Da Buddha fortalte at han ville stige inn i parinibbana om fire måneder, ble mange munker triste og usikre på hva de skulle gjøre. Aller mest de som enda ikke hadde nådd opplysthet og derfor holdt seg ved hans side. En munk ved navn Attadatta var ikke så opptatt av å absolutt skulle
holde seg i nærheten av Buddha. Han hadde bestemt seg for å bli opplyst mens Buddha enda var i live og praktiserte meditasjon flittig. Andre munker som ikke forsto hvorfor han gjorde dette, tok ham med til Buddha og sa: «Ærverdige mester! Denne munken elsker og ærer deg ikke slik som vi gjør. Han er egoistisk og holder seg for seg selv.»
Munken forklarte seg i all ærbødighet og sa at den største hyllest han kunne gi til Buddha var å bli opplyst før mesteren steg inn i parinibbana.
Buddha applauderte ham, og talte til munkene: «Den som elsker og ærer meg burde handle som Attadatta. Dere hedrer meg ikke ved å sitte her ved siden av meg, men kun ved å praktisere det jeg har lært dere.»
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
