Jeg sitter her og skriver, og kjenner på gleden det er å få lov til å vie to mennesker i kjærlighet. Som buddhistprest har jeg gjort dette mange ganger, men dette blir første gang jeg skal vie to mennesker av same kjønn. Jeg tok prestestudiet i Japan hvor vigselsliturgien, som vår orden i Norge har støttet seg på, er kjønnsnøytral. I 1972, da jeg var ti år gammel opphørte loven som kriminaliserte homofile i Norge. I januar 2009 ble ekteskapsloven endret og likekjønnede par kunne få sine samliv regnet som ekteskap. Dette gjør meg til en stolt nordmann. I Den norske sotozen buddhistorden har vi to vigslede buddhistprester, en munk og ei nonne. Når vi får en henvendelse om vigsel etterspør vi ikke medlemskap hos oss. Som en tjenestegjørende orden ønsker vi å være til nytte, og få ritualer i et menneskets liv er så fylt av glede og forventning som når to mennesker sier «ja» til hverandre i ekteskap. Det er sikkert fordi at følelsene for hverandre er «ekte» og at livet videre er noe de skal «skape» sammen. En takknemlig og gledelig hilsen fra en norsk buddhistprest! God søndag!
