Temaet var «Å gi slipp» (paṭinissagga pali.) (一息放下 isoku Håge japansk). For Buddha handlet ikke "Å gi slipp" om å gi opp livet, snarere tvert imot. Mao. om å unngå en «trangen eller tørsten» som gjør at vi klamrer oss fast til eller binder oss til noe eller noen. Dette sier han, ikke bare må betraktes som uforstandig, men usunt. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Vi husker kanskje at Buddha talte om at alle tings forgjengelighet, og at alle ønsker om «ikke forandring» ikke bare er en illusjon som ikke gir håp, men også skaper lidelse. Buddhas vei er ikke deterministisk. Det han kaller - middelveien - er ikke forutbestemt verken ved skjebne, ved en Gud, hellige skrifter, heller ikke ved tilfeldigheter. Buddhas vei er snarere erkjennelse av betingelser eller sammenhenger som gjør frihet mulig. Buddha ønsker at vår praksis skal være bygget på vennlighet, medfølelse, likevekt og opplevelse av glede over, som han sa: «Hvert eneste lille slipp». Buddha går så langt som til å kalle paṭinissagga (å gi slipp) – «selve definisjonen på fred». Her forlater vi Buddha og går til Kina og 500-tallet evt. Den indiske munken Bodhidharma. I Red Pines publikasjon – 4 leksjoner om Zen, sier Bodhidharma: «Øyne som ikke er opphengt i form og ører som ikke er opphengt i lyd, de er portene inn til Zen. De som har «gitt slipp» og er uten det som binder oss og begrenser oss, er frigjorte». Et annet sted sier han: «Å gi slipp på seg selv, helt uten bekymringer, er det aller mektigste, det er uforlignelig og kan ikke måles med noe. På 600-tallet, fremdeles i Kina, leser vi om zen-mester Jianzhi Seng-ts àn. I teksten Troens bevissthet skriver han: «Om det som kalles usannhet og det som virkelig er sant er ikke godt å vite. Gi derfor slipp på den dualistiske tanke, det er en uvane. Gi slipp på dualismen som skal dele i det ene og i det andre. Det skaper forvirring så vi mister veien. Følg din egen vei og tingenes natur og du går fri og uforstyrret. Men om tanken lenkes, skjules sannheten og alt blir tåkete og uklart. Gi slipp på ord, for veien kan aldri fattes med ord. Vi kommer så til tidlig 800-tallet og grunnlegger av Sotozen-ordenen. Zen-mester Eihei Dogen. I Bendowa skriver han: «Zazen er en umiddelbar virkeliggjøring, gi slipp på søken etter å forstå nytten av vår praksis». Et annet sted sier han, og siterer sin kinesiske mester Rujing: “Gi slipp på både kropp og sinn. For kropp og sinn hviler uten at vi klamrer oss til dem. Å slippe hele pakken betyr å gi slipp på både fortid og fremtid, for om vi ikke finner sannheten her-og-nå, hvor skal vi ellers finne den»? Vi går frem til 1800-tallet og den kjente kvinnelige kinesiske zen-mesteren, nonnen Moshan Liaoran. Hun var mer enn bestemt når hun rådet fellesskapet om å «slippe grepet om ideer når det gjaldt fornemme titler og rang». Det skulle heller ikke drives «føleri med ord eller uttrykksformer», men å forstå “tingene slik som de virkelig er”. Hun fortsetter: «Da må vi gi slipp på såkalte oppleste og vedtatte fasitsvar, og gjøre våre egne erkjennelser». Den Indiske nonnen Nani Bala Barua, (1911–1989 meditasjons-mester i Theravāda-tradisjonen). Hun instruerte elever i å «slippe grepet» om tanker og følelser midt i daglige gjøremål. Vær oppmerksom på det du gjør her-og-nå. Hun sier videre: “Når du fornemmer smerte eller angst, så kjenn på den, mykn opp, og la den gå”. Hun vektla korte, hyppige øyeblikk av å «gi slipp» fremfor lange kamper. Til sist en zen-mester som lever, Shundo Aoyama Rōshi, født i 1933 i Japan og ble nonne i ung alder. Er abbedisse emeritus ved Aichi nonne kloster i Japan. Hun sier: «Når noe strammer seg, gjør et langsomt inn og utpust og så slipp det» (jp. Issoku hōge” 一息放下). Videre sier hun om Zazen: «Slipp alt overflødig; ikke jag etter opplevelser. Bare sitt, la tanker komme og gå uten innblanding. Legg merke til håndens grep, kjenn det løsner fysisk. La tanken falle bort. Gå videre til neste nødvendige handling, rolig og presist». Hun beskriver zazen som å «slippe alt overflødig og vende tilbake til det som er nødvendig og i all enkelhet». I bøker og foredrag sier hun at i hennes praksis, arbeid, te-seremoni og omsorgsarbeid trener hun «hånden» i å slippe egen agenda i møte det som er, ett øyeblikk av gangen. Jeg er så heldig å ha truffet Aoyama roshi en rekke ganger og hørt flere av hennes fantastiske forelesninger. Disse holder hun forøvrig uten manuskript.
Til sist vender oss til Buddha for veiledning: Han sier: «Når vi ser det som er godt, oppstår glede; med glede kommer begeistring; med begeistring finner kroppen ro; med ro kommer velbehag; med velbehag samles vår bevissthet om det som «er» akkurat i dette øyeblikket!”
Takk for oppmerksomheten!
Flere Dharma-taler her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
