Det er ikke så vanskelig å forstå at mange mennesker er opptatt av fenomener som spiritualitet og åndelighet. Det kan ha sammenheng med at det faktisk er en del av det å være et levende menneske, og at vi de senere årene har bestemt at disse er allemannseie og ikke forbeholdt en geistlighet.
I vår buddhistiske tradisjon er å bli kjent med disse fenomenene ensbetydende med å bli kjent med oss selv. Det er lov å ha tro på at vi er en del av noe større enn oss selv, utenfor oss selv, samtidig som å «våkne» til en slik erkjennelse ikke kan foregå andre steder enn her-og-nå og i oss selv. Så blir spørsmålet om vi skal se utover eller innover? Og om det finnes noe «utover og innover», eller om det kun er en talemåte. Dette er et spørsmål som Buddha bl.a. redegjør for i Diamanttalen.
Mange av våre store mestere advarer oss mot å la fasinasjonen bli en førende sannhet. Kjærlighet gjør blind heter det, men det gjelder nok også for fasinasjon. Vi skal hverken fjerne håpet eller livsløgnen, men vi skal vite at det er det det er. Å drømme om noe som er uoppnåelig eller ikke-eksisterende er hverken problematisk eller farlig, men bedre er det vel å søke det som faktisk kan gi oss av gleder og tilfredshet, her vi er. Drømmen om å slå bakkerekorder starter med en tanke, men kan bare oppfylles med årevis med hard trening i hoppbakken.
Buddhistisk trening heter i vår tradisjon Gyoji [行持] «kontinuerlig praksis», enten vi alene eller i en sangha (fellesskap) mediterer, lytter, leser, stiller spørsmål eller reflekterer. I denne praksis er deltakelse sentralt og skiller ikke mellom trening og konkurranse, øvelse og virkelighet.
Den kinesiske zen-mester Yongjia Xuanjue (665-713) sier i teksten Oppvåkningens lovsang, vers 38:
«I mange evigheter har jeg praktisert min zazen, for jeg driver ikke med tomme ord og ikke vil jeg bedra deg, men hever høyt min Dharma-fane og holder frem den sanne lære gitt oss av vår Herre og mester Shakyamuni Buddha. For det er nettopp ved min egen læremester at jeg har forstått dette».
Hele Diamanttalen (verdens eldste trykte bok) og Oppvåkningens lovsang, er oversatt til norsk i boken, Form og Formløshet: https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet
