Vårt tro og livssynsmangfold – nyttig eller utfordrende?

Ledergruppen i Samarbeidsrådet for tro og livssyn – Kristiansand var i kveld samlet, med Grim kirke som vertskap. Temaet denne gang - hvordan ulike tro og livssynsorganisasjoner opplever mangfoldet.
Er det nyttig eller utfordrende?

Jeg snakket for Den norske sotozen buddhistorden (som ligger under vår japanske moderorganisasjon (Soto Shu jp.). Det er aller først viktig å si at vi ikke er, eller ønsker å være et ekkokammer. Sosiallæren i Sotozen Orden peker på at mangfold ikke først og fremst et problem som skal løses, men en virkelighet som viser oss hvordan vi faktisk møter livet. Spørsmålet er derfor ikke bare om vi liker mangfold, men hva som skjer i sinnet vårt når vi møter forskjeller. Er det med åpenhet eller motstand, nærvær eller frykt, medfølelse eller avstand. Vi er totalt ca. 22.500 registrerte munker og nonner. Antall registrerte templer er ca. 14.500 med ca. 17 utdanningsinstitusjoner eller klostre. Et antall (menighets) med-lemmer anslås til å være ca. 3.20 millioner mennesker, de fleste i Japan, naturlig nok. Internasjonalt er vi også mange, mens vi i Norge er tre munker, ei nonne og 400 medlemmer utover det ganske land.

Hos Buddha finner vi ikke begrepet mangfold slik vi bruker det i dag, men vi finner prinsipper som er svært relevante: kjærlighet, medfølelse, oppmerksomhet på lidelse, kritikk av stolthet og overlegenhet. Vi finner også at mennesker fra ulike sosiale bakgrunner kunne tre inn i (sangha) Buddhas fellesskapet.

Sotozen legger stor vekt på zazen, det å sitte stille og være fullt til stede. I denne praksisen ser vi hvor raskt sinnet lager skiller: mellom meg og deg, kjent og fremmed, riktig og uriktig, innenfor og utenfor. Mangfold blir derfor ikke bare et sosialt eller politisk tema, men et speil for praksisen. Det viser oss hvor sterkt vi klamrer oss til faste forestillinger om hvem som hører til, og hvem som ikke gjør det.

I Sotozen finnes også en dyp respekt for at alle vesener deltar i den samme virkeligheten. Mange vil uttrykke dette gjennom språk om Buddha-natur, altså at oppvåkning ikke er forbeholdt noen få, men angår alle. Ingen bør reduseres til sin identitet, sin kropp, sin bakgrunn eller sin livsform. Derfor utfordrer mangfold Sotozen på en fruktbar måte. Når vi møter mennesker fra andre religiøse eller sekulære miljøer, ulike etniske grupper, homofile og lesbiske, eller mennesker med funksjonsvariasjoner, blir ikke spørsmålet om de passer inn i våre vaner? Spørsmålet blir heller: Kan vi møte dem uten fordommer, uten hardhet og uten å gjøre våre egne
begrensede forestillinger til målestokk for deres menneskeverd?

I Sotozen trekkes ofte frem disse tre holdningene: 1) Å møte livet direkte: uten dogmer og vedtatte sannheter. 2) Medfølelse: ikke som følelse alene, men en måte å være oppmerksomt til stede på. 3) Innsikten i gjensidig avhengighet: ingen av oss eksisterer isolert, og derfor angår andres verdighet også vår egen praksis.

Men her ligger også utfordringen. Zen-buddhistiske miljøer kan, som alle tradisjoner, bli bundet av kultur, form og sedvane. Det som opprinnelig skulle være en vei til frihet, kan bli et mønster som noen lett kjenner seg hjemme i, mens andre opplever seg fremmede i. Da må Sotozen stille seg selv et ærlig spørsmål: Er dette trofasthet mot Buddhas og hans lære (dharma), eller bare trofasthet mot det vante?

I et mangfold hører også med mennesker med funksjonsvariasjoner. Et praksisfellesskap som verdsetter nærvær og medfølelse, må også spørre om fellesskapet faktisk er tilgjengelig for alle, ikke bare i prinsippet, men i praksis. Om synet på homofili og homofilt samliv vil mange i dag si, ut fra grunnleggende buddhistisk etikk, at det avgjørende ikke er kjønnskombinasjonen, men at relasjoner er bygget på kjærlighet, sann-ferdighet, ansvar og omsorg. Vi har en kjønnsnøytral vigselsliturgi og både eldstebroder Dåshu og undertegnede vier naturligvis også likekjønnede.

Sotozen-tradisjonen lærer oss å praktisere zen-meditasjon og se klart både oss selv og verden vi lever i. På den måten kunne møte mangfold med større ro, mindre frykt og mer medfølelse. Ellers har vi kanskje sittet stille uten helt å våkne.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Verdier i det offentlige ordskiftet

Det er fascinerende å se hvordan våre politikere konkurrerer om å representere de «kristne verdiene». Ikke at det er noe galt med kristne verdier! I et menneskehistorisk perspektiv er dette en svært gammel øvelse. Høvdinger konkurrerte om å være de modigste krigerne, konger om å være de mest gudfryktige, adelige om å være de mest dannede, revolusjonære om å være de mest revolusjonære, og i dag konkurrerer politikere om å være de mest autentiske forvalterne av nestekjærlighet, barmhjertighet og menneskeverd. Som buddhistmunk må jeg jo si at disse tre sistnevnte verdiene også finnes i Buddhas lære.
Mennesket har alltid hatt behov for moralsk legitimitet. Det er sjelden nok å si: «Stem på meg fordi jeg vil ha makt.» Det høres bedre ut å si: «Stem på meg fordi jeg representerer de høyeste verdiene.»
Kanskje er det derfor den politiske debatten av og til minner om et slags norgesmesterskap i klokskap og godhet. Deltakerne er stort sett enige om at nestekjærlighet er bra, omsorg er bra og menneskeverd er bra. Konkurransen handler mest om hvem som får bære gullmedaljen i disse disiplinene.
Historien tyder på at denne konkurransen neppe kommer til å ta slutt. Dersom vi hadde levd for tusen år siden, ville kandidatene sannsynligvis diskutert hvem som var mest gudfryktig. For tohundre år siden, hvem som var mest patriotisk. Om hundre år vil de kanskje strides om hvem som er mest bærekraftig. Selve innholdet skifter, men menneskets trang til å kle egne politiske standpunkter i samtidens høyeste moralske idealer består.
Etikken i Buddhas lære er ikke først og fremst er et system av bud, men en trening i hvordan vi lever slik at lidelse minskes og tillit, klarhet og fred kan vokse. Etikk er derfor en del av veien til frigjøring, ikke bare sosial moral.
Her er 10 sentrale buddhistiske verdier: 1. Ikke-skading er grunntonen i buddhistisk etikk (ahimsa), ikke-vold eller ikke-skading. Vi søker å avstå fra å skade med kropp, tale og sinn. 2. Medfølelse (karuna), er viljen til å møte andres lidelse med omsorg i stedet for likegyldighet. Etikken blir levende når den bæres av medfølelse. 3. Kjærlig vennlighet (metta) er en aktiv velvilje overfor oss selv og andre. Den motvirker hat, irritasjon og hardhet.
4. Sannferdighet betyr rett tale som innebærer å tale så sant og redelig som man kan. Sannhet i buddhismen er både etisk og åndelig viktig. 5. Ansvar (karma) kan forstås som at handlinger har følger. Derfor understrekes personlig ansvar: det vi gjør, sier og nærer i sinnet former livene våre. 6. Selvbeherskelse handler i Buddhas lære lære om etikk om å kunne stanse før begjær, sinne eller forvirring tar over. Denne disiplinen er ikke undertrykkelse, men frihet fra å bli drevet blindt. 7. Gavmildhet (dana) er gavmildhet eller generøsitet. Den mykner selvsentrering og styrker fellesskap og tillit. 8. Respekt. Respekt gjelder både liv, relasjoner, andres eiendom, sannhet og klare grenser. 9. Oppmerksomhet, etisk livsførsel krever (sati), oppmerksomt nærvær. Uten oppmerksomhet ser vi ofte ikke hva vi gjør eller hvorfor vi gjør det. 10. Visdom (panna) gjør at etikken ikke blir stiv eller moraliserende. Visdom ser hva som faktisk leder til mindre, lidelse og uro (dukkha), og hva som fører til mer.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Overføring og videreføring i en zen-tradisjon

Den 20. mai ville min kjære ordensfar, som gikk bort i 2020, ha fylt 99 år. Jeg er svært takknemlig for tilliten abbeden viste meg da jeg, ledsaget av zen-mester Saikawa Dosho Roshi, våren 1989 ydmykt ba om munkeordinasjon under hans veiledning.
Abbed Koshu Itabashi Zenji var ikke abbed ved et hvilket som helst tempel, men ved Daihonzan Sojiji, som er ett av ordenens to hovedklostre. Tittelen «Zenji» kan sammenlignes med en kirkelig erkebiskop – en leder for flere biskoper i et større område, som også innehar en viktig nasjonal rolle.
I mange av våre innledende samtaler spurte abbeden meg hva jeg ønsket med ordinasjonen, utdanningen og munkelivet. Mitt svar var at jeg ønsket å videreføre tradisjonen og etablere et tempel i Norge. Dermed var profesjonsstudiet veien å gå.
Å etablere et buddhistisk tempel krever ingen formell kompetanse. Overføring og videreføring i zen-tradisjonen er derimot noe ganske annet.
Neste år, i 2027, markerer vi ikke bare 25 år med Sotozen-tradisjonen i Norge, men også at min ordensfar og den egentlige grunnleggeren av vårt tempel ville ha fylt 100 år. Uten ham, zen-mester Saikawa Roshi, Nishiumi roshi med flere andre abbeder, ville vi ikke hatt et Sotozen-tempel i Norge. Uten disse hadde vi heller ikke fått donert de mange gjenstandene og det fantastiske utstyret som naturlig hører hjemme i våre ordens templer og klostre. Det er også min ordensfar som har kalligrafert vårt tempels navn: «Bugaku zen-tempel».
Det er mange å takke: våre styremedlemmer for deres store dugnadsinnsats, eldstebror Dåshu, som er medstifter og en uunnværlig klippe, og ikke minst våre rundt 400 tålmodige medlemmer. Mange av dere støtter oss gjennom registrert medlemskap, noe som gjennom alle år har gitt organisasjonen og fellesskapet statlige tilskudd.
Vi håper og tror at 2027 vil bli året hvor vi har økonomi til å kjøpe en passende eiendom. Et kvart århundre er ikke spesielt lang tid i vår antecessorale linje. Vårt gode og viktige arbeid fortsetter, med takk til alle som følger oss og støtter oss.

Vi har for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel og tar derfor svært gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gratulerer med dagen!

Siden våren 2002 har vi hatt gleden av å gratulere med dagen. Til neste år fyller vi 25 år i Norge. I dag markerer vi at vi ikke må ta forgitt vårt demokrati, vår ytringsfrihet og frihet til å bestemme tros- og livssyn. Ja. Selv om grunnloven av 1814 var liberal og moderne for sin tid, var den langt fra inkluderende. Den ga visse friheter til folket og begrenset kongemakten. Den hadde også en bestemmelse om trykkefrihet, som var ganske radikalt i europeisk sammenheng. Men ytringsfriheten var ikke absolutt. Staten kunne fortsatt straffe det som «krenket» staten og kristendommen. Når det gjaldt tros- og livssynsfrihet, var grunnloven tydelig ekskluderende: Den evangelisk-lutherske religion var statens offisielle religion, og som kongen måtte bekjenne seg til. Jesuitter (en katolsk munke- og prestorden) og andre munkeordener var forbudt. Jøder var uttrykkelig nektet adgang til kongeriket ved lov. Denne loven ble først opphevet i 1851, blant annet etter innsats fra Henrik Wergeland. Noen religionsfrihet skulle eksisterte på lang, lang tid. I 1969 fikk vi loven som markerte at staten i langt større grad anerkjente individuell tros- og livssynsfrihet. Religionsfriheten ble ytterligere styrket gjennom grunnlovsendringer og skillet mellom kirke og stat på 2000-tallet. Selv om lovverket hegner om mangfoldet, er det viktig å holde fanen høyt på alle dager, ikke bare 17. mai. Vi ønsker alle en riktig god feiring.

Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

DEL 2 - En 8-timers retrett

DEL 2 – Zen-retrett i Haugesund
Her kommer en fortsettelse fra forrige innlegg. Sesshin (jp.) eller Zen-retrett er givende, men kan være en utfordring for de fleste. «Dji dji shin» (kalligrafien i bakgrunnen - Japansk) betyr: selv–medfølelse–bevissthet, eller å være bevisst sin egen selvmedfølelse. Som med det meste som innebærer en viss grad av utholdenhet og viljestyrke. Temaet denne gangen var «Egenomsorg» i vår praksis. Å «sitte i stillhet og i oppmerksomt nærvær» kan være en krevende øvelse. Da er det viktig med et positivt og støttende fellesskap. Haugesund Zen-Senter er alltid et godt sted å komme til.

Her er 2. og siste delen av Dharma-talen:

La oss nå se på fem viktige trekk i den japanske zen-mester Dogen (1200-1253).
1. Praksis og oppvåkning er ikke to ulike ting
Når vi sitter zazen med helhjertet nærvær, er ikke dette «selvforbedring» i vanlig forstand, men en måte å være sant til stede på. I det ligger dyp egenomsorg, fordi vi slutter å plage oss selv med manglende
fremgang, rastløshet, selvkritikk og tvang.
2. Kroppen skal ikke neglisjeres eller ignoreres
Zen-mester Dogen legger stor vekt på konkret praksis: hvordan man sitter, spiser, vasker, går, lager mat, sover osv. Dette viser at det hverdagslige livet ikke er utenfor Dharma eller zen. Å stelle pent med kroppen er ikke nødvendigvis selvopptatthet, men kan være en viktig del av veien.
3. Omsorg uten å klamre seg til et «selv»
Zen-mester Dogen advarer mot et sterkt «jeg-prosjekt». Hvis «egenomsorg» betyr å bygge opp et mer behagelig selv, ville han nok vært skeptisk. Hvis det derimot betyr å leve våkent, enkelt og ansvarlig, ligger det nærmere hans ånd. Mesteren snakker her om ansvarlig zazen-praksis. Hva er det? Han sier at det er bedre å sitte oftere enn lenge av gangen. Det er bedre å sitte konsentrert og til stede i 10 eller 20 minutter enn å presse kroppen i troen på at det vil gi bedre eller dypere zen. Han sier også at utholdenhet ikke er synonymt med et balansert sinn og sann tilstedeværelse, og han advarer mot å gjøre praksisen til et sted hvor komfort er et mål. Konkret om selve sittingen sier han: «Sitt i full lotus om du kan. Sitt i halv lotus om du ikke kan sitte i full lotus. Kan du ingen av delene, sitt på en stol.»
4. Å studere selvet er å glemme selvet
Mange kjenner sitatet fra Genjōkōan: «Å studere buddhaveien er å studere selvet, og å studere selvet er å glemme selvet.» Å glemme selvet betyr å gi slipp på det. Det betyr ikke selvfornektelse eller forstyrrende selvopptatthet. Paradoksalt nok kan det å glemme selvet faktisk bidra til en mildere og mer sann omsorg.
5. Disiplin uten tvang eller brutalitet
I praksis kan vi si at zen-mester Dogen knytter disiplinert praksis til hele vår våkne tilstand: generell oppmerksomhet, ritualer, matlaging og måltider, renhold, klær, søvn, sinnsro og ikke minst verdien av daglige rutiner.
Selvmedfølelse må ikke forveksles med «selvmedlidelse», som betyr å synes synd på seg selv. Det er riktignok en naturlig følelse, men den kan bearbeides gjennom riktig egenomsorg – ikke nødvendigvis gjennom andres validering, trøst, beroligelse eller oppmuntring.

To setninger til konklusjon
Å ta vare på deg selv i Dharma er å verne om det som leder deg bort fra dukkha – lidelse og uro.
Sann egenomsorg er derfor ikke bare trøst, men også våkenhet, vennlighet og ansvarlighet.

Jeg vil avslutte med dette sitatet – diktet eller utsagnet – av zen-mester Dogen:
«Jeg sitter bare fullt og helt. Dette øyeblikket i min praksis mangler ingenting.»

Takk for oppmerksomheten!

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En 8-timers zen-retrett

Lørdagens dagsretrett i Haugesund Zen-Senter var over for denne gang. Fra kl. 9-17 var vi samlet til zen-meditasjon, rituelt måltid og Dharma-tale. Talen denne gangen hadde tittelen; «Selvmedfølelse i vår Zen og zenbuddhistisk praksis». Både Buddha og vår ordens grunnlegger Zen-mester Dogen (1200.1253) har mange gode råd å gi når vår motivasjon og vår praksis får litt motstand. Alltid gledelig å se de flotte menneskene, og noen nye flotte mennesker, som legger til rette for et godt fellesskap. Her kommer 1. delen av min Dharma-tale. Del to kommer snart!

Dharma-tale DEL 1
Selvmedfølelse i Zen og zenbuddhistisk praksis
Jeg ble spurt om å si noe om selvmedfølelse og egenomsorg i Zen og zenbuddhistisk praksis. Jeg sier «Zen og zenbuddhistisk praksis» fordi mange tar del i denne meditasjonspraksisen uten nødvendigvis å være buddhister, noe som selvsagt er helt i orden. Da jeg skulle forberede denne talen, var jeg først litt nølende, men etter hvert innså jeg at dette faktisk ikke bare er et godt spørsmål, men også et særdeles viktig spørsmål.Så tusen takk for det! Kalligrafien jeg skrev, og som henger bak meg, leses «dji dji shin» og betyr: selv–medfølelse–bevissthet, eller å være bevisst sin egen selvmedfølelse.
Først noen ord om selvmedfølelse og egenomsorg. Dernest 3–4 begreper Buddha brukte om temaet. Så fem viktige trekk hos zen-mester Dogen (1200–1253) og hans tenkning omkring det samme temaet. Til sist en kort oppsummering.
Ordet selvmedfølelse brukes ofte i moderne psykologi, hvor «mindfulness» i en terapeutisk tilnærming handler om å få det bedre. Jeg er ingen terapeut, men med et raskt søk kan vi lese at det handler om å møte egne feil og smerte med en balansert bevissthet, varme og realisme. Med andre ord handler det om hvordan vi forholder oss til oss selv og regulerer egne følelser når vi har det vanskelig, gjør feil eller føler oss utilstrekkelige.
Ordet egenomsorg har siden Kunnskapsløftet 2020 fått en tydelig plass i skolen og i det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring». Her får alle elever undervisning i hvordan de kan ta vare på sin fysiske og mentale helse.
Hva betyr selvmedfølelse i vår zen-buddhistiske praksis? Hadde vi stilt dette spørsmålet til noen av mine gamle lærere i Japan, hadde svaret kommet kontant: «ZAZEN!» Punktum. Ferdig snakket! Som ved de fleste spørsmål vi stiller disse gamle mestrene, utløser svarene nesten alltid langt flere nye spørsmål enn ett enkelt og forståelig svar.

La oss se på hva Buddha sa om selvmedfølelse. I buddhistiske skrifter og i referanser til Buddha finner vi flere begreper. Jeg har tatt med 3–4 stykker:

1. Karuna
En vennlig medfølelse eller holdning til ditt eget sinn og din egen sårbarhet. Med andre ord: all negativitet, kritikk, klander og indre dom som dukker opp i vår egen bevissthet, må møtes med vennlighet, tålmodighet og forståelse for at hjernen gjør disse tingene fordi den kan – ikke fordi det nødvendigvis er riktig, eller fordi det behøver å ha noen rot i virkeligheten.
2. Appamāda og 3. Mettā
Å ikke forsømme egen praksis, helse eller ansvarlig og omsorgsfull handling. Dette betyr å være påpasselig, oppmerksom, samvittighetsfull og helhjertet. Det handler om å ikke være makelig, vinglete eller ubetenksom, og heller ikke leve skjødesløst eller uaktsomt.
4. Atta
Det som virkelig er til vårt eget beste. Vet vi hva som er vårt eget beste? Vel, det kan nok diskuteres. Derfor sier de gamle mestrene: «Dersom du ikke vet ditt eget beste, kom og spør meg!»

Som voksne mennesker er vi selvsagt ansvarlige. Det gjelder både vårt eget liv i sin alminnelighet og vår egen praksis. Dersom svaret på spørsmålet om hvordan vi praktiserer selvmedfølelse i vår zenbuddhistiske praksis er ZAZEN, blir neste spørsmål: Hva er zazen – sittende, oppmerksomt nærvær? De gamle mestrene ville sagt noe slikt som: «Sitt ned. Ikke snakk. Ikke tenk rett eller galt. Ikke la deg underholde av egne tanker, men sitt stille, med ro. Vær våken og til stede øyeblikk for øyeblikk. Hils, og gå til andre gjøremål når klokken slår.»

En kjent formulering fra Buddhas tid finner vi i pali-tekstene, i Samyutta Nikāya, hvor det står: «Når du tar vare på deg selv, kan du ta vare på andre. Når du tar vare på andre, tar du også vare på deg selv.»

I vår daglige buddhistiske praksis kan egenomsorg være ting som nok søvn, måtehold, ærlig selvobservasjon, vennlig samtale med seg selv, regelmessig meditasjon og å avstå fra det som skader andre, naturen rundt oss eller oss selv.

Om det sistnevnte – å avstå fra det som skader oss selv – er det bred enighet i Soto-tradisjonen. Noen mestre er klart strengere enn andre, noe jeg tenker ligger mer i deres personlighet enn i selve metoden.
Dette var altså litt om begrepene, kort oppsummert:
Karuna – en vennlig medfølelse med ditt eget sinn og din egen sårbarhet.
Appamāda eller mettā – å ikke forsømme din praksis og din helse, men ta ansvar.
Atta – det som virkelig er til ditt eget beste.
2. DEL lommer snart

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Religion, livssyn, demokrati og menneskerettigheter

Demokratiuka finner sted årlig den første uka i mai og arrangeres av Universitetet i Agder, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Kilden teater og konserthus, Sørlandets kunstmuseum / Kunstsilo og Cultiva, Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.  Målsettingen for Demokratiuka er å gjøre Kristiansand til et senter for debatt og utvikling for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati.
Kristiansand Interfaith Dialogues fjerde årlige konferanse vil fant sted 4. mai. I en tid preget av økende polarisering og raske mediedynamikker stilles spørsmål som: Hvordan blir tros- og livssynssamfunn representert i den offentlige sfæren? Hvordan former medienarrativer oppfatninger av religion og livssynssamfunn? Og hvordan kan dialog på tvers av forskjeller styrke gjensidig forståelse og sosial samhørighet? Denne konferansen samlet representanter fra tros- og livssynssamfunn, akademia, media, sivilsamfunn og offentlige institusjoner for en hel dag med dialog, refleksjon og konstruktiv utveksling. I kveld var jeg som medlem av ledergruppen i STL (Samarbeidsrådet for Tro og livssynssamfunn – Kristiansand), invitert til en hyggelig middag. Takk for en flott kveld og for alt det gode, viktige og inspirerende dialogarbeidet både her lokalt og landet for øvrig.
Buddha la også stor vekt på hvordan mennesker snakker sammen, og på verdien av samtale som støtter visdom, etikk og frigjøring. Han sier: «Samma-vaca - rett tale» som betyr å avstå fra løgn, splittende tale, hard eller sårende tale og tomt, formålsløst prat. Buddha peker på at «samtale» er en praksis i seg selv, men man bør også vite når man skal tie. God dialog skaper godt vennskap.
Foto: Undertegnede med Åse Svendsen, Daglig leder STL – Kristiansand.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

 

En oppfølging til forrige innlegg om buddhistisk litteratur på Norsk.

I Norge har vi bl.a. professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo og cand. philol. religionshistoriker og faglærer Kåre A. Lie, som har gitt oss gode oversettelser til norsk. Må også nevne Buddhistforbundet som har mye god litteratur i deres nettbutikk. Undertegnede har også, i all beskjedenhet, bidratt med tekster. Vi trenger helt klart flere tekster på Norsk. Flere publikasjoner kommer garantert.  Er litt usikker på i hvilken grad Akademia i Norge prioriterer dette feltet. Vi vet at prosessen er omfattende og finansiering dyr. I den grad studenter skulle trenge buddhistisk litteratur, finnes alt på engelsk og i mange versjoner. I grunnskolen og i videregående skole er kanskje ikke fagbøker på et fremmedspråk noen løsning.

Her er, for moroskyld, Utdanningsdirektoratets læreplanmål i buddhismen VG1.
Eleven skal kunne: - Utforske og beskrive sentrale trekk ved buddhismen, inkludert opprinnelse, historisk utvikling og utbredelse. - Gjøre rede for viktige begreper og praksiser, som for eksempel de fire edle sannheter, den åttedelte vei og nirvana. - Reflektere over buddhistiske etiske perspektiver og hvordan de kommer til uttrykk i livet til troende. - Sammenligne buddhismen med andre religioner og livssyn. - Analysere hvordan religioner framstilles i medier og populærkultur, inkludert buddhismen. - Drøfte religionens rolle i samfunnet, både historisk og i dag.
Dette kan ta pusten fra selv en godt voksen buddhistprest!

Etter et raskt søk ser jeg at finnes et postdoktor-studium i buddhisme eller buddhologi ved seks universiteter i England, ett i Irland, fem i Tyskland, to i Sveits, tre i Frankrike, tre i Nederland og fem i Tsjekkia og Polen. Innen høyere utdanning i Norge finner jeg ingen som tilbyr et rent årsstudium i buddhisme, men del av et bredere studium i religionsvitenskap, filosofi, sosialantropologi og selvsagt lærerutdanning. Det betyr vel bare at vi er et lite land og hvor det prioriteres fagområder som har såkalt samfunnsrelevans og samfunnsnytte. Mange av oss mener bestemt at religion og livssyn ikke bare er nyttig, men nødvendig i det mangfoldet vi har blitt. Buddhisme en vei å leve etter, og blir kanskje aldri en levevei i Norge.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot tips om en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Religionsfagstudenter på UiA

Også i år ble jeg invitert til UIA og møte med religionsfagstudentene. Camilla Mørk som er professor i kunsthistorie ønsket et søkelys på estetiske uttrykk innenfor buddhistisk tradisjon. Våre templer er fulle av symbolikk og hvor estetikken ofte kan virke overveldende. Noen vil sågar mene at all denne staffasjen forstyrrer eller forvirrer i søken etter å forstå Buddhas lære som er ren og usminket. Det er også viktig å huske på at alle disse vakre og ofte svært kostbare gjenstandene, er gaver. Donasjoner tas imot med glede og takknemlighet, uavhengig av størrelse. At noen mennesker er mer bemidlet enn andre er, dessverre eller heldigvis, slik verden har vært og vil trolig fortsette å være. Planen for leksjonen handlet ikke bare om kunst. Studentene skal ut i skolen hvor jeg har hatt min arbeidsplass i 34 år. Da er vi avhengig av didaktikk som er konkrete, gode lærings og undervisningsverktøy. Som buddholog og pedagog er dessverre mitt inntrykk at våre ansvarlige byråkrater, politikere og lærebokforlag ikke har tilstrekkelig kunnskap om buddhisme. Hvem er de ansvarlige? Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for utdanningspolitikken. De bestemmer lover, forskrifter og setter rammene for skolen. Utdanningsdirektoratet utvikler læreplaner og fastsetter hva elevene skal lære i de ulike fagene. De konkretiserer målene fra departementet. Stortinget vedtar opplæringsloven og de store linjene for utdanningssystemet. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å gjennomføre undervisningen i praksis, men de bestemmer ikke innholdet i fagene – de må følge nasjonale læreplaner. Av denne læreplanen går det frem hvilke fag som skal undervises og om kjerneelementer som er fagets relevans og verdier. Kompetansemål sier hva eleven skal kunne etter et bestemt trinn. Altså hva elevene skal tilegne seg av kunnskap, ferdigheter og evne til å bruke det i praksis.
Når de nevnte byråkrater og politikere som nødvendigvis ikke er spesielt opptatt av buddhisme, skal legge premisset for kunnskap, blir lærerens oppgave krevende. Heldigvis har vi dyktige lærere som kan tenke selv.
Siden jeg i dag var invitert til en institusjon for studier, vitenskap og forskning tenkte jeg denne gangen å avslutte med to kalligrafier;
Religionsvitenskap - Jap. 宗教学 (shūkyō gaku) Opprinnelig/Lære/Vitenskap og
Buddhologi - Jap. 佛教学 (bukkyō gaku) Buddha/Lære/Vitenskap.
Takk for oppmerksomheten!

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Blomstermessen – Kveldens Dharma-tale

I kveld 8. april, har vi markert Buddhas fødsel, ikke for å dyrke en fjern fortid, men for å vekke en nær mulighet i oss selv. På denne dagen kan vi minnes tre ting vår tid så sårt trenger og som var like aktuelt på Buddhas tid:

Det første er menneskelig verdighet og vennlighet. Buddha ble født som menneske og viste at et menneskesinn kan modnes til frihet og i omsorg. Om det er i et nabolag eller i en verden, hvor der eksisterer sterk uenighet, uvennskap, ja sågar hat, må vi lære å se hverandre uten fiendebilder og handle for fellesskapets beste. Buddha lærte oss at hat ikke opphører ved hat, men ved vennlighet og visdom.

Det andre er etikk som bærekraft. Buddhas fødsel peker på starten av en vei hvor vi avstår fra å skade, tale usant eller nedsettende. Dette er ikke bare en gammel lære, men et moderne verktøy som skaper tillit, trygghet og klarhet. Når vi forplikter oss på små, men ektefølte handlinger, legger vi grunnlaget for fred i oss selv.

For det tredje peker Buddhas fødsel frem mot oppvåkning hvor lidelse kan opphøre. Midt i klimautfordringer, krigføring, og økonomisk ustabilitet, er Dharma en håpets vei. Veien finnes i menneskets oppmerksomme nærvær, hjertevarme og innsikt i alle tings forgjengelighet. Dette er ikke en virkelighetsflukt eller utopi, men en måte å leve på uten grådighet, uten hat og uten rådløshet.

Å markere Buddhas fødsel er derfor å minne oss selv om den gode intensjonen. Hvordan jeg kan være en lykt i mørke. Hvor jeg vokter min tale og mine handlinger ved å dyrke stillhet, klarhet og medmenneskelighet. Dersom mange gjør litt, endrer det klimaet i en relasjon, et rom, i et hjem, i en by og kanskje i en hel verden.
Måtte denne dagen leves i takknemlighet og ettertanke. Vi ære Buddha ved å leve etter hans lære Dharma, akkurat der vi er, for oss selv og alle levende vesener. For slik holder vi fast ved denne tradisjonen. Ære være Buddha, Dharma og Sangha. Gode ønsker til dere alle!
For flere bilder se vår FB-side.

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Livsprat - Domkirkens menighetshus

26. mars var temaet "Hva skjer når vi dør? Liv etter døden? Hvordan påvirker tankene om døden livet her og nå? I panelet satt: imam Mehdi Kastrati, buddhistprest Såzen Larsen Kusano, sokneprest Aud Sunde Smemo, og Nina Eilertsen, holistisk Coach og helhetsterapeut. Samtalen ble ledet av Domprost Nils Terje Andersen. Vi beklager at det kun er Såzens innlegg som presenteres her.

Hva skjer når vi dør? Et buddhistisk perspektiv

Kropp og sinn fungerer som ett, i gjensidig avhengighet til hverandre. Legemet, som er levende materie med form, endres, brytes ned og gir næring til andre livsformer. Sinnet vårt, som heller ikke er konstant, brytes ikke ned fordi det er uten materie. Derfor sier vi at sinnet er som et lys som går videre og tenner nye lys. Det er ikke det samme lyset, og det er heller ikke et helt nytt lys.

På hvilken måte preger disse tankene livet her og nå?

Også på Buddhas tid var mennesker opptatt av livet etter døden. På dette spørsmålet svarte Buddha: «Jeg forstår usikkerheten; det er fordi temaet er høyst usikkert.» Han advarte mot å lytte til løfter om et etterliv i lykke og tilfredshet, eller å la seg forurolige av trusler om lidelse og utilfredshet. Buddha sier at det å bli gjenfødt som menneske er ganske vanskelig. Kanskje bør vi derfor bruke livet på gode ting, for godhetens egen skyld. Vi oppfordres til ikke å kaste bort et liv som menneske ved å være misunnelig, egenrådig, grådig eller ondskapsfull. Livet vi lever nå, påvirker livet i det neste.

Forholdet til døden: Finnes det noe godt ved døden?

I buddhismen kan vi trekke frem tre forhold som kan bidra til at vi møter døden med større grad av sinnsro enn angst:
1. Godta døden: Vit at livet kan ta slutt brått, og lev livet fullt ut.
2. Her og nå: Vær til stede i øyeblikket; det bidrar til en dyp takknemlighet, også for livet.
3. Verdsatte relasjoner: Minn deg selv og hverandre om hvor verdifulle – og forgjengelige – de er.
Disse er sentrale i buddhistisk praksis og er krevende øvelser. Buddha oppfordret oss til å leve slik at hvert øyeblikk blir en forberedelse på dødens komme – ikke i angst og frykt, men med visdom, fred og våkenhet. Buddha mente at død og gjenfødsel formes av våre handlinger og sinnets tilstand. Å virkelig leve nå, med visdom, medfølelse og sinnsro, er den tryggeste veien både her og hinsides. Buddha lærte at det vi nærer i sinn og handling nå, er den verden vi våkner i senere.

Karma og dom

I buddhistisk tenkning er tanker, ord og handlinger det som kalles karma. Det finnes ingen dommere og ingen som dømmes. Men i skriftene står det at «den som gjør gode ting for godhetens egen skyld, vil få det godt, både i dette og i neste liv, mens de som gjør onde handlinger, vil få det vondt i dette som i neste liv.» Her presiserer Buddha at vi kan gjøre opp for våre ugjerninger ved å gjøre godt – med én betingelse: at vi gjør godt fordi det er godt, ikke for å balansere et regnskap.

Fortapelse – hvor finner vi håp?

Buddhismen taler ikke om noen «evig fortapelse», men om midlertidige, smertefulle konsekvenser av våre dårlige intensjoner og handlinger. Når årsakene endres, endres også utfallet. Her finner vi tre former for håp:

Håp i handling: Hver ærlige og vennlige handling former en lykt som viser veien fremover, i dette livet så vel som i de neste.

Håp i praksis: Å se dette klart hjelper oss å gi slipp. Det gjør sinnet mildt, uavhengig og forberedt på det hinsidige, i ny form eller formløshet.

Håp i frihet: Når illusjoner og forestillinger opphører, opphører også begjæret etter gjenfødsel. Denne sinnstilstanden kalles nirvana.

Takk for en aldeles flott kveld med flotte mennesker og for bildene vi fikk tilsendt.

 

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Vårt tempel – Et hellig rom

Et buddhistisk tempel er en spesiell plass. Mennesker kommer inn med gode intensjoner, i stillhet, godhet, verdig og ærbødighet. Tempelet betraktes som «hellig» av flere grunner. 1) En søken etter ro, stillhet, trygghet og visdom hos den høyst ærverdige Buddha, den uforlignelige lære (dharma) og det hellige fellesskap (sangha). 2) God vilje og generøsitet. Templene er et resultat av giverglede og vårt tempelrom i Kristiansand er nettopp et eksempel på det. Dette forvalter vi munker og nonner med stor ydmykelse og respekt. 3) Ritualer for livet, røkelse, symboler, bilder og klang gir viktige sanselige opplevelser til refleksjon over hvem vi er og hva som er viktig i livet vårt.
Vi tar av sko, demper stemmen, glemmer tiden og skrur av mobiltelefonen. Vi samler våre hender og bøyer vårt hode. Med ro finner vi en plass og setter oss og er tilstedeværende. Helligheten er virksom ved fredfull praksis som når vi mediterer i stillhet, tenner lys, ofrer røkelse eller resiterer tekster.

 

Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Vi gratulerer med kvinnedagen

I går var styret samlet for årsmøte. I anledning 8. mars er det både hyggelig og viktig for oss å vise kvinneandelen i styret for Den norske sotozen buddhistorden. For ordens skyld er styrets leder også en kvinne. Kvinner spiller en viktig rolle i buddhismens historie. Vi husker Buddhas tante og stemor Pajapati. Hun tok seg av Buddha da hans mor Mahamaya døde få dager etter fødselen. Pajapati skulle bli buddhismens første nonne og matriark da etablering av en nonne-orden ble et faktum. Buddha vokste opp i et kongedømme styrt av menn, med store klasseforskjeller. Til tross for at Buddha gjentatte ganger talte om likeverd mellom kvinner og menn ble dette møtt med motstand. Buddha sørget imidlertid for at sosiale grenser ble utfordret og talte at opplysning avhenger av handling og innsikt, ikke av fødsel. I dag er det stadig flere buddhistiske tradisjoner som støtter kvinners rett til likebehandling. Buddha sa: «Den som våkner til min lære Dharma, ser meg». I dette ligger mulighet til oppvåkning for alle, uavhengig av kjønn.

Sotozen-ordenen har de siste tiårene gjennomført en bred likestillingsreform som berører læregrunnlag, vedtekter, liturgi og presteskap.

Et blikk på historien
Meiji-perioden 1868–1912 foretok den Japanske staten noen juridiske endringer som skapte nytt rom for kvinnereligiøsitet. Enkelte nonner fikk en sterkere lokal rolle, uten å endre vedtektene vesentlig. Etterkrigstiden (1945–60-tallet) ble det gradvis åpnet for kvinners ordinasjon og tjeneste, særlig der familietempler manglet mannlig arving. Dette var praktiske tilpasninger og ikke en likestillingsreform. På 1960–70-tallet nonneklostre og nonnenes utdanningsløp styrket. Dette professionaliserte kvinners utdanning og synlighet, men totalt likeverd mht. titler, embeter og tekster lot vente på seg. På 1980-tallet ser vi en økende intern debatt om diskriminerende språk i liturgi og seremoni-håndbøker. Det ble undervist i menneskerettigheter og flere kvinnelige jushoku (abbedisser) bli innsatt.
- Ideologi og policy
En offisiell menneskerettighets- og likestillingspolicy på1990-tallet skulle avskaffe diskriminering på grunnlag av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsvariasjon og seksuell orientering/kjønnsidentitet. En egen menneskerettighetsavdeling ved Shumucho (hovedordenskontoret i Tokyo) skulle drive opplæring, kampanjer og tilsyn. Buddhologisk forankring i buddhanatur-læren: Oppvåkning er ikke kjønnsbetinget, et grunnlag for likeverd i praksis og ledelse.
- Vedtekter og ordinasjon
Kvinner skulle preste-ordineres og tjene som jushoku (abbedisser) i registrerte templer, på samme vilkår som menn. Det ble utarbeidet kjønnsnøytrale utdanningskrav og styrking av nonneklostre og støtteordninger for bolig, helse og pensjon.
- Liturgi og språk
Seremonihåndbøker, bønnetekster for sørge- og overgangsritualer og ble revidert. Disse skulle være uten diskriminerende formuleringer og synliggjøre kvinnelige linjebærere i historieformidling og undervisning. Det ble organisert årlige kurs for prester og deres sangha (menighet) om likestilling, maktbalanse, forebygging av overgrep og tydelige varslings- og disiplinrutiner.

Mange gode grunner til å støtte vår virksomhet i Norge!

Da vårt tempel er for lite ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. For tips send en SMS til: 90 858 838

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Hvordan så Buddha egentlig ut?

I tidlig buddhistisk kunst ble Buddha ofte fremstilt anikonisk: Et hjul med åtte eiker, fotavtrykk osv. Senere kom ikoniske statuer: krøllet hår i og en kroneknute, lange øreflipper (symbol på verdslig rikdom lagt bak seg), rolig blikk og enkel munkedrakt. De ulike regioner gjorde ham lokal. I Gandhara (omtrent dagens nordlige Pakistan og østlige/sentrale Afghanistan) ble han nesten gresk. I Sørøst-Asia slank og elegant, i Kina, Korea og Japan mer fyldig og keiserlig. Her mister han mye av sitt indiske opprinnelige særpreg.
Flere sutra-samlinger nevner 32 kjennetegn (mahāpurisa-lakkhaṇa), som blant annet: slank, pen gyllen hud, og en hårvirvel mellom øyenbrynene. Hans mørke, korte hår formet små tette spirallokker. I statuer sees dette som små, runde “krølle-dotter”. Tekstene gir oss altså ingen portretter, snarere en beskrivelse av ro, vennlighet og ærverdig. En ofte sitert beskrivelse sier at når han trådte inn var han som et lys av stillhet, og folk ble naturlig rolige i hans nærvær. I tidlige tekster legger ikke Buddha ned forbud mot ikoner, men mente at det var langt viktigere «å erkjenne Dharma, fremfor å bøye seg for ikoner». Han sa: “Den som virkelig ser Dharma, ser meg”. 

Da vårt tempel er for lite ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet.
Mob: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Seks VG3 klasser fikk undervisning i faget Buddhisme

I mange år har jeg blitt invitert til et 60 minutters foredrag om Buddhisme. Det lar seg gjøre fordi jeg i de siste 19 år har arbeidet der som lærer. Litt av tiden går til å fortelle om livet og studiene i et japansk zen-buddhist kloster. Ellers er det å få et innenfraperspektiv på noen av læreplanmålene de snart skal ha eksamen i. Det som synes vanskelig, ikke bare for lærer og elever, er det store mangfoldet av kulturer og tradisjoner buddhismen representer. I mine foredrag peker jeg kun på noen kulturelle forskjeller, men synes det er langt viktigere å få et grep om hva som er Buddhas lære og viser dens relevans i vår tid. Jeg tegner en tidslinje med seks betydningsfulle begivenheter i Buddhas liv. Disse er: 1) Buddhas fødsel, 2) Den store forsakelsen, 3) Oppvåkningen, 4) Buddhas første tale (Talen i Benares) og ordinasjon av de 5 første munkene, 5) Ordinasjon av de første kvinnene og 6) Buddhas siste tale ved hans bortgang. Alt dette og mer kan man lese i boken «50 fortellinger om Buddha».  Til denne forelesningen ble jeg spurt om å redegjøre for i 10 enkle punkter hva som definerer Buddhas lære. Disse punktene er følgende:
1) En våken livsvei
Buddhismen er en praksis, for å se virkeligheten klart og våkne fra uvitenhet. Den bygger ikke på tro på en skapergud med en plan.
2) Etikk som grunnmur
Ikke-skade og omsorg uttrykkes gjennom De fem forskriftene: 1 Ikke ta li, 2 Ikke stjel, 3 Avstå fra seksuell aktivitet som ikke er bygget på samtykke, men respekt og ansvarlighet. 4 Snakk sant, 5 Unngå beruselse som svekker dømmekraft og fornedrelse. De fire hjertetilstandene: 1 Kjærlig godhet, 2 Medfølelse,
3 Medglede (glede på andres vegne) og 4 Likevekt (et balansert sinn).
3) Sinnstrening 
Meditasjon utvikler oppmerksomhet, ro, klarhet og visdom. Øv hver dag, ikke bare på besøk i et tempel.
4) Gjensidig avhengighet
Alt oppstår gjennom betingelser. Ingen klarer seg på egenhånd. Alle våre handlinger får konsekvenser.
5) Et Ikke-selv
“Selvet” er en prosess, ikke en uforanderlig kjerne. Det vi kaller “jeg” er et skiftende samspill av kropp, følelser, opplevelser, tanker og vaner. Alt dette forandrer seg hele tiden.
6) Lidelse og frigjøring
Utilfredshet er en del av livet. Tilfredshet er mulig ved visdom og forstand, for så å slippe årsakene til utilfredshet. Altså, hvis vi forstår hvorfor vi er misfornøyde, kan vi la det gå og føle oss bedre.
7) Uselvisk praksis
Innsikt vises i den handling som er god og hvor tålmodighet og vennlighet er sentrale verdier.
Visdom uten medfølelse er ingen dyp visdom.
8) Læren som veiledning
Dharma er en livsveiviser. Tekstene er “flåter eller farkoster” for å nå over til den andre siden. Dharma er ikke bygget på dogmer (hvor man holder fast ved en viss tro eller læresetninger), men et åpen og fleksibelt sinn med en interesse for ulike perspektiver. Uten egen erfaring er enhver lære kun teori.
9) Lærere og fellesskapet
Sangha, fellesskapet støtter hverandre i praksis. Likeverd for kvinner og menn. Buddha oppfordret til kritisk tenkning og sa: «Ikke godta noe bare fordi det står i en hellig bok eller fordi det er talt av en hellig person.
10) Oppvåkning er målet og veien
Gjennom etikk, meditasjon og visdom oppstår den innsikt som er frigjørende. Oppvåkning kan være plutselig eller gradvis. Innsikt modnes gjennom kontinuerlig praksis.

Religionsfrihet i Norge, et kort historisk tilbakeblikk.
Utviklingen har skjedd gradvis fra midten av 1800-tallet og ble styrket videre på 1900-tallet. I 1969  (når jeg begynte på skolen) kom loven som gav rettigheter og økonomisk likebehandling til trossamfunn utenfor Den norske kirke. Før den nye mønsterplanen i 1994 var religionsundervisningen i hovedsak knyttet til kristendom. Fra 94 ble faget utvidet til å inkludere religions- og livssynssamfunn. Dermed kom buddhisme, hinduisme og islam inn som en del av pensum. Senere ble dette videreført og styrket gjennom Reform 97, da faget fikk navnet KRL (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Etter kritikk, blant annet fra Den europeiske menneskerettsdomstol, ble faget i 2008 endret til RLE (Religion, livssyn og etikk). Den norske skolen kan i dag forstås som en multikulturell læringsarena, med et språklig og religiøst mangfold. Mange, meg selv inkludert, mener at dette er berikende, da det åpner for dialog, kritisk refleksjon og utvikling blant både lærere og elever.

Vårt tempel er for lite og vi ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet.
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Å minnes Buddhas bortgang

I disse dager i februar, minnes vi Buddhas bortgang. Som buddhistmunk minnes også min egen ordensfar (vårt tempels grunnlegger) hvert år. Ikke som en avskjed Når vi i ettermiddag bøyer hodet for Buddhas bortgang, bøyer vi oss også for muligheten til å leve våkent. Vi fremfører lovsangen «Vår far en Buddha stille vandre», hvor hvert ord, lov-bjellen, duften av røkelse, kaller oss tilbake til denne praksisen. Å våkne midt i det levende livet er en påminnelse om at Dharma er veiviseren, og øyenvitnet til sannheten som kun kan erfares i øyeblikket. I (Dhp v. 276 sier Buddha: «Dere må selv[i] gjøre en innsats, for den som har nådd oppvåknelse er bare en lærer. De som velger denne veien og mediterer, blir frie fra Maras lenker som frister og er til hindrer».
Zen-mester Dogen lærer oss at praksis og oppvåkning er ett. I Genjokoan skriver han: “Å studere veien er å studere selvet; å studere selvet er å glemme selvet; å glemme selvet er å bli bekreftet av alle dharma-veivisere som har gått bort.” Når vi slipper taket i “mitt” og “meg”, kan øyeblikket stå frem slik det «er» foranderlig, levende, og fullstendig. Slik lever Buddhas lære videre.
Tre korte påminnelser for dagens praksis:
- Å søke visdom i det oppmerksomme nærværet. La stillheten være din lærer. Når tankene løper, kom varsomt tilbake. Dette er rett oppmerksomhet. - Gå Buddhas vei i handling som enkle gester av velvilje og medfølelse. Dette skaper «de gode hensikter» midt i en verden av uærlighet hensikter.
- Husk forgjengelighet: Buddha minnet oss om at alle ting er «konstant» endring.  Dogen viser at nettopp i denne forandringen er veien virksom. La «å slippe taket» være din lærer.
Må alle levende være trygge. Må alle levende være frie. Må vi bære Buddhas arv videre, for det er å gjøre av deg gode, det er sannhet og det er for en felles fredfull jord.

Hjelp – Vi trenger større plass, vil gjerne kjøpe en eiendom i Kristiansandsområdet.

Om vår Orden og fellesskapet her: www.sotozen.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Zen-retrett i Mai

Haugesund Zen-senter inviterer til dags-retrett 9. mai.
I Sotozen-tradisjonen er sesshin en intensiv meditasjonsretrett. Vanligvis mellom 3 og 10 dager. Skal nevnes at dette gjelder klostre hvor munker og nonner er vant med å sitte. I vesten er ikke en endags retrett uvanlig da templene ønsker at de som ikke har så lang erfaring med å sitte, kan delta å finne glede ved retretten. Dagen er sterkt strukturert med mange økter zazen (sittende meditasjon) og kinhin (gåmeditasjon). Det blir det et enkelt og formelt måltid som foregår i stillhet. Et Teisho eller dharma-foredrag fra lærer er en del av en slik dag. Temaet vil vi komme tilbake til.
Formålet er å praktisere konsentrasjon (samadhi) og innsikt (prajna). Et praktisk råd kan være stille utvilt
og delta med fast, vennlig besluttsomhet og slipp alle forventninger. Ser frem til å se nye og gamle zen-venner igjen.
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Zen-meditasjon i bevegelse

I Sotozen er den tradisjonelle almisserunden kalt «Takuhatsu» Munker og nonner vandrer gjennom by og bygd med stråhatt, stråsandaler, en håndbjelle og almissebolle. Dette skjer på den varmeste og kaldeste tiden av året. Korte vers eller dharani resiteres under vandringen. Formålet er å praktisere ydmykhet, tilstedeværelse, tilfredshet og nøysomhet. For giveren er det en anledning til å praktisere generøsitet. Munkene og nonnene mottar ris, penger eller mat, og som takk gir en velsignelse tilbake. Jeg husker at skole elever fniste mens de donerte tyggegummi eller sukkertøy, samlet sine hender, bukket pent og sprang av sted. Denne formen for praksis fungerer også som en «gateprest». Det hender at noen stopper opp og vil spørre om noe eller motta en velsignelse for seg selv eller andre.  Almisserunder går helt tilbake til Buddhas tid. Zen-tradisjonene i Japan har, som ved alt annet som har kommet utenfra, gjort kulturelle tilpasninger. Zen-mester Dogen fremhevet hverdagslig praksis som både veien og målet. Takuhatsu ses på som zazen (sittende meditasjon) i bevegelse, en bodhisattva-praksis midt blant mennesker. Vi har foreløpig ikke vurdert å gjøre dette i Norge, men det kunne i det minste vært et interessant eksperiment. Mine stråsandaler og stråhatt er tatt godt vare på. Det øverste bilde er fra min ordensfars tempel i Japan. Nederst vandrer jeg gatelangs i Yokohama på slutten av 90-tallet.

YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Sammen for et større tempel

Til våren er det 24 år siden vi registrerte vårt tempel i Norge.  Vi startet med fem, i dag er vi 400 medlemmer. 45 medlemmer bor i Kristiansand og omegn, de resterende spredt utover vårt lange land. Hadde vi vært styrtrike ville vårt lille tempel vært betydelig større. Tålmodighet er som vi vet en dyd, så også i Buddhas lære. Vi har siden starten arbeidet aktivt med å etablere, det vi kaller et» inkluderende og tjenestegjørende zen-buddhistisk fellesskap». Våre medlemstall stiger jevnt fra år til år. Uten disse ville vi ikke være noe nærmere kjøp av en passende eiendom. Mange er kjent med at vi i Norge har en tilskuddsordning for tros- og livssynssamfunn for hvert registrerte medlem. Det er dette tilskuddet vi søker om og som gjør at vi kan drifte og legge til side for kjøp av eiendom. Det kommer frem av våre vedtekter hva tilskuddet skal brukes til. Vedtektene er godkjent av Staten. I tillegg skal en statsautorisert revisor bekrefte dette i sin årlige revisors beretning. I alle år har vi arbeidet i god gammel dugnadsånd. Det skal vi også gjøre i fortsettelsen. I tillegg til vårt tempel i Kristiansand har vi zen-sentre i Bergen og Haugesund, samt en zen-gruppe i Sandefjord. Grupper andre steder vil dukke opp. Vi fortsetter å spre Buddhas lære og fordyper oss i zen-meditasjon. Må det nye året fylles med visdom, kjærlig vennlighet og medfølelse.


YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem Nederst i skjemaet

Et utdrag av Zen-mester Såzens Daharma-tale, Retretten i Bergen zen-senter november 2025


Temaet var «Å gi slipp» (paṭinissagga pali.) (一息放下 isoku Håge japansk). For Buddha handlet ikke "Å gi slipp" om å gi opp livet, snarere tvert imot. Mao. om å unngå en «trangen eller tørsten» som gjør at vi klamrer oss fast til eller binder oss til noe eller noen. Dette sier han, ikke bare må betraktes som uforstandig, men usunt. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Vi husker kanskje at Buddha talte om at alle tings forgjengelighet, og at alle ønsker om «ikke forandring» ikke bare er en illusjon som ikke gir håp, men også skaper lidelse. Buddhas vei er ikke deterministisk. Det han kaller - middelveien - er ikke forutbestemt verken ved skjebne, ved en Gud, hellige skrifter, heller ikke ved tilfeldigheter. Buddhas vei er snarere erkjennelse av betingelser eller sammenhenger som gjør frihet mulig. Buddha ønsker at vår praksis skal være bygget på vennlighet, medfølelse, likevekt og opplevelse av glede over, som han sa: «Hvert eneste lille slipp». Buddha går så langt som til å kalle paṭinissagga (å gi slipp) – «selve definisjonen på fred». Her forlater vi Buddha og går til Kina og 500-tallet evt. Den indiske munken Bodhidharma. I Red Pines publikasjon – 4 leksjoner om Zen, sier Bodhidharma: «Øyne som ikke er opphengt i form og ører som ikke er opphengt i lyd, de er portene inn til Zen. De som har «gitt slipp» og er uten det som binder oss og begrenser oss, er frigjorte». Et annet sted sier han: «Å gi slipp på seg selv, helt uten bekymringer, er det aller mektigste, det er uforlignelig og kan ikke måles med noe. På 600-tallet, fremdeles i Kina, leser vi om zen-mester Jianzhi Seng-ts àn. I teksten Troens bevissthet skriver han: «Om det som kalles usannhet og det som virkelig er sant er ikke godt å vite. Gi derfor slipp på den dualistiske tanke, det er en uvane. Gi slipp på dualismen som skal dele i det ene og i det andre. Det skaper forvirring så vi mister veien. Følg din egen vei og tingenes natur og du går fri og uforstyrret.  Men om tanken lenkes, skjules sannheten og alt blir tåkete og uklart. Gi slipp på ord, for veien kan aldri fattes med ord. Vi kommer så til tidlig 800-tallet og grunnlegger av Sotozen-ordenen. Zen-mester Eihei Dogen. I Bendowa skriver han: «Zazen er en umiddelbar virkeliggjøring, gi slipp på søken etter å forstå nytten av vår praksis». Et annet sted sier han, og siterer sin kinesiske mester Rujing: “Gi slipp på både kropp og sinn. For kropp og sinn hviler uten at vi klamrer oss til dem. Å slippe hele pakken betyr å gi slipp på både fortid og fremtid, for om vi ikke finner sannheten her-og-nå, hvor skal vi ellers finne den»? Vi går frem til 1800-tallet og den kjente kvinnelige kinesiske zen-mesteren, nonnen Moshan Liaoran. Hun var mer enn bestemt når hun rådet fellesskapet om å «slippe grepet om ideer når det gjaldt fornemme titler og rang». Det skulle heller ikke drives «føleri med ord eller uttrykksformer», men å forstå “tingene slik som de virkelig er”. Hun fortsetter: «Da må vi gi slipp på såkalte oppleste og vedtatte fasitsvar, og gjøre våre egne erkjennelser». Den Indiske nonnen Nani Bala Barua, (1911–1989 meditasjons-mester i Theravāda-tradisjonen). Hun instruerte elever i å «slippe grepet» om tanker og følelser midt i daglige gjøremål. Vær oppmerksom på det du gjør her-og-nå. Hun sier videre: “Når du fornemmer smerte eller angst, så kjenn på den, mykn opp, og la den gå”. Hun vektla korte, hyppige øyeblikk av å «gi slipp» fremfor lange kamper. Til sist en zen-mester som lever, Shundo Aoyama Rōshi, født i 1933 i Japan og ble nonne i ung alder. Er abbedisse emeritus ved Aichi nonne kloster i Japan. Hun sier: «Når noe strammer seg, gjør et langsomt inn og utpust og så slipp det» (jp. Issoku hōge” 一息放下). Videre sier hun om Zazen: «Slipp alt overflødig; ikke jag etter opplevelser. Bare sitt, la tanker komme og gå uten innblanding. Legg merke til håndens grep, kjenn det løsner fysisk. La tanken falle bort. Gå videre til neste nødvendige handling, rolig og presist». Hun beskriver zazen som å «slippe alt overflødig og vende tilbake til det som er nødvendig og i all enkelhet». I bøker og foredrag sier hun at i hennes praksis, arbeid, te-seremoni og omsorgsarbeid trener hun «hånden» i å slippe egen agenda i møte det som er, ett øyeblikk av gangen. Jeg er så heldig å ha truffet Aoyama roshi en rekke ganger og hørt flere av hennes fantastiske forelesninger. Disse holder hun forøvrig uten manuskript.
Til sist vender oss til Buddha for veiledning: Han sier: «Når vi ser det som er godt, oppstår glede; med glede kommer begeistring; med begeistring finner kroppen ro; med ro kommer velbehag; med velbehag samles vår bevissthet om det som «er» akkurat i dette øyeblikket!” 
Takk for oppmerksomheten!

Flere Dharma-taler her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem