Til minne om zenmester Bodhidharma

5. oktober minnes vi Bodhidharma, en skikkelse som står med ett ben i historien og ett i legenden.
Historisk vet vi lite sikkert om ham, til tross for en gedigen heltestatus. Han var sannsynligvis en buddhistisk munk som kom til Kina omkring det femte eller sjette århundret. I zen-tradisjonen minnes vi ham som den første kinesiske patriarken. Fortellingene viser oss en myndig skikkelse med gjennomtrengende blikk: en som ikke lot seg imponere av rang, rikdom eller lærdom.

Den mest kjente fortellingen lar ham sitte vendt mot en vegg i ni år. Vi trenger ikke avgjøre hvor bokstavelig vi skal forstå disse ni årene for å la bildet tale til oss. Et menneske setter seg ned. Slutter å flykte. Blir værende. Det er enkelt å si. Vi som sitter zazen, vet at det ikke alltid er enkelt å gjøre. Vi møter uro, tretthet, forventninger og ønsket om å være et annet sted — eller et annet menneske. Bodhidharmas vegg kan minne oss om at praksisen ikke begynner når alt dette er borte. Den begynner her, med det livet vi faktisk har.

Hvorfor minnes vi ham hvert år? Ikke fordi vi skal bli lik en legendarisk helt. Og ikke fordi fortiden var mer opplyst enn vår egen tid. Vi minnes ham fordi ingen av oss har funnet denne veien alene. Noen har praktisert, undervist og gitt videre. Gjennom utallige menneskers innsats har vi fått et sted å sitte, en form å følge og en lære å undersøke i vårt eget liv.

«Fall sju ganger, reis deg åtte» er et japansk ordtak: nana korobi ya oki (七転び八起き). Det handler om utholdenhet: Å falle trenger ikke å være slutten. Vi kan begynne igjen. Det er ikke et kjent sitat fra Bodhidharma, men forbindelsen går gjennom den populære japanske dukken, som forestiller ham. Dukken har tyngde i bunn som gjør at den reiser seg når den veltes. Slik blir zenmester Bodhidharma et bilde på stødighet og viljen til å fortsette. For øvrig en kjerneverdi også for mange kampkunstutøvere.

Hva kan vi ta med oss fra ham i dag? Kanskje først og fremst viljen til å praktisere, ikke bare snakke om praksis. Å vende tilbake til meditasjonsputen. Å møte det vanskelige uten straks å skyve det bort. Å legge merke til hvordan vi handler når vi blir motsagt, når vi har det travelt, når noen trenger oss. Veggen er ikke et sted å gjemme seg fra verden. Vi reiser oss igjen. Og da viser praksisen seg i hendene våre, i stemmen vår og i måten vi møter andre på.

I dag bøyer vi oss for Bodhidharma. Ikke bare for skikkelsen i fortellingen, men for den levende muligheten fortellingen peker mot: Å sitte helhjertet. Å la visdom og medfølelse få form i det vi gjør.

For de som vil studere denne mesteren anbefaler jeg min oversettelse av Red Pines – «Fire leksjoner om zen». Send meg adressen din og vips kr. 265,- til 571162.

Til neste år markerer vi 25 år i Norge. Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 eller send en epost til sozen@online.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600 Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Det årlige europeiske Sotozen-seminaret

Gjennom helgen ble seminaret overført via zoom fra klosteret La Gendronnière som ligger utenfor Paris.. Til sammen et hundretalls munker og nonner deltok med medlemmer av presteskapet. Temaet for årets seminar var; 1 Hvem var den kinesiske zenmesteren Tiantong Rujing (Ki.) Tendo Nyojo (Jp.) Zenji. Tittelen «Zenji” direkte oversatt betyr «Zen-lærer» og er en abbed med særskilt kunnskap og visdom. Foreleser: Reverend Shoei Takahashi Sensei.

I vår patriarkalske linje er Nyojo Zenji oppført som nr. 50. Han ble født i 1162 og døde i 1227 – 64 år gammel. Uten noen som helst sammenligning for øvrig er undertegnede født i 1962, var 27 år da jeg reiste til Japan, og vil være 64 år gammel store deler av neste år. Ifølge det skriftlige materialet vi kjenner til fra Kina, samt Dogens personlige notater, var Nyojo Zenji en oppvåknet, seriøst praktiserende og anerkjent mester – abbed ved Tendoji-klosteret. Han hadde tidligere studert ved flere fremragende mestere og tjent som abbed ved flere klostre. Denne tradisjonen skulle vise seg også å bli praktisert i Japan.
Som 24-åring reiste den japanske munken Dogen fra Japan til Kina, hvor han ikke bare møtte, men også ble elev av abbed Nyojo. Det er i møte med denne mesteren at Dogen fikk sin oppvåkning. Høsten 2027, etter noe over halvannet år med studier, returnerte Dogen til Japan og etablerte en ny zenbuddhistisk orden, senere kalt (Sotoshu) Soto Zen. I dag tituleres, naturlig nok, Dogen «Zenji». I vår tid er det kun abbeder ved ordenens to hovedklostre; Eihei-ji og Soji-ji (og abdiserte abbeder) som holder denne tittelen. For nye lesere må det legges til at Dogen ble munk som barn og hadde i årevis fått undervisning av dyktige lærere i Japan.

I 2027 vil Soto Zen internasjonalt minnes 800-årsdagen for Nyojo Zenjis bortgang. Dette markerer vi samtidig med at vårt tempel og Den norske sotozen buddhistorden er et kvart århundre i Norge.

Til neste år markerer vi 25 år i Norge. Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 eller send en epost til sozen@online.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Å møte buddhismen som levende tradisjon

Gjennom snart 30 år som munk og prest i Sotozen tradisjonen har jeg veiledet mange religionsfagstudenter ved universitetet i Agder. Disse møtene har vist meg hvor viktig det er at kommende lærere får innblikk i buddhismen som levd liv, ikke bare som lærestoff.
Kunnskap om Dharma – Buddhas lære – får større dybde når studentene også møter praksisen, kulturen og menneskene som bærer tradisjonen. Hvordan kommer medfølelse til uttrykk i hverdagen? Hva betyr meditasjon, ritualer og fellesskap for dem som deltar?
Slike møter har også didaktisk verdi. Studentene får øvelse i å forberede gode spørsmål, undersøke egne forestillinger og skille mellom én utøvers erfaring og mangfoldet innen buddhismen. De får et bedre grunnlag for å velge eksempler og arbeidsmåter som gjør undervisningen både nyansert og engasjerende.
Målet er selvsagt ikke at studentene skal slutte seg til buddhismen, men at de skal kunne formidle den med faglig trygghet, respekt og forståelse. Slik kan elevene deres får møte religionen, eller Dharma om det foretrekkes, som en levende del av menneskers liv.
I AN5.159 beskriver Buddha fem prinsipper for den som underviser i Dharma: å forklare gradvis, vise sammenhenger og begrunnelser, undervise med medfølelse, og ikke undervise for egen vinning.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips om eiendom for kjøp eller leie i Kristiansand og omegn. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistisk vielse

Forleden hadde vi en vigsel i vårt zen-buddhistiske tempel i Kristiansand. Til tross for en tid i sorg over vår folkekjære konges bortgang blir nye liv til, og mennesker gir hverandre et «ja» i ekteskap. Kong Harald V var en samlende monark som hegnet om sitt folk av ulike trosretninger, livssyn og seksuelle orienteringer. I min barne- og ungdomstid var buddhismen fremmed, og buddhistisk vigsel utenkelig.

Jeg forrettet ved vår første buddhistiske vigsel sommeren 2003, sammen med nå eldstebroder Dåshu, som i flere år har hatt vigselsmyndighet. Denne gangen hadde vi også med oss ordensbroder Kandå.

Ingenting blir til av seg selv. Jeg kom tilbake fra Japan til Norge som nyutdannet buddhistprest og skulle ha min første vigsel. Da den japanske formen ikke passet helt inn i vår norske kultur, tok jeg turen til daværende domprost i Kristiansand, Dag Nordbø. Ham ble jeg kjent med gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Dag inviterte meg til sitt kontor, hvor han fortalte at en vigsel i norsk kirketradisjon starter slik, så følger ekteskapsløfter, ringpåsettelse osv. Denne rammen ble fylt med vår buddhistiske liturgi og har fått sin egen form.

En stor og evig takknemlighet til en raus og inkluderende domprost. Vi må huske at «kultur» er ting vi lærer og deler med andre mennesker, og som så utvikler seg videre gjennom generasjoner og århundrer.

Mange tenker kanskje at brudeparene vi vier, er fra buddhistiske tradisjoner. Sannheten er at de aller fleste er etnisk norske menn og kvinner. Når mennesker bøyer seg framfor Buddha, bøyer de seg for livet, kjærligheten, visdommen og for et fellesskap i glede og fred.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansand og omegn. Vennligst kontakt vårt kontor: 90 858 838
YouTube kanalen: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om støtte og medlemskap: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Såzen Roshi hedres for 24 år i tjeneste utenfor Japan

Det er med stor glede og stolthet vi kan fortelle at Såzen Roshi nylig har mottatt et hedersbevis fra overhodet for den japanske Sotozen-ordenen, Donin Minamisawa Zenji, for sine 24 år i tjeneste utenfor Japan. Roshi betyr bokstavelig «eldre mester». I Zen brukes det som en ærestittel for en erfaren og respektert zenmester. Han har også tittelen kokusai fukyoshi, som innebærer at han er offisielt godkjent til å undervise og representere ordenen utenfor Japan. I dag er det kun 51 prester som bærer denne tittelen. Ordenen til sammen har over 40 000 prester - munker og nonner.

Etter 13 år i Japan kom han tilbake i 2002, og siden den gang har gjennom et langt og dedikert virke lagt ned tusenvis av timer for å formidle Buddhas lære og zenmeditasjon i Norge.

24 år er mange år. Bak tallet ligger tusenvis av timer, møter, samtaler, undervisning og praksis – men også et liv viet til å bringe videre en tradisjon og en lære som har røtter langt tilbake i tid. Han har også utgitt flere publikasjoner, blant annet en buddhistisk lovsangbok med tekster på norsk, og flere publikasjoner er på vei.

I to tiår har han også vært både medlem, styremedlem og leder av Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn – Kristiansand. Et forum for å fremme «gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker» og å arbeide for trygghet og toleranse mellom tros- og livssynssamfunn. Alt dette i tillegg til å arbeide full tid som lærer i videregående skole.

Vi gratulerer Såzen Roshi med den velfortjente hederen og takker for innsatsen, utholdenheten og dedikasjonen han har vist gjennom alle disse årene. Kjenner vi Roshi rett, slutter det ikke her.

Vennlig hilsen

Eldstebroder og tjenesteforstander Dåshu Malja og styreleder i Den norske sotozen buddhistorden Anette Skeime

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips en eiendom for kjøp eller leie i

Kristiansand og omegn. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600

Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medle

i Kristiansand domkirke

Søndag var jeg invitert av domprosten til sørgegudstjenesten i Hans Majestet Kong Haralds minne. Etter minnetaler fra statsforvalter, visepolitimester, ordfører og fylkesordfører var andre med meg, som representanter for Samarbeidsrådet for tro og livssyn – Kristiansand (STL), bedt om å si noen få velvalgte ord og tenne lys.

Domkirken var naturlig nok stappet full, og mange fikk overvære gudstjenesten på storskjerm på torget utenfor. Vi STL-representanter, sammen med det offisielle Agder, var med i prosesjonen både inn og ut. Ganske spesielt å være med på.

Det gledet meg å høre talene deres om personlige møter med Kong Harald V. De hyllet ham også for å gjøre rom for ulikhet og mangfold.

Etter sørgegudstjenesten ble det hilsning og småprat på kirketrappen med biskop, domprost, medlemmer av formannskapet og justis- og beredskapsministeren. Mange av disse har jeg også hilst på ved tidligere anledninger.

Også vår nye statsforvalter i Agder, som for øvrig har det nasjonale forvaltningsansvaret for tros- og livssynssamfunn i Norge, tok seg tid til en hyggelig prat.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

VI KONDOLERER

Norge er en nasjon i sorg.
Hans Majestet Kong Harald er gått bort.
Vi har mistet en sann konge – en konge som bar landet og hele sitt folk i sitt hjerte. En regent som gjennom et langt liv viste omtanke, varme og omsorg for mennesker som hadde det vanskelig, for de skeive og for dem som på ulike måter ikke følte seg som en del av det vanlige.
En majestet som ikke var redd for å vise sine følelser – som kunne både le og gråte sammen med sitt folk. Med sin varme, sin åpenhet og sitt menneskelige nærvær ble han en konge som mange kunne kjenne seg igjen i, og som mange opplevde som nær.
Som idrettsmann og engasjert menneske var han også en stor inspirasjon – både for dem som finner glede i å holde seg i form, og for dem som gjennom organisert idrett finner fellesskap, styrke og glede.
Selv om Kong Harald tilhørte den kristne kirke, følte vi som buddhister at hans medmenneskelighet og omsorg favnet alle, uavhengig av tro og livssyn. Derfor opplevde vi ham også som en konge for oss.
I denne sorgen samler vi våre hender og bøyer våre hoder i dyp respekt og takknemlighet.
Takknemlighet for et menneske som viste at også en konge kan være nær sitt folk.
For mange var han Kongen. For mange var han en trygghet. For mange var han vår alles bestefar.
Våre varmeste tanker og vår dypeste medfølelse går til Hans Majestets familie.

I anledning sorgen vil døren til vårt tempel stå åpen fra mandag 31. august til fredag 4. september, kl. 17:00–21:30, for alle som ønsker en stille stund i templets ro – for å tenne et lys, ofre røkelse.

Tempelets kontakttelefon: 90 858 838

Zenbuddhistisk innvielse

Tirsdag 25. august kom en av våre Sotozen-venner fra Stavanger til vårt trempel for (jukai) innvielse. Dette er vår 91. innvielse og som ble assistert av broder Kandå. Historisk går dette tilbake til Buddhas tid, da menn og kvinner kunne tre inn på veien som legdisipler. Senere fikk dette fastere form som seremonier for å motta forskriftene. I Zen, og særlig i Soto Zen, ble jukai en sentral praksis for lekfolk, som en stadfestelse av at øvelse ikke bare gjelder meditasjon, men hele livet, kropp, tale og sinn. Ved en slik innvielse i vår japanske tradisjon motar man et buddhistisk navn så vel som mottakelsen av et rakusu, en krage med ring og et ketsumyaku, et linjedokument som symbolsk viser forbindelsen til Buddha og slekten av lærere. Seremonien markerer derfor både personlig forpliktelse og tilhørighet til en levende praksistradisjon. Vi gratulerer!

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Hva er greia med zenbuddhismen?

Greia med zenbuddhismen er ikke først og fremst å tro på noe, men å våkne opp til livet slik det faktisk er. Mennesket lider fordi vi klamrer oss, gjør oss selv til sentrum og lever i uvitenhet om hvor foranderlig og sammenvevd alt er. Derfor øver vi oss i stillhet, oppmerksomhet, etisk liv og medfølelse, slik at vi kan slippe taket i illusjoner og leve friere, sannere og vennligere. Målet er ikke først og fremst å komme til en himmel etter døden, men å virkeliggjøre oppvåkning her og nå, midt i dette livet. Zen handler om å se klart, slippe taket og leve våkent. Ikke å tro mest mulig, men å erfare direkte gjennom praksis at alt er foranderlig, at ingenting står alene, og at frihet vokser når egoets grep blir svakere.
I kristendommen spør man ofte: Hva skal jeg tro på, hvordan blir jeg frelst slik at Gud skal se og elske meg.?
I zenbuddhismen spør man: Hva er dette livet, akkurat nå, før mine tanker må mene noe om det? Med andre ord en praksis som handler om å våkne opp til virkeligheten slik den er, i stedet for å leve fanget i ego, uro og forestillinger. Dette gjør vi gjennom meditasjon, etisk livsførsel og oppmerksomt nærvær. Målet er ikke først og fremst tro, men tillit til Buddhas, praksis, lære, innsikt, frihet og medfølelse.
I Sotozenordenen er greia ikke å jage spesielle opplevelser, men å sitte, puste og være helt til stede, til virkeligheten får tre frem uten så mye grep, frykt og selvopptatthet. Zazen er ikke bare et middel til oppvåkning; det er selve uttrykket for et våkent liv. Derfor blir zen både svært enkel og ganske radikal: sitt ned, se klart, lev rett, og la medfølelse få form i hverdagen. Det er greia.

Til neste år markerer vi 25 år i Norge. Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Velkommen

 Da skriver vi snart august, og våre tirsdagssamlinger starter opp igjen. Fra kl. 20.00 til 21.30 samles vi til te, en kort kveldsmesse og zen-meditasjon. Om kort tid har vi holdt det gående i 25 år. Flere her i Kristiansand har faktisk deltatt gjennom alle disse årene. Vår ordens grunnlegger, Dogen Zenji (1200–1253), anbefaler zazen, eller zen-meditasjon, ikke som en teknikk for å bli noe, men for å erkjenne noe. Dette «noe» er i første omgang oss selv, men også en erkjennelse av hvordan vi er en del av samfunnet og verden. Zazen er å sitte oppreist, stille og våkent, uten å jage etter tanker eller resultater. Dette er en godt fundert metode og mange hundre år gammel praksispraksis. På den måten kan vi si at det ikke er noe skille mellom praksis og innsikt. Vi vender øyne og ører innover og betrakter det som er umiddelbart, usminket og sant. Dette høres kanskje komplisert ut, eller som en form for terapi, men nei! Zen-meditasjon er et sted for sinnsro, fredsommelighet og frihet. Frihet fra alle forestillinger, opplevelser og trosforestillinger. For en stund lar vi ting «være som de er». Det er en måte å se den gylne middelvei på.

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen og kunsten å skrive

Med endelig orden på penslene har jeg laget noen kalligrafier til en ny bok. Mine kalligrafitimer ved Saiyūji-klosteret minnes jeg med blandede følelser. Mesteren var streng og krevde stillhet og oppmerksomhet i arbeidet. Én etter én gikk vi fram for å få arbeidet vurdert og rettet. Med rødt blekk førte han penselen oppå våre streker, slik at alle feilene ble tydelige. Når han ikke syntes det var verdt å bruke blekk på, ristet han på hodet og sa med høy og tydelig stemme: «Chigau! – Ikke riktig!» eller: «Dame da!» – et uttrykk som betyr noe i retning av: Nei, feil, ikke bra, ubrukelig, håpløst.

Selv om jeg var den eneste utlendingen, var «Chigau!» og «Dame da!» noe vi alle fikk høre. En pedagogikk som kunne frata ethvert rasjonelt, voksent menneske all mestringsfølelse. En gang var oppgaven å skrive tegnet for «Zen». Forberedt på hoderisting og et «Dame da!», «Chigau!» – eller begge deler – leverte jeg arbeidet. Mesteren satt lenge stille og betraktet kalligrafien min før han sa: «Jeg kan ikke forstå dette. Du skriver vanligvis som et lite barn, der alle tegn mangler balanse, proporsjon og dynamikk. Men her er det ikke noe å korrigere.» Det er altså håp i en hengende pensel.

I Kina møttes tre store strømmer: konfuciansk skriftkultur, daoistisk følsomhet for spontanitet og natur, og buddhistisk praksis og tekstoverlevering. Zen-kalligrafi vokste fram i dette møtet. Da Japan innførte buddhismen og senere zen, fikk landet også en skriftkultur som allerede var modnet gjennom flere århundrer. Den japanske formen ble etter hvert sin egen, men røttene er tydelig kinesiske.

Kalligrafien kom inn i buddhismens klosterliv av nødvendighet. Sutraer måtte leses, kopieres og bevares. Buddhas lære, Dharma, måtte bæres videre fra hånd til hånd, fra generasjon til generasjon. Blekket, penselen og papiret ble derfor ikke bare hjelpemidler, men en del av selve overleveringen.

En filopoetisk betraktning

I zen-buddhismen er kalligrafi aldri bare et spørsmål om å bevare ord, men om å virkeliggjøre dem. Kanskje er det derfor kalligrafien fikk sin plass i klosterskolen. Ikke kun for å lære seg å lese og skrive, men fordi penselen også underviser. Den lærer tålmodighet. Den lærer enkelhet. Den lærer disiplin. Den lærer oss at hver bevegelse avslører i hvilken grad vi er til stede i øyeblikket. Den avslører, for trente øyne, hvem vi er.

Når vi løfter penselen, løfter vi ikke bare et redskap. Vi løfter en praksis. Vi løfter en arv. Vi løfter et stille øyeblikk i møtet mellom hånd, pust og sinn. For hva er en strek? Den er et spor av et øyeblikk. Hva er et tegn? Det er sinnets form i et øyeblikks møte med verden. Hva er kalligrafi? Det er ikke bare skjønnskrift, men en øvelse i nærvær. Når sinnet er splittet, ser man det. Når pusten er urolig, merker man det. Når kroppen ikke er samlet, blir linjen usikker. Og når kropp, pust og sinn faller til ro i den samme bevegelsen, kan selv ett eneste tegn bære stillhet. Alt dette er en form for våkenhet.

Derfor skriver vi ikke bare for å skape noe vakkert. Vi skriver for å øve oss i sannhet. Vi skriver for å la hånden bli enkel. Vi skriver for å la sinnet bli klart. Vi skriver for å la det indre og det ytre ikke være to. Et tegn skrevet i hast blir bare et tegn. Kalligrafien i klosteret noe mer enn kommunikasjon og kunst. Den kalles shodō – skriftens vei. Den blir en vei av sort og hvitt, av form og formløshet, av nærvær. Ett inn- og utpust – èn fødsel og èn død. For slik er skriftens vei.

Om vår Orden og fellesskapet her: www.sotozen.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vi minnes 22. juli

Når et helt land rammes av terror, samles hele folket i fred. Ved minnesmerker, i gudshus og templer tennes lys. For vi må ikke glemme de som mistet livet og pårørende og venner som mistet sine kjære. Nåde er også et begrep i buddhismen. Det viser vi i Norge ikke ved tortur og dødsdom, men ved frihetsberøvelse og mulighet for rehabilitering. Ikke alle er enig i det og det. Også på Buddhas tid skrek folk: «drep ham, drep ham» om massemorderen Angulimala, men Buddha forhindret det.

Angulimala er ikke først og fremst en fortelling om en morder. Det er en fortelling om at selv der et menneske er blitt formet av vold, kan bevissthet, anger og sann åpne for en ny vei. Men den nye veien opphever ikke fortiden; den må leves med ansvar, smerte og innsikt. Det viktige i fortellingen er ikke å romantisere forbrytelsen, men å vise flere sentrale etiske buddhistiske poenger:

For det første:
Ingen er redusert til sin verste handling. Selv et menneske som har sunket svært dypt, kan vekkes.

For det andre:
Anger og oppvåkning sletter ikke konsekvenser. Angulimala ble ikke fremstilt som “uskyldig” etterpå. Han måtte fortsatt bære fruktene av tidligere karma. I fortellingen blir han også angrepet av mennesker som husket hva han hadde gjort.

For det tredje:
Dharma handler ikke om å straffe eller fordømme, men om å stanse lidelsens kjede. Der volden stanser, begynner muligheten for frigjøring.

For det fjerde:
Medfølelse er ikke naivitet. Buddha overså ikke ondskapen, men så at også et slikt menneske var fanget i uvitenhet, men ikke uten mulighet for komme til fornuft og visdom.

Angulimala-fortellingen viser buddhismens tro på forvandling, men uten å fornekte ansvar.
I Dhammapada sier Buddha:
Vers 131: «Den som søker sin egen lykke ved å skade andre som også ønsker å bli lykkelige, han vil aldri noensinne finne lykken».

Vers 134: «Om du kan forholde deg stille og fredelig, som en bjelle som ikke lager lyd, da vil du i sannhet nå den hinsidige visdom. For slik opphører bitterhet og hat».

Vi synger lovsang nr. 10 Fredfull, fredfull og Måtte alle få en fredfull dag.

Lukker for måneden juli

I kveld hadde vi vår siste tirsdagssamling i vårt lille tempel. Med sol, varme og Norge mot Elfenbenskysten i fotball-VM ble det bare meg. Nå lukker vi tempeldøren, men stenger den ikke, jeg bor jo her. Ønsker noen å komme på besøk - send en SMS til 90 858 838 så finner vi en tid. Juli måned i Kristiansand er, fremfor noe annet, strand, sjø og båtliv. Vår zen-buddhistiske praksis har ingen fri- eller feriedager. Samtidig vet vi hvor sundt det er å få et avbrekk i ny og ne. Til og med ved våre klostre kan de, en sjelden gang, finne på å spille baseball i klostergården. Dette til stor oppstandelse blant tilfeldige besøkende den dagen. Jeg har også hatt gleden av å svinge balltreet ved en slik anledning, for så å springe i feil
retning… Så er vi ikke en baseballnasjon heller.  Måtte elle få en trygg og god sommer!

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

På dagen i dag 1998

Det hendte for 28 år siden. På en varm sommerdag ved Sojiji kloster i Japan, ble jeg etter fem år med studier, praksis og forberedelser, munkeordinert (tokudo) under min ordensfar, Koshu Itabashi Zenji.
Jeg var 35 år gammel og startet mine buddhologiske studier som zen-buddhistisk munk. Jeg hører at mange har et inntrykk av klosterlivet som frigjørende, harmonisk og meditativt. Det har de bare delvis rett i, for i tillegg til alt dette ventet en timeplan som fikk mine to år på minesveiper, under den kalde krigen i den norske marinen, til å fremstå som en dans på roser. Det er alt jeg vil si om den saken.
Etter ordinasjonen ventet immatrikulering, fra latin in («inn i» eller «opptak») og matricula («liste» eller «register»). Med andre ord: den formelle registreringen av ordinerte munker eller nonner ved et kloster som begynnelsen på den formelle utdanningen. Klosterlivet er ikke for alle, men en eller flere perioder (som lekmann) anbefales på det varmeste. Etablering av et kloster for fellesskap, stillhet og oppvåkning har vi arbeidet med i 24 år. Siden 2002 har vi etablert fellesskap, 13 publikasjoner på eget forlag og støtte av 400 medlemmer bosatt over deg ganske land.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
Om vår Orden og fellesskapet her: www.sotozen.no YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En ny «Ro-bevegelse»

Ro, ikke bare som en sinnstilstand, men en teknisk og fysisk måte å komme seg fremover. Når vi er mange nok ved årene og samarbeider, letter det byrden for den enkelte og følelsen av et «VI» for å nå våre mål. Å «ro seg i land» er også noe vi gjør når vi har gått på ei blemme og forsøker å bortforklare det.

Ro – i betydningen sinnsro, fredfullhet, harmoni, besinnelse og fred – er sentrale buddhistiske verdier. Det nytter ikke bare å tenke «ro» eller chante «ro» - det handler om å være rolig.

Personlig har jeg mange års erfaring med idretter som klassisk japansk sverdfekting (kenjutsu) og bueskyting (kyūdō). Midt i det tilsynelatende kaoset er «ro» en vesentlig faktor for resultatet.

I buddhistisk tradisjon finnes det fortellinger om at Buddha, før oppvåkningen, var skolert i de ferdighetene som hørte til en kshatriya – altså kriger- og herskerstanden. Bueskyting ville naturlig ha vært en del av dette. Men dette er ikke et hovedpoeng i de tidlige skriftene, og bør neppe betraktes som et sikkert historisk faktum. Det viktige er ikke hvor godt han skjøt med pil og bue, men at han forlot makt og status for å finne en vei ut av lidelse og utilfredshet.

Ro er et vesentlig aspekt ved buddhistisk lære og praksis, særlig dersom vi med «ro» mener indre stillhet, samling og frihet fra grådighet, hat og forvirring. Samtidig er ro – eller å føle seg avslappet i kropp eller sinn – ikke nødvendigvis et mål i seg selv. Den kan både være en frukt av praksis og et grunnlag for klarhet, innsikt og frigjøring. I vår zen-praksis er fredsommelighet og sindighet viktige verdier som er ment å komme til uttrykk i alle deler av livet: politiske debatter og beslutninger, på idrettsbanen og blant et engasjert publikum. Se gjerne REELSEN i forrige post.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Tradisjoner, språk og følelser

Når buddhismen omtales som verdens femte største religion og kanskje den eldste misjonerende religionen, sier det noe viktig, men ikke nødvendigvis hele sannheten. Det er riktig at buddhismen har spredt seg over store deler av Asia og senere til Vesten. Buddhas oppvåkning og grunnleggelsen av Sangha (fellesskapet) ble ikke holdt skjult, men delt videre. I den forstand kan vi godt snakke om en misjonerende bevegelse.

Den kjente formuleringen om å dra ut “for de manges gagn, for de manges lykke” knyttes vanligvis til utsendelsen av de første seksti høytstående munker (arahantene). Dersom dette er riktig, så er det vanskelig å si at buddhismen ikke var en tidlig misjonerende.

Men ordet misjonering er et belastet begrep for mange vestlige. Det har nok en sammenheng med at folk forbinder det med aggressiv omvendelse, press eller tanken om at alle andre tar feil. Den tidlige buddhistiske spredningen var trolig annerledes. Idealet var å tilby læren (Dharma) som en vei ut av lidelse og utilfredshet, ikke å frelse mennesker gjennom tro og tvang. Derfor vil mange buddhister heller snakke om overføring eller deling av Dharma enn om misjon.

Det samme gjelder ordet religion. I vestlig språkbruk forbindes religion ofte med tro på en skapergud, faste trosbekjennelser og tydelige skiller mellom troende og ikke-troende. Buddhismen passer bare delvis inn i den modellen. For mange buddhister er buddhismen i mindre grad et tros-system, men mer en praksisvei: en trening i etikk, meditasjon og visdom.

Samtidig er det også sant at buddhismen i vanlig religionsvitenskapelig forstand er en religion. Den har ritualer, klosterliv, hellige tekster, høytider, kosmologi, fellesskap og tradisjoner for mening og frigjøring. Så det er kanskje klokest å si at buddhismen både er en religion og mer enn det. Den er religion, filosofi, praksisvei og sivilisasjonstradisjon på samme tid.

Kanskje bør vi derfor møte slike merkelapper med litt varsomhet. De kan være nyttige som overskrifter, men de må fylles med innhold. Hvis ikke risikerer vi å beskrive buddhismen med ord som er kjente, men som likevel ikke treffer kjernen i Buddhas lære.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vårt tro og livssynsmangfold – nyttig eller utfordrende?

Ledergruppen i Samarbeidsrådet for tro og livssyn – Kristiansand var i kveld samlet, med Grim kirke som vertskap. Temaet denne gang - hvordan ulike tro og livssynsorganisasjoner opplever mangfoldet.
Er det nyttig eller utfordrende?

Jeg snakket for Den norske sotozen buddhistorden (som ligger under vår japanske moderorganisasjon (Soto Shu jp.). Det er aller først viktig å si at vi ikke er, eller ønsker å være et ekkokammer. Sosiallæren i Sotozen Orden peker på at mangfold ikke først og fremst et problem som skal løses, men en virkelighet som viser oss hvordan vi faktisk møter livet. Spørsmålet er derfor ikke bare om vi liker mangfold, men hva som skjer i sinnet vårt når vi møter forskjeller. Er det med åpenhet eller motstand, nærvær eller frykt, medfølelse eller avstand. Vi er totalt ca. 22.500 registrerte munker og nonner. Antall registrerte templer er ca. 14.500 med ca. 17 utdanningsinstitusjoner eller klostre. Et antall (menighets) med-lemmer anslås til å være ca. 3.20 millioner mennesker, de fleste i Japan, naturlig nok. Internasjonalt er vi også mange, mens vi i Norge er tre munker, ei nonne og 400 medlemmer utover det ganske land.

Hos Buddha finner vi ikke begrepet mangfold slik vi bruker det i dag, men vi finner prinsipper som er svært relevante: kjærlighet, medfølelse, oppmerksomhet på lidelse, kritikk av stolthet og overlegenhet. Vi finner også at mennesker fra ulike sosiale bakgrunner kunne tre inn i (sangha) Buddhas fellesskapet.

Sotozen legger stor vekt på zazen, det å sitte stille og være fullt til stede. I denne praksisen ser vi hvor raskt sinnet lager skiller: mellom meg og deg, kjent og fremmed, riktig og uriktig, innenfor og utenfor. Mangfold blir derfor ikke bare et sosialt eller politisk tema, men et speil for praksisen. Det viser oss hvor sterkt vi klamrer oss til faste forestillinger om hvem som hører til, og hvem som ikke gjør det.

I Sotozen finnes også en dyp respekt for at alle vesener deltar i den samme virkeligheten. Mange vil uttrykke dette gjennom språk om Buddha-natur, altså at oppvåkning ikke er forbeholdt noen få, men angår alle. Ingen bør reduseres til sin identitet, sin kropp, sin bakgrunn eller sin livsform. Derfor utfordrer mangfold Sotozen på en fruktbar måte. Når vi møter mennesker fra andre religiøse eller sekulære miljøer, ulike etniske grupper, homofile og lesbiske, eller mennesker med funksjonsvariasjoner, blir ikke spørsmålet om de passer inn i våre vaner? Spørsmålet blir heller: Kan vi møte dem uten fordommer, uten hardhet og uten å gjøre våre egne
begrensede forestillinger til målestokk for deres menneskeverd?

I Sotozen trekkes ofte frem disse tre holdningene: 1) Å møte livet direkte: uten dogmer og vedtatte sannheter. 2) Medfølelse: ikke som følelse alene, men en måte å være oppmerksomt til stede på. 3) Innsikten i gjensidig avhengighet: ingen av oss eksisterer isolert, og derfor angår andres verdighet også vår egen praksis.

Men her ligger også utfordringen. Zen-buddhistiske miljøer kan, som alle tradisjoner, bli bundet av kultur, form og sedvane. Det som opprinnelig skulle være en vei til frihet, kan bli et mønster som noen lett kjenner seg hjemme i, mens andre opplever seg fremmede i. Da må Sotozen stille seg selv et ærlig spørsmål: Er dette trofasthet mot Buddhas og hans lære (dharma), eller bare trofasthet mot det vante?

I et mangfold hører også med mennesker med funksjonsvariasjoner. Et praksisfellesskap som verdsetter nærvær og medfølelse, må også spørre om fellesskapet faktisk er tilgjengelig for alle, ikke bare i prinsippet, men i praksis. Om synet på homofili og homofilt samliv vil mange i dag si, ut fra grunnleggende buddhistisk etikk, at det avgjørende ikke er kjønnskombinasjonen, men at relasjoner er bygget på kjærlighet, sann-ferdighet, ansvar og omsorg. Vi har en kjønnsnøytral vigselsliturgi og både eldstebroder Dåshu og undertegnede vier naturligvis også likekjønnede.

Sotozen-tradisjonen lærer oss å praktisere zen-meditasjon og se klart både oss selv og verden vi lever i. På den måten kunne møte mangfold med større ro, mindre frykt og mer medfølelse. Ellers har vi kanskje sittet stille uten helt å våkne.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Verdier i det offentlige ordskiftet

Det er fascinerende å se hvordan våre politikere konkurrerer om å representere de «kristne verdiene». Ikke at det er noe galt med kristne verdier! I et menneskehistorisk perspektiv er dette en svært gammel øvelse. Høvdinger konkurrerte om å være de modigste krigerne, konger om å være de mest gudfryktige, adelige om å være de mest dannede, revolusjonære om å være de mest revolusjonære, og i dag konkurrerer politikere om å være de mest autentiske forvalterne av nestekjærlighet, barmhjertighet og menneskeverd. Som buddhistmunk må jeg jo si at disse tre sistnevnte verdiene også finnes i Buddhas lære.
Mennesket har alltid hatt behov for moralsk legitimitet. Det er sjelden nok å si: «Stem på meg fordi jeg vil ha makt.» Det høres bedre ut å si: «Stem på meg fordi jeg representerer de høyeste verdiene.»
Kanskje er det derfor den politiske debatten av og til minner om et slags norgesmesterskap i klokskap og godhet. Deltakerne er stort sett enige om at nestekjærlighet er bra, omsorg er bra og menneskeverd er bra. Konkurransen handler mest om hvem som får bære gullmedaljen i disse disiplinene.
Historien tyder på at denne konkurransen neppe kommer til å ta slutt. Dersom vi hadde levd for tusen år siden, ville kandidatene sannsynligvis diskutert hvem som var mest gudfryktig. For tohundre år siden, hvem som var mest patriotisk. Om hundre år vil de kanskje strides om hvem som er mest bærekraftig. Selve innholdet skifter, men menneskets trang til å kle egne politiske standpunkter i samtidens høyeste moralske idealer består.
Etikken i Buddhas lære er ikke først og fremst er et system av bud, men en trening i hvordan vi lever slik at lidelse minskes og tillit, klarhet og fred kan vokse. Etikk er derfor en del av veien til frigjøring, ikke bare sosial moral.
Her er 10 sentrale buddhistiske verdier: 1. Ikke-skading er grunntonen i buddhistisk etikk (ahimsa), ikke-vold eller ikke-skading. Vi søker å avstå fra å skade med kropp, tale og sinn. 2. Medfølelse (karuna), er viljen til å møte andres lidelse med omsorg i stedet for likegyldighet. Etikken blir levende når den bæres av medfølelse. 3. Kjærlig vennlighet (metta) er en aktiv velvilje overfor oss selv og andre. Den motvirker hat, irritasjon og hardhet.
4. Sannferdighet betyr rett tale som innebærer å tale så sant og redelig som man kan. Sannhet i buddhismen er både etisk og åndelig viktig. 5. Ansvar (karma) kan forstås som at handlinger har følger. Derfor understrekes personlig ansvar: det vi gjør, sier og nærer i sinnet former livene våre. 6. Selvbeherskelse handler i Buddhas lære lære om etikk om å kunne stanse før begjær, sinne eller forvirring tar over. Denne disiplinen er ikke undertrykkelse, men frihet fra å bli drevet blindt. 7. Gavmildhet (dana) er gavmildhet eller generøsitet. Den mykner selvsentrering og styrker fellesskap og tillit. 8. Respekt. Respekt gjelder både liv, relasjoner, andres eiendom, sannhet og klare grenser. 9. Oppmerksomhet, etisk livsførsel krever (sati), oppmerksomt nærvær. Uten oppmerksomhet ser vi ofte ikke hva vi gjør eller hvorfor vi gjør det. 10. Visdom (panna) gjør at etikken ikke blir stiv eller moraliserende. Visdom ser hva som faktisk leder til mindre, lidelse og uro (dukkha), og hva som fører til mer.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Overføring og videreføring i en zen-tradisjon

Den 20. mai ville min kjære ordensfar, som gikk bort i 2020, ha fylt 99 år. Jeg er svært takknemlig for tilliten abbeden viste meg da jeg, ledsaget av zen-mester Saikawa Dosho Roshi, våren 1989 ydmykt ba om munkeordinasjon under hans veiledning.
Abbed Koshu Itabashi Zenji var ikke abbed ved et hvilket som helst tempel, men ved Daihonzan Sojiji, som er ett av ordenens to hovedklostre. Tittelen «Zenji» kan sammenlignes med en kirkelig erkebiskop – en leder for flere biskoper i et større område, som også innehar en viktig nasjonal rolle.
I mange av våre innledende samtaler spurte abbeden meg hva jeg ønsket med ordinasjonen, utdanningen og munkelivet. Mitt svar var at jeg ønsket å videreføre tradisjonen og etablere et tempel i Norge. Dermed var profesjonsstudiet veien å gå.
Å etablere et buddhistisk tempel krever ingen formell kompetanse. Overføring og videreføring i zen-tradisjonen er derimot noe ganske annet.
Neste år, i 2027, markerer vi ikke bare 25 år med Sotozen-tradisjonen i Norge, men også at min ordensfar og den egentlige grunnleggeren av vårt tempel ville ha fylt 100 år. Uten ham, zen-mester Saikawa Roshi, Nishiumi roshi med flere andre abbeder, ville vi ikke hatt et Sotozen-tempel i Norge. Uten disse hadde vi heller ikke fått donert de mange gjenstandene og det fantastiske utstyret som naturlig hører hjemme i våre ordens templer og klostre. Det er også min ordensfar som har kalligrafert vårt tempels navn: «Bugaku zen-tempel».
Det er mange å takke: våre styremedlemmer for deres store dugnadsinnsats, eldstebror Dåshu, som er medstifter og en uunnværlig klippe, og ikke minst våre rundt 400 tålmodige medlemmer. Mange av dere støtter oss gjennom registrert medlemskap, noe som gjennom alle år har gitt organisasjonen og fellesskapet statlige tilskudd.
Vi håper og tror at 2027 vil bli året hvor vi har økonomi til å kjøpe en passende eiendom. Et kvart århundre er ikke spesielt lang tid i vår antecessorale linje. Vårt gode og viktige arbeid fortsetter, med takk til alle som følger oss og støtter oss.

Vi har for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel og tar derfor svært gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gratulerer med dagen!

Siden våren 2002 har vi hatt gleden av å gratulere med dagen. Til neste år fyller vi 25 år i Norge. I dag markerer vi at vi ikke må ta forgitt vårt demokrati, vår ytringsfrihet og frihet til å bestemme tros- og livssyn. Ja. Selv om grunnloven av 1814 var liberal og moderne for sin tid, var den langt fra inkluderende. Den ga visse friheter til folket og begrenset kongemakten. Den hadde også en bestemmelse om trykkefrihet, som var ganske radikalt i europeisk sammenheng. Men ytringsfriheten var ikke absolutt. Staten kunne fortsatt straffe det som «krenket» staten og kristendommen. Når det gjaldt tros- og livssynsfrihet, var grunnloven tydelig ekskluderende: Den evangelisk-lutherske religion var statens offisielle religion, og som kongen måtte bekjenne seg til. Jesuitter (en katolsk munke- og prestorden) og andre munkeordener var forbudt. Jøder var uttrykkelig nektet adgang til kongeriket ved lov. Denne loven ble først opphevet i 1851, blant annet etter innsats fra Henrik Wergeland. Noen religionsfrihet skulle eksisterte på lang, lang tid. I 1969 fikk vi loven som markerte at staten i langt større grad anerkjente individuell tros- og livssynsfrihet. Religionsfriheten ble ytterligere styrket gjennom grunnlovsendringer og skillet mellom kirke og stat på 2000-tallet. Selv om lovverket hegner om mangfoldet, er det viktig å holde fanen høyt på alle dager, ikke bare 17. mai. Vi ønsker alle en riktig god feiring.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem