Vår buddhistiske «praksis» er den måten vi gjør oss nytte av Buddhas lære og zen-meditasjon i vår hverdag. For å kunne kalle seg buddhist, bygger det naturligvis på en grunnleggende kjennskap til Buddha og hans lære Dharma. Dernest blir en tilslutning til denne læren, selve definisjonen på det vi kaller «tro», eller «tillit» som Buddha framholdt som et sentralt begrep. For ordinerte munker og nonner i vår orden følger særlige plikter. Disse kaller vi studie, undervisning, og tjenesteplikt. Lekpersoner (den menige mann og kvinne) er selvsagt ikke pålagt slike plikter, men det som munker, nonner og legfolk har til felles, er ønske om å leve i samsvar med Buddha-Dharma-Sangha og være et godt menneske. At Buddhas lære i dag defineres som en «religion» bygger på de kriterier som verden har utformet. For mange buddhister er spørsmålet om hva Buddhas lære egentlig handler om, langt viktigere enn endeløse polemiske diskusjoner om hva den skal kalles. Mange buddhister bruker det opprinnelige navnet «Dharma» som betyr naturlov eller virkelighet, og som i en såkalt «religiøs» kontekst kan oversettes til «Læren om den underliggende sannhet».
De som «tror» eller har «tillit» til at det som Buddha talte er sant, og godt for oss, og dermed ønsker å leve i samsvar med Buddha, læren og fellesskapet, kalles altså buddhister. Det kan derfor ikke være noen motsetning mellom å være «buddhist» og ens deltagen i buddhistisk «praksis». Med andre ord så lever en buddhist, etter beste evne, i tråd med buddhistisk livsførsel. Definisjon av «rett livsførsel» kan nok variere fra kultur til kultur, men i senter av Buddhas lære finner vi Den edle åtte-delte vei, som er felles for alle buddhister. I vår 250-siders Observans, som kan lastes ned gratis her: Observans — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN (squarespace.com) finner du 60 sider med flere kapitler som omfatter buddhistisk tro og troslære. Som Orden ønsker vi ikke å legge bestemte føringer, og aller minst drive noe som helst religiøs kontroll. Vår oppgave er å være veiledere med respekt for den enkeltes frie tanke og kritiske tenkning. Av våre 350 medlemmer er det nesten 80 personer som er innviet og mottatt et buddhistisk navn. Vi har ingen krav til innvielse eller hvor mye som skal eller bør kunnes i forkant av en innvielse. Vi får stadig henvendelser fra mennesker som er interessert i buddhisme og det synes vi selvsagt er hyggelig. Folk er forskjellige og har derfor ulike interesser og ulike behov, litt avhengig av hvor de befinner seg i sitt liv.
Som en lang buddhistisk tradisjon kan vi dele vår virksomhet inn i fire deler: 1) De buddhologiske studier – Studier som omhandler Buddhas liv og læren som finnes i tekstmaterialet: pali kanon og de kanoniske sanskrittekstene. Disse bygger på lignelser om hans fødsel, oppvekst, oppvåkningen i Magadha og 45 år med undervisning. 2) Det monastiske liv - Av historiene leser vi at buddha bygger opp en orden og klosterlivet. Han utarbeider regler for klosterlivet og underviser munker og nonner som etter hvert blir misjonærer og sprer læren. 3) Vår buddhistiske livsførsel – Et liv med Buddha oppsummeres i Buddhas lære i etiske og moralske spørsmål. Hjelpsomhet og giverglede. Læren om medfølelse for alt levende og visdommen som utsletter grådighet, hat og uvitenhet som er de tre sinnsgiftene som hindrer oss i å våkne til vår egen buddha-natur. Fordeling av naturresurser, forvaltning, bærekraft og gjenbruk. Læren om årsak og virkning og hvordan bryte ut av fødselen, døden og gjenