spør man ofte: Hva skal jeg tro på, hvordan blir jeg frelst slik at Gud skal se og elske meg.?
I zenbuddhismen spør man: Hva er dette livet, akkurat nå, før mine tanker må mene noe om det? Med andre ord en praksis som handler om å våkne opp til virkeligheten slik den er, i stedet for å leve fanget i ego, uro og forestillinger. Dette gjør vi gjennom meditasjon, etisk livsførsel og oppmerksomt nærvær. Målet er ikke først og fremst tro, men tillit til Buddhas, praksis, lære, innsikt, frihet og medfølelse.
I Sotozenordenen er greia ikke å jage spesielle opplevelser, men å sitte, puste og være helt til stede, til virkeligheten får tre frem uten så mye grep, frykt og selvopptatthet. Zazen er ikke bare et middel til oppvåkning; det er selve uttrykket for et våkent liv. Derfor blir zen både svært enkel og ganske radikal: sitt ned, se klart, lev rett, og la medfølelse få form i hverdagen. Det er greia.

Til neste år markerer vi 25 år i Norge. Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Velkommen

 Da skriver vi snart august, og våre tirsdagssamlinger starter opp igjen. Fra kl. 20.00 til 21.30 samles vi til te, en kort kveldsmesse og zen-meditasjon. Om kort tid har vi holdt det gående i 25 år. Flere her i Kristiansand har faktisk deltatt gjennom alle disse årene. Vår ordens grunnlegger, Dogen Zenji (1200–1253), anbefaler zazen, eller zen-meditasjon, ikke som en teknikk for å bli noe, men for å erkjenne noe. Dette «noe» er i første omgang oss selv, men også en erkjennelse av hvordan vi er en del av samfunnet og verden. Zazen er å sitte oppreist, stille og våkent, uten å jage etter tanker eller resultater. Dette er en godt fundert metode og mange hundre år gammel praksispraksis. På den måten kan vi si at det ikke er noe skille mellom praksis og innsikt. Vi vender øyne og ører innover og betrakter det som er umiddelbart, usminket og sant. Dette høres kanskje komplisert ut, eller som en form for terapi, men nei! Zen-meditasjon er et sted for sinnsro, fredsommelighet og frihet. Frihet fra alle forestillinger, opplevelser og trosforestillinger. For en stund lar vi ting «være som de er». Det er en måte å se den gylne middelvei på.

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen og kunsten å skrive

Med endelig orden på penslene har jeg laget noen kalligrafier til en ny bok. Mine kalligrafitimer ved Saiyūji-klosteret minnes jeg med blandede følelser. Mesteren var streng og krevde stillhet og oppmerksomhet i arbeidet. Én etter én gikk vi fram for å få arbeidet vurdert og rettet. Med rødt blekk førte han penselen oppå våre streker, slik at alle feilene ble tydelige. Når han ikke syntes det var verdt å bruke blekk på, ristet han på hodet og sa med høy og tydelig stemme: «Chigau! – Ikke riktig!» eller: «Dame da!» – et uttrykk som betyr noe i retning av: Nei, feil, ikke bra, ubrukelig, håpløst.

Selv om jeg var den eneste utlendingen, var «Chigau!» og «Dame da!» noe vi alle fikk høre. En pedagogikk som kunne frata ethvert rasjonelt, voksent menneske all mestringsfølelse. En gang var oppgaven å skrive tegnet for «Zen». Forberedt på hoderisting og et «Dame da!», «Chigau!» – eller begge deler – leverte jeg arbeidet. Mesteren satt lenge stille og betraktet kalligrafien min før han sa: «Jeg kan ikke forstå dette. Du skriver vanligvis som et lite barn, der alle tegn mangler balanse, proporsjon og dynamikk. Men her er det ikke noe å korrigere.» Det er altså håp i en hengende pensel.

I Kina møttes tre store strømmer: konfuciansk skriftkultur, daoistisk følsomhet for spontanitet og natur, og buddhistisk praksis og tekstoverlevering. Zen-kalligrafi vokste fram i dette møtet. Da Japan innførte buddhismen og senere zen, fikk landet også en skriftkultur som allerede var modnet gjennom flere århundrer. Den japanske formen ble etter hvert sin egen, men røttene er tydelig kinesiske.

Kalligrafien kom inn i buddhismens klosterliv av nødvendighet. Sutraer måtte leses, kopieres og bevares. Buddhas lære, Dharma, måtte bæres videre fra hånd til hånd, fra generasjon til generasjon. Blekket, penselen og papiret ble derfor ikke bare hjelpemidler, men en del av selve overleveringen.

En filopoetisk betraktning

I zen-buddhismen er kalligrafi aldri bare et spørsmål om å bevare ord, men om å virkeliggjøre dem. Kanskje er det derfor kalligrafien fikk sin plass i klosterskolen. Ikke kun for å lære seg å lese og skrive, men fordi penselen også underviser. Den lærer tålmodighet. Den lærer enkelhet. Den lærer disiplin. Den lærer oss at hver bevegelse avslører i hvilken grad vi er til stede i øyeblikket. Den avslører, for trente øyne, hvem vi er.

