En oppfølging til forrige innlegg om buddhistisk litteratur på Norsk.

I Norge har vi bl.a. professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo og cand. philol. religionshistoriker og faglærer Kåre A. Lie, som har gitt oss gode oversettelser til norsk. Må også nevne Buddhistforbundet som har mye god litteratur i deres nettbutikk. Undertegnede har også, i all beskjedenhet, bidratt med tekster. Vi trenger helt klart flere tekster på Norsk. Flere publikasjoner kommer garantert.  Er litt usikker på i hvilken grad Akademia i Norge prioriterer dette feltet. Vi vet at prosessen er omfattende og finansiering dyr. I den grad studenter skulle trenge buddhistisk litteratur, finnes alt på engelsk og i mange versjoner. I grunnskolen og i videregående skole er kanskje ikke fagbøker på et fremmedspråk noen løsning.

Her er, for moroskyld, Utdanningsdirektoratets læreplanmål i buddhismen VG1.
Eleven skal kunne: - Utforske og beskrive sentrale trekk ved buddhismen, inkludert opprinnelse, historisk utvikling og utbredelse. - Gjøre rede for viktige begreper og praksiser, som for eksempel de fire edle sannheter, den åttedelte vei og nirvana. - Reflektere over buddhistiske etiske perspektiver og hvordan de kommer til uttrykk i livet til troende. - Sammenligne buddhismen med andre religioner og livssyn. - Analysere hvordan religioner framstilles i medier og populærkultur, inkludert buddhismen. - Drøfte religionens rolle i samfunnet, både historisk og i dag.
Dette kan ta pusten fra selv en godt voksen buddhistprest!

Etter et raskt søk ser jeg at finnes et postdoktor-studium i buddhisme eller buddhologi ved seks universiteter i England, ett i Irland, fem i Tyskland, to i Sveits, tre i Frankrike, tre i Nederland og fem i Tsjekkia og Polen. Innen høyere utdanning i Norge finner jeg ingen som tilbyr et rent årsstudium i buddhisme, men del av et bredere studium i religionsvitenskap, filosofi, sosialantropologi og selvsagt lærerutdanning. Det betyr vel bare at vi er et lite land og hvor det prioriteres fagområder som har såkalt samfunnsrelevans og samfunnsnytte. Mange av oss mener bestemt at religion og livssyn ikke bare er nyttig, men nødvendig i det mangfoldet vi har blitt. Buddhisme en vei å leve etter, og blir kanskje aldri en levevei i Norge.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips om en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Religionsfagstudenter på UiA

Også i år ble jeg invitert til UIA og møte med religionsfagstudentene. Camilla Mørk som er professor i kunsthistorie ønsket et søkelys på estetiske uttrykk innenfor buddhistisk tradisjon. Våre templer er fulle av symbolikk og hvor estetikken ofte kan virke overveldende. Noen vil sågar mene at all denne staffasjen forstyrrer eller forvirrer i søken etter å forstå Buddhas lære som er ren og usminket. Det er også viktig å huske på at alle disse vakre og ofte svært kostbare gjenstandene, er gaver. Donasjoner tas imot med glede og takknemlighet, uavhengig av størrelse. At noen mennesker er mer bemidlet enn andre er, dessverre eller heldigvis, slik verden har vært og vil trolig fortsette å være. Planen for leksjonen handlet ikke bare om kunst. Studentene skal ut i skolen hvor jeg har hatt min arbeidsplass i 34 år. Da er vi avhengig av didaktikk som er konkrete, gode lærings og undervisningsverktøy. Som buddholog og pedagog er dessverre mitt inntrykk at våre ansvarlige byråkrater, politikere og lærebokforlag ikke har tilstrekkelig kunnskap om buddhisme. Hvem er de ansvarlige? Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for utdanningspolitikken. De bestemmer lover, forskrifter og setter rammene for skolen. Utdanningsdirektoratet utvikler læreplaner og fastsetter hva elevene skal lære i de ulike fagene. De konkretiserer målene fra departementet. Stortinget vedtar opplæringsloven og de store linjene for utdanningssystemet. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å gjennomføre undervisningen i praksis, men de bestemmer ikke innholdet i fagene – de må følge nasjonale læreplaner. Av denne læreplanen går det frem hvilke fag som skal undervises og om kjerneelementer som er fagets relevans og verdier. Kompetansemål sier hva eleven skal kunne etter et bestemt trinn. Altså hva elevene skal tilegne seg av kunnskap, ferdigheter og evne til å bruke det i praksis.
Når de nevnte byråkrater og politikere som nødvendigvis ikke er spesielt opptatt av buddhisme, skal legge premisset for kunnskap, blir lærerens oppgave krevende. Heldigvis har vi dyktige lærere som kan tenke selv.
Siden jeg i dag var invitert til en institusjon for studier, vitenskap og forskning tenkte jeg denne gangen å avslutte med to kalligrafier;
Religionsvitenskap - Jap. 宗教学 (shūkyō gaku) Opprinnelig/Lære/Vitenskap og
Buddhologi - Jap. 佛教学 (bukkyō gaku) Buddha/Lære/Vitenskap.
Takk for oppmerksomheten!

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Blomstermessen – Kveldens Dharma-tale

I kveld 8. april, har vi markert Buddhas fødsel, ikke for å dyrke en fjern fortid, men for å vekke en nær mulighet i oss selv. På denne dagen kan vi minnes tre ting vår tid så sårt trenger og som var like aktuelt på Buddhas tid:

Det første er menneskelig verdighet og vennlighet. Buddha ble født som menneske og viste at et menneskesinn kan modnes til frihet og i omsorg. Om det er i et nabolag eller i en verden, hvor der eksisterer sterk uenighet, uvennskap, ja sågar hat, må vi lære å se hverandre uten fiendebilder og handle for fellesskapets beste. Buddha lærte oss at hat ikke opphører ved hat, men ved vennlighet og visdom.

