Det overrasker mange at det finnes en bekjennelse i buddhismen. Hvordan de mange og ulike tradisjonene formulerer denne vil ganske sikkert variere. Den vi benytter i vår sotoiske orden finner vi tilbake i den kinesiske linjen. Bekjennelsen er en sentral del av vår buddhistiske troslære.
懺悔文Bekjennelsen
我昔所造諸惡業 Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
皆由無始貪瞋癡 Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
從身口意之所生 Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
一切我今皆懺悔 For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.
Denne bekjennelsen brukes i liturgien ved mange og ulike anledninger. Den er ment å få oss til å reflektere over hva slags tanker vi gjør oss, språket vi bruker og en innsikt i hva vi gjør og konsekvensene av våre handlinger. Innsikt og kunnskap om hvem og hva vi er kjernen i Buddhas lære. Bekjennelsen knyttes til etikk og moral. Å «bøye seg i forlatelse» handler om selverkjennelse og ta lærdom av egen ufullkommenhet. Når vi samler våre hender og «bøyer oss» er det også et fysisk uttrykk for ønske om å være et godt menneske. Buddha lærer oss at vi kan gjøre opp for våre feiltrinn ved bl.a. å «bekjenne», for seg selv eller andre. Buddha presiserer et ingen kan bare gjøre det som er godt eller bare av det som er lastefullt. Å erkjenne vår buddha-natur er å forstå hva som er fornuftig og godt, både for oss selv og for andre.
Mer om vår buddhistiske troslære finner du her: Buddistisk troslære — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