Når vi løfter penselen, løfter vi ikke bare et redskap. Vi løfter en praksis. Vi løfter en arv. Vi løfter et stille øyeblikk i møtet mellom hånd, pust og sinn. For hva er en strek? Den er et spor av et øyeblikk. Hva er et tegn? Det er sinnets form i et øyeblikks møte med verden. Hva er kalligrafi? Det er ikke bare skjønnskrift, men en øvelse i nærvær. Når sinnet er splittet, ser man det. Når pusten er urolig, merker man det. Når kroppen ikke er samlet, blir linjen usikker. Og når kropp, pust og sinn faller til ro i den samme bevegelsen, kan selv ett eneste tegn bære stillhet. Alt dette er en form for våkenhet.

Derfor skriver vi ikke bare for å skape noe vakkert. Vi skriver for å øve oss i sannhet. Vi skriver for å la hånden bli enkel. Vi skriver for å la sinnet bli klart. Vi skriver for å la det indre og det ytre ikke være to. Et tegn skrevet i hast blir bare et tegn. Kalligrafien i klosteret noe mer enn kommunikasjon og kunst. Den kalles shodō – skriftens vei. Den blir en vei av sort og hvitt, av form og formløshet, av nærvær. Ett inn- og utpust – èn fødsel og èn død. For slik er skriftens vei.

Om vår Orden og fellesskapet her: www.sotozen.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vi minnes 22. juli

Når et helt land rammes av terror, samles hele folket i fred. Ved minnesmerker, i gudshus og templer tennes lys. For vi må ikke glemme de som mistet livet og pårørende og venner som mistet sine kjære. Nåde er også et begrep i buddhismen. Det viser vi i Norge ikke ved tortur og dødsdom, men ved frihetsberøvelse og mulighet for rehabilitering. Ikke alle er enig i det og det. Også på Buddhas tid skrek folk: «drep ham, drep ham» om massemorderen Angulimala, men Buddha forhindret det.

Angulimala er ikke først og fremst en fortelling om en morder. Det er en fortelling om at selv der et menneske er blitt formet av vold, kan bevissthet, anger og sann åpne for en ny vei. Men den nye veien opphever ikke fortiden; den må leves med ansvar, smerte og innsikt. Det viktige i fortellingen er ikke å romantisere forbrytelsen, men å vise flere sentrale etiske buddhistiske poenger:

For det første:
Ingen er redusert til sin verste handling. Selv et menneske som har sunket svært dypt, kan vekkes.

For det andre:
Anger og oppvåkning sletter ikke konsekvenser. Angulimala ble ikke fremstilt som “uskyldig” etterpå. Han måtte fortsatt bære fruktene av tidligere karma. I fortellingen blir han også angrepet av mennesker som husket hva han hadde gjort.

For det tredje:
Dharma handler ikke om å straffe eller fordømme, men om å stanse lidelsens kjede. Der volden stanser, begynner muligheten for frigjøring.

For det fjerde:
Medfølelse er ikke naivitet. Buddha overså ikke ondskapen, men så at også et slikt menneske var fanget i uvitenhet, men ikke uten mulighet for komme til fornuft og visdom.

Angulimala-fortellingen viser buddhismens tro på forvandling, men uten å fornekte ansvar.
I Dhammapada sier Buddha:
Vers 131: «Den som søker sin egen lykke ved å skade andre som også ønsker å bli lykkelige, han vil aldri noensinne finne lykken».

Vers 134: «Om du kan forholde deg stille og fredelig, som en bjelle som ikke lager lyd, da vil du i sannhet nå den hinsidige visdom. For slik opphører bitterhet og hat».

Vi synger lovsang nr. 10 Fredfull, fredfull og Måtte alle få en fredfull dag.

Lukker for måneden juli

I kveld hadde vi vår siste tirsdagssamling i vårt lille tempel. Med sol, varme og Norge mot Elfenbenskysten i fotball-VM ble det bare meg. Nå lukker vi tempeldøren, men stenger den ikke, jeg bor jo her. Ønsker noen å komme på besøk - send en SMS til 90 858 838 så finner vi en tid. Juli måned i Kristiansand er, fremfor noe annet, strand, sjø og båtliv. Vår zen-buddhistiske praksis har ingen fri- eller feriedager. Samtidig vet vi hvor sundt det er å få et avbrekk i ny og ne. Til og med ved våre klostre kan de, en sjelden gang, finne på å spille baseball i klostergården. Dette til stor oppstandelse blant tilfeldige besøkende den dagen. Jeg har også hatt gleden av å svinge balltreet ved en slik anledning, for så å springe i feil
retning… Så er vi ikke en baseballnasjon heller.  Måtte elle få en trygg og god sommer!

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

På dagen i dag 1998

Det hendte for 28 år siden. På en varm sommerdag ved Sojiji kloster i Japan, ble jeg etter fem år med studier, praksis og forberedelser, munkeordinert (tokudo) under min ordensfar, Koshu Itabashi Zenji.
Jeg var 35 år gammel og startet mine buddhologiske studier som zen-buddhistisk munk. Jeg hører at mange har et inntrykk av klosterlivet som frigjørende, harmonisk og meditativt. Det har de bare delvis rett i, for i tillegg til alt dette ventet en timeplan som fikk mine to år på minesveiper, under den kalde krigen i den norske marinen, til å fremstå som en dans på roser. Det er alt jeg vil si om den saken.
Etter ordinasjonen ventet immatrikulering, fra latin in («inn i» eller «opptak») og matricula («liste» eller «register»). Med andre ord: den formelle registreringen av ordinerte munker eller nonner ved et kloster som begynnelsen på den formelle utdanningen. Klosterlivet er ikke for alle, men en eller flere perioder (som lekmann) anbefales på det varmeste. Etablering av et kloster for fellesskap, stillhet og oppvåkning har vi arbeidet med i 24 år. Siden 2002 har vi etablert fellesskap, 13 publikasjoner på eget forlag og støtte av 400 medlemmer bosatt over deg ganske land.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
Om vår Orden og fellesskapet her: www.sotozen.no YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En ny «Ro-bevegelse»

Ro, ikke bare som en sinnstilstand, men en teknisk og fysisk måte å komme seg fremover. Når vi er mange nok ved årene og samarbeider, letter det byrden for den enkelte og følelsen av et «VI» for å nå våre mål. Å «ro seg i land» er også noe vi gjør når vi har gått på ei blemme og forsøker å bortforklare det.

Ro – i betydningen sinnsro, fredfullhet, harmoni, besinnelse og fred – er sentrale buddhistiske verdier. Det nytter ikke bare å tenke «ro» eller chante «ro» - det handler om å være rolig.

Personlig har jeg mange års erfaring med idretter som klassisk japansk sverdfekting (kenjutsu) og bueskyting (kyūdō). Midt i det tilsynelatende kaoset er «ro» en vesentlig faktor for resultatet.

I buddhistisk tradisjon finnes det fortellinger om at Buddha, før oppvåkningen, var skolert i de ferdighetene som hørte til en kshatriya – altså kriger- og herskerstanden. Bueskyting ville naturlig ha vært en del av dette. Men dette er ikke et hovedpoeng i de tidlige skriftene, og bør neppe betraktes som et sikkert historisk faktum. Det viktige er ikke hvor godt han skjøt med pil og bue, men at han forlot makt og status for å finne en vei ut av lidelse og utilfredshet.

Ro er et vesentlig aspekt ved buddhistisk lære og praksis, særlig dersom vi med «ro» mener indre stillhet, samling og frihet fra grådighet, hat og forvirring. Samtidig er ro – eller å føle seg avslappet i kropp eller sinn – ikke nødvendigvis et mål i seg selv. Den kan både være en frukt av praksis og et grunnlag for klarhet, innsikt og frigjøring. I vår zen-praksis er fredsommelighet og sindighet viktige verdier som er ment å komme til uttrykk i alle deler av livet: politiske debatter og beslutninger, på idrettsbanen og blant et engasjert publikum. Se gjerne REELSEN i forrige post.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Tradisjoner, språk og følelser

Når buddhismen omtales som verdens femte største religion og kanskje den eldste misjonerende religionen, sier det noe viktig, men ikke nødvendigvis hele sannheten. Det er riktig at buddhismen har spredt seg over store deler av Asia og senere til Vesten. Buddhas oppvåkning og grunnleggelsen av Sangha (fellesskapet) ble ikke holdt skjult, men delt videre. I den forstand kan vi godt snakke om en misjonerende bevegelse.

Den kjente formuleringen om å dra ut “for de manges gagn, for de manges lykke” knyttes vanligvis til utsendelsen av de første seksti høytstående munker (arahantene). Dersom dette er riktig, så er det vanskelig å si at buddhismen ikke var en tidlig misjonerende.

Men ordet misjonering er et belastet begrep for mange vestlige. Det har nok en sammenheng med at folk forbinder det med aggressiv omvendelse, press eller tanken om at alle andre tar feil. Den tidlige buddhistiske spredningen var trolig annerledes. Idealet var å tilby læren (Dharma) som en vei ut av lidelse og utilfredshet, ikke å frelse mennesker gjennom tro og tvang. Derfor vil mange buddhister heller snakke om overføring eller deling av Dharma enn om misjon.

Det samme gjelder ordet religion. I vestlig språkbruk forbindes religion ofte med tro på en skapergud, faste trosbekjennelser og tydelige skiller mellom troende og ikke-troende. Buddhismen passer bare delvis inn i den modellen. For mange buddhister er buddhismen i mindre grad et tros-system, men mer en praksisvei: en trening i etikk, meditasjon og visdom.

Samtidig er det også sant at buddhismen i vanlig religionsvitenskapelig forstand er en religion. Den har ritualer, klosterliv, hellige tekster, høytider, kosmologi, fellesskap og tradisjoner for mening og frigjøring. Så det er kanskje klokest å si at buddhismen både er en religion og mer enn det. Den er religion, filosofi, praksisvei og sivilisasjonstradisjon på samme tid.

Kanskje bør vi derfor møte slike merkelapper med litt varsomhet. De kan være nyttige som overskrifter, men de må fylles med innhold. Hvis ikke risikerer vi å beskrive buddhismen med ord som er kjente, men som likevel ikke treffer kjernen i Buddhas lære.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vårt tro og livssynsmangfold – nyttig eller utfordrende?

Ledergruppen i Samarbeidsrådet for tro og livssyn – Kristiansand var i kveld samlet, med Grim kirke som vertskap. Temaet denne gang - hvordan ulike tro og livssynsorganisasjoner opplever mangfoldet.
Er det nyttig eller utfordrende?

Jeg snakket for Den norske sotozen buddhistorden (som ligger under vår japanske moderorganisasjon (Soto Shu jp.). Det er aller først viktig å si at vi ikke er, eller ønsker å være et ekkokammer. Sosiallæren i Sotozen Orden peker på at mangfold ikke først og fremst et problem som skal løses, men en virkelighet som viser oss hvordan vi faktisk møter livet. Spørsmålet er derfor ikke bare om vi liker mangfold, men hva som skjer i sinnet vårt når vi møter forskjeller. Er det med åpenhet eller motstand, nærvær eller frykt, medfølelse eller avstand. Vi er totalt ca. 22.500 registrerte munker og nonner. Antall registrerte templer er ca. 14.500 med ca. 17 utdanningsinstitusjoner eller klostre. Et antall (menighets) med-lemmer anslås til å være ca. 3.20 millioner mennesker, de fleste i Japan, naturlig nok. Internasjonalt er vi også mange, mens vi i Norge er tre munker, ei nonne og 400 medlemmer utover det ganske land.

Hos Buddha finner vi ikke begrepet mangfold slik vi bruker det i dag, men vi finner prinsipper som er svært relevante: kjærlighet, medfølelse, oppmerksomhet på lidelse, kritikk av stolthet og overlegenhet. Vi finner også at mennesker fra ulike sosiale bakgrunner kunne tre inn i (sangha) Buddhas fellesskapet.

Sotozen legger stor vekt på zazen, det å sitte stille og være fullt til stede. I denne praksisen ser vi hvor raskt sinnet lager skiller: mellom meg og deg, kjent og fremmed, riktig og uriktig, innenfor og utenfor. Mangfold blir derfor ikke bare et sosialt eller politisk tema, men et speil for praksisen. Det viser oss hvor sterkt vi klamrer oss til faste forestillinger om hvem som hører til, og hvem som ikke gjør det.

I Sotozen finnes også en dyp respekt for at alle vesener deltar i den samme virkeligheten. Mange vil uttrykke dette gjennom språk om Buddha-natur, altså at oppvåkning ikke er forbeholdt noen få, men angår alle. Ingen bør reduseres til sin identitet, sin kropp, sin bakgrunn eller sin livsform. Derfor utfordrer mangfold Sotozen på en fruktbar måte. Når vi møter mennesker fra andre religiøse eller sekulære miljøer, ulike etniske grupper, homofile og lesbiske, eller mennesker med funksjonsvariasjoner, blir ikke spørsmålet om de passer inn i våre vaner? Spørsmålet blir heller: Kan vi møte dem uten fordommer, uten hardhet og uten å gjøre våre egne
begrensede forestillinger til målestokk for deres menneskeverd?

I Sotozen trekkes ofte frem disse tre holdningene: 1) Å møte livet direkte: uten dogmer og vedtatte sannheter. 2) Medfølelse: ikke som følelse alene, men en måte å være oppmerksomt til stede på. 3) Innsikten i gjensidig avhengighet: ingen av oss eksisterer isolert, og derfor angår andres verdighet også vår egen praksis.

Men her ligger også utfordringen. Zen-buddhistiske miljøer kan, som alle tradisjoner, bli bundet av kultur, form og sedvane. Det som opprinnelig skulle være en vei til frihet, kan bli et mønster som noen lett kjenner seg hjemme i, mens andre opplever seg fremmede i. Da må Sotozen stille seg selv et ærlig spørsmål: Er dette trofasthet mot Buddhas og hans lære (dharma), eller bare trofasthet mot det vante?

I et mangfold hører også med mennesker med funksjonsvariasjoner. Et praksisfellesskap som verdsetter nærvær og medfølelse, må også spørre om fellesskapet faktisk er tilgjengelig for alle, ikke bare i prinsippet, men i praksis. Om synet på homofili og homofilt samliv vil mange i dag si, ut fra grunnleggende buddhistisk etikk, at det avgjørende ikke er kjønnskombinasjonen, men at relasjoner er bygget på kjærlighet, sann-ferdighet, ansvar og omsorg. Vi har en kjønnsnøytral vigselsliturgi og både eldstebroder Dåshu og undertegnede vier naturligvis også likekjønnede.

Sotozen-tradisjonen lærer oss å praktisere zen-meditasjon og se klart både oss selv og verden vi lever i. På den måten kunne møte mangfold med større ro, mindre frykt og mer medfølelse. Ellers har vi kanskje sittet stille uten helt å våkne.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Verdier i det offentlige ordskiftet

Det er fascinerende å se hvordan våre politikere konkurrerer om å representere de «kristne verdiene». Ikke at det er noe galt med kristne verdier! I et menneskehistorisk perspektiv er dette en svært gammel øvelse. Høvdinger konkurrerte om å være de modigste krigerne, konger om å være de mest gudfryktige, adelige om å være de mest dannede, revolusjonære om å være de mest revolusjonære, og i dag konkurrerer politikere om å være de mest autentiske forvalterne av nestekjærlighet, barmhjertighet og menneskeverd. Som buddhistmunk må jeg jo si at disse tre sistnevnte verdiene også finnes i Buddhas lære.
Mennesket har alltid hatt behov for moralsk legitimitet. Det er sjelden nok å si: «Stem på meg fordi jeg vil ha makt.» Det høres bedre ut å si: «Stem på meg fordi jeg representerer de høyeste verdiene.»
Kanskje er det derfor den politiske debatten av og til minner om et slags norgesmesterskap i klokskap og godhet. Deltakerne er stort sett enige om at nestekjærlighet er bra, omsorg er bra og menneskeverd er bra. Konkurransen handler mest om hvem som får bære gullmedaljen i disse disiplinene.
Historien tyder på at denne konkurransen neppe kommer til å ta slutt. Dersom vi hadde levd for tusen år siden, ville kandidatene sannsynligvis diskutert hvem som var mest gudfryktig. For tohundre år siden, hvem som var mest patriotisk. Om hundre år vil de kanskje strides om hvem som er mest bærekraftig. Selve innholdet skifter, men menneskets trang til å kle egne politiske standpunkter i samtidens høyeste moralske idealer består.
Etikken i Buddhas lære er ikke først og fremst er et system av bud, men en trening i hvordan vi lever slik at lidelse minskes og tillit, klarhet og fred kan vokse. Etikk er derfor en del av veien til frigjøring, ikke bare sosial moral.
Her er 10 sentrale buddhistiske verdier: 1. Ikke-skading er grunntonen i buddhistisk etikk (ahimsa), ikke-vold eller ikke-skading. Vi søker å avstå fra å skade med kropp, tale og sinn. 2. Medfølelse (karuna), er viljen til å møte andres lidelse med omsorg i stedet for likegyldighet. Etikken blir levende når den bæres av medfølelse. 3. Kjærlig vennlighet (metta) er en aktiv velvilje overfor oss selv og andre. Den motvirker hat, irritasjon og hardhet.
4. Sannferdighet betyr rett tale som innebærer å tale så sant og redelig som man kan. Sannhet i buddhismen er både etisk og åndelig viktig. 5. Ansvar (karma) kan forstås som at handlinger har følger. Derfor understrekes personlig ansvar: det vi gjør, sier og nærer i sinnet former livene våre. 6. Selvbeherskelse handler i Buddhas lære lære om etikk om å kunne stanse før begjær, sinne eller forvirring tar over. Denne disiplinen er ikke undertrykkelse, men frihet fra å bli drevet blindt. 7. Gavmildhet (dana) er gavmildhet eller generøsitet. Den mykner selvsentrering og styrker fellesskap og tillit. 8. Respekt. Respekt gjelder både liv, relasjoner, andres eiendom, sannhet og klare grenser. 9. Oppmerksomhet, etisk livsførsel krever (sati), oppmerksomt nærvær. Uten oppmerksomhet ser vi ofte ikke hva vi gjør eller hvorfor vi gjør det. 10. Visdom (panna) gjør at etikken ikke blir stiv eller moraliserende. Visdom ser hva som faktisk leder til mindre, lidelse og uro (dukkha), og hva som fører til mer.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Overføring og videreføring i en zen-tradisjon

