Oksegjeter-undervisningen - Del 9

Å returnere til vårt opprinnelige selv

I det niende bilde har kunstneren malt naturen, himmel og jord med trær og fjell i all sin prakt. Selv om fjell alltid vil være fjell og havet alltid vil være hav, vil disse kunne sees på med ulike øyne eller forståes med ulik grad av bevissthet. Et lite barn kan se et bilde av havet og lære seg å si «hav», men helt uten empiri. Marinbiologen som i årevis har arbeidet i feltet, dykket, tatt prøver og gjort analyser, har en annen forståelse hva havet angår.
Da Siddharta satt under det berømte treet og i stillhet betraktet sin egennatur, våknet han og ble den historiske Buddha (den som har våknet, en opplyst). Han våknet altså ikke til sin egen natur eller til en verden som var forandret, men hvor forandringen lå i hans forståelse eller erkjennelse av sin egen opprinnelige natur og verden.
Da Herren Buddha våknet sa han: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn, for det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som fører ut av lidelsen og fødselens og dødens kretsløp».                                                                                      

Buddha så ikke bare sin egen natur, men så samtidig at alle andre mennesker også har den samme evnen til å se tingene akkurat slik de er og våkne til sin egen Buddha-natur.

I den klassiske teksten Oppvåkningens lovsang av zenmester Yongjia Xuanjue (655-713) med originaltittelen Zhengdao ge (Shodoka Japansk) skriver han i vers 41:
«Da alle våre sanser utgjør vår bevissthet kan vi erkjenne denne virkelige verden. Dualismen vises tydelig i speilet, når mørke flekker pusses bort skinner det som et lys, og dersom både vår bevissthet og den virkelige verden glemmes, da først vil vi stå frem som-vi-er, i vårt opprinnelige sanne selv».
Hele teksten finner du i boken Form og Formløshet https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet

Mange forbinder buddhisme med tro på Buddhas lære Dharma, munker i oransje kledebon, og Zen med ubegripelige og tilsynelatende intetsigende ordvekslinger mellom mester og elev med problemstillinger som «Hva er lyden av en hånd som klapper». De tar ikke feil for disse er en del av buddhismen og av zen, men først og fremst er det vi kaller Zen-buddhisme en vei til erkjennelse av hvem og hva vi er i denne verden.
La oss være hverandres støtte på våre egne veier. https://www.sotozen.no/bli-medlem

okse 9.jpg

Oksegjeter-undervisningen – Del 8

Både oksen og gjeteren er glemt
I dette åttende bilde er det tomt og hvor kun sirkelen som danner rammen for alle bildene står tilbake. Oksen «objektet» og gjeteren «subjektet» er ikke borte i den forstand at de har opphørt å eksistere, snarere bevisstheten om at de er «to». Grensen mellom subjektet og objektet opphører, m.a.o. du kan ikke lenger sette fingeren på hvor du selv slutter og den andre begynner. I det øyeblikket «to» blir «ett» opphører begge og fremstår som en fullkommen «enhet».

Seiler du i havet mellom de tre skandinaviske land, vil du aldri fornemme grensene mellom Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, men tenker du etter så vet du at det skilles mellom dem. Havets opprinnelige natur er ikke delt inn i havområder og har naturlig nok ingen bevissthet om en slik avgrensing. Mennesket har evnen til å forestille seg en deling av verdenshavet og sågar gi det ulike navn og eierskap. Når vi ser vår opprinnelige natur på denne måten, er både du og veien borte. Behovet for et «selv» og en bestemt «vei» opphører og vi ser i all tydelighet at det som er smertefullt eller frydefullt i oss selv, er tilsvarende smertefullt eller frydefullt for andre. Det er med denne selvinnsikt og medlidenhet at vi kan være til hjelp for oss selv og for andre. For da vil det vi kaller «lidelse» opphører. Du har på dette tidspunktet fått et viktig innblikk i din egen Buddha-natur, men har et stykke igjen før din lotusblomst er fullt utsprungen.

I zenmester Dogens tekst: «Å virkeliggjøre det faktiske forhold» presiserer mesteren: «Videre finnes de som fortsetter å erkjenne hinsides erkjennelsen, og de som lever i en illusjon gjennom en tilstand av sansebedrag. Når de mange Buddha er i sannhet Buddha, behøver de ikke alltid være seg en Buddha bevist. Like fullt er de en Buddha, og de fortsetter og virkeliggjør Buddha».

Slik fortsetter vi vår praksis. Du er velkommen med! https://www.sotozen.no/bli-medlem

Okse 8.JPG

Samhandling i Dharma

Mens det i tidlig buddhisme trolig ikke ble benyttet instrumenter ved lesning av Sutra (tekst), har ulike instrumenter blitt en viktig del av liturgien i Mahayana-tradisjonene. Ordet «liturgi» stammer fra gresk leitourgia og betyr «offentlig arbeid», noe som i vårt vestlige språk er en vanlig betegnelse for religiøse seremonier, også de buddhistiske.

Klangboller, håndbjeller, trommer og symbaler kan forståelig nok virke noe eksotisk i vestlige ører, mens det i mange av Østens tradisjoner har vært alminnelig brukt i 2000 år.

Da jeg var under utdanning i japanske klostre, var liturgiske instrumenter en viktig del av pensum. En liturgimester (Ino Roshi) er en munk eller nonne som har formell spesialisering i bruken av instrumentene, og ansvarlig for undervisningen. I klosterskolen øves det mye og ofte, og jeg som mange andre munker var mest opptatt å komme gjennom og bli ferdig uten for mange feil og mye kjeft. Det skulle gå mange år før jeg forstod at instrumentene hadde et annet og langt større formål enn å lage lyd, nemlig en praksis som handler om oppmerksomt nærvær og samhandling.

Av respekt for tradisjonen, formålet med seremonien, de andre vi er i samspill med og ikke minst de som overværer seremoniene, har jeg lært å sette pris på instrumentene. I vårt tempel i Kristiansand øves det regelmessig og disse dager øver vi på noen av ordenens lovsanger som skal fremføres på Sacra Art festival i oktober.

Du er velkommen til å være med oss i utvikling av en solid sotozen-tradisjon, etablering av et kloster og zen-sentre rund om i vårt vakre land.

https://www.sotozen.no/bli-medlem

Samspill.jpg

Dobbel innvielse i dag

Det er alltid en stor begivenhet å få lov til å innvie mennesker i Buddhas fellesskap. En seremoni som har fulgt i en lang rekke av Buddha-forfedre og mødre i mer enn 2500 år. En av disse rekkene eller anteseccorale linjer, som alle selvsagt startet med Buddha, går gjennom India, Kina og Japan før den så langt, ender hos buddhistpresten Såzen i Norge.

I dag avla en middelaldrende dame og en yngre mann de buddhistiske løftene og mottok et buddhistisk navn. Ritualet avsluttes ved å sammen resitere bekjennelsen:

Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig
Av endeløs grådighet, hat og forvirring
Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger
For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.

Er du nysgjerrig på hele innvielsesritualet så ser du det her:
https://www.youtube.com/watch?v=dAxnJBvSLos&t=5s

Takk til broder Kandå som styrte instrumentene, Eri som tok bildene og Celina som hadde bakt en fantastisk god sjokoladekake.

Du er selvsagt hjertelig velkommen hos oss: 
https://www.sotozen.no/bli-medlem

innvielse 1. sept.jpg

Oksegjeter-undervisningen - Del 7

Oksen er glemt, gjeteren er til stede.
Oksegjeteren har nå kommet hjem igjen fra en reise hvor han har funnet ut av hvem han er. Han trenger ikke lenger springe hit og dit og styre, og ikke er han opptatt av oksen heller. Tauet og pisken er lagt bort.

Den kinesiske zenmester Tiantong Rujing 1163-1228 (Tendo Nyojo Jap.) sa: «Å sitte i zazen - oppmerksomt nærvær er som når du kommer hjem og setter deg behagelig til rette».
Gjeteren har funnet ro og skiller ikke lenger mellom subjekt og objekt, det indre og det ytre. Zen-veien og den som praktiserer den er ikke to, men ett, derav det kjente uttrykket «Å være i ett med».

Her passer det å sitere sotozen-mester Keizan Jokin 1268-1325 og hans berømte tekst zazen yojinki – Det fundamentale ved zazen, vers 12:
«Dersom du ønsker å erkjenne landskapet i ditt eget sinn, gi slipp på alle tanker som forstyrrer og din kunnskap som ikke strekker til. Gi slipp på tolkninger og tanker omkring det vi kaller ekstraordinært og hellig. Gi slipp på alle følelser som er villedende og falske. Når du i ditt sanne sinn ser alt i klarhet, har et skyteppe av vrangforestillinger måttet vike for en bevissthet så skinnende og klar, som lyset fra en fullmåne».

Denne teksten og flere klassikere finner du i denne boken!
https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet
Vår praksis slutter selvsagt ikke her, for vi har tre deler igjen i denne serien.
Er du ennå ikke et medlem av vårt fellesskap, er du hjertelig velkommen her:
https://www.sotozen.no/bli-medlem

okse 7.jpg

Skeive dager i Kristiansand

I dag vil vi være med å markere mangfoldet i byen vår og landet vårt. Vi har naturligvis homofile og lesbiske medlemmer i vår organisasjon og siden 2002 da vi etablerte oss i Norge, har våre prester brukt èn ekteskapsliturgi og den er kjønnsnøytral. Vi noterer oss at Den norske kirke nå vurderer en slik modell.

Vi i Den norske sotozen buddhistorden vet at vi ikke alltid kan enes i ulike spørsmål og hegner om ytringsfriheten, men vi aksepterer ikke at noen skal diskrimineres, ekskluderes eller hetses på bakgrunn av seksuell orientering.
Vår ordens verdiplattform er forankret i Buddhas ord: I Karaniyamettasutta kan vi bl.a. lese hva Buddha sier om toleranse:

«Ikke vær selvgod, men ydmyk, tilfreds og forsonlig. Ikke la plikter bli til byrde, men vær sparsommelig og vis måtehold. Med et sinn av fred og ro, ikke forlangende og grådig. Ikke skal noen forråde eller bedra en annen, ikke skal noen legges for hat. For ingen skal i sinne eller med ondt for øye, ønske en annen lidelse og smerte».

https://static1.squarespace.com/static/5bfd270d697a98c109354a7c/t/5c09a4f321c67c2b6cccebe0/1544136033277/Observans2017.pdf

Vi ønsker alle en riktig god dag og en flott pride-parade. Har du lyst til å være med og støtte vårt zenbuddhistiske fellesskap er du hjertelig velkommen.

https://www.sotozen.no/bli-medlem

Skeive.jpg

Oksegjeter-undervisningen - Del 6

Okse 6a.jpg

Å ri oksen hjem
Når to er «kun» til stede, ikke bare i en relasjon, men i en dypere forbindelse, er alle anstrengelser lagt til siden. Muligens av den grunn er bildet av gjeteren på oksens rygg det mest populære. Gjeteren styrer ikke oksen lenger, for oksen vet hvor den skal og kommer frem når tiden er inne. Gjeteren trenger ikke holde i tømmene, men avslappet og muntert spiller han en strofe på sin bambusfløyte. Han vet ikke ennå hvor han skal eller når han kommer dit, men skynder seg med ro. Trygt og tillitsfullt beveger han seg i takt med oksen.
Dersom du i din zen-praksis har tillit til veien, metoden og at det finnes et mål, er du og veien som oksen og gjeteren. En naturlig og harmonisk relasjon, som når du entrer zazen-hallen, samler dine hender og bøyer deg, finner en plass for så å sette deg. Du behøver ikke lenger å stille spørsmål om hvordan eller hvorfor. Og selv om du gjennom en metodisk tilnærming, forstår og praktiserer «samadhi» ensrettet bevissthet, er denne naturlige tilstand nå hverken avhengig av sted eller metode. For buddhister er begrepet «som-det-er» et uttrykk for «Buddha dharma» vår egen Buddha-natur og den sanne læres ord.

Vi husker fortellingen om disiplene som spurte Buddha om hvorfor han fortsatt mediterer, han var jo allerede blitt en buddha. Buddha svarte: «Farkosten som bringer deg til den andre siden skal du tar vare på selv om du har kommet trygt på land».

Mange ville sikkert tenkt: «nå som jeg er fremme behøves ingen båt lenger». «Båten» er her en metafor for en metodisk praksis og hvor bodhisattva-idealet er sentralt. En bodhisattva er et menneske som bruker sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre med å oppnå den samme tilstand. Ved buddhistisk innvielse avlegges det som ofte kalles bodhisattva-løftene.
Til tross for at «å ri oksen hjem» er et bilde på en naturlig del av deg selv, er det en krevende tilstand å forbli værende i. La oss derfor samles om vår praksis og søke i oss selv og for hverandre, en tilstand av tilstedeværelse og bekymringsløshet som gjeteren på oksens rygg. I lyset av den siste tids hendelser vil mange hevde at dette ikke er mulig. Til de vil jeg svare, det er nettopp i dager som disse, at vi behøver tillit til mennesket og til veien. Alt vel i Dharma!

Et anslag mot en av oss er et angrep på alle.

Vi ønsker med dette å vise at vi står side ved side med våre
medborgere og muslimske venner, mot anslaget mot moskeen i Bærum. Våre tanker går til alle ved Al-Noor Islamic Centre som har blitt utsatt for dette vanvittig meningsløse angrepet på fredelige medborgere.
Vi oppfordrer alle som ikke kjenner noen muslimer eller som ikke har kontakt med muslimer i skole eller arbeidsplassen, om å ta kontakt når en anledning byr seg og bry seg. Det vet jeg vil gjøre noe godt med oss. For dette er min erfaring fra mine mange samtaler, over flere år, med min venn og imam Akmal Ali og mange andre flotte muslimer her i Kristiansand.
Vi benytter anledningen til å ønske alle muslimer en riktig god høytid og dagens Eid-feiring.

raust.jpg

Verdt å markere!

1000 nye personer har siden august i fjor, likt oss på Facebook. Dette synes vi er gøy og markerer gjerne. Vi har også så langt i år opplevd en rekordøking i antall nye medlemmer. Ordenen har medlemmer i alle landets fylker og selv om de aller fleste er såkalte etniske nordmenn, gleder vi oss i tillegg over å ha medlemmer fra 11 ulike nasjonaliteter bosatt i Norge. Sotozen er en stor internasjonal orden med utgangspunkt i en japansk zen-buddhistisk tradisjon. Selv om vi har noen japanske medlemmer her i Norge er vårt liturgiske hovedspråk norsk. Våre prester, munker og nonner har utført tjenester på både norsk, engelsk og japansk siden 2002.

5500.jpg

Vi har arbeidet med flere viktige prosjekter, men med ett stort mål for øye, å etablere et tempel stort nok til å huse vår virksomhet. Nå har vi et godt medlemsgrunnlag, viktige dugnadsånd og over en million i egenkapital. Med låneavtale i DNB kan vi endelig se oss om etter en passende eiendom. Med nødvendig interiør og utstyr til ca. en million kroner fra velgjørere i Japan, ser vi frem til å ta dette i bruk til glede for mange.

Ønsker du å støtte oss med et medlemskap kan du klikke på linken “Bli medlem”.
Takk til alle som deler vår visjon, som ønsker oss vel og deler på Facebook.

 

Da er vi i gang igjen etter ferien

Oksegjeter-undervisningen - Del 5
Å gjete oksen

Når en relasjon av respekt, ro og likevekt er etablert mellom gjeteren og oksen (mellom deg selv og zen-veien) kan du bli forledet til å tro at du nå har kontroll, mens sannheten nok er en ganske annen. Dette kan vi kalle «en illusjon». Så lenge oksen lar seg føre og oppfører seg, senker du skuldrene og får deg til å tro at du kan la tankene vandre, for du har jo tross alt oksen i tømmene og pisken i hånd. Du tillater deg å tro at du har mestret noe, og det har du i og for seg, skjønt det er relativt langt, langt nede på stigen til kunnskapen og visdommen til en mester-gjeter. Dette vet oksen svært godt, for den observerer gjeteren for å se om gjeteren er like til stede og observant nå, som når han tidligere hadde lett etter oksen for dernest klart å fange den. Dersom oksen rykker til, noe den kan om den vil og frigjøre seg fra gjeterens grep, vil gjeteren trolig bli overrasket og svare med irritasjon og frykt. Ja kanskje i sinne bruke makt og pisk i angst for å miste en kontroll som aldri var der.

I Dhammapada vers 222 sier Buddha
«Den som kontrollerer sitt temperament som en kusk styrer en villhest, han kaller jeg en kusk, andre holder bare i tømmene.»

okse 5.jpg

Det er med andre ord viktig å komme så langt at vi faktisk holder i tømmene, altså at vi faktisk tar kontroll over vår egen zen-praksis. Uten å holde i tømmene har vi ingen mulighet til å styre, lede eller bli ledet på veien videre til oppvåkning. Så får vi returnere til praksisen og mestringen av grunnteknikken vi kaller «zazen», å sitte i oppmerksomt nærvær og i «Samadhi» – ensrettet bevissthet.
Alt vel!

I Japanske klostre

Etter flere år med studier begynte jeg å tenke på returen til Norge. 40 år gammel ble jeg vigslet buddhistprest i Sotozen orden og en ny epoke skulle snart ta til. Studiene og praksisen ved to japanske klostre og hospitering ved tre templer er strengt og krevende nok. Vel så utfordrende var det å komme tilbake og skulle formidle tradisjonen for norske menn og kvinner. Hovedoppgaven ved klosterskolen var oversettelser av ordenens tekster og liturgi til Norsk.
Nå, etter 17 år i Norge har vi høstet mye erfaring og med en nylig revidert tjenesteliturgi, er vi klare for å kjøpe en eiendom for vårt tempel/klosterprosjekt.

Med 24 år i skolen betyr det også at jeg har en pedagogisk utdanning. Den kommer godt med når våre munker, nonner og ledere av zen-sentre skal undervises i tradisjonen. Ordenen og stiftelsen har sørget for utdanning for en kvinnelig prest og flere prester vil det bli behov for i fremtiden. Zen og buddhisme vil alltid kunne leve sitt eget liv i Norge, men uten dedikerte tradisjonsbærere vil vi få et buddhistisk land uten kultur for templer eller klostre. I Sotozen-tradisjonen er munke- eller nonne-ordinasjon ikke som ett friår, men forhåpentligvis et livslangt engasjement som forplikter. At mange av oss, i vestlige land, er avhengig av sekulært arbeid ved siden av gjør ikke arbeidet noe enklere. Vær med oss i etablering av et zen-buddhistisk kloster i Norge. https://www.sotozen.no/bli-medlem

nyutdannet.jpg

Vinden, sivet eller sinnet?

«Koan» benyttet i zen-buddhistisk praksis er en kortfattet didaktisk historie som skal bidra til at vi forstår læren eller undervisningen. Den japanske diktformen «Haiku» kan også benyttes i læringsøyemed. Disse er ofte et bilde på det våkne sinn eller oppmerksomme nærværet.

Et berømt koan av zenmeste Huineng er slik:
To munker observerte flagget som vaiet i vinden. Den ene munken sa; «flagget beveger seg!» Den andre munken svarte; «vinden beveger seg!» Zenmesteren som hadde overhørt dette sa; «ikke flagget, ikke vinden, men sinnet beveger seg!»

Så er kanskje diskusjonen i gang, men det handler om at vi skal lære og forstå av det som observeres, og ikke reduseres til verdiløs polemikk. Vi må huske at Buddha advarte mot å forveksle kunnskap med oppvåkning, skjønt kunnskap er en god ting. En av mine favoritter leser vi i Dhammapada vers 222 hvor Buddha sier;

«Den som kontrollerer sitt temperament som en kusk styrer en villhest, ham kaller jeg en kusk. Andre holder bare i tømmene.»

nattzen.jpg

Ikke alle har en sommer i det fri

Kriminal1.jpg

Det hender vi blir spurt etter, enten det er pasienter på sykehus, i psykiatrien eller som i dag i Kristiansand fengsel, og taushetsplikten er en selvfølgelighet i denne sammenheng. Det som kan sies er at de selv kan bestemme hvem de ønsker å ha samtale med. Min første zen-lærer i Japan hadde vært fengselsprest i 40 år. Dette var noe jeg bestemte meg for å gjøre i min hjemby når jeg en gang flyttet tilbake. Vi tenker ofte at det er et stort fokus på årsaken til at noen havner i fengsel, men vi må ikke glemme at fokus er like stort på hva de skal foreta seg når de har gjort opp for seg og soningen er over. Tanker, ideer og drømmer er viktige, men like viktige er de menneskene de innsatte omgir seg med. Jeg opplever at fengselsbetjenter, menn og kvinner, er flotte mennesker som gjør en viktig jobb. Ellers er besøksvenner en flott ordning. Dedikerte skolelærere hjelper til i ulike fag frem mot studiekompetanse og høyere utdanning. Bedrifter er også inne og tilbyr arbeidstrening i forberedelse til etter endt soning.
De aller fleste av de som sitter i norske fengsler ville aller helst vært et annet sted og gjort noe interessant og samfunnsnyttig. Da kan vi som lever på utsiden av murene reflektere litt på hva vi kan gjøre for å hjelpe til. Om ikke annet kan vi endre litt på egen forutinntatthet og holdninger til de av våre medborgere som må gjøre bot for sine dårlige valg. Som Buddha sa: «Det finnes ingen mennesker som bare har dårlige egenskaper». Bli medlem og støtt oss i vårt arbeid:  https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhisme og misjon

Misjonering er et gammelt fenomen fra førkristen tid. Ordet misjon er riktignok fra latin: Missio «å sende ut».
I Maha 1,20 sier Buddha til en gruppe munker; «Gå ut å spre min sanne lære, Dharma. Vis medfølelse med verden og la læren være til nytte og glede for mange mennesker.»

Men i forkynnelsen skal vi ikke presse den på noen, ikke fremstilles den som noe bedre i en form for konkurranse med andre, og Buddhas lære skal aldri løftes opp ved å trykke andre ned.

Forleden tok vi en ny tur til gågaten i Kristiansand, en strålende lørdag med masse hyggelige mennesker. En mann kom bort til oss og sa litt overrasket; «Så dere driver misjonering dere også?» Svaret er at selvsagt gjør vi det, og måtte Buddhas lære skinne og være til nytte og glede for mange mennesker! Fortsatt god sommer!

stand 13. juli.jpg

Å formes som menneske

Det er med mennesker som med bonsai trær, det finnes et fantastisk iboende potensial fra naturens side. Noen vil hevde at det beste er å få vokse vilt og fritt, men er det noen som ville la sine barn vokse og utvikle seg uten grenser, normer eller idealer? Vi ønsker selvsagt at alle barn skal vokse opp med kloke, kjærlige, trygge og gode voksne. Da må barn, som bonsai, observeres fra alle kanter gis omsorg, klippes og stelles. Noen ganger må vi bekrefte og lede selv om det er upopulært. Da er det godt å kunne støtte seg på kunnskap og erfaring.

I Dhammapada vers 80 sier Buddha:
«Som en spesialist på vanning leder vannet, en pilmaker retter pilen og en snekker former treverket, slik vil den vise utvise besindighet».

Få mennesker utvikler fredsommelighet, er behersket og rolig uten veiledning eller gode rollemodeller. De fleste av oss er avhengige av utfordringer, en god tradisjon, gode lærere, en disiplinert praksis i et positivt fellesskap. https://www.sotozen.no/bli-medlem

bonsai1.jpg

Røkelse

røkelse a.jpg

Røkelse har vært brukt i uminnelige tider, særlig i Østen. I templene og klostrene blir røkelsen ofret rituelt og som et symbol på høyaktelse og ære. Som de liturgiske instrumentene er behagelig for øret, er røkelsen for luktesansen. I vårt tempel brukes for det meste stavrøkelse, men av og til strørøkelse, ved messer og meditasjon. Heldigvis kan røkelse også benyttes når man ønsker en hyggelig atmosfære og trenger ikke knyttes til religion eller ritualer. For de som kunne tenke seg et zen-buddhistisk kloster i Norge har mulighet for å hjelpe til.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kvalitetsrøkelse fra Japan kan du kjøpe her:
https://www.sotozen.no/nettbutikk/rkelse

Buddhistisk innvielse

Gekå.JPG

Selv om vi holder juli-stengt, hadde vi i dag en planlagt innvielse. Et medlem fra Haugesund tok turen for ritualet og mottakelse av dharmanavn. De fleste av våre medlemmer er voksne mennesker, mange har levd en stund og gjort seg erfaringer i livet. Konvertering er i dag, ikke bare en menneskerett nedfelt i vårt lovverk og noe helt alminnelig i vårt moderne Norge, men av stor betydning for de som velger dette. Som et zen-buddhistisk fellesskap er vi glade for å kunne bistå våre medlemmer. Med ønsker om en riktig god sommer!
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhist

Det er selvsagt mulig å bli munk eller nonne i Japan, studere vet et kloster og leve etter tradisjonen. Men det er ingen enkel oppgave og ikke så romantisk som mange har et inntrykk av.
En av våre oppgaver som en zen-buddhistisk orden, er å etablere en et tempel/kloster i Norge for meditasjon og studier. Her kan du praktisere etter metode og kultur lik den du vil finne i våre klostre i Japan.
Sammen om å etablere et zen-kloster i Norge.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

klokken fire.jpg

Stand for første gang

En ny erfaring med stand i Kristiansands gågate i dag fra kl. 12-16. Mange mener at det er viktig at markerer oss i religionsmangfoldet, i regionen som i mange år er betraktet som sentrum av bibelbelte på Sørlandet. Takk til Rinmei, Seiko og broder Kandå som tok initiativet og arrangerte standen.
Det er hyggelig å treffe folk på gaten. Å være buddhist er å være et godt menneske. Å følge Buddhas vei er å leve i pakt med den åttedelte vei.
Sotozen orden hverken kan eller ønsker å diktere menneskers liv, enten det gjelder seksuell identitet, mat eller drikke. Hver og en av oss er ansvarlig for eget liv og livsførsel. Det sentrale er å leve i meditativ praksis, i harmoni med hverandre og naturen. Buddhas lære fremholder visdom, tillit og medfølelse som sentrale verdier. Fortsatt god sommer!

Stand i byen.jpg