Det er ikke alle forunt å bli støpt i bronse. Det kan være vanskelig nok å være et helt vanlig menneske, det ekstraordinære mennesket, min ordensfar som jeg fikk flere år sammen med blir nå foreviget av en anerkjent japansk skulptør. En av de tingene han ofte talte om var å søke å forstå det helt alminnelige. Mange mennesker kunne sikker ønske seg å være ekstraordinære, men nettopp det, ifølge min lærer, forutsetter dette at vi først forstår hva det vil si å være et helt ordinært menneske. Det starter med å sette pris på det helt ordinære ved livet. Jeg har god erfaring fra flere lange tradisjoner og gir ofte rådet; «ikke let etter en god skole, men en god læremester». Min ordensfar fikk bort i 2020, 93 år gammel. Som ung var han offiser i den japanske marinen, men mesteparten av sitt liv viet han til buddhistiske studier, praksis og undervisning. Han var abbed ved flere av ordenes klostre hvor av det siste, Gotanjoji fikk han bygget, på donasjoner. Donasjoner i denne størrelsesorden sier det meste om denne mannen. Han startet med tre brakker og like mange munker. Før han gikk bort hadde han reist et helt kloster med en rekke bygninger, zen-hager og et 20-30-talls munker. Klosteret er i dag viden kjent i Japan og en populær reisedestinasjon. Det var ikke først og fremst bygningene folk kom for å se, men abbeden selv. Det fabelaktige med ekstraordinære lærere er at de fortsetter å undervise lenge etter sin død. Når mesteren talte, noterte vi. Jeg leser rett som det er i mine notisblokker. Vi gleder oss til den ferdige skulpturen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