Den 20. mai ville min kjære ordensfar, som gikk bort i 2020, ha fylt 99 år. Jeg er svært takknemlig for tilliten abbeden viste meg da jeg, ledsaget av zen-mester Saikawa Dosho Roshi, våren 1989 ydmykt ba om munkeordinasjon under hans veiledning.
Abbed Koshu Itabashi Zenji var ikke abbed ved et hvilket som helst tempel, men ved Daihonzan Sojiji, som er ett av ordenens to hovedklostre. Tittelen «Zenji» kan sammenlignes med en kirkelig erkebiskop – en leder for flere biskoper i et større område, som også innehar en viktig nasjonal rolle.
I mange av våre innledende samtaler spurte abbeden meg hva jeg ønsket med ordinasjonen, utdanningen og munkelivet. Mitt svar var at jeg ønsket å videreføre tradisjonen og etablere et tempel i Norge. Dermed var profesjonsstudiet veien å gå.
Å etablere et buddhistisk tempel krever ingen formell kompetanse. Overføring og videreføring i zen-tradisjonen er derimot noe ganske annet.
Neste år, i 2027, markerer vi ikke bare 25 år med Sotozen-tradisjonen i Norge, men også at min ordensfar og den egentlige grunnleggeren av vårt tempel ville ha fylt 100 år. Uten ham, zen-mester Saikawa Roshi, Nishiumi roshi med flere andre abbeder, ville vi ikke hatt et Sotozen-tempel i Norge. Uten disse hadde vi heller ikke fått donert de mange gjenstandene og det fantastiske utstyret som naturlig hører hjemme i våre ordens templer og klostre. Det er også min ordensfar som har kalligrafert vårt tempels navn: «Bugaku zen-tempel».
Det er mange å takke: våre styremedlemmer for deres store dugnadsinnsats, eldstebror Dåshu, som er medstifter og en uunnværlig klippe, og ikke minst våre rundt 400 tålmodige medlemmer. Mange av dere støtter oss gjennom registrert medlemskap, noe som gjennom alle år har gitt organisasjonen og fellesskapet statlige tilskudd.
Vi håper og tror at 2027 vil bli året hvor vi har økonomi til å kjøpe en passende eiendom. Et kvart århundre er ikke spesielt lang tid i vår antecessorale linje. Vårt gode og viktige arbeid fortsetter, med takk til alle som følger oss og støtter oss.

Vi har for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel og tar derfor svært gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gratulerer med dagen!

Siden våren 2002 har vi hatt gleden av å gratulere med dagen. Til neste år fyller vi 25 år i Norge. I dag markerer vi at vi ikke må ta forgitt vårt demokrati, vår ytringsfrihet og frihet til å bestemme tros- og livssyn. Ja. Selv om grunnloven av 1814 var liberal og moderne for sin tid, var den langt fra inkluderende. Den ga visse friheter til folket og begrenset kongemakten. Den hadde også en bestemmelse om trykkefrihet, som var ganske radikalt i europeisk sammenheng. Men ytringsfriheten var ikke absolutt. Staten kunne fortsatt straffe det som «krenket» staten og kristendommen. Når det gjaldt tros- og livssynsfrihet, var grunnloven tydelig ekskluderende: Den evangelisk-lutherske religion var statens offisielle religion, og som kongen måtte bekjenne seg til. Jesuitter (en katolsk munke- og prestorden) og andre munkeordener var forbudt. Jøder var uttrykkelig nektet adgang til kongeriket ved lov. Denne loven ble først opphevet i 1851, blant annet etter innsats fra Henrik Wergeland. Noen religionsfrihet skulle eksisterte på lang, lang tid. I 1969 fikk vi loven som markerte at staten i langt større grad anerkjente individuell tros- og livssynsfrihet. Religionsfriheten ble ytterligere styrket gjennom grunnlovsendringer og skillet mellom kirke og stat på 2000-tallet. Selv om lovverket hegner om mangfoldet, er det viktig å holde fanen høyt på alle dager, ikke bare 17. mai. Vi ønsker alle en riktig god feiring.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

DEL 2 - En 8-timers retrett

DEL 2 – Zen-retrett i Haugesund
Her kommer en fortsettelse fra forrige innlegg. Sesshin (jp.) eller Zen-retrett er givende, men kan være en utfordring for de fleste. «Dji dji shin» (kalligrafien i bakgrunnen - Japansk) betyr: selv–medfølelse–bevissthet, eller å være bevisst sin egen selvmedfølelse. Som med det meste som innebærer en viss grad av utholdenhet og viljestyrke. Temaet denne gangen var «Egenomsorg» i vår praksis. Å «sitte i stillhet og i oppmerksomt nærvær» kan være en krevende øvelse. Da er det viktig med et positivt og støttende fellesskap. Haugesund Zen-Senter er alltid et godt sted å komme til.

Her er 2. og siste delen av Dharma-talen:

La oss nå se på fem viktige trekk i den japanske zen-mester Dogen (1200-1253).
1. Praksis og oppvåkning er ikke to ulike ting
Når vi sitter zazen med helhjertet nærvær, er ikke dette «selvforbedring» i vanlig forstand, men en måte å være sant til stede på. I det ligger dyp egenomsorg, fordi vi slutter å plage oss selv med manglende
fremgang, rastløshet, selvkritikk og tvang.
2. Kroppen skal ikke neglisjeres eller ignoreres
Zen-mester Dogen legger stor vekt på konkret praksis: hvordan man sitter, spiser, vasker, går, lager mat, sover osv. Dette viser at det hverdagslige livet ikke er utenfor Dharma eller zen. Å stelle pent med kroppen er ikke nødvendigvis selvopptatthet, men kan være en viktig del av veien.
3. Omsorg uten å klamre seg til et «selv»
Zen-mester Dogen advarer mot et sterkt «jeg-prosjekt». Hvis «egenomsorg» betyr å bygge opp et mer behagelig selv, ville han nok vært skeptisk. Hvis det derimot betyr å leve våkent, enkelt og ansvarlig, ligger det nærmere hans ånd. Mesteren snakker her om ansvarlig zazen-praksis. Hva er det? Han sier at det er bedre å sitte oftere enn lenge av gangen. Det er bedre å sitte konsentrert og til stede i 10 eller 20 minutter enn å presse kroppen i troen på at det vil gi bedre eller dypere zen. Han sier også at utholdenhet ikke er synonymt med et balansert sinn og sann tilstedeværelse, og han advarer mot å gjøre praksisen til et sted hvor komfort er et mål. Konkret om selve sittingen sier han: «Sitt i full lotus om du kan. Sitt i halv lotus om du ikke kan sitte i full lotus. Kan du ingen av delene, sitt på en stol.»
4. Å studere selvet er å glemme selvet
Mange kjenner sitatet fra Genjōkōan: «Å studere buddhaveien er å studere selvet, og å studere selvet er å glemme selvet.» Å glemme selvet betyr å gi slipp på det. Det betyr ikke selvfornektelse eller forstyrrende selvopptatthet. Paradoksalt nok kan det å glemme selvet faktisk bidra til en mildere og mer sann omsorg.
5. Disiplin uten tvang eller brutalitet
I praksis kan vi si at zen-mester Dogen knytter disiplinert praksis til hele vår våkne tilstand: generell oppmerksomhet, ritualer, matlaging og måltider, renhold, klær, søvn, sinnsro og ikke minst verdien av daglige rutiner.
Selvmedfølelse må ikke forveksles med «selvmedlidelse», som betyr å synes synd på seg selv. Det er riktignok en naturlig følelse, men den kan bearbeides gjennom riktig egenomsorg – ikke nødvendigvis gjennom andres validering, trøst, beroligelse eller oppmuntring.

To setninger til konklusjon
Å ta vare på deg selv i Dharma er å verne om det som leder deg bort fra dukkha – lidelse og uro.
Sann egenomsorg er derfor ikke bare trøst, men også våkenhet, vennlighet og ansvarlighet.

Jeg vil avslutte med dette sitatet – diktet eller utsagnet – av zen-mester Dogen:
«Jeg sitter bare fullt og helt. Dette øyeblikket i min praksis mangler ingenting.»

Takk for oppmerksomheten!

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En 8-timers zen-retrett

Lørdagens dagsretrett i Haugesund Zen-Senter var over for denne gang. Fra kl. 9-17 var vi samlet til zen-meditasjon, rituelt måltid og Dharma-tale. Talen denne gangen hadde tittelen; «Selvmedfølelse i vår Zen og zenbuddhistisk praksis». Både Buddha og vår ordens grunnlegger Zen-mester Dogen (1200.1253) har mange gode råd å gi når vår motivasjon og vår praksis får litt motstand. Alltid gledelig å se de flotte menneskene, og noen nye flotte mennesker, som legger til rette for et godt fellesskap. Her kommer 1. delen av min Dharma-tale. Del to kommer snart!

Dharma-tale DEL 1
Selvmedfølelse i Zen og zenbuddhistisk praksis
Jeg ble spurt om å si noe om selvmedfølelse og egenomsorg i Zen og zenbuddhistisk praksis. Jeg sier «Zen og zenbuddhistisk praksis» fordi mange tar del i denne meditasjonspraksisen uten nødvendigvis å være buddhister, noe som selvsagt er helt i orden. Da jeg skulle forberede denne talen, var jeg først litt nølende, men etter hvert innså jeg at dette faktisk ikke bare er et godt spørsmål, men også et særdeles viktig spørsmål.Så tusen takk for det! Kalligrafien jeg skrev, og som henger bak meg, leses «dji dji shin» og betyr: selv–medfølelse–bevissthet, eller å være bevisst sin egen selvmedfølelse.
Først noen ord om selvmedfølelse og egenomsorg. Dernest 3–4 begreper Buddha brukte om temaet. Så fem viktige trekk hos zen-mester Dogen (1200–1253) og hans tenkning omkring det samme temaet. Til sist en kort oppsummering.
Ordet selvmedfølelse brukes ofte i moderne psykologi, hvor «mindfulness» i en terapeutisk tilnærming handler om å få det bedre. Jeg er ingen terapeut, men med et raskt søk kan vi lese at det handler om å møte egne feil og smerte med en balansert bevissthet, varme og realisme. Med andre ord handler det om hvordan vi forholder oss til oss selv og regulerer egne følelser når vi har det vanskelig, gjør feil eller føler oss utilstrekkelige.
Ordet egenomsorg har siden Kunnskapsløftet 2020 fått en tydelig plass i skolen og i det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring». Her får alle elever undervisning i hvordan de kan ta vare på sin fysiske og mentale helse.
Hva betyr selvmedfølelse i vår zen-buddhistiske praksis? Hadde vi stilt dette spørsmålet til noen av mine gamle lærere i Japan, hadde svaret kommet kontant: «ZAZEN!» Punktum. Ferdig snakket! Som ved de fleste spørsmål vi stiller disse gamle mestrene, utløser svarene nesten alltid langt flere nye spørsmål enn ett enkelt og forståelig svar.

La oss se på hva Buddha sa om selvmedfølelse. I buddhistiske skrifter og i referanser til Buddha finner vi flere begreper. Jeg har tatt med 3–4 stykker:

1. Karuna
En vennlig medfølelse eller holdning til ditt eget sinn og din egen sårbarhet. Med andre ord: all negativitet, kritikk, klander og indre dom som dukker opp i vår egen bevissthet, må møtes med vennlighet, tålmodighet og forståelse for at hjernen gjør disse tingene fordi den kan – ikke fordi det nødvendigvis er riktig, eller fordi det behøver å ha noen rot i virkeligheten.
2. Appamāda og 3. Mettā
Å ikke forsømme egen praksis, helse eller ansvarlig og omsorgsfull handling. Dette betyr å være påpasselig, oppmerksom, samvittighetsfull og helhjertet. Det handler om å ikke være makelig, vinglete eller ubetenksom, og heller ikke leve skjødesløst eller uaktsomt.
4. Atta
Det som virkelig er til vårt eget beste. Vet vi hva som er vårt eget beste? Vel, det kan nok diskuteres. Derfor sier de gamle mestrene: «Dersom du ikke vet ditt eget beste, kom og spør meg!»

Som voksne mennesker er vi selvsagt ansvarlige. Det gjelder både vårt eget liv i sin alminnelighet og vår egen praksis. Dersom svaret på spørsmålet om hvordan vi praktiserer selvmedfølelse i vår zenbuddhistiske praksis er ZAZEN, blir neste spørsmål: Hva er zazen – sittende, oppmerksomt nærvær? De gamle mestrene ville sagt noe slikt som: «Sitt ned. Ikke snakk. Ikke tenk rett eller galt. Ikke la deg underholde av egne tanker, men sitt stille, med ro. Vær våken og til stede øyeblikk for øyeblikk. Hils, og gå til andre gjøremål når klokken slår.»

En kjent formulering fra Buddhas tid finner vi i pali-tekstene, i Samyutta Nikāya, hvor det står: «Når du tar vare på deg selv, kan du ta vare på andre. Når du tar vare på andre, tar du også vare på deg selv.»

I vår daglige buddhistiske praksis kan egenomsorg være ting som nok søvn, måtehold, ærlig selvobservasjon, vennlig samtale med seg selv, regelmessig meditasjon og å avstå fra det som skader andre, naturen rundt oss eller oss selv.

Om det sistnevnte – å avstå fra det som skader oss selv – er det bred enighet i Soto-tradisjonen. Noen mestre er klart strengere enn andre, noe jeg tenker ligger mer i deres personlighet enn i selve metoden.
Dette var altså litt om begrepene, kort oppsummert:
Karuna – en vennlig medfølelse med ditt eget sinn og din egen sårbarhet.
Appamāda eller mettā – å ikke forsømme din praksis og din helse, men ta ansvar.
Atta – det som virkelig er til ditt eget beste.
2. DEL lommer snart

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Religion, livssyn, demokrati og menneskerettigheter

Demokratiuka finner sted årlig den første uka i mai og arrangeres av Universitetet i Agder, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Kilden teater og konserthus, Sørlandets kunstmuseum / Kunstsilo og Cultiva, Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.  Målsettingen for Demokratiuka er å gjøre Kristiansand til et senter for debatt og utvikling for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati.
Kristiansand Interfaith Dialogues fjerde årlige konferanse vil fant sted 4. mai. I en tid preget av økende polarisering og raske mediedynamikker stilles spørsmål som: Hvordan blir tros- og livssynssamfunn representert i den offentlige sfæren? Hvordan former medienarrativer oppfatninger av religion og livssynssamfunn? Og hvordan kan dialog på tvers av forskjeller styrke gjensidig forståelse og sosial samhørighet? Denne konferansen samlet representanter fra tros- og livssynssamfunn, akademia, media, sivilsamfunn og offentlige institusjoner for en hel dag med dialog, refleksjon og konstruktiv utveksling. I kveld var jeg som medlem av ledergruppen i STL (Samarbeidsrådet for Tro og livssynssamfunn – Kristiansand), invitert til en hyggelig middag. Takk for en flott kveld og for alt det gode, viktige og inspirerende dialogarbeidet både her lokalt og landet for øvrig.
Buddha la også stor vekt på hvordan mennesker snakker sammen, og på verdien av samtale som støtter visdom, etikk og frigjøring. Han sier: «Samma-vaca - rett tale» som betyr å avstå fra løgn, splittende tale, hard eller sårende tale og tomt, formålsløst prat. Buddha peker på at «samtale» er en praksis i seg selv, men man bør også vite når man skal tie. God dialog skaper godt vennskap.
Foto: Undertegnede med Åse Svendsen, Daglig leder STL – Kristiansand.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem