For mange vekker visse ord og uttrykk sterke følelser og meninger. Ord som «religiøs/religion og meditasjon er blant disse. En enkel definisjon på "religiøs" er å ha tro på, eller følge, en religion – ofte med tilhørende ritualer, verdier og livssyn. Det kan også brukes om tro på noe, respekt for noe eller hengivenhet. Begrepet «religion» er fra det latin og betyr bl.a. «å respektere det som er hellig». Mange buddhister definerer seg som religiøse og hvor Buddha er hellig og templene helligdommer. For andre, spesielt blant oss vestlige, registrerer vi at mange har tydelige meninger og klare preferanser hva begrepene gjelder. Bekreftelsestendens betyr at vi har en tilbøyelighet til å søke etter det som bekrefter eller støtter vår egen oppfatning eller tro. Det må det selvsagt være lov til. Det er også tillatt å ikke overse informasjon som gjør at vi burde endre oppfatning. Det er også lov til vise litt rummelighed, som danskene ville ha sagt. I Diamanttalen advarer Buddha og ber oss forstå at ordene vi benytter kun er en talemåte og ikke må forveksles med «tingene som de er» eller «sannheten». «Meditasjon» er et annet ord. Betydningen av dhyana (Sanskrit) eller jhana (Pali) er langt mer vidt og konkret enn det svært generelt brukte begrepet «meditasjon». Dhyana eller jhana refererer til spesifikke fordypningstilstander. Disse kan bidra til: frigjøring fra sanselige begjær og usunne tanker, glede, indre ro, selvforståelse, oppmerksom likevekt, mental klarhet og oppvåkning. Disse kalles beskrivelser av den «åndsnærværende kroppen». Nå risikerer jeg selvsagt å starte en debatt om bruken av ordet «ånd». Dhyana er beskrevet flere steder i tekstene, f.eks. 1. MN 119 (Kayagatasati Sutta) Eller i AN 5.28, hvor Buddha sammenligner de progressive dhyana eller jhana-tilstandene med hvordan en dyktig pottemaker gradvis bearbeider leire. I Sotozen-tradisjonen kalles vår meditasjonsform shikantaza 只管打坐 som betyr «kun å sitte».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