Det andre er etikk som bærekraft. Buddhas fødsel peker på starten av en vei hvor vi avstår fra å skade, tale usant eller nedsettende. Dette er ikke bare en gammel lære, men et moderne verktøy som skaper tillit, trygghet og klarhet. Når vi forplikter oss på små, men ektefølte handlinger, legger vi grunnlaget for fred i oss selv.

For det tredje peker Buddhas fødsel frem mot oppvåkning hvor lidelse kan opphøre. Midt i klimautfordringer, krigføring, og økonomisk ustabilitet, er Dharma en håpets vei. Veien finnes i menneskets oppmerksomme nærvær, hjertevarme og innsikt i alle tings forgjengelighet. Dette er ikke en virkelighetsflukt eller utopi, men en måte å leve på uten grådighet, uten hat og uten rådløshet.

Å markere Buddhas fødsel er derfor å minne oss selv om den gode intensjonen. Hvordan jeg kan være en lykt i mørke. Hvor jeg vokter min tale og mine handlinger ved å dyrke stillhet, klarhet og medmenneskelighet. Dersom mange gjør litt, endrer det klimaet i en relasjon, et rom, i et hjem, i en by og kanskje i en hel verden.
Måtte denne dagen leves i takknemlighet og ettertanke. Vi ære Buddha ved å leve etter hans lære Dharma, akkurat der vi er, for oss selv og alle levende vesener. For slik holder vi fast ved denne tradisjonen. Ære være Buddha, Dharma og Sangha. Gode ønsker til dere alle!
For flere bilder se vår FB-side.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Livsprat - Domkirkens menighetshus

26. mars var temaet "Hva skjer når vi dør? Liv etter døden? Hvordan påvirker tankene om døden livet her og nå? I panelet satt: imam Mehdi Kastrati, buddhistprest Såzen Larsen Kusano, sokneprest Aud Sunde Smemo, og Nina Eilertsen, holistisk Coach og helhetsterapeut. Samtalen ble ledet av Domprost Nils Terje Andersen. Vi beklager at det kun er Såzens innlegg som presenteres her.

Hva skjer når vi dør? Et buddhistisk perspektiv

Kropp og sinn fungerer som ett, i gjensidig avhengighet til hverandre. Legemet, som er levende materie med form, endres, brytes ned og gir næring til andre livsformer. Sinnet vårt, som heller ikke er konstant, brytes ikke ned fordi det er uten materie. Derfor sier vi at sinnet er som et lys som går videre og tenner nye lys. Det er ikke det samme lyset, og det er heller ikke et helt nytt lys.

På hvilken måte preger disse tankene livet her og nå?

Også på Buddhas tid var mennesker opptatt av livet etter døden. På dette spørsmålet svarte Buddha: «Jeg forstår usikkerheten; det er fordi temaet er høyst usikkert.» Han advarte mot å lytte til løfter om et etterliv i lykke og tilfredshet, eller å la seg forurolige av trusler om lidelse og utilfredshet. Buddha sier at det å bli gjenfødt som menneske er ganske vanskelig. Kanskje bør vi derfor bruke livet på gode ting, for godhetens egen skyld. Vi oppfordres til ikke å kaste bort et liv som menneske ved å være misunnelig, egenrådig, grådig eller ondskapsfull. Livet vi lever nå, påvirker livet i det neste.

Forholdet til døden: Finnes det noe godt ved døden?

I buddhismen kan vi trekke frem tre forhold som kan bidra til at vi møter døden med større grad av sinnsro enn angst:
1. Godta døden: Vit at livet kan ta slutt brått, og lev livet fullt ut.
2. Her og nå: Vær til stede i øyeblikket; det bidrar til en dyp takknemlighet, også for livet.
3. Verdsatte relasjoner: Minn deg selv og hverandre om hvor verdifulle – og forgjengelige – de er.
Disse er sentrale i buddhistisk praksis og er krevende øvelser. Buddha oppfordret oss til å leve slik at hvert øyeblikk blir en forberedelse på dødens komme – ikke i angst og frykt, men med visdom, fred og våkenhet. Buddha mente at død og gjenfødsel formes av våre handlinger og sinnets tilstand. Å virkelig leve nå, med visdom, medfølelse og sinnsro, er den tryggeste veien både her og hinsides. Buddha lærte at det vi nærer i sinn og handling nå, er den verden vi våkner i senere.

Karma og dom

I buddhistisk tenkning er tanker, ord og handlinger det som kalles karma. Det finnes ingen dommere og ingen som dømmes. Men i skriftene står det at «den som gjør gode ting for godhetens egen skyld, vil få det godt, både i dette og i neste liv, mens de som gjør onde handlinger, vil få det vondt i dette som i neste liv.» Her presiserer Buddha at vi kan gjøre opp for våre ugjerninger ved å gjøre godt – med én betingelse: at vi gjør godt fordi det er godt, ikke for å balansere et regnskap.

Fortapelse – hvor finner vi håp?

Buddhismen taler ikke om noen «evig fortapelse», men om midlertidige, smertefulle konsekvenser av våre dårlige intensjoner og handlinger. Når årsakene endres, endres også utfallet. Her finner vi tre former for håp:

– Håp i handling: Hver ærlige og vennlige handling former en lykt som viser veien fremover, i dette livet så vel som i de neste.

– Håp i praksis: Å se dette klart hjelper oss å gi slipp. Det gjør sinnet mildt, uavhengig og forberedt på det hinsidige, i ny form eller formløshet.

– Håp i frihet: Når illusjoner og forestillinger opphører, opphører også begjæret etter gjenfødsel. Denne sinnstilstanden kalles nirvana.

Takk for en aldeles flott kveld med flotte mennesker og for bildene vi fikk tilsendt.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Vårt tempel – Et hellig rom

Et buddhistisk tempel er en spesiell plass. Mennesker kommer inn med gode intensjoner, i stillhet, godhet, verdig og ærbødighet. Tempelet betraktes som «hellig» av flere grunner. 1) En søken etter ro, stillhet, trygghet og visdom hos den høyst ærverdige Buddha, den uforlignelige lære (dharma) og det hellige fellesskap (sangha). 2) God vilje og generøsitet. Templene er et resultat av giverglede og vårt tempelrom i Kristiansand er nettopp et eksempel på det. Dette forvalter vi munker og nonner med stor ydmykelse og respekt. 3) Ritualer for livet, røkelse, symboler, bilder og klang gir viktige sanselige opplevelser til refleksjon over hvem vi er og hva som er viktig i livet vårt.
Vi tar av sko, demper stemmen, glemmer tiden og skrur av mobiltelefonen. Vi samler våre hender og bøyer vårt hode. Med ro finner vi en plass og setter oss og er tilstedeværende. Helligheten er virksom ved fredfull praksis som når vi mediterer i stillhet, tenner lys, ofrer røkelse eller resiterer tekster.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Vi gratulerer med kvinnedagen

I går var styret samlet for årsmøte. I anledning 8. mars er det både hyggelig og viktig for oss å vise kvinneandelen i styret for Den norske sotozen buddhistorden. For ordens skyld er styrets leder også en kvinne. Kvinner spiller en viktig rolle i buddhismens historie. Vi husker Buddhas tante og stemor Pajapati. Hun tok seg av Buddha da hans mor Mahamaya døde få dager etter fødselen. Pajapati skulle bli buddhismens første nonne og matriark da etablering av en nonne-orden ble et faktum. Buddha vokste opp i et kongedømme styrt av menn, med store klasseforskjeller. Til tross for at Buddha gjentatte ganger talte om likeverd mellom kvinner og menn ble dette møtt med motstand. Buddha sørget imidlertid for at sosiale grenser ble utfordret og talte at opplysning avhenger av handling og innsikt, ikke av fødsel. I dag er det stadig flere buddhistiske tradisjoner som støtter kvinners rett til likebehandling. Buddha sa: «Den som våkner til min lære Dharma, ser meg». I dette ligger mulighet til oppvåkning for alle, uavhengig av kjønn.

Sotozen-ordenen har de siste tiårene gjennomført en bred likestillingsreform som berører læregrunnlag, vedtekter, liturgi og presteskap.

Et blikk på historien
Meiji-perioden 1868–1912 foretok den Japanske staten noen juridiske endringer som skapte nytt rom for kvinnereligiøsitet. Enkelte nonner fikk en sterkere lokal rolle, uten å endre vedtektene vesentlig. Etterkrigstiden (1945–60-tallet) ble det gradvis åpnet for kvinners ordinasjon og tjeneste, særlig der familietempler manglet mannlig arving. Dette var praktiske tilpasninger og ikke en likestillingsreform. På 1960–70-tallet nonneklostre og nonnenes utdanningsløp styrket. Dette professionaliserte kvinners utdanning og synlighet, men totalt likeverd mht. titler, embeter og tekster lot vente på seg. På 1980-tallet ser vi en økende intern debatt om diskriminerende språk i liturgi og seremoni-håndbøker. Det ble undervist i menneskerettigheter og flere kvinnelige jushoku (abbedisser) bli innsatt.
- Ideologi og policy
En offisiell menneskerettighets- og likestillingspolicy på1990-tallet skulle avskaffe diskriminering på grunnlag av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsvariasjon og seksuell orientering/kjønnsidentitet. En egen menneskerettighetsavdeling ved Shumucho (hovedordenskontoret i Tokyo) skulle drive opplæring, kampanjer og tilsyn. Buddhologisk forankring i buddhanatur-læren: Oppvåkning er ikke kjønnsbetinget, et grunnlag for likeverd i praksis og ledelse.
- Vedtekter og ordinasjon
Kvinner skulle preste-ordineres og tjene som jushoku (abbedisser) i registrerte templer, på samme vilkår som menn. Det ble utarbeidet kjønnsnøytrale utdanningskrav og styrking av nonneklostre og støtteordninger for bolig, helse og pensjon.
- Liturgi og språk
Seremonihåndbøker, bønnetekster for sørge- og overgangsritualer og ble revidert. Disse skulle være uten diskriminerende formuleringer og synliggjøre kvinnelige linjebærere i historieformidling og undervisning. Det ble organisert årlige kurs for prester og deres sangha (menighet) om likestilling, maktbalanse, forebygging av overgrep og tydelige varslings- og disiplinrutiner.

Mange gode grunner til å støtte vår virksomhet i Norge!

Da vårt tempel er for lite ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. For tips send en SMS til: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Hvordan så Buddha egentlig ut?

I tidlig buddhistisk kunst ble Buddha ofte fremstilt anikonisk: Et hjul med åtte eiker, fotavtrykk osv. Senere kom ikoniske statuer: krøllet hår i og en kroneknute, lange øreflipper (symbol på verdslig rikdom lagt bak seg), rolig blikk og enkel munkedrakt. De ulike regioner gjorde ham lokal. I Gandhara (omtrent dagens nordlige Pakistan og østlige/sentrale Afghanistan) ble han nesten gresk. I Sørøst-Asia slank og elegant, i Kina, Korea og Japan mer fyldig og keiserlig. Her mister han mye av sitt indiske opprinnelige særpreg.
Flere sutra-samlinger nevner 32 kjennetegn (mahāpurisa-lakkhaṇa), som blant annet: slank, pen gyllen hud, og en hårvirvel mellom øyenbrynene. Hans mørke, korte hår formet små tette spirallokker. I statuer sees dette som små, runde “krølle-dotter”. Tekstene gir oss altså ingen portretter, snarere en beskrivelse av ro, vennlighet og ærverdig. En ofte sitert beskrivelse sier at når han trådte inn var han som et lys av stillhet, og folk ble naturlig rolige i hans nærvær. I tidlige tekster legger ikke Buddha ned forbud mot ikoner, men mente at det var langt viktigere «å erkjenne Dharma, fremfor å bøye seg for ikoner». Han sa: “Den som virkelig ser Dharma, ser meg”. 

Da vårt tempel er for lite ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet.
Mob: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Seks VG3 klasser fikk undervisning i faget Buddhisme

I mange år har jeg blitt invitert til et 60 minutters foredrag om Buddhisme. Det lar seg gjøre fordi jeg i de siste 19 år har arbeidet der som lærer. Litt av tiden går til å fortelle om livet og studiene i et japansk zen-buddhist kloster. Ellers er det å få et innenfraperspektiv på noen av læreplanmålene de snart skal ha eksamen i. Det som synes vanskelig, ikke bare for lærer og elever, er det store mangfoldet av kulturer og tradisjoner buddhismen representer. I mine foredrag peker jeg kun på noen kulturelle forskjeller, men synes det er langt viktigere å få et grep om hva som er Buddhas lære og viser dens relevans i vår tid. Jeg tegner en tidslinje med seks betydningsfulle begivenheter i Buddhas liv. Disse er: 1) Buddhas fødsel, 2) Den store forsakelsen, 3) Oppvåkningen, 4) Buddhas første tale (Talen i Benares) og ordinasjon av de 5 første munkene, 5) Ordinasjon av de første kvinnene og 6) Buddhas siste tale ved hans bortgang. Alt dette og mer kan man lese i boken «50 fortellinger om Buddha».  Til denne forelesningen ble jeg spurt om å redegjøre for i 10 enkle punkter hva som definerer Buddhas lære. Disse punktene er følgende:
1) En våken livsvei
Buddhismen er en praksis, for å se virkeligheten klart og våkne fra uvitenhet. Den bygger ikke på tro på en skapergud med en plan.
2) Etikk som grunnmur
Ikke-skade og omsorg uttrykkes gjennom De fem forskriftene: 1 Ikke ta li, 2 Ikke stjel, 3 Avstå fra seksuell aktivitet som ikke er bygget på samtykke, men respekt og ansvarlighet. 4 Snakk sant, 5 Unngå beruselse som svekker dømmekraft og fornedrelse. De fire hjertetilstandene: 1 Kjærlig godhet, 2 Medfølelse,
3 Medglede (glede på andres vegne) og 4 Likevekt (et balansert sinn).
3) Sinnstrening 
Meditasjon utvikler oppmerksomhet, ro, klarhet og visdom. Øv hver dag, ikke bare på besøk i et tempel.
4) Gjensidig avhengighet
Alt oppstår gjennom betingelser. Ingen klarer seg på egenhånd. Alle våre handlinger får konsekvenser.
5) Et Ikke-selv
“Selvet” er en prosess, ikke en uforanderlig kjerne. Det vi kaller “jeg” er et skiftende samspill av kropp, følelser, opplevelser, tanker og vaner. Alt dette forandrer seg hele tiden.
6) Lidelse og frigjøring
Utilfredshet er en del av livet. Tilfredshet er mulig ved visdom og forstand, for så å slippe årsakene til utilfredshet. Altså, hvis vi forstår hvorfor vi er misfornøyde, kan vi la det gå og føle oss bedre.
7) Uselvisk praksis
Innsikt vises i den handling som er god og hvor tålmodighet og vennlighet er sentrale verdier.
Visdom uten medfølelse er ingen dyp visdom.
8) Læren som veiledning
Dharma er en livsveiviser. Tekstene er “flåter eller farkoster” for å nå over til den andre siden. Dharma er ikke bygget på dogmer (hvor man holder fast ved en viss tro eller læresetninger), men et åpen og fleksibelt sinn med en interesse for ulike perspektiver. Uten egen erfaring er enhver lære kun teori.
9) Lærere og fellesskapet
Sangha, fellesskapet støtter hverandre i praksis. Likeverd for kvinner og menn. Buddha oppfordret til kritisk tenkning og sa: «Ikke godta noe bare fordi det står i en hellig bok eller fordi det er talt av en hellig person.
10) Oppvåkning er målet og veien
Gjennom etikk, meditasjon og visdom oppstår den innsikt som er frigjørende. Oppvåkning kan være plutselig eller gradvis. Innsikt modnes gjennom kontinuerlig praksis.

Religionsfrihet i Norge, et kort historisk tilbakeblikk.
Utviklingen har skjedd gradvis fra midten av 1800-tallet og ble styrket videre på 1900-tallet. I 1969  (når jeg begynte på skolen) kom loven som gav rettigheter og økonomisk likebehandling til trossamfunn utenfor Den norske kirke. Før den nye mønsterplanen i 1994 var religionsundervisningen i hovedsak knyttet til kristendom. Fra 94 ble faget utvidet til å inkludere religions- og livssynssamfunn. Dermed kom buddhisme, hinduisme og islam inn som en del av pensum. Senere ble dette videreført og styrket gjennom Reform 97, da faget fikk navnet KRL (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Etter kritikk, blant annet fra Den europeiske menneskerettsdomstol, ble faget i 2008 endret til RLE (Religion, livssyn og etikk). Den norske skolen kan i dag forstås som en multikulturell læringsarena, med et språklig og religiøst mangfold. Mange, meg selv inkludert, mener at dette er berikende, da det åpner for dialog, kritisk refleksjon og utvikling blant både lærere og elever.

Vårt tempel er for lite og vi ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet.
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Å minnes Buddhas bortgang

I disse dager i februar, minnes vi Buddhas bortgang. Som buddhistmunk minnes også min egen ordensfar (vårt tempels grunnlegger) hvert år. Ikke som en avskjed Når vi i ettermiddag bøyer hodet for Buddhas bortgang, bøyer vi oss også for muligheten til å leve våkent. Vi fremfører lovsangen «Vår far en Buddha stille vandre», hvor hvert ord, lov-bjellen, duften av røkelse, kaller oss tilbake til denne praksisen. Å våkne midt i det levende livet er en påminnelse om at Dharma er veiviseren, og øyenvitnet til sannheten som kun kan erfares i øyeblikket. I (Dhp v. 276 sier Buddha: «Dere må selv[i] gjøre en innsats, for den som har nådd oppvåknelse er bare en lærer. De som velger denne veien og mediterer, blir frie fra Maras lenker som frister og er til hindrer».
Zen-mester Dogen lærer oss at praksis og oppvåkning er ett. I Genjokoan skriver han: “Å studere veien er å studere selvet; å studere selvet er å glemme selvet; å glemme selvet er å bli bekreftet av alle dharma-veivisere som har gått bort.” Når vi slipper taket i “mitt” og “meg”, kan øyeblikket stå frem slik det «er» foranderlig, levende, og fullstendig. Slik lever Buddhas lære videre.
Tre korte påminnelser for dagens praksis:
- Å søke visdom i det oppmerksomme nærværet. La stillheten være din lærer. Når tankene løper, kom varsomt tilbake. Dette er rett oppmerksomhet. - Gå Buddhas vei i handling som enkle gester av velvilje og medfølelse. Dette skaper «de gode hensikter» midt i en verden av uærlighet hensikter.
- Husk forgjengelighet: Buddha minnet oss om at alle ting er «konstant» endring.  Dogen viser at nettopp i denne forandringen er veien virksom. La «å slippe taket» være din lærer.
Må alle levende være trygge. Må alle levende være frie. Må vi bære Buddhas arv videre, for det er å gjøre av deg gode, det er sannhet og det er for en felles fredfull jord.

Hjelp – Vi trenger større plass, vil gjerne kjøpe en eiendom i Kristiansandsområdet.

Om vår Orden og fellesskapet her: www.sotozen.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Zen-retrett i Mai

Haugesund Zen-senter inviterer til dags-retrett 9. mai.
I Sotozen-tradisjonen er sesshin en intensiv meditasjonsretrett. Vanligvis mellom 3 og 10 dager. Skal nevnes at dette gjelder klostre hvor munker og nonner er vant med å sitte. I vesten er ikke en endags retrett uvanlig da templene ønsker at de som ikke har så lang erfaring med å sitte, kan delta å finne glede ved retretten. Dagen er sterkt strukturert med mange økter zazen (sittende meditasjon) og kinhin (gåmeditasjon). Det blir det et enkelt og formelt måltid som foregår i stillhet. Et Teisho eller dharma-foredrag fra lærer er en del av en slik dag. Temaet vil vi komme tilbake til.
Formålet er å praktisere konsentrasjon (samadhi) og innsikt (prajna). Et praktisk råd kan være stille utvilt
og delta med fast, vennlig besluttsomhet og slipp alle forventninger. Ser frem til å se nye og gamle zen-venner igjen.
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Zen-meditasjon i bevegelse

I Sotozen er den tradisjonelle almisserunden kalt «Takuhatsu» Munker og nonner vandrer gjennom by og bygd med stråhatt, stråsandaler, en håndbjelle og almissebolle. Dette skjer på den varmeste og kaldeste tiden av året. Korte vers eller dharani resiteres under vandringen. Formålet er å praktisere ydmykhet, tilstedeværelse, tilfredshet og nøysomhet. For giveren er det en anledning til å praktisere generøsitet. Munkene og nonnene mottar ris, penger eller mat, og som takk gir en velsignelse tilbake. Jeg husker at skole elever fniste mens de donerte tyggegummi eller sukkertøy, samlet sine hender, bukket pent og sprang av sted. Denne formen for praksis fungerer også som en «gateprest». Det hender at noen stopper opp og vil spørre om noe eller motta en velsignelse for seg selv eller andre.  Almisserunder går helt tilbake til Buddhas tid. Zen-tradisjonene i Japan har, som ved alt annet som har kommet utenfra, gjort kulturelle tilpasninger. Zen-mester Dogen fremhevet hverdagslig praksis som både veien og målet. Takuhatsu ses på som zazen (sittende meditasjon) i bevegelse, en bodhisattva-praksis midt blant mennesker. Vi har foreløpig ikke vurdert å gjøre dette i Norge, men det kunne i det minste vært et interessant eksperiment. Mine stråsandaler og stråhatt er tatt godt vare på. Det øverste bilde er fra min ordensfars tempel i Japan. Nederst vandrer jeg gatelangs i Yokohama på slutten av 90-tallet.

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Sammen for et større tempel

Til våren er det 24 år siden vi registrerte vårt tempel i Norge.  Vi startet med fem, i dag er vi 400 medlemmer. 45 medlemmer bor i Kristiansand og omegn, de resterende spredt utover vårt lange land. Hadde vi vært styrtrike ville vårt lille tempel vært betydelig større. Tålmodighet er som vi vet en dyd, så også i Buddhas lære. Vi har siden starten arbeidet aktivt med å etablere, det vi kaller et» inkluderende og tjenestegjørende zen-buddhistisk fellesskap». Våre medlemstall stiger jevnt fra år til år. Uten disse ville vi ikke være noe nærmere kjøp av en passende eiendom. Mange er kjent med at vi i Norge har en tilskuddsordning for tros- og livssynssamfunn for hvert registrerte medlem. Det er dette tilskuddet vi søker om og som gjør at vi kan drifte og legge til side for kjøp av eiendom. Det kommer frem av våre vedtekter hva tilskuddet skal brukes til. Vedtektene er godkjent av Staten. I tillegg skal en statsautorisert revisor bekrefte dette i sin årlige revisors beretning. I alle år har vi arbeidet i god gammel dugnadsånd. Det skal vi også gjøre i fortsettelsen. I tillegg til vårt tempel i Kristiansand har vi zen-sentre i Bergen og Haugesund, samt en zen-gruppe i Sandefjord. Grupper andre steder vil dukke opp. Vi fortsetter å spre Buddhas lære og fordyper oss i zen-meditasjon. Må det nye året fylles med visdom, kjærlig vennlighet og medfølelse.

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem Nederst i skjemaet

Et utdrag av Zen-mester Såzens Daharma-tale, Retretten i Bergen zen-senter november 2025

Temaet var «Å gi slipp» (paṭinissagga pali.) (一息放下 isoku Håge japansk). For Buddha handlet ikke "Å gi slipp" om å gi opp livet, snarere tvert imot. Mao. om å unngå en «trangen eller tørsten» som gjør at vi klamrer oss fast til eller binder oss til noe eller noen. Dette sier han, ikke bare må betraktes som uforstandig, men usunt. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Vi husker kanskje at Buddha talte om at alle tings forgjengelighet, og at alle ønsker om «ikke forandring» ikke bare er en illusjon som ikke gir håp, men også skaper lidelse. Buddhas vei er ikke deterministisk. Det han kaller - middelveien - er ikke forutbestemt verken ved skjebne, ved en Gud, hellige skrifter, heller ikke ved tilfeldigheter. Buddhas vei er snarere erkjennelse av betingelser eller sammenhenger som gjør frihet mulig. Buddha ønsker at vår praksis skal være bygget på vennlighet, medfølelse, likevekt og opplevelse av glede over, som han sa: «Hvert eneste lille slipp». Buddha går så langt som til å kalle paṭinissagga (å gi slipp) – «selve definisjonen på fred». Her forlater vi Buddha og går til Kina og 500-tallet evt. Den indiske munken Bodhidharma. I Red Pines publikasjon – 4 leksjoner om Zen, sier Bodhidharma: «Øyne som ikke er opphengt i form og ører som ikke er opphengt i lyd, de er portene inn til Zen. De som har «gitt slipp» og er uten det som binder oss og begrenser oss, er frigjorte». Et annet sted sier han: «Å gi slipp på seg selv, helt uten bekymringer, er det aller mektigste, det er uforlignelig og kan ikke måles med noe. På 600-tallet, fremdeles i Kina, leser vi om zen-mester Jianzhi Seng-ts àn. I teksten Troens bevissthet skriver han: «Om det som kalles usannhet og det som virkelig er sant er ikke godt å vite. Gi derfor slipp på den dualistiske tanke, det er en uvane. Gi slipp på dualismen som skal dele i det ene og i det andre. Det skaper forvirring så vi mister veien. Følg din egen vei og tingenes natur og du går fri og uforstyrret.  Men om tanken lenkes, skjules sannheten og alt blir tåkete og uklart. Gi slipp på ord, for veien kan aldri fattes med ord. Vi kommer så til tidlig 800-tallet og grunnlegger av Sotozen-ordenen. Zen-mester Eihei Dogen. I Bendowa skriver han: «Zazen er en umiddelbar virkeliggjøring, gi slipp på søken etter å forstå nytten av vår praksis». Et annet sted sier han, og siterer sin kinesiske mester Rujing: “Gi slipp på både kropp og sinn. For kropp og sinn hviler uten at vi klamrer oss til dem. Å slippe hele pakken betyr å gi slipp på både fortid og fremtid, for om vi ikke finner sannheten her-og-nå, hvor skal vi ellers finne den»? Vi går frem til 1800-tallet og den kjente kvinnelige kinesiske zen-mesteren, nonnen Moshan Liaoran. Hun var mer enn bestemt når hun rådet fellesskapet om å «slippe grepet om ideer når det gjaldt fornemme titler og rang». Det skulle heller ikke drives «føleri med ord eller uttrykksformer», men å forstå “tingene slik som de virkelig er”. Hun fortsetter: «Da må vi gi slipp på såkalte oppleste og vedtatte fasitsvar, og gjøre våre egne erkjennelser». Den Indiske nonnen Nani Bala Barua, (1911–1989 meditasjons-mester i Theravāda-tradisjonen). Hun instruerte elever i å «slippe grepet» om tanker og følelser midt i daglige gjøremål. Vær oppmerksom på det du gjør her-og-nå. Hun sier videre: “Når du fornemmer smerte eller angst, så kjenn på den, mykn opp, og la den gå”. Hun vektla korte, hyppige øyeblikk av å «gi slipp» fremfor lange kamper. Til sist en zen-mester som lever, Shundo Aoyama Rōshi, født i 1933 i Japan og ble nonne i ung alder. Er abbedisse emeritus ved Aichi nonne kloster i Japan. Hun sier: «Når noe strammer seg, gjør et langsomt inn og utpust og så slipp det» (jp. Issoku hōge” 一息放下). Videre sier hun om Zazen: «Slipp alt overflødig; ikke jag etter opplevelser. Bare sitt, la tanker komme og gå uten innblanding. Legg merke til håndens grep, kjenn det løsner fysisk. La tanken falle bort. Gå videre til neste nødvendige handling, rolig og presist». Hun beskriver zazen som å «slippe alt overflødig og vende tilbake til det som er nødvendig og i all enkelhet». I bøker og foredrag sier hun at i hennes praksis, arbeid, te-seremoni og omsorgsarbeid trener hun «hånden» i å slippe egen agenda i møte det som er, ett øyeblikk av gangen. Jeg er så heldig å ha truffet Aoyama roshi en rekke ganger og hørt flere av hennes fantastiske forelesninger. Disse holder hun forøvrig uten manuskript.
Til sist vender oss til Buddha for veiledning: Han sier: «Når vi ser det som er godt, oppstår glede; med glede kommer begeistring; med begeistring finner kroppen ro; med ro kommer velbehag; med velbehag samles vår bevissthet om det som «er» akkurat i dette øyeblikket!” 
Takk for oppmerksomheten!

Flere Dharma-taler her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Først og fremst – Måtte det bli et riktig godt nytt år!

Det er i vår japanske som i mange av de sørøst-asiatiske tradisjonene, at det ved inngangen til nytt år kalligraferes. Et sinojapansk ideogram formet som ett av 12 dyr i en 12-årssyklus. Selve idéen om syklisk tidsregning er kinesisk og over 3000 å gammel. Dyre-zodiaken kom sannsynligvis senere som en folkelig og pedagogisk måte å forstå kalenderen på. I denne kinesiske dyre-kalenderen, har vi lagt bak oss slangens år og gått inn i hestens år. Hestens år skal være bra fordi det forbindes med: energi, frihet og bevegelse. Typiske egenskaper for hesten skal være: høy energi, frihet og selvstendighet, mot og handlekraft samt sosial og utadvendt.  Selvsagt er det tradisjon for at munker og nonner av rang holder nyttårstale. Konges tale har også kloke ord. Denne gangen talte han blant annet om «takknemlighet».
Begrepet er ikke et moderne ord og som noen derfor kan ha litt vanskelig å forstå. Ordet takknemlig har røtter i norrønt og er sammensatt av to: takk – fra norrønt þökk, som betyr takk eller anerkjennelse og -nem / -nemlig – fra norrønt næmr, som betyr mottakelig, følsom, lett å ta inn eller rask i oppfattelsen.
To begreper fra buddhistiske tekster er; sjenerøsitet (dāna) og god vilje (mettā), uttrykk for takknemlighet og harmoniske relasjoner. Buddha advarer mot å gi kun for å få noe tilbake. Ektefølt takknemlighet er ikke en handel. Buddha mente at takknemlighet trer naturlig frem, når vi gir og mottar på en klok måte.
Med dette ønsker jeg alle et riktig god hestens år.
Om medlemskap se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Kjære alle sammen

Fra vårt tempel i Kristiansand vil vi si takk for året 2025. Takk til dere som møtte opp på sesshin, zazen, te og små samtaler – i byer og bygder, i templer og stuer. Noen av dere har båret ordenens praksis siden 2002; andre har nylig oppdaget oss. Alle bidrar til fellesskapets liv. Det er også fantastisk at vi har medlemmer i alle fylker, med hele 17 nasjonaliteter representert. Vi håper de ukentlige innleggene på sidene våre har vært til glede og nytte.
Buddhas råd er enkelt, men likevel krevende: Lev her og nå. «La ikke det som er forbi forstyrre deg; la ikke det som ennå ikke er kommet, oppta deg, men se klart det som står rett foran deg.» Sotozen-grunnleggeren, zen-mester Dogen, minner oss om at praksis og oppvåkning ikke er to, men ett og samme. Å sitte zazen er å fullbyrde Buddhas vei – øyeblikk for øyeblikk. Zen betyr å møte hvert øyeblikk med kjærlig vennlighet, medfølelse og likevekt. Ikke fordi vi skal bli noe annet enn den vi er, men fordi vår sanne natur allerede er kjærlig vennlighet, medfølelse og likevekt.
Om det viktigste i vår praksis sier Buddha at det er rett innsats og rett oppmerksomhet: «flittig og våken». Sotozen har siden etableringen i 2002 hatt som mål å kunne kjøpe en eiendom som kan utvikles – fra et flott tempel til et kloster. Dette dugnadsarbeidet fortsetter. Tålmodighet er en dyd, økonomi en nødvendighet, og aktuelle eiendommer vokser heller ikke på trær.
Til dere som har stilt gode spørsmål: Dere holder også Dharma-hjulet i bevegelse. Til alle dere som har båret oss og inspirert oss i 23 år – dere viser at utholdenhet er praksisens ryggmarg. Hjertelig velkommen til dere som fant veien til oss i 2025. Må det kommende året bli preget av regelmessig zazen og omtanke i hverdagen. Når tvil oppstår, sitt. Når glede oppstår, del. Når smerte oppstår, møt den med oppmerksomt og vennlig nærvær – ikke med kamp eller flukt. Når alt er uklart, vend tilbake til stille meditasjon, hold kroppen rank og ha tillit til Buddhas vei.

Vi ønsker dere alle et trygt, sunt og gledelig nytt år.
En vennlig hilsen ordenens munker, nonner og våre viktige styremedlemmer i
Den norske sotozen buddhistorden og Sotozen Stiftelsen.
Om medlemskap se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Årets lysmesse 8. desember

Da er stilledagene over og som hvert år den 8. desember markeres Buddhas oppvåkning. Ikke alle har anledning til å at turen til vårt tempel, og markerer denne tiden og dagen på sitt vis. Dharmatalen denne kvelden følger:

Kjære sangha
I natt, for mer enn 2500 år siden, satt Gotama under fikentreet ved Neranjara-elven. Han stilnet sinnet gjennom dyp tilstedeværelse og så de tre innsiktene. Først så han liv etter liv, betinget av handling. Deretter så han hvordan alle vesener fødes og dør som et resultat av årsak og virkning. Til slutt så han de fire edle sannheter: at det finnes utilfredshet, at årsaken er tørsten etter stadig mer, at tørsten etter stadig mer kan opphøre, og at veien dit er den åttedelte veien. Da ble det klart for ham at alle ting som er betingede, er forgjengelige. Når tørsten slipper, opphører utilfredsheten. Dette er det som kalles en Buddhas oppvåkning.

Hva betyr dette for oss i dag? Et realistisk håp. Buddha peker ikke på en fjern himmel, men på en vei i dette livet: rett forståelse, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett livsvei, rett anstrengelse, rett oppmerksomhet og rett meditasjon. Ansvarlig vennlighet. Kamma er ikke skjebne, men mønstre som kan endres. Vi kan velge generøsitet fremfor grådighet, vennlig tale fremfor sinne og klarhet fremfor forvirring. Å se ting som de er. Oppmerksomt nærvær er ikke en mote, men å legge merke til kropp, følelser, sinn og fenomener med oppmerksomhet, likevekt og viten. Når vi ser at følelser oppstår og opphører, mister de grepet. Dette er frihet i hverdagen: i trafikken, i møter, i hjemmet. Frihet midt i forgjengelighet, som ingen slipper unna. Å hvile i denne innsikten er veien til likevekt og visdom. Kjærlig handling. Oppvåkning er ikke flukt fra verden, men medfølelse i verden. Når hjertet blir stille, blir hendene hjelpsomme. Ett mildt ord, én ærlig handling, eller det å drikke en kopp te sammen, er alle uttrykk for vår praksis.

I kveld hedrer vi Buddhas minne og oppvåkning, ved å gjøre tre enkle ting: Vi tenner et lys og lar det minne oss om å bringe lyset inn, ikke argumentere med mørket. Vi ofrer blomster, røkelse, søt te og søte saker. Lovsang nr. 3 er et fast innslag: O hellig er dit visdoms lys. La oss også gi en gave: et smil, en klem eller et klapp på skulderen til en som har det tungt. På den måten setter vi oss selv litt til side. Vi sitter stille i noen minutter, slik at kropp og sinn stilner, og vi legger merke til at som hvert inn- og utpust kommer og går, slik kommer og går også våre tanker og bekymringer. Må vi alle dyrke godhet og medfølelse og holde oss på middelveien, som gir oss balanse og likevekt. Må Buddhas vei bli levende i våre ord, i våre valg og i vårt nærvær. Må alle mennesker oppleve trygghet, frihet og et klart og våkent sinn. Jeg ønsker dere en fortsatt fin desember.

Om medlemskap se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-retrett i Bergen Zen-senter

Lørdag 29. desember var vi samlet til vår aller første zen-retrett i Bergen. Et hyggelig møte med nye og kjente ansikter. Flott at vi også fikk besøk fra våre Dharma-venner i Haugesund Zen-Senter. Vi startet med en introduksjon slik at vi fikk med oss de som deltok for første gang. Våre zen-retretter består av Zen-meditasjon både sittende og gående, resitasjon av sutra, rituelt stille måltid, dharma-tale og spørsmål/svar. Denne gangen var det to som ble innviet etter tradisjonen og mottok et buddhistisk navn. Temaet for talen var: Å gi slipp (paṭinissagga - pali) (一息放下 isoku Håge - Japansk). Såzen startet med hva Buddha sier om dette temaet. Dernest gav han oss, kronologisk, seks av historiens store zen-mestere. Tre nonner og tre munker fra India, Kina og Japan. Buddha ønsket at vår praksis skulle bygges på vennlighet, medfølelse, likevekt og opplevelse av glede over, som han sa: «Hvert eneste lille slipp». Talen vil bli presentert i sin helhet om ikke så lenge.
Om medlemskap se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Om sinnet er som en slyngplante

Et gammelt tre i hagen vår minner meg stadig vekk på Buddhas lære og hvor aktuell den er selv snart 2600 år etter hans død. Buddha taler om å ta lett på egne feil og bruker lignelsen om slyngplanten som langsomt kveler et tre. Den peker på ansvar og årvåkenhet i hverdagen. Små vaner blir til store lianer. Dersom en små hvite løgner, litt baktale, litt selvbedrag får klatre uforstyrret, slynger det seg rundt sinnet og langsomt kveler dømmekraften vår. Buddha minner oss på konsekvensen av forsømmelse av egne feil og sier: «Ikke vent på store kriser, men rydd de små uvanene nå». I Dhammapada vers 162 sier Buddha «Når vi ser lianen tidlig, er den lett å løsne. Når den har kveilet seg fast, er det vanskeligere, men fortsatt mulig». Buddha dømmer ikke, men gir oss en kjærlig påminnelse om at vi velger selv hva som får vokse.

Vers 162 Som en slyngplante beseirer et tre, vil ondskapen beseire den som handler ondskapsfullt. Slik er du fanget som dine fiender skulle ønske å se deg.

Fortellingen om Devadatta, Buddhas motstander

En dag snakket noen munker seg imellom da Buddha kom inn og spurte dem hva de samtalte om. De svarte at de snakket om Devadatta og sa: "Ærverdige mester! Devadatta er en mann uten moral og ekstremt grådig. Han har forsøkt å få titler og berømmelse, og på uhederlig vis klart å innynde seg hos kong Ajatasattu. Han har også prøvd å overbevise kongen om at ved å kvitte seg med sin far vil han bli en mektig hersker. Etter å ha bli ledet i villfarelse av Devadatta på denne måten tok Ajatasattu livet av sin far. Devadatta har til og med forsøkt å drepe deg Herre ved tre anledninger. Han er ikke bare ambisiøs, men ond. Etter å ha lyttet til munkene sa Buddha: «Munker! Akkurat som en slyngplante kveler treet den klamrer seg til, slik vil også de som uten moral gi etter for ondskap, lide for sine ugjerninger.»

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Mørketiden

I japansk buddhistisk tradisjon møtes mørketiden og minne over forfedre ved minnehøytid i et lokalt tempel og ved hjemmets husalter. Japanske barn går foreløpig ikke fra dør til dør ikledd skumle kostymer for å tigge godteri. I mange av de flere hundre år gamle klostrene opplever vi munker og nonner at det spøker rett som det er. Noen form for underholdning i mørketiden kan man derimot se langt etter i klosterskolen. Den må vi i så fall sørge for selv. Bildet er fra 90-tallet og min studietid i Sojiji kloster. Med kappen over hodet og tilgjort stemme var det min tur til å skremme. Billig moro er også god underholdning. Bare for å avklare, vi munker skremte hverandre og ikke de besøkende. Setsubun, starten på våren, markerer overgang fra mørke og uhygge til lys og lykke. Åbån foregår i den lyse årstiden er hovedhøytiden med røkelse, matoffer og sutralesning i forfedres minne. Mange forstår dette symbolsk som å vise takknemlighet ved åndenes tilbakekomst. Andre tar det noe mer bokstavelig som at forfedrenes ånder avlegger hjemmet et besøk under høytiden. Håji kalles den årlige minnemessen som holdes ved bestemte intervaller etter dødsfall. Med dette ønsker dere alle en god mørketid.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Lurer du på hvem eller hva du skal gi en gave til i år?

Hva med Sotozen Stiftelsen – et kloster i Norge!? Siden 2002 har munker og nonner arbeidet for et inkluderende og tjenende zen-buddhistisk fellesskap i Norge. Våre kjerneverdier er Visdom, Tillit og Medfølelse. Vi ønsker alle en fredfull høytid og et godt nytt år.
Sotozen Stiftelsen Organisasjonsnr.: 987 918 284 Konto nr.: 1506.27.24401 eller Vipps til: 571389
Med fred og takknemlighet
Styreleder Dåshu Malja og daglig leder Såzen L. Kusano
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem