Ny samling i Samarbeidsrådet

Torsdag kveld var alle lederene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Kristiansand innvitert til samling. Denne gangen var vertskapet våre venner i Maria Moskeen. Sammen i den gode samtalen om hverandres tro og tvil, og ikke minst hvordan vi i fellesskap kan bidra til en en by «For alle». Husk at ordet «fred» i norsk kommer fra gammelnorsk friðr, som igjen stammer fra urgermansk friþuz. Disse peker mot betydninger knyttet til blant annet trygghet og vennskap. Er det ikke nettopp dette vi ønsker oss? En by som er inkluderende og varm og hvor ingen skal utsettes for sjikane, rasisme eller vold basert på hudfarge eller religiøs tilhørighet. Som representant for buddhistene har jeg vært med i mange, mange år. Jeg har blitt godt kjent med fantastiske, varme, kloke, kunnskapsrike mennesker med både etnisk norsk og innvandrerbakgrunn. Etter kveldens møte ble det servert nydelig mat. Både Annette, styreleder i Sotozenordenen, og jeg skulle ønske at flere ville engasjere seg i vårt lands fantastiske mangfold. Nest etter Hellas er Norge verdens nest eldste demokrati. I 1993 ble Kirsti Kolle Grøndahl valgt som Norges første kvinnelige stortingspresident. I 2021 ble Masud Gharahkhani, født i Iran og kom til Norge i 1987, valgt som vår første stortingspresident med innvandrerbakgrunn. Vi må huske at det vi i dag kaller vårt land Norge er bygd på innvandring som så manga andre land.

 Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Sammen mot vold og rasisme

Et folkehav av gule roser på Øvre torg i ettermiddag. Forum for tro og livssyn – Kristiansand var naturlig nok til stede. Styreleder i Sotozen Anette og undertegnede representerte vår tradisjon. Roser til minne om Tamima Nibras Juhar (34) som ble funnet drept natt til søndag 24. august der hun arbeidet. En 18 åring er siktet for drap og politisk motivert terror. Justisminister Astri Aas-Hansen var dagens hovedtaler.

Buddha oppfordret også til aktiv motstand mot urettferdighet, men alltid gjennom ikke-voldelige midler og med utgangspunkt i medfølelse - også for de som handler feil. Buddha var tydelig i sin lære mot diskriminering og hat.
I Vasala Sutta sier Buddha at det ikke er fødsel som gjør en person til en "utstøtt" eller "edel", men deres handlinger og moral. Han avviste kastesystemet og mente alle mennesker har samme verdi og potensial for oppvåkning. I Metta Sutta lærer Buddha oss å utvikle grenseløs kjærlighet og vennlighet mot alle vesener.
Han sa: "La alle vesener være lykkelige og trygge La alle vesener være lykkelige i sitt hjerte Alle levende vesener, svake eller sterke, Lange, store, middels, korte, små eller tykke".
Buddha aksepterte mennesker fra alle samfunnslag inn i sitt fellesskap (sangha), også de som var ansett som "urørbare" i datidens India. De «urørbare» refererer til mennesker som ble ansett som den laveste gruppen i det indiske kastesystemet - så "lave" at de faktisk sto utenfor kastesystemet. Denne diskrimineringen eksisterer dessverre fortsatt i deler av India og Sør-Asia i dag, selv om det er forbudt ved lov.
I Dhammapada sier Buddha: "Hat opphører aldri ved hat. Hat opphører ved kjærlighet. Dette er en evig lov."
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhas tidløse visdom - en vei til indre fred i en urolig verden

I vår tid, preget av stress, digital utrygghet og klimabekymringer, tilbyr Buddhas lære (Dharma) et praktiske metode for å finne indre ro og mening. Buddhas lære om oppmerksomt nærvær (sati) er en gave til oss mennesker. Gjennom enkel oppmerksomhetstrening kan vi lære å være tilstede i øyeblikket, redusere bekymringer og håndtere livets utfordringer med større klarhet. Buddha underviste om betydningen av etisk livsførsel (sīla) som grunnlag for et liv i tilfredshet. Læren om medfølelse (karuṇā) og kjærlig vennlighet (mettā) er spesielt viktig i en verden preget av polarisering og konflikt. Disse kvalitetene kan kultiveres gjennom meditasjon og daglig praksis. Buddha oppfordret til kritisk tenkning og personlig erfaring framfor blind tro. Dette resonnerer med moderne vitenskapelig tankegang. Hans pragmatiske tilnærming til lidelse og dens opphør er like anvendelig i dag som da den først ble forkynt for snart 2600 år siden. Buddhas lære er en vei til frigjøring, ikke gjennom flukt fra verden, men gjennom dyp forståelse og visdom i møte med livets realiteter. Det er derfor flere og flere finner veien til vårt zen-buddhistiske fellesskap.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Sandefjord Zen-Sangha

På en aldeles flott søndag med fabelaktige sotozen-venner hadde vi en dags sesshin (zen-retreat) i Sandefjord. Vi gratulerer Jason som ble innviet og mottok Dharma-navnet Kochi. Zazen for innvidde og zen-meditasjon som mange sier, danner kjernen i våre sesshin eller retreater. En metode jeg har praktisert og studert med dyktige mestere siden begynnelsen av 90-tallet.
I vår sotoiske tradisjon, grunnlagt av zen-mester Dogen (1200-1253) er det når vi lar kropp og sinn falle til ro at den «dypere forståelsen» tre frem i oss. Den er allerede er en del av vår natur vår natur. Bodaishin 菩提心 er den japanske uttalen, fra kinesisk (pútíxīn). Dette finner vi igjen fra Sanskrit बोधिचित्त «bodhicitta» - «oppvåkningens bevissthet". Med andre ord, erkjennelsen av den umiddelbare opplevelsen av virkeligheten som den er. Dette inntreffer, ifølge zen-mester Dogen, i det vi «gir slipp på» selve ideen, forestillingen eller et håp om nettopp en dypere forståelse. Han mente at zazen skulle foregå med det han kalte «mushotoku 無所得» som kan oversettes med «ikke-oppnåelse», «ingen vinning eller begunstigelse» snarere å oppdage det som «er». Dogen beskrev det også som «en innsatsfull ikke-innsats». Med andre ord å meditere med forventninger til en beskrevet bevissthet er nettopp det som blir et hinder. Begrepet «datsu raku 脱落» er et annet begrep mesteren brukte og betyr «å gi slipp på». Ellers i livet skader det ikke å holde fast ved noe som er godt eller å sette seg mål. De kommer, som kjent ikke rekende på ei fjøl.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Dagens ord - Dhammapada Vers 228

En gang ønsket Atula og følgesvennene hans å lytte til Buddhas lære. De gikk til den Høyt aktede Revata, men han var svært reservert og ville ikke tale til dem. De ble svært skuffet og gikk så til Høyt aktede Sariputta. Da han hørte hvorfor de kom, ga Sariputta dem en dyptgående forklaring av læren/Dhamma. Heller ikke måten han forklarte læren på var slik de ville ha det og de beklaget seg over at Sariputta hadde vært for langtekkelig og grundig. Så gikk Atula og de andre til Høyt aktede Ananda som forklarte dem det grunnleggende ved læren. Denne gangen bemerket de at Ananda hadde vært for rask og overfladisk. Til slutt gikk de til Buddha og sa til ham; ”Høyt aktede Herre, vi har kommet for å lytte til deg. Vi har vært hos andre lærere før vi kom hit, men vi er ikke fornøyd med noen av dem. Høyt aktede Revata brydde seg ikke om å undervise oss og sa ingenting. Høyt aktede Sariputta var for vanskelig for oss. Når det gjelder den høyt aktede Ananda, så var han for kortfattet og overfladisk. Vi likte ingen av talene deres”. Da sa Buddha; ”Kjære dere, å legge skylden på andre er ikke noe nytt. Folk vil kritisere alt fra konger til kloke mennesker. Å få kritikk eller hyllest av en trangsynt skal dere ikke bry dere om. Men dersom en klok mann kritiserer er det med rette, som når en klok mann hyller den som hyllest fortjener”.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Ord som enten forklarer eller forvirrer, splitter eller forener.

For mange vekker visse ord og uttrykk sterke følelser og meninger. Ord som «religiøs/religion og meditasjon er blant disse. En enkel definisjon på "religiøs" er å ha tro på, eller følge, en religion – ofte med tilhørende ritualer, verdier og livssyn. Det kan også brukes om tro på noe, respekt for noe eller hengivenhet. Begrepet «religion» er fra det latin og betyr bl.a. «å respektere det som er hellig». Mange buddhister definerer seg som religiøse og hvor Buddha er hellig og templene helligdommer. For andre, spesielt blant oss vestlige, registrerer vi at mange har tydelige meninger og klare preferanser hva begrepene gjelder. Bekreftelsestendens betyr at vi har en tilbøyelighet til å søke etter det som bekrefter eller støtter vår egen oppfatning eller tro. Det må det selvsagt være lov til. Det er også tillatt å ikke overse informasjon som gjør at vi burde endre oppfatning. Det er også lov til vise litt rummelighed, som danskene ville ha sagt. I Diamanttalen advarer Buddha og ber oss forstå at ordene vi benytter kun er en talemåte og ikke må forveksles med «tingene som de er» eller «sannheten». «Meditasjon» er et annet ord. Betydningen av dhyana (Sanskrit) eller jhana (Pali) er langt mer vidt og konkret enn det svært generelt brukte begrepet «meditasjon». Dhyana eller jhana refererer til spesifikke fordypningstilstander. Disse kan bidra til: frigjøring fra sanselige begjær og usunne tanker, glede, indre ro, selvforståelse, oppmerksom likevekt, mental klarhet og oppvåkning. Disse kalles beskrivelser av den «åndsnærværende kroppen». Nå risikerer jeg selvsagt å starte en debatt om bruken av ordet «ånd». Dhyana er beskrevet flere steder i tekstene, f.eks. 1. MN 119 (Kayagatasati Sutta) Eller i AN 5.28, hvor Buddha sammenligner de progressive dhyana eller jhana-tilstandene med hvordan en dyktig pottemaker gradvis bearbeider leire. I Sotozen-tradisjonen kalles vår meditasjonsform shikantaza 只管打坐 som betyr «kun å sitte».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Kjære Dharma-venner

Da er vårt nyhetsbrev sent til våre medlemmer. Er du medlem og ikke har mottatt dette er det kanskje fordi du har byttet epost-adresse. Send din nye til sozen@online.no så oppdaterer vi deg.
Er du ikke medlem hos oss, men ønsker å bli det?
Om medlemskap se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ken Zen Ichi Nyo 剣禅一如

«Sverd og bevissthet - ett og samme».
Ichi nyo - den absolutte enhet av alle ting. Det betyr for eksempel at det ikke er noen fundamental forskjell mellom; subjekt og objekt, den som praktiserer og praksisen, eller opplysning og det ordinære liv. For mange i Vesten er japansk kampkunst en vei inn til praktisering av Zen. Man kan enkelt tenke seg at Zen – bevissthet eller tilstedeværelse må være en sentral del av sverdfektekunsten. En helt annen ting er å forstå disse, både hver for seg og så i sammen. Etter snart 40 år med både Ken og Zen vet jeg nok en ting eller to om dette. For 11. gang var jeg i sommer invitert til sverdskolen Djigan Dojo som ligger i St. Chatarines, et par timers kjøring sørover fra Toronto. Sverdfektere fra New York, Toronto og Qubeck var samlet for en uke med trening. Ikke alle mennesker er interessert i kampkust, men Zen-oppmerksomt nærvær er en naturlig og viktig del av det å være menneske, enten vi er bevisstheten bevisst eller ei. Man kan enkelt tenke seg at «tilstedeværelse» i eget liv er ubetinget bra for oss. Zen-meditasjon er derfor en praksis med en tilstedeværelse vi tar med oss i alt vi gjør. Denne meditasjonsformen er på ingen som helst måte kun for buddhister. Man blir heller ikke buddhist ved zen-meditasjon, om noen skulle frykte det. I Dhammapada vers 104 sier Buddha «For det er langt bedre å overvinne seg selv enn å overvinne andre, den som har lykkes i å temme sitt sinn vil alltid ferdes med besindighet».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhistisk lovsang-vebinar

Munker og nonner i vår orden har såkalt «studieplikt». Denne sommeren og høsten er det undervisning på zoom med Sotozen-ordenens japanske lovsang som tema. Læreren er Reverend Shinryu Okuma, en av ordenens fremste mestere på fagfeltet. Det er ikke et krav for vestlige munker, nonner eller prester å kunne snakke japansk. En del av prestestudiet må riktignok tas ved et kloster i Japan, men språket er kun til et funksjonelt nivå. Goeika (御詠歌) som lovsangene skrives og uttales i Japan betyr (lovsang) og er kompliserte med en eiendommelig original notasjon. Selv for japanere er det vanskelig å forstå. I 2017 startet vi et lovsangprosjekt her hjemme. Ti sanger til ulike anledninger ble utformet med norske tekster og vestlig musikknotasjon. Tonesettingen er en syntese eller musikkfusjon som blander elementer fra både norsk og japansk musikktradisjon. Disse buddhistiske lovsangene, som antakelig er de første og muligens eneste i sitt slag, benytter vi ved alle livets faser enten det er til minne, glede eller sorg. I boken finner du litt om prosjektet, tradisjonen, sangenes formål, tekster med notasjon samt tekstene med fotnoter. En slik bok, inkludert en CD, er på sommersalg for kroner 250. Vipps til 571162 og send navn og adresse til sozen@online.no.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

På tjenestereise til Midt-Norge

Lørdag 28. juni var vi samlet i Orkanger for både barnesigne og innvielse på en gang. Dette var våre første seremonier i denne delen av landet. Pappaen, som har vært medlem hos oss i mange år, ble etter velsignelsen av deres lille gutt, etter tradisjonen innviet og mottok Dharma-navnet Shåhei. Viktige buddhistiske seremonier og med festkledde familie og venner tilstede. For meg er det fantastisk å kunne videreføre en lang japansk zen-buddhistisk tradisjon i mitt eget hjemland. I Norge som alle andre steder i verden har vi velsignet våre nyfødte og små barn, med ønsker om visdom og lykke på veien, så lenge vi kan huske. Stadig flere mennesker ønsker våre tjenester etter buddhistisk tradisjon. Mange forteller meg at de også i Buddhas lære finner verdier som kjærlighet, moral, tro og betydningen en av å anerkjenne menneskers annerledeshet. Ja, Norge har også blitt et buddhistisk land. Det gjør meg både stolt og glad at det i vårt folkestyre er enighet om å både viser rom og legge til rette for et tros- og livssynsmangfold.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Fra munk til prest

28. juni, for 27 år siden, ble jeg ordinert og mottok munkenavnet Såzen. Min ordensfar var ingen ringere enn Itabashi Zenji «zenji tilsvarer erkebiskop» og abbed ved Sojiji, ett av ordenens to hovedklostre i Japan. Etter flere år med buddhistiske studier og zen-praksis startet, uten hår og skjegg, profesjonsstudiet denne dagen. Skulle jeg kunne drive et tempel i Norge var det bare en vei – prestestudiet. Fra denne dagen droppet jeg mitt norske fornavn, som jeg for øvrig fikk ved en kristen dåp i 1962. Jeg hadde bodd i Japan i mange år før jeg gikk i kloster og snakket godt japansk, men klosterskolen er nok ikke for alle. Bootcampen kalt «Kinzoku» på japansk, er på 100 dager. Om noen skulle lure, nei ingen dans på roser. Med evne til tilpasning, rett motivasjon samt kun snakke når man blir snakket til, som for øvrig gjelder grunnstudiet på 12 måneder, går det bra for de aller fleste. Etter flere år med studier, eksamener, praksisperioder og hovedoppgave blir man penere i tøyet og kan kalle seg buddholog. Så skal man selvsagt prestevigsles ved begge hovedklostrene. Resultatet etter mange år i Norge er å finne på nettsiden vår og på Fb. Jeg tenker å ga av med tidlig pensjon fra mitt lærervirke for å konsentrere meg om ordenens oppgaver og medlemmer som snart teller 500 utover det ganske land. Vårt beskjedne tempel i Kristiansand er for lenge siden blitt for lite og vi er på jakt etter en eiendom å kjøpe, bruksendre og utbygge. I dag er vi tre aktive munker. Vår nonne har permisjon. Et av mange mål er å utdanne flere munker og nonner samt tilby praksis, meditasjon og studier for alle som er interessert i zen-buddhisme. Vi er mange som har erfart at tålmodighet er en dyd, og at den som venter på noe flott, må holde ut en stund. Når jeg nå har brukt over halve livet mitt i buddhistisk praksis, ser jeg frem til å vie resten av mitt liv i tjeneste for et voksende, inkluderende og tjenestegjørende zen-buddhistisk fellesskap i Norge. Nå setter jeg kursen mot Trondheim på tjenestereise, så følg med. Vi ønsker alle en god og fredfull helg!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhismen - en praktisk vei

Buddhismen er en praktisk vei som handler om å forstå virkeligheten som den er, ikke som vi så gjerne skulle ønsker at den var. Buddha var veldig tydelig på dette punktet og skiller seg markant fra teistiske eller gudetro-tradisjoner. Buddha lokket hverken med evig liv, gjensyn med forfedre eller et evig liv i paradis. Ikke at «tro og håp» ikke spiller noen rolle, for disse finnes også i Buddhismen. At mennesker finner styrke i sin tro skal vi ha respekt for. Buddha talte om vår direkte, og umiddelbare erfaringen «her og nå». «Herren» som han kalles av mange, talte om «karma» som vi kaller en universell naturlov. Gjennom alle våre handlinger skaper vi våre egne erfaringer, på godt og vondt. Den som gjør godt vil få det godt, den som skader andre vil påføre seg selv smerte. Vi oppfordres til å se tingene som de er. Zazen (innsiktsmeditasjon) handler om å se oss selv og virkeligheten vi lever i klart. Ingen flukt inn i fantasier eller ønsketenkning, men en aksept av livets forgjengelighet. I Buddhas praktiske tilnærming til livet vektlegges personlig erfaring fremfor tro. Dette realistiske perspektivet kan virke utfordrende og pragmatisk, men det er nettopp dette som gjør veien effektiv.
Dhp. 185 Sier Buddha: "Ikke å gjøre noe ondt, kultiver det som er godt og å være reen til sinns – for dette er min lære." Han trengte hverken å love fortjeneste eller true med konsekvenser. Måtte alle få en god og fredfull sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
PS. Foto er av min ordensfar og zen-mester Koshu Itabashi.

Der tro og livssyn møter klima og miljø

Lørdag 9. juni ble det arrangert «Fortellerkafe» i Kristiansand sentrum. En stemningsfull ettermiddag der mennesker fra ulike tro og livssyn deler historier, fortellinger og lignelser om vårt felles ansvar for jorden. Hvordan forholder ulike religioner og livssyn seg til natur, klima og miljø? Hva kan vi lære – sammen? Et åpent arrangement med økologisk mat. I innleggene hørte vi fra; Abdulla Kaid - Muslim , James Karlsen-Sjøsame,  Såzen Larsen Kusano - Zen-buddhistprest, Jared McFadzean -Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Hilde Gunn Sletten - Prest Den norske kirke og Kristian Røssok – Humanetisk Forbund.
Enten man tror på en skaper eller evolusjonen var det enighet om et kollektivt ansvar for verden vi lever i.
Takk for et fint arrangement.

Gjenbruk er ingen ny tanke.

På Buddhas tid gikk de på søppeldynger og fant stoff som ble sydd sammen og farget. Derfor ser kappene våre ut som et lappetepppe. Hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I dag har vi ingen tradisjon for å bruke gamle kapper til hverken vaskeklut eller gulvteppe. Gjenbruk er fremdeles viktig og de gis derfor til nye munker og nonner.
En munk spurte Buddha; «Hvordan kan vi leve riktig i en verden som ødelegges»? Buddha svarte: "Gå frem med varsom fot. Ta det du trenger, men ikke mer. Som bien samler nektar uten å skade blomsten, slik bør mennesket leve med jorden. Den som planter trær, gir skygge til fremtidige arter. Den som renser vann, renser sitt sinn. Den som verner liv, verner om sin egen fremtid."
Buddha forteller også at vi skal se på jorden som en mor – for hun gir, nærer og bærer oss. Skam den sønn eller datter som glemmer sin mors ansikt. En grunnleggende buddhistisk doktrine er, at dersom vi ønsker å ha det godt, så er vi avhengig av å gjøre det som er godt, ikke bare for oss selv og for hverandre, men også for miljøet. Hvorfor Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhas ord for fred, fordragelighet

Hvorfor har flere og flere også i vesten tro på Buddhas lære? Er det i tro på, eller i det minste et håp om, at Buddhas visdom skal gjøre en forskjell i den verden vi lever i? Denne gangen deler jeg med dere «De fire ærbarhetene» i buddhismen også kalt de fire Brahmaviharas.
1. Kjærlig vennlighet (Metta): Oppriktig ønske om at alle levende vesener skal ha det godt. Vi skal vise ubetinget velvilje og godhet, noe som starter med oss selv for så å utvides gradvis til alle andre.
2. Medfølelse (Karuna): Ønsket om å begrense eller lindre lidelse. Evnen til å kjenne andres smerte.
3. Glede på andres vegne (Mudita): Vis glede over andres lykke, fremgang og suksess.
4. Sinnslikevekt (Upekkha): Et balansert sinn (ekvilibrium) i møte med livets motgang og medgang. Se på alle som likeverdige og forstå at visdom er å akseptere «det som er.»
Disse ærbarhetene utvikler vi gjennom: korrekt meditasjon, daglig praksis og selvrefleksjon.
I Metta Sutta sier Buddha; «La alle vesener være lykkelige og trygge, la alle vesener være tilfredse. Som en mor beskytter sitt eneste barn med sitt eget liv, slik bør vi utvikle et grenseløst sinn mot alle levende vesener.»
Buddha gir tre råd om hvordan dette kan gjøres; 1) Unngå de tre giftene: grådighet, hat og uvitenhet. 2) Følg den åttefoldige vei, spesielt med tanke på rett tale og rett handling og 3) Kultiver de fire brahmaviharas - kjærlighet, medfølelse, glede og sinnslikevekt.
I Dhammapada sier Buddha; «Hat opphører aldri ved hat, men ved kjærlighet. Dette er en evig lov.»
Buddha foreslår videre fire konkrete handlinger: 1) praktiser aktiv lytting 2) Se det gode i den andre 3) Søk å forstå før du dømmer og 3) Start med fred i deg selv for så å skape fred andre steder.
Buddhas konkrete handlinger for fred ved punkt 1 innebærer å lytte aktivt, være tilstede når andre snakker og ikke planlegg ditt svar mens den andre snakker. Still oppklarende spørsmål for å virkelig forstå. Dette er Buddhas lære om oppmerksomt nærvær (sati). Punkt 2. bør vi kultivere medfølende glede (mudita) for andres suksess. Øv på å se Buddha-naturen i alle vesener. Fokuser på positive kvaliteter fremfor feil. Disse motvirker misunnelse og fiendtlighet. Punkt 3. Søk forståelse ikke fordømmelse. Gransk og reflekter over dine egne fordommer og forutinntattheter. Dette bidrar til visdom og medfølelse.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gratulerer med dagen!

Om buddhistiske munker kan synge «Ja vi elsker?». Vi synes det fikk holde med 1. verset. 17. mai-feiringen kan reise noen utfordringer i møte med et økende religionsmangfold i Norge. Dagen har vi feiret siden 1820-årene. Fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen».

Dagen i dag er naturligvis tett knyttet til nasjonale symboler som det norske flagget, den kristne salmen «Ja, vi elsker» og kristne gudstjenester i kirker og i friluft. Det er jo ikke spesielt merkelig. Det oppstår derimot jevnlige diskusjoner rundt for eksempel bruk av religiøse plagg som hijab sammen med bunad, og om det er lov å bære andre flagg enn det norske. Slike ting kan gi en følelse av at noen må «tone ned» sin identitet for å delta i det Norske fellesskapet.

I dag feirer vi frihet, fellesskap og grunnloven med verdier mange deler uavhengig av religion. Samtidig kan det være utfordrende å balansere ønsket om nasjonal enhet med anerkjennelse av et flerkulturelt samfunn. Vi synes det er fint når for eksempel barn og ungdom med forskjellig bakgrunn bidra med kulturelle innslag som dikt, musikk eller dans på ulike språk. Det viser at norsk identitet kan være mangfoldig, og bygger stolthet rundt flere typer tilhørighet. Her har jeg tro hjerterom og på at skolene, som arbeider mot utenforskap, har vært flinke og kloke i forberedelsene til dagen i dag. Måtte dagen bli en gledens og en fredens dag for alle!
Lyd og bilde kan sees her: (1) Facebook

Vårens buddhistiske konfirmasjon

Det er ikke lenger uvanlig med buddhistisk konfirmasjon. I dag var det Anna som hadde forberedt seg og i den forbindelse ble innviet for en tid tilbake og mottok dharma-navnet Emyå. De unge finner sin egen vei til tross for lange familietradisjoner. Human-Etisk Forbund avholdt sin første borgerlige konfirmasjonen i 1951. De banet derved vei og har bidratt sterkt til inkludering og mangfold. Selv om vårt zen-buddhistisk fellesskap er en minoritetsreligion, har den stor betydning for de det gjelder. Vi har til nå ikke har hatt veldig mange konfirmanter, men for alle ungdommene som har valgt oss, og deres foresatte, får vi hyggelige tilbakemeldinger. I Japan hvor vår zen-buddhistiske tradisjon kommer fra er slikt overgangsrite fra ungdom til nesten-voksen en lang tradisjon. Vi gratulerer Emyå med dagen og alle gode ønsker for fremtiden.
Flere bilder kan du se her: Facebook
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

1. mai er også tempelarbeidernes dag

Både rengjører og rengjøring er viktig og handler ikke kun om å fjerne støv og skitt, men også om å være et godt menneske. Buddha ble i sin tid kritisert for ikke å rense seg i den skitne, men for mange hellige Ganges. Til kritikerne svarte han; «Man blir ikke ren på innsiden av å vaske seg på utsiden». Siden «Zen» det oppmerksomme nærværet ikke skiller mellom utsiden og innsiden bør vi streve etter å holde rent «der» på «begge steder». Buddha talte om tre hovedaspekter ved et rent hjerte: 1. Handle med medfølelse, 2. Observere tankene ved meditasjon og 3. Gjennom visdom, å se tingenes sanne natur. Soto-ordenens grunnlegger Dogen Zenji (1200-1253) skrev i ett av sine mange dikt; "Når sinnet er rent og klart er det som himmelen om høsten". Det kanskje viktigste budskapet fra Dogen om renhet er at det handler om å se vår opprinnelige buddha-natur (tingenes sanne natur), som alltid er ren og klar, heller enn å strebe etter en ytre form for renhet. Det er denne «renheten-i-tingenes-opprinnelige-natur» som manifesterer seg gjennom (zazen) zen-meditasjon. Mesteren presiserer at selve sittestillingen (za) i (zazen) er et uttrykk for vår iboende renhet og buddha-natur. Altså ikke kun om våren, men her-og-nå og alltid, grenseløs og tilstede. Vi ønsker alt levende, alle steder en god 1. mai og en riktig god vår!
Mer om oss og vår zen-buddhistiske tradisjon finner du her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Neste generasjon lærere

I dag var jeg tilbake på Universitetet i Agder. Fra 1860-tallet frem til 1996 var dette området militærleiren Gimlemoen. I 2001 byttet den navn til Campus Gimlemoen. Vi får håpe at høyere utdanning og kloke hoder reduserer faren for militær gjenovertakelse. Med en gjeng flotte religionfaglærerstudenter stod «buddhisme» på timeplanen. Temaet var «verdier og betydningen av estetikk». Ulike tradisjoner utrykker seg på ulike måter. Estetikk er læren om det skjønne og sanselige – altså hvordan vi oppfatter skjønnhet, kunst og smak. Det handler om hva vi synes er vakkert, interessant eller uttrykksfullt. Estetikk brukes både i filosofi, kunst og hverdagsliv for å beskrive hvordan vi opplever og vurderer det visuelle og følelsesmessige uttrykket i noe. Også innenfor religiøse tradisjoner er dette tydelig, enten det er minimalistisk ned til det mest fundamentale, eller storslått og overdådig. I Sotozen-ordenens templer er harmoni, stillhet og plassering av elementer viktig. Zen-hager som uttrykk for tomhet og blomsterarrangementer. I den rituelle estetikken ligger elementer som: ofring av røkelse og blomster med lys og lamper. Også bestemte og presise bevegelser under seremonier og ritualer er tydelig om man vet hva man skal se etter. Også kalligrafi som det oppmerksomme nærværets praksis er mye brukt. Det kan være permanente uttrykk eller som skifter etter årstidene. Som jeg pleier, avslutter jeg med nettopp kalligrafi. Denne gangen bu-shin 佛心 (en buddhas åndsnærværelse / det våkne menneskets bevissthet). Takk til 1.amanuensis Camilla Mørk Røstvik for invitasjonen, studentene for gode spørsmål, fotografen og de to som ville være med på bilde.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem