INTERNASJONALT

En internasjonal Orden

Spredningen av Sotozen Orden til vestlige land startet på Hawaii i 1885. Etter at en arbeidsavtale for japanske immigranter ble undertegnet av lokale styresmakter og den japanske regjering, startet byggingen av templer. Templene og prestene var ment å støtte den japanske befolkningen som levde under vanskelige kår. I 1903 startet en kampanje for å etablere templer på alle øyene, og i 1903 ble en stor seremoni avholdt for å markere hovedtemplet Shoboji på Honolulu.

I 1908 ankom et passasjerskip med japanske arbeidere Santos i Brasil. Bushinji ble bygget i Sao Paulo i 1959. I San Francisco ble Sokoji bygget i 1934. I Los Angeles ble Zenshuji bygget i 1937. Det første klostret utenfor Japan er Tassajara Zen Mountain Center, bygget i 1966 i Los Padres Nasjonalpark.

Et stort internasjonaliseringsprosjekt startet i 1967 da zenmester Taizen Deshimaru Roshi introduserte zen-buddhisme for et europeisk publikum.

I 1980 ble en stor eiendom kjøpt utenfor Paris, og La Gendronniere Zen Tempel ble etablert. Ordenen spredde seg til Tyskland, Italia, Holland og Spania. I juni 2002 ble Europakontoret etablert og zen-mester Harada Sekkei Roshi ble innsatt som den første biskopen i Europa.

I dag har Sotozen Orden et omfattende internasjonalt nettverk av zen-sentre, templer og klostre. Ordenens munker og nonner utdannes ved ulike program, delvis ved templer/klostre utenfor Japan, og ved ordenes klostre i Japan. Vigsling av prester foregår foreløpig kun i Japan.

Titler og benevnelser

Sotozen er opprinnelig en Japansk Orden og vil derfor, mest sannsynlig, alltid vil ha sitt hovedsenter i Japan. Da er det naturlig at alle titler og benevnelser har rot i det japanske språket. Da mange japanere migrerte til Amerika på 1800-tallet ble det  etter hvert behov for prestlige tjenester. Munker fra ulike buddhistiske Ordener ble sendt  ut for å etablere templer på Hawaii og i San Francisco. Det som i begynnelsen var en tjeneste for japanske immigranter skulle vise seg å fange interesse blant deler av den etniske befolkningen. Det var spesielt zen-praksis som opptok mange amerikanere, og siden skulle det dannes flere buddhistiske fellesskap. De første grupperingene kjøpte nedlagte kirker og synagoger, der benker og orgler ble overtatt og etter hvert ble en naturlig del av fellesskapet. Noen av disse templene ble kalt Buddhist Chuch.

De japanske munkene måtte lære seg engelsk, og tekster, seremonier, ritualer og bishop, archbishop, liturgy etc. ble alminnelig tale. Prosedyrer ble oversatt for et amerikansk publikum. Ord og uttrykk som: Monk, nun, priest, ville det på samme vis være unaturlig ikke å bruke vårt eget språk i innføringog etablering av en zen-buddhistisk kultur. Dette er uvant for mange, og noen vil sågar hevde at benevnelser som prest og biskop tilhører en kristen kultur.

I utarbeidelse og presentasjon av Sotozen Orden i Norge er vi bevisste vårt språk, og vil på ingen måte kopiere kirkens uttrykk. Mange norske ord er det naturlig å bruke i fellesskap, samtidig som det finnes ord som det er naturlig forblir innenforkirkens domene.