Om buddhistiske munker kan synge «Ja vi elsker?». Vi synes det fikk holde med 1. verset. 17. mai-feiringen kan reise noen utfordringer i møte med et økende religionsmangfold i Norge. Dagen har vi feiret siden 1820-årene. Fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen».
Dagen i dag er naturligvis tett knyttet til nasjonale symboler som det norske flagget, den kristne salmen «Ja, vi elsker» og kristne gudstjenester i kirker og i friluft. Det er jo ikke spesielt merkelig. Det oppstår derimot jevnlige diskusjoner rundt for eksempel bruk av religiøse plagg som hijab sammen med bunad, og om det er lov å bære andre flagg enn det norske. Slike ting kan gi en følelse av at noen må «tone ned» sin identitet for å delta i det Norske fellesskapet.
I dag feirer vi frihet, fellesskap og grunnloven med verdier mange deler uavhengig av religion. Samtidig kan det være utfordrende å balansere ønsket om nasjonal enhet med anerkjennelse av et flerkulturelt samfunn. Vi synes det er fint når for eksempel barn og ungdom med forskjellig bakgrunn bidra med kulturelle innslag som dikt, musikk eller dans på ulike språk. Det viser at norsk identitet kan være mangfoldig, og bygger stolthet rundt flere typer tilhørighet. Her har jeg tro hjerterom og på at skolene, som arbeider mot utenforskap, har vært flinke og kloke i forberedelsene til dagen i dag. Måtte dagen bli en gledens og en fredens dag for alle!
Lyd og bilde kan sees her: (1) Facebook
