Buddhisme og misjon

Misjonering er et gammelt fenomen fra førkristen tid. Ordet misjon er riktignok fra latin: Missio «å sende ut».
I Maha 1,20 sier Buddha til en gruppe munker; «Gå ut å spre min sanne lære, Dharma. Vis medfølelse med verden og la læren være til nytte og glede for mange mennesker.»

Men i forkynnelsen skal vi ikke presse den på noen, ikke fremstilles den som noe bedre i en form for konkurranse med andre, og Buddhas lære skal aldri løftes opp ved å trykke andre ned.

Forleden tok vi en ny tur til gågaten i Kristiansand, en strålende lørdag med masse hyggelige mennesker. En mann kom bort til oss og sa litt overrasket; «Så dere driver misjonering dere også?» Svaret er at selvsagt gjør vi det, og måtte Buddhas lære skinne og være til nytte og glede for mange mennesker! Fortsatt god sommer!

Å formes som menneske

Det er med mennesker som med bonsai trær, det finnes et fantastisk iboende potensial fra naturens side. Noen vil hevde at det beste er å få vokse vilt og fritt, men er det noen som ville la sine barn vokse og utvikle seg uten grenser, normer eller idealer? Vi ønsker selvsagt at alle barn skal vokse opp med kloke, kjærlige, trygge og gode voksne. Da må barn, som bonsai, observeres fra alle kanter gis omsorg, klippes og stelles. Noen ganger må vi bekrefte og lede selv om det er upopulært. Da er det godt å kunne støtte seg på kunnskap og erfaring.

I Dhammapada vers 80 sier Buddha:
«Som en spesialist på vanning leder vannet, en pilmaker retter pilen og en snekker former treverket, slik vil den vise utvise besindighet».

Få mennesker utvikler fredsommelighet, er behersket og rolig uten veiledning eller gode rollemodeller. De fleste av oss er avhengige av utfordringer, en god tradisjon, gode lærere, en disiplinert praksis i et positivt fellesskap. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Røkelse

Røkelse har vært brukt i uminnelige tider, særlig i Østen. I templene og klostrene blir røkelsen ofret rituelt og som et symbol på høyaktelse og ære. Som de liturgiske instrumentene er behagelig for øret, er røkelsen for luktesansen. I vårt tempel brukes for det meste stavrøkelse, men av og til strørøkelse, ved messer og meditasjon. Heldigvis kan røkelse også benyttes når man ønsker en hyggelig atmosfære og trenger ikke knyttes til religion eller ritualer. For de som kunne tenke seg et zen-buddhistisk kloster i Norge har mulighet for å hjelpe til.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kvalitetsrøkelse fra Japan kan du kjøpe her:
https://www.sotozen.no/nettbutikk/rkelse

Buddhistisk innvielse

Selv om vi holder juli-stengt, hadde vi i dag en planlagt innvielse. Et medlem fra Haugesund tok turen for ritualet og mottakelse av dharmanavn. De fleste av våre medlemmer er voksne mennesker, mange har levd en stund og gjort seg erfaringer i livet. Konvertering er i dag, ikke bare en menneskerett nedfelt i vårt lovverk og noe helt alminnelig i vårt moderne Norge, men av stor betydning for de som velger dette. Som et zen-buddhistisk fellesskap er vi glade for å kunne bistå våre medlemmer. Med ønsker om en riktig god sommer!
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhist

Det er selvsagt mulig å bli munk eller nonne i Japan, studere vet et kloster og leve etter tradisjonen. Men det er ingen enkel oppgave og ikke så romantisk som mange har et inntrykk av.
En av våre oppgaver som en zen-buddhistisk orden, er å etablere en et tempel/kloster i Norge for meditasjon og studier. Her kan du praktisere etter metode og kultur lik den du vil finne i våre klostre i Japan.
Sammen om å etablere et zen-kloster i Norge.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Stand for første gang

En ny erfaring med stand i Kristiansands gågate i dag fra kl. 12-16. Mange mener at det er viktig at markerer oss i religionsmangfoldet, i regionen som i mange år er betraktet som sentrum av bibelbelte på Sørlandet. Takk til Rinmei, Seiko og broder Kandå som tok initiativet og arrangerte standen.
Det er hyggelig å treffe folk på gaten. Å være buddhist er å være et godt menneske. Å følge Buddhas vei er å leve i pakt med den åttedelte vei.
Sotozen orden hverken kan eller ønsker å diktere menneskers liv, enten det gjelder seksuell identitet, mat eller drikke. Hver og en av oss er ansvarlig for eget liv og livsførsel. Det sentrale er å leve i meditativ praksis, i harmoni med hverandre og naturen. Buddhas lære fremholder visdom, tillit og medfølelse som sentrale verdier. Fortsatt god sommer!

Oksegjeter-undervisningen - Del 4

Å fange oksen
Først må du komme nærme nok til å få et tau rundt oksens nakke. Du begynner å få tak på din zen-praksis, men oksen er uregjerlig og vil helst styres av egne impulser. Noen ganger følger den gjeteren, andre ganger stritter den imot. Dersom du ønsker å forstå din egen Buddha-natur eller ønsker å gjøre endringer i livet, er det ikke bare nok å lytte til de som har gått veien før oss, du må faktisk følge rådene som gis. Som buddhistprest og zen-lærer vet jeg hvor vanskelig det kan være å følge mesternes råd som jeg deler med andre. Som oksegjeteren av og til må svinge pisken for at oksen skal lystre, trenger vi «pisken» i form av selvdisiplin og rutiner for vår praksis, enten alene eller i fellesskap med andre. Det er viktig å huske at gjeteren og oksen er «en og samme» altså du. Ingen andre enn du selv kan kjenne deg, gjete deg, temme deg og lede deg til visdommen i deg. 

I Dhammapada vers 152 sier Buddha:
«Den som lite lærer vokser som en okse, mektig blir hans kropp, men ikke hans innsikt».

Gjeteren gir altså ikke opp arbeidet med å få oksen til å lystre. Oksen på sin side forstår at gjeteren vil den vel, men kan være sta og vrien. Gjeteren fortsetter å gjete med kunnskap, erfaring, visdom og kjærlig pisk, men «oksen» har ennå ikke nok kunnskap eller disiplin til å fortsette på egenhånd. Først når vi kan gå videre på egenhånd, kan vi så smått begynne å veilede andre.

Fortsatt god praksis og alt vel!     

Spiritualitet

De fleste mennesker er gode nok i kraft av sin egen naturlige spiritualitet. Når vi virkelig forstår det som er ordinært, våre helt alminnelige liv her-og-nå, vil vi oppdage det ekstraordinære. Dyre kurs over få timer kan gi fine opplevelser. Vi tilbyr et langt medlemskap mot en beskjeden donasjon, et fellesskap i Buddha og zen-buddhistisk praksis. Sammen om å etablere et zen-kloster i Norge.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Oksegjeter-undervisningen – Del 3

Å se oksen

Når du får øye på oksen, kjenner du den igjen, men har ikke sett hele oksen ennå. Gleden over oppdagelsen av vår egen, sanne natur er stor, men det er som å skue et fjell fra stor avstand. Avstanden er for stor til å begynne å klatre. Gjennom egen praksis, bl.a. annet fordypning i zen-meditasjon oppdager du «oksen» og blir oppmerksom på kropp, sanser og tanker. Tankene som i utgangspunktet er sentrale i væren startet tankeprosesser, du blir litt usikker og forvirret og du begynner å stille spørsmål. Ofte kan dette oppleves som en kamp mellom noe du gjerne vil tro på fordi det høres ut som noe godt og riktig, og tvilen som legger et kritisk mørke over opplysningsprosessene.

På japansk brukes begrepet «kenshå» som betyr «å se vår egen buddha-natur». Om det «innsynet» er lite eller stort er det bygget på dine egne erfaringer, noe som altså er buddhistisk praksis. Formålet er et «alminnelig og balansert tilstedeværelse» og gjør at du gir slipp på ting som er uvesentlige og plagsomme. Slik frigjøring eller frigjøringer nevner Buddha som de tre stoffene som forgifter oss; grådighet, hat og forvirring. Erkjennelsen av hvem du er fører til at du blir mer harmonisk og tålmodig. Dette er viktige elementer i din egen praksis og i Sangha, praksis i fellesskap med andre.

Vi leser i boken Form og Formløshet og Oppvåkningens lovsang (Zhengdao ge) av zenmester Yongjia Xuanjue (655-713) vers 10:

“For den som ser klart med den fem-delte synsevne, som er hinsides den intellektuelle tanke, vil få tak i den fem-delte styrken. Hvem som helst kan se det ene og det andre i et speil, men hvem kan fange månen som speiler seg i vannet.”

https://www.sotozen.no/nettbutikk   
Fortsatt god praksis og alt vel!

Zen-buddhistisk kloster i Norge

I middelalderen var det vanlig med katolske klostre i Norge. Ulike ordner for munker og nonner var representert. Nordmenn gikk jo ikke i kloster av den grunn. I vår tid vokser buddhistisk praksis og Sotozen orden er blant de som arbeider med planer for et zen-buddhistisk kloster på Sørlandet. Med ønske om en god helg i Dharma.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Oksegjeter-undervisningen - Del 2

Oppdage sporene etter oksen
Sporene handler om flere to ting, men la meg her avgrense meg til to. 1 - Avtrykk etter noen som har gått veien før oss og 2 - Etablering av vår egen praksis. Så kan vi godt si at disse fungerer i en symbiose, den ene eksisterer ikke uten den andre. Søken etter vår egen vei, er vår egen praksis. Samtidig som veiene synes usynlig og gjengrodd og vanskelige å få øye på, har utallig mennesker gått de før oss og mange har satt dype spor etter seg. Straks vi «ser sporene» begynner vi å skue en verden av spor hvor utallige mestere, menn og kvinner, har etterlatt seg betraktninger, råd, formaninger, klostre og metoder for oss å følge. Også Buddha fulgte i sporene etter sine forgjengere. Man blir sjeldent en mester uten å ha gått i mesters lære.

For de som vil lese om hva store mestere har skrevet i denne forbindelse se; Hellige buddhistiske skrifter og Form og formløshet https://www.sotozen.no/nettbutikk  Fra førstnevnte bok og teksten Cāntóngqì (Relativ og absolutt like, vers 10) avslutter zenmester Shitou Xiqian (700–790) med; «Sannelig jeg sier den som i seg sannhet søker, kast ei bort din tid, men søk de vises visdom».

Så handler det ikke bare om andres visdom, men å erkjenne og kultivere sin egen. I zen-buddhistisk sammenheng snakker vi ofte om «praksis», men vi får la spørsmålet om man kan kalle seg buddhist uten å praktisere, ligge til en annen anledning. Det er som vi kan forstå, mange måter å praktisere på. En av mange funderte metoder er zazen, den forklarer jeg nærmere her;
https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0&t=14s

Å finne en god metode eller en mester er ikke alltid så lett, men lettere i vår globaliserte og digitaliserte verden. Men det skal allikevel øvelse til og bare øvelse gjør mester. Vi skal huske at buddhistisk praksis ikke er å hige etter mestertitler eller å sammenligne seg med andre. Jeg avslutter, for denne gang, med et kort sitat fra en annen stor zenmester; «Den eneste feilen du kan gjøre i din praksis er ikke å praktisere». Godt søk og god praksis! alt vel!

Oksegjeter-undervisningen - Del 1

I en serie på ti, tenker jeg å reflektere litt rundt de kjente oksegjeter-bildene. Disse har sitt opphav i kinesisk chan (zen) på 1100 tallet og dukket opp i flere varianter. Den mest kjente versjonen fikk vi på 1200-tallet av zenmester Kuoan Shiyuan. Når serien på ti er ferdig, tenker jeg å samle disse i en podkast.

Til alle tider og i alle tradisjoner har mesterne benyttet ulike pedagogiske metoder og virkemidler for å få elevene til å forstå sin egen praksis og læren. Enten det var Buddhas undervisning i Dhyana, kinesiske Chan-mestere eller japanske zen-mestere. For hvordan går man egentlig frem for å forklare noe som kun lar seg erkjenne. I vår zen-buddhistiske praksis kommer vi stadig inn på begrepene «form» og «formløshet», med andre ord skal det snakkes og skrives om, samtidig som det skal betraktes i stillhet og tomhet. Det ene utelukker ikke det andre. I en tidligere Dharmaprat og podkast https://www.sotozen.no/podcastsaazen med temaet «Zen no michi – Zen-veien» brukte jeg begrepet «informasjonsskilt». Zen-praksis under kyndig veiledning er å stadig møte på slike skilt som forteller hvor du er og hva som befinner seg der du er. Men det er ikke noe skilt som sier du har kommet til veis ende, men peker ut en ny retning du kan ta videre på zen-veien. Et av mange pedagogiske verktøy i formidlingen av zen er altså denne bildeserien og her følger bilde nr. 1 - Søken etter oksen.

Oksen i fortellingene representerer oss selv. Å søke etter oksen er å søke en forståelse eller erkjennelse av hvem vi er, vår egen natur, sannheten eller virkeligheten. En av kveldens fremmøtte spurte om ikke oksen og gjeteren var en og samme? Og jo, det er helt riktig! Den som blir lett etter og den som leter er en og samme. Takk for et flott poeng. 
Et av flere paradoks i dette bilde er spørsmålet om hvorfor vi farer omkring og leter, når oksen i virkeligheten er «her-og-nå»? Et annet paradoks er at selve søken etter oksen kan stå i veien eller være til hinder for faktisk å oppdage den. Den japanske zenmester Dogen hevdet at for å finne oss selv må vi sette oss selv til siden. En måte å øve eller praktisere på er selvsagt zen-meditasjon (Zazen), en metode hvor vi både observerer det som er og foregår på innsiden og på utsiden av oss selv. 
Med de ordene avslutter jeg, for så å starte kvelden sitting (zazen). Alt vel!

Innvielse nr. 70

I kveld ble Mette innviet i vår zen-buddhistiske tradisjon og mottok sitt Dharma-navn.
Takk for i kveld og for god kake. Man behøver ikke bli innviet for å være medlem hos oss!
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gudinnen Maia på guden Odins dag

Måneden «Mai» var oppkalt etter den greske fertilitetsgudinnen Maia. Hun var gudinnen for alle vekster og planter, og kanskje ser hun ikke med guddommelige øyne de som forurenser og forsøpler.
Dagen i dag er oppkalt etter Odin allfaderen, som var den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Han ble sett på som gudenes høvding og høvdingenes gud.

«Ditt hjerte er som en hage hvor du kan dyrke medfølelse, bitterhet eller kjærlighet.
Hva ønsker du å dyrke der?»

 Buddha

Ha en fortsatt god 1. mai

Vi har medlemmer i alle landets fylker.

Sammen om å etablere et zen-kloster i Norge.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

For verden i kveld

Det er nasjonal sørgedag i Sri Lanka i dag, men det er ikke bare der vi ser at det har gått i motsatt retning av det religiøse budskapet om nestekjærlighet vi holder så høyt. Selvmordsbombere, skolemassakre, terroraksjoner mot buddhistiske helligdommer, massedrap under bønn i kirker og moskeer. Ideologisk forvirring, religiøs hjernevasking og radikalisering av en marginal gruppe mennesker, har blitt en plage for resten av verden som arbeider for trygghet, toleranse og fred.

I Ragavinayasutta taler Buddha om «Eget beste og andres beste» Kåre A. Lies oversettelse:

«Det finnes fire slags mennesker i verden. Hvilke fire? Det er de som tenker på sitt eget beste, men ikke på andres beste, de som tenker på andres beste, men ikke på sitt eget beste, de som hverken tenker på eget eller andres beste og de som tenker på både eget og på andres beste.
Hva vil det si å tenke på sitt eget beste, men ikke på andres beste? Det er når en person arbeider med å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sitt eget sinn, men ikke bryr seg om å hjelpe andre til å bli kvitt disse negative egenskapene.
Hva vil det si å tenke på andres beste, men ikke på sitt eget beste? Det er når en person oppmuntrer andre til å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sinnet, uten om å bry seg om å kvitte seg med disse negative egenskapene selv.
Hva vil det si å tenke hverken på sitt eget eller andres beste? Det er når en person hverken forsøker å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sitt eget sinn eller bryr seg om å hjelpe andre til å bli kvitt disse negative egenskapene.
Hva vil det si å tenke både på sitt eget og på andres beste? Det er når en person arbeider med å drive grådighet, hat og uvitenhet ut av sitt eget sinn og oppmuntrer andre til å bli kvitt disse negative egenskapene.»

Det er vanskelig å tenke seg at det finnes noen mennesker som i dag vokser opp og ikke vet hva grådighet, hat og uvitenhet er. Da er det vanskelig å forstå hvorfor noen velger å kultivere det motsatte.
For å sitere fredsforskningens far Prof. Johan Galtung: «Sikkerhet gir ikke fred – fred gir sikkerhet». Buddha oppfordret oss til å leve uten å hate, midt blant hatefulle mennesker. Fordi i denne verden vil ikke hat ta slutt med mere hat, men med kjærlighet.

Notre-Dame i våre tanker

Nyheten og bildene fra storbrannen i ærverdige Notre-Dame går inn på oss og en hel verden. Uansett hvilken religion en slik betydningsfull helligdom tilhører er det et ufattelig tap, ikke bare for kirkegjengere i Paris, men for vår felles historiske religiøse arv. Vårt håp er derfor at så mye som mulig blir reddet og at kirken vil bli gjenreist på strukturen som står igjen. At ikke dette er et resultat av ekstremisme og at liv ikke har gått tapt, er så langt vårt håp. Vi samler våre hender for dere i kveld.  

Om tro kan flytte fjell og datoer

Det er påsketid igjen og spørsmålene om vi buddhister ferier påske. Hva buddhister gjør i dagene som kommer er det vel få som vet, men sikkert er det, at vi «buddhistene» ikke har noen planer om å legge den buddhistiske feiringen av Buddhas oppvåkning den 8. april, sammen den kristne påsken som altså markeres i disse dager. Vi buddhister enes ikke engang om plassering av «Vesak» buddhismens høytidsdager.
Ifølge Theravada-buddhismen skal de tre hendelsene i Buddhas liv (fødselsdag, oppvåkning og død) ha skjedd på samme dato. I Mahayama-buddhismen (zen-tradisjonene) markeres disse livshendelsene på de tre ulike datoene: 8. mars, 8. desember og 15. mars.
Etter innføring av kristendommen i Norden ble vikingenes julefeiring (jólablót, et drikkeoffer til de gamle gudene) erstattet ved at man flyttet feiringen av Jesu fødsel til den 25. desember.
I religiøse rituelle feiringer og markeringer har vi blitt inspirert av hverandre og gjør det kanskje fremdeles. I hendelser som våre religions- og trosspørsmål er knyttet til, kan vi til og med ha kopiert hverandre, kanskje fordi vår egen tro skal fremstå som mer interessant eller sågar hellig.
Troen på «død og oppstandelse» som vi kjenner fra den kristne tro, ser vi også i buddhistiske mahayana-skrifter. I fortellinger om den 28. patriarken Bodhidharma (en legendarisk zen-mester opprinnelig fra India, ofte kalt «zen-buddhismens far) fant de graven hans tom, bortsett fra en av hans sandaler. De troende mener dette er et tegn på at mesteren har «stått opp» og vendt hjem.
Om vi flytter på merkedager, tror eller tviler på etterlivet, vil vi aldri som menneske kunne se bort fra det faktum at vi fødes, eldes, blir syke og dør. Og kanskje er det «hva» vi gjør i og med livet vårt som er det vesentlige, og kanskje er det det buddhistene gjør i det som kalles påskedagene.

Buddha sier i Dhammapada vers 1267
«Unngå et liv i ondsinnethet, ei heller skal du være ubetenksom eller klynge deg til vrangforestillinger eller jordlig gods. For slik vil bare lidelsen opphøre».

Ønsker dere alle riktig fine dager. Bugakuji zentempel

I år 2642 etter Buddha

En blomstermesse for Buddhas fødsel holdes i disse dager rundt omkring i verden. I Japan har den navnet «Hana-matsuri» som betyr «Blomster-festival». Det hendte på den åttende dagen i april, i parken Lumbini, i Kapilavatsu nord i India. Et teppe av blomster var sprunget ut da dronning Mahamaya fødte den kommende Buddha. Siden har millioner av mennesker i både øst og vest fulgt Buddhas Dharma og praktisert meditasjon.
Takk for en hyggelig kveld med te og fyrstekake med fine folk som hadde tatt turen til vårt lille tempel. Se flere bilder på vår Facebook-side. Alt vel.  

Zen-buddhisme i Kvekernes hus

Da var en flott sesshin (zen-retreat) over i Sandnes og Stavanger Zen-Senter organisert av senterets leder Chirin. 18 stykker deltok og vi har mange å takke for to fine dager: Vi fikk låne Kvekernes hus i Stavanger, noe som passet svært godt for helgens formål. To fra Kvekersamfunnet deltok i meditasjonen og søndag formiddag hadde kvekerne stille andakt i rommet ved siden. Vi takker for en fin dialog og diapraksis med flotte mennesker vi hører altfor lite om. Takk og så til Kåei som kom fra Haugesund Zen-Senter og tok bilder og video.
I helgens sesshin var «Bussho – Buddha-natur tema for Dharma-praten. Den kan dere om få dager se på vår Youtub-kanal eller høre når du måtte ønske på vår Podcast. Vi fortsetter vår Sotoiske Zen-praksis og studier og ser frem til å se dere igjen.
Vil du se flere bilder - se vår Facebook-side.