«Sverd og bevissthet - ett og samme».
Ichi nyo - den absolutte enhet av alle ting. Det betyr for eksempel at det ikke er noen fundamental forskjell mellom; subjekt og objekt, den som praktiserer og praksisen, eller opplysning og det ordinære liv. For mange i Vesten er japansk kampkunst en vei inn til praktisering av Zen. Man kan enkelt tenke seg at Zen – bevissthet eller tilstedeværelse må være en sentral del av sverdfektekunsten. En helt annen ting er å forstå disse, både hver for seg og så i sammen. Etter snart 40 år med både Ken og Zen vet jeg nok en ting eller to om dette. For 11. gang var jeg i sommer invitert til sverdskolen Djigan Dojo som ligger i St. Chatarines, et par timers kjøring sørover fra Toronto. Sverdfektere fra New York, Toronto og Qubeck var samlet for en uke med trening. Ikke alle mennesker er interessert i kampkust, men Zen-oppmerksomt nærvær er en naturlig og viktig del av det å være menneske, enten vi er bevisstheten bevisst eller ei. Man kan enkelt tenke seg at «tilstedeværelse» i eget liv er ubetinget bra for oss. Zen-meditasjon er derfor en praksis med en tilstedeværelse vi tar med oss i alt vi gjør. Denne meditasjonsformen er på ingen som helst måte kun for buddhister. Man blir heller ikke buddhist ved zen-meditasjon, om noen skulle frykte det. I Dhammapada vers 104 sier Buddha «For det er langt bedre å overvinne seg selv enn å overvinne andre, den som har lykkes i å temme sitt sinn vil alltid ferdes med besindighet».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-buddhistisk lovsang-vebinar
Munker og nonner i vår orden har såkalt «studieplikt». Denne sommeren og høsten er det undervisning på zoom med Sotozen-ordenens japanske lovsang som tema. Læreren er Reverend Shinryu Okuma, en av ordenens fremste mestere på fagfeltet. Det er ikke et krav for vestlige munker, nonner eller prester å kunne snakke japansk. En del av prestestudiet må riktignok tas ved et kloster i Japan, men språket er kun til et funksjonelt nivå. Goeika (御詠歌) som lovsangene skrives og uttales i Japan betyr (lovsang) og er kompliserte med en eiendommelig original notasjon. Selv for japanere er det vanskelig å forstå. I 2017 startet vi et lovsangprosjekt her hjemme. Ti sanger til ulike anledninger ble utformet med norske tekster og vestlig musikknotasjon. Tonesettingen er en syntese eller musikkfusjon som blander elementer fra både norsk og japansk musikktradisjon. Disse buddhistiske lovsangene, som antakelig er de første og muligens eneste i sitt slag, benytter vi ved alle livets faser enten det er til minne, glede eller sorg. I boken finner du litt om prosjektet, tradisjonen, sangenes formål, tekster med notasjon samt tekstene med fotnoter. En slik bok, inkludert en CD, er på sommersalg for kroner 250. Vipps til 571162 og send navn og adresse til sozen@online.no.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
På tjenestereise til Midt-Norge
Lørdag 28. juni var vi samlet i Orkanger for både barnesigne og innvielse på en gang. Dette var våre første seremonier i denne delen av landet. Pappaen, som har vært medlem hos oss i mange år, ble etter velsignelsen av deres lille gutt, etter tradisjonen innviet og mottok Dharma-navnet Shåhei. Viktige buddhistiske seremonier og med festkledde familie og venner tilstede. For meg er det fantastisk å kunne videreføre en lang japansk zen-buddhistisk tradisjon i mitt eget hjemland. I Norge som alle andre steder i verden har vi velsignet våre nyfødte og små barn, med ønsker om visdom og lykke på veien, så lenge vi kan huske. Stadig flere mennesker ønsker våre tjenester etter buddhistisk tradisjon. Mange forteller meg at de også i Buddhas lære finner verdier som kjærlighet, moral, tro og betydningen en av å anerkjenne menneskers annerledeshet. Ja, Norge har også blitt et buddhistisk land. Det gjør meg både stolt og glad at det i vårt folkestyre er enighet om å både viser rom og legge til rette for et tros- og livssynsmangfold.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Fra munk til prest
28. juni, for 27 år siden, ble jeg ordinert og mottok munkenavnet Såzen. Min ordensfar var ingen ringere enn Itabashi Zenji «zenji tilsvarer erkebiskop» og abbed ved Sojiji, ett av ordenens to hovedklostre i Japan. Etter flere år med buddhistiske studier og zen-praksis startet, uten hår og skjegg, profesjonsstudiet denne dagen. Skulle jeg kunne drive et tempel i Norge var det bare en vei – prestestudiet. Fra denne dagen droppet jeg mitt norske fornavn, som jeg for øvrig fikk ved en kristen dåp i 1962. Jeg hadde bodd i Japan i mange år før jeg gikk i kloster og snakket godt japansk, men klosterskolen er nok ikke for alle. Bootcampen kalt «Kinzoku» på japansk, er på 100 dager. Om noen skulle lure, nei ingen dans på roser. Med evne til tilpasning, rett motivasjon samt kun snakke når man blir snakket til, som for øvrig gjelder grunnstudiet på 12 måneder, går det bra for de aller fleste. Etter flere år med studier, eksamener, praksisperioder og hovedoppgave blir man penere i tøyet og kan kalle seg buddholog. Så skal man selvsagt prestevigsles ved begge hovedklostrene. Resultatet etter mange år i Norge er å finne på nettsiden vår og på Fb. Jeg tenker å ga av med tidlig pensjon fra mitt lærervirke for å konsentrere meg om ordenens oppgaver og medlemmer som snart teller 500 utover det ganske land. Vårt beskjedne tempel i Kristiansand er for lenge siden blitt for lite og vi er på jakt etter en eiendom å kjøpe, bruksendre og utbygge. I dag er vi tre aktive munker. Vår nonne har permisjon. Et av mange mål er å utdanne flere munker og nonner samt tilby praksis, meditasjon og studier for alle som er interessert i zen-buddhisme. Vi er mange som har erfart at tålmodighet er en dyd, og at den som venter på noe flott, må holde ut en stund. Når jeg nå har brukt over halve livet mitt i buddhistisk praksis, ser jeg frem til å vie resten av mitt liv i tjeneste for et voksende, inkluderende og tjenestegjørende zen-buddhistisk fellesskap i Norge. Nå setter jeg kursen mot Trondheim på tjenestereise, så følg med. Vi ønsker alle en god og fredfull helg!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhismen - en praktisk vei
Buddhismen er en praktisk vei som handler om å forstå virkeligheten som den er, ikke som vi så gjerne skulle ønsker at den var. Buddha var veldig tydelig på dette punktet og skiller seg markant fra teistiske eller gudetro-tradisjoner. Buddha lokket hverken med evig liv, gjensyn med forfedre eller et evig liv i paradis. Ikke at «tro og håp» ikke spiller noen rolle, for disse finnes også i Buddhismen. At mennesker finner styrke i sin tro skal vi ha respekt for. Buddha talte om vår direkte, og umiddelbare erfaringen «her og nå». «Herren» som han kalles av mange, talte om «karma» som vi kaller en universell naturlov. Gjennom alle våre handlinger skaper vi våre egne erfaringer, på godt og vondt. Den som gjør godt vil få det godt, den som skader andre vil påføre seg selv smerte. Vi oppfordres til å se tingene som de er. Zazen (innsiktsmeditasjon) handler om å se oss selv og virkeligheten vi lever i klart. Ingen flukt inn i fantasier eller ønsketenkning, men en aksept av livets forgjengelighet. I Buddhas praktiske tilnærming til livet vektlegges personlig erfaring fremfor tro. Dette realistiske perspektivet kan virke utfordrende og pragmatisk, men det er nettopp dette som gjør veien effektiv.
Dhp. 185 Sier Buddha: "Ikke å gjøre noe ondt, kultiver det som er godt og å være reen til sinns – for dette er min lære." Han trengte hverken å love fortjeneste eller true med konsekvenser. Måtte alle få en god og fredfull sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
PS. Foto er av min ordensfar og zen-mester Koshu Itabashi.
Der tro og livssyn møter klima og miljø
Lørdag 9. juni ble det arrangert «Fortellerkafe» i Kristiansand sentrum. En stemningsfull ettermiddag der mennesker fra ulike tro og livssyn deler historier, fortellinger og lignelser om vårt felles ansvar for jorden. Hvordan forholder ulike religioner og livssyn seg til natur, klima og miljø? Hva kan vi lære – sammen? Et åpent arrangement med økologisk mat. I innleggene hørte vi fra; Abdulla Kaid - Muslim , James Karlsen-Sjøsame, Såzen Larsen Kusano - Zen-buddhistprest, Jared McFadzean -Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Hilde Gunn Sletten - Prest Den norske kirke og Kristian Røssok – Humanetisk Forbund.
Enten man tror på en skaper eller evolusjonen var det enighet om et kollektivt ansvar for verden vi lever i.
Takk for et fint arrangement.
Gjenbruk er ingen ny tanke.
På Buddhas tid gikk de på søppeldynger og fant stoff som ble sydd sammen og farget. Derfor ser kappene våre ut som et lappetepppe. Hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I dag har vi ingen tradisjon for å bruke gamle kapper til hverken vaskeklut eller gulvteppe. Gjenbruk er fremdeles viktig og de gis derfor til nye munker og nonner.
En munk spurte Buddha; «Hvordan kan vi leve riktig i en verden som ødelegges»? Buddha svarte: "Gå frem med varsom fot. Ta det du trenger, men ikke mer. Som bien samler nektar uten å skade blomsten, slik bør mennesket leve med jorden. Den som planter trær, gir skygge til fremtidige arter. Den som renser vann, renser sitt sinn. Den som verner liv, verner om sin egen fremtid."
Buddha forteller også at vi skal se på jorden som en mor – for hun gir, nærer og bærer oss. Skam den sønn eller datter som glemmer sin mors ansikt. En grunnleggende buddhistisk doktrine er, at dersom vi ønsker å ha det godt, så er vi avhengig av å gjøre det som er godt, ikke bare for oss selv og for hverandre, men også for miljøet. Hvorfor Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhas ord for fred, fordragelighet
Hvorfor har flere og flere også i vesten tro på Buddhas lære? Er det i tro på, eller i det minste et håp om, at Buddhas visdom skal gjøre en forskjell i den verden vi lever i? Denne gangen deler jeg med dere «De fire ærbarhetene» i buddhismen også kalt de fire Brahmaviharas.
1. Kjærlig vennlighet (Metta): Oppriktig ønske om at alle levende vesener skal ha det godt. Vi skal vise ubetinget velvilje og godhet, noe som starter med oss selv for så å utvides gradvis til alle andre.
2. Medfølelse (Karuna): Ønsket om å begrense eller lindre lidelse. Evnen til å kjenne andres smerte.
3. Glede på andres vegne (Mudita): Vis glede over andres lykke, fremgang og suksess.
4. Sinnslikevekt (Upekkha): Et balansert sinn (ekvilibrium) i møte med livets motgang og medgang. Se på alle som likeverdige og forstå at visdom er å akseptere «det som er.»
Disse ærbarhetene utvikler vi gjennom: korrekt meditasjon, daglig praksis og selvrefleksjon.
I Metta Sutta sier Buddha; «La alle vesener være lykkelige og trygge, la alle vesener være tilfredse. Som en mor beskytter sitt eneste barn med sitt eget liv, slik bør vi utvikle et grenseløst sinn mot alle levende vesener.»
Buddha gir tre råd om hvordan dette kan gjøres; 1) Unngå de tre giftene: grådighet, hat og uvitenhet. 2) Følg den åttefoldige vei, spesielt med tanke på rett tale og rett handling og 3) Kultiver de fire brahmaviharas - kjærlighet, medfølelse, glede og sinnslikevekt.
I Dhammapada sier Buddha; «Hat opphører aldri ved hat, men ved kjærlighet. Dette er en evig lov.»
Buddha foreslår videre fire konkrete handlinger: 1) praktiser aktiv lytting 2) Se det gode i den andre 3) Søk å forstå før du dømmer og 3) Start med fred i deg selv for så å skape fred andre steder.
Buddhas konkrete handlinger for fred ved punkt 1 innebærer å lytte aktivt, være tilstede når andre snakker og ikke planlegg ditt svar mens den andre snakker. Still oppklarende spørsmål for å virkelig forstå. Dette er Buddhas lære om oppmerksomt nærvær (sati). Punkt 2. bør vi kultivere medfølende glede (mudita) for andres suksess. Øv på å se Buddha-naturen i alle vesener. Fokuser på positive kvaliteter fremfor feil. Disse motvirker misunnelse og fiendtlighet. Punkt 3. Søk forståelse ikke fordømmelse. Gransk og reflekter over dine egne fordommer og forutinntattheter. Dette bidrar til visdom og medfølelse.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gratulerer med dagen!
Om buddhistiske munker kan synge «Ja vi elsker?». Vi synes det fikk holde med 1. verset. 17. mai-feiringen kan reise noen utfordringer i møte med et økende religionsmangfold i Norge. Dagen har vi feiret siden 1820-årene. Fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen».
Dagen i dag er naturligvis tett knyttet til nasjonale symboler som det norske flagget, den kristne salmen «Ja, vi elsker» og kristne gudstjenester i kirker og i friluft. Det er jo ikke spesielt merkelig. Det oppstår derimot jevnlige diskusjoner rundt for eksempel bruk av religiøse plagg som hijab sammen med bunad, og om det er lov å bære andre flagg enn det norske. Slike ting kan gi en følelse av at noen må «tone ned» sin identitet for å delta i det Norske fellesskapet.
I dag feirer vi frihet, fellesskap og grunnloven med verdier mange deler uavhengig av religion. Samtidig kan det være utfordrende å balansere ønsket om nasjonal enhet med anerkjennelse av et flerkulturelt samfunn. Vi synes det er fint når for eksempel barn og ungdom med forskjellig bakgrunn bidra med kulturelle innslag som dikt, musikk eller dans på ulike språk. Det viser at norsk identitet kan være mangfoldig, og bygger stolthet rundt flere typer tilhørighet. Her har jeg tro hjerterom og på at skolene, som arbeider mot utenforskap, har vært flinke og kloke i forberedelsene til dagen i dag. Måtte dagen bli en gledens og en fredens dag for alle!
Lyd og bilde kan sees her: (1) Facebook
Vårens buddhistiske konfirmasjon
Det er ikke lenger uvanlig med buddhistisk konfirmasjon. I dag var det Anna som hadde forberedt seg og i den forbindelse ble innviet for en tid tilbake og mottok dharma-navnet Emyå. De unge finner sin egen vei til tross for lange familietradisjoner. Human-Etisk Forbund avholdt sin første borgerlige konfirmasjonen i 1951. De banet derved vei og har bidratt sterkt til inkludering og mangfold. Selv om vårt zen-buddhistisk fellesskap er en minoritetsreligion, har den stor betydning for de det gjelder. Vi har til nå ikke har hatt veldig mange konfirmanter, men for alle ungdommene som har valgt oss, og deres foresatte, får vi hyggelige tilbakemeldinger. I Japan hvor vår zen-buddhistiske tradisjon kommer fra er slikt overgangsrite fra ungdom til nesten-voksen en lang tradisjon. Vi gratulerer Emyå med dagen og alle gode ønsker for fremtiden.
Flere bilder kan du se her: Facebook
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
1. mai er også tempelarbeidernes dag
Både rengjører og rengjøring er viktig og handler ikke kun om å fjerne støv og skitt, men også om å være et godt menneske. Buddha ble i sin tid kritisert for ikke å rense seg i den skitne, men for mange hellige Ganges. Til kritikerne svarte han; «Man blir ikke ren på innsiden av å vaske seg på utsiden». Siden «Zen» det oppmerksomme nærværet ikke skiller mellom utsiden og innsiden bør vi streve etter å holde rent «der» på «begge steder». Buddha talte om tre hovedaspekter ved et rent hjerte: 1. Handle med medfølelse, 2. Observere tankene ved meditasjon og 3. Gjennom visdom, å se tingenes sanne natur. Soto-ordenens grunnlegger Dogen Zenji (1200-1253) skrev i ett av sine mange dikt; "Når sinnet er rent og klart er det som himmelen om høsten". Det kanskje viktigste budskapet fra Dogen om renhet er at det handler om å se vår opprinnelige buddha-natur (tingenes sanne natur), som alltid er ren og klar, heller enn å strebe etter en ytre form for renhet. Det er denne «renheten-i-tingenes-opprinnelige-natur» som manifesterer seg gjennom (zazen) zen-meditasjon. Mesteren presiserer at selve sittestillingen (za) i (zazen) er et uttrykk for vår iboende renhet og buddha-natur. Altså ikke kun om våren, men her-og-nå og alltid, grenseløs og tilstede. Vi ønsker alt levende, alle steder en god 1. mai og en riktig god vår!
Mer om oss og vår zen-buddhistiske tradisjon finner du her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Neste generasjon lærere
I dag var jeg tilbake på Universitetet i Agder. Fra 1860-tallet frem til 1996 var dette området militærleiren Gimlemoen. I 2001 byttet den navn til Campus Gimlemoen. Vi får håpe at høyere utdanning og kloke hoder reduserer faren for militær gjenovertakelse. Med en gjeng flotte religionfaglærerstudenter stod «buddhisme» på timeplanen. Temaet var «verdier og betydningen av estetikk». Ulike tradisjoner utrykker seg på ulike måter. Estetikk er læren om det skjønne og sanselige – altså hvordan vi oppfatter skjønnhet, kunst og smak. Det handler om hva vi synes er vakkert, interessant eller uttrykksfullt. Estetikk brukes både i filosofi, kunst og hverdagsliv for å beskrive hvordan vi opplever og vurderer det visuelle og følelsesmessige uttrykket i noe. Også innenfor religiøse tradisjoner er dette tydelig, enten det er minimalistisk ned til det mest fundamentale, eller storslått og overdådig. I Sotozen-ordenens templer er harmoni, stillhet og plassering av elementer viktig. Zen-hager som uttrykk for tomhet og blomsterarrangementer. I den rituelle estetikken ligger elementer som: ofring av røkelse og blomster med lys og lamper. Også bestemte og presise bevegelser under seremonier og ritualer er tydelig om man vet hva man skal se etter. Også kalligrafi som det oppmerksomme nærværets praksis er mye brukt. Det kan være permanente uttrykk eller som skifter etter årstidene. Som jeg pleier, avslutter jeg med nettopp kalligrafi. Denne gangen bu-shin 佛心 (en buddhas åndsnærværelse / det våkne menneskets bevissthet). Takk til 1.amanuensis Camilla Mørk Røstvik for invitasjonen, studentene for gode spørsmål, fotografen og de to som ville være med på bilde.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Foreviget i bronse
Det er ikke alle forunt å bli støpt i bronse. Det kan være vanskelig nok å være et helt vanlig menneske, det ekstraordinære mennesket, min ordensfar som jeg fikk flere år sammen med blir nå foreviget av en anerkjent japansk skulptør. En av de tingene han ofte talte om var å søke å forstå det helt alminnelige. Mange mennesker kunne sikker ønske seg å være ekstraordinære, men nettopp det, ifølge min lærer, forutsetter dette at vi først forstår hva det vil si å være et helt ordinært menneske. Det starter med å sette pris på det helt ordinære ved livet. Jeg har god erfaring fra flere lange tradisjoner og gir ofte rådet; «ikke let etter en god skole, men en god læremester». Min ordensfar fikk bort i 2020, 93 år gammel. Som ung var han offiser i den japanske marinen, men mesteparten av sitt liv viet han til buddhistiske studier, praksis og undervisning. Han var abbed ved flere av ordenes klostre hvor av det siste, Gotanjoji fikk han bygget, på donasjoner. Donasjoner i denne størrelsesorden sier det meste om denne mannen. Han startet med tre brakker og like mange munker. Før han gikk bort hadde han reist et helt kloster med en rekke bygninger, zen-hager og et 20-30-talls munker. Klosteret er i dag viden kjent i Japan og en populær reisedestinasjon. Det var ikke først og fremst bygningene folk kom for å se, men abbeden selv. Det fabelaktige med ekstraordinære lærere er at de fortsetter å undervise lenge etter sin død. Når mesteren talte, noterte vi. Jeg leser rett som det er i mine notisblokker. Vi gleder oss til den ferdige skulpturen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Fasten i Buddhismen
I vår del av verden hører vi mest om muslimenes og de kristnes fastetid. Faste var også en utbredt praksis på Buddhas tid, og vi finner flere referanser til dette i de tidlige tekstene. Før sin oppvåkning praktiserte Siddharta Gotama selv ekstrem faste som en del av sin søken. I MN 36 beskrives det hvordan han nesten døde av denne svært overdrevne praksisen og innså at dette ikke var veien til oppvåkning. Buddha tok altså avstand fra ekstrem faste og oppfordret i stedet «middelveien» (majjhima paṭipada). Han advarte mot ekstreme praksiser som kunne skade kroppen og etablerte i stedet moderate former for faste for munker og nonner som: Ingen mat etter middag (vikala-bhojana) og fullstendig faste på visse dager for lekfolk, som for eksempel ved fullmåne. I AN 3.70 diskuterer Buddha tre former for faste: Den vanlige fasten, Den edle fasten (ved å avstå fra usunne handlinger) og Den høyeste fasten (ved å avstå fra begjær [noe man setter fornuft og moral til side for å oppnå] og hat). Buddha understreket at den «mentale fasten» mao. å avstå fra usunne sinnstilstander var viktigere enn den fysiske fasten. I dag praktiseres fortsatt moderat faste i mange buddhistiske tradisjoner, men med vekt på at den skal være en sunn og balansert og som støtter den åndelige utviklingen. I Sotozen-ordenen, både i Japan og internasjonalt, finnes ingen konkrete tider eller retningslinjer for faste, men ved fullmåneseremoniene oppfordres vi til å ta del i zen-meditasjon og tenke spesielt over hva som er sunne handlinger og holdninger.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvert år på denne tiden
Tusen takk til våre Dharma-venner som kom til tempelet med kake for anledningen. Buddhister over hele verden samles til minne om Sidhartha Gothamas fødsel, han som siden skulle bli kjent som Buddhas. Hans fødsel markerer begynnelsen på en tradisjon som har bragt håp, visdom og frigjøring til utallige mennesker, eller levende vesener, gjennom mer enn 2500 år. Det som er verdt å merke seg med Buddha, i tillegg til å være et fullt opplyst menneske, var at han viste at dette var mulig for alle mennesker. Han demonstrerte at frigjøring fra lidelse ikke er avhengig av guder eller ytre krefter, men kan erkjennes gjennom egen innsats og innsikt. Viktig å forstå at «Dukkha - lidelse» betyr; uro, utilfredshet og frustrasjon». I motsetning til teistiske tradisjoner er Buddhas lære ikke basert på «tro», men direkte utforsking og erfaring. Han sa; «Kom å se selv» og inviterte alle til å teste læren i sitt eget liv. I dag ferier vi Buddhas fødsel, samtidig med den tidløse muligheten for den oppvåkning som eksisterer i hvert eneste menneske. La oss derfor bruke denne dagen til å fornye våre forpliktelse og løfter om å etterleve den edle åttedelte vei, og måtte alt levende finne glede og fred.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ny buddhistisk innvielse
I kveld ankom en ung kvinne til tempelet for sin innvielse. Det er ingen plikt i vår orden om at medlemmer må være innviet. I vår Sotoiske tradisjon er seremonien med avleggelse av løftene, en bekreftelse på vår tro og vår praksis. Ved dette ritual mottok hun sitt Dharma-navn. Dette navnets betydning skal hun søke i seg selv og sin egen Buddha-natur. For dette er vår tradisjon, innstiftet av Shakyamuni Buddha og er i dag utført etter tradisjonen. Noen holder det buddhistiske navnet tett til brystet, mens andre legger det til i folkeregisteret. Vårt ønske er at navnet vil inspirere på livets vei. For så dyp og fredfull er Buddhas lære og vår zen-praksis. Det er gledelig at flere og flere finner oss og ønsker å være med i et felleskap med medlemmer rundt i vårt langstrakte land.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha som en tidløs og praktisk lærer
Buddha begynte sin åndelige reise på jakt etter en løsning på menneskelig utilfredshet. Som et opplyst menneske delte han sin lære som kunne hjelpe alle som ønsket å forstå og håndtere livets vanskeligheter. Hans lære Dharma lære var ikke bare abstrakte filosofiske ideer, men praktiske og konkrete metoder og innsikter som folk kunne bruke i deres daglige liv. Læren ble spredt og gjort tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, tro eller sosioøkonomisk status. I stedet for å ignorere eller fornekte de vanskelige aspektene ved livet, som smerte, tap, og misnøye, aksepterte Buddha disse som en uunngåelig del av tilværelsen.
Buddha understreket balanse som en essensiell del av et sunt og harmonisk liv. Hans prinsipp om den gylne middelvei er en praktisk tilnærming som handler om å unngå ekstreme holdninger og handlinger. Han avviste både overdreven askese og ubetinget nytelse. Buddha gir oss en praktisk tilnærming til hvordan vi kan rydde opp i vårt indre liv hvor vi overøses av informasjon og distraksjoner.
En av de praktiske delene av Buddhas lære som brukes i dag er oppmerksomt nærvær. Å være oppmerksom på våre tanker og følelser gjør oss i stand til å forstå oss selv bedre og reagere på en mer balansert måte i utfordrende situasjoner. Buddha foreslo en rekke meditative praksiser for å utvikle «tilstedeværelse». Mange av disse praksisene er i dag er anerkjent globalt som effektive verktøy for å håndtere stress og oppnå mental klarhet. Også mange toppidrettsutøvere gjør seg nytte av slik praksis.
Buddha lærte oss hvordan vi kan forholde oss til andre mennesker på en respektfull og medfølende måte, som i læren om ikke-vold (ahimsa) og kjærlig vennlighet (metta).
Buddhas lære og hans visdom er i dag tilgjengelig for de aller fleste, ikke bare for religiøse eller munker og nonner. Dette er noe av det som gjør Buddha til en praktisk lærer med verktøy og metoder som kan benyttes i vårt daglige liv for å oppnå større indre ro, medfølelse og visdom.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-mesterens historie
Selv om Buddhas liv og levne for mange er både fascinerende og lærerik, liker vi ikke, som organisasjon, å pålegge noen å skulle studere mer eller praktisere oftere enn de selv ønsker. Hverdagen for de fleste av oss er hektisk nok som den er. Det er mye viktigere for oss å legge til rette for hvordan interesserte, alene eller i et større felleskap med andre, kan få ta del i skriften og praktisere buddhas lære. Etter 23 år i Norge er vi klar for å kjøpe en eiendom som kan forsamle langt flere mennesker enn der vi er i dag. Selv om Buddha sier at det er av stor verdi å være tålmodig er det samtidig menneskelig å noe ganger være litt utålmodig. Vi ser fram til å kunne invitere til et tempel som kan huse en daglig praksis for munker og nonner sammen med en rekke aktiviteter for alle som er interessert. Buddhisme vil i all overskuelig fremtid være en minoritets-religion i Norge, men så er det heller ikke viktig å sammenligne oss med andre. Den som lever et harmonisk liv for seg selv, forstår at annerledes tenkende eller troende også ønsker et liv i harmoni.
I AN 4.32 beskriver Buddha fire måter å leve i harmoni på:
1. Gavmildhet (dana), 2. Vennlig tale (piyavaca), 3. God oppførsel (atthacariya), 4. Likeverdighet (samanattata).
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-samling på Tjøme
Sotozen-gruppen i Sandefjord var samlet på Tjøme dørdag med meditasjon og sosialt samvær. Dessverre var noen forhindret grunnet sykdom, men det ble en fin dag sammen. Det er godt å være sammen fine mennesker som åpner sine hjem for felles praksis. Vi møtes først og fremst som mennesker, som den man er, og med bakgrunn fra flere nasjoner. En bevissthet om hvem vi er, forener mennesker fra hele verden. Vi er ikke folkeslag, vi er folk. Det tror vi er årsaken til at zen og zen-buddhistisk praksis finner etablerer stadig flere fellesskap også i den vestlige delen av verden. Sotozen i Norge har medlemmer, bosatt i Norge, fra en lang rekke nasjoner. Også medlemmer som bor utenfor vårt land. Denne lørdagen var temaet «ro i kropp og sinn - det vi kaller et balansert menneske». Fra Buddha kjenner vi begrepet «middelveien». Når vi styrer unna ekstremiteter, ytterligheter og polemikk, finner vi innsikt, toleranse, fredsommelighet og en felles vei. Det betyr ikke at alle mennesker skal være like i «troen», men alle mennesker skal opptre respektfullt. Derfor samler vi buddhister våre hender og bøyer vårt hode i møte med andre mennesker. I India hilser buddhister hverandre med «Namo Buddhaya". Namo kommer fra sanskrit "namas" som betyr "jeg bøyer meg" eller "jeg søker visdom". "Namo" ( नमो ), sino-japansk «namu» (南無) Buddhaya er dativformen av ordet "Buddha" på pali/sanskrit, og betyr "til Buddha" eller "for Buddha". Som buddhister, enten vi er i India, Japan eller i Vesten hilser vi hverandre med samlede hender som et symbol på fellesskap og gjensidig glede og respekt. Det er hva verden trenger i dag.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
