VÅRT BUDDHISTISKE TROSBEGREP

Tro eller tillit?

I Kalamasutta sier Buddha:

Det er rett av dere å tvile, det er rett av dere å være usikre, for tvil og usikkerhet kommer av at et emne er uvisst. Men hør! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter. Men, heller ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter.

Buddha nøyde seg ikke med dette. Han henstilte til sine disipler å granske Tathagata - Buddha selv, for på den måten finne ut om den mesteren de fulgte virkelig var oppvåknet eller ei.

Begrepet «tro» er altså ikke noe som Buddha la videre vekt på i prosessen mot det «å se», med andre ord selve erkjennelsen. På den annen side er trosbegrepet viktig i vårt forhold til selve forkynnelsen av Buddhas ord og troslæren. Det er først når man har tro på at noe er av det gode og at det er godt for oss, at det omsettes til handling. Tro alene fører verken til erkjennelse eller visdom. Først når man handler i tråd med noe man tror på, kan man oppdage dets verdi.

Buddha ble møtt med mennesker som spurte ham: Om vi ikke skal tro på en Gud, så må vi vel ha noe å tro på? Buddha svarte:

Den som ikke er lettroende, men som ved selvinnsikt forstår det uskapte, 
den som har frigjort seg fra alle bånd om alt begjær, 
han er i sannhet den største blant mennesker. Dhammapada v.97

Det er ikke enkelt å være den største blant mennesker, noe som Buddha bekrefter i dette verset:

Det er enestående å bli født som menneske. Å leve som udødelig er heller ikke enkelt.
Det er ikke enkelt å høre den sanne lære, enestående er den som våkner til en
Buddhas åndsnærværelse. Dhammapada v. 182

I mange buddhistiske tekster finner vi ordet sraddha (sanskrit) som vanligvis oversettes med «tro». Men sraddha betyr ikke «tro» som i alminnelig teologisk betydning, men snarere en "berettiget tillit" som bygger på overbevisning. Det er riktignok slik at begrepet sraddha i mange buddhistiske kulturer kan sammenfalles med et rendyrket trosbegrep, samtidig som det henspeiler på den respekt og høyaktelse som vises den treenige helligdom: Buddha, læren og fellesskapet.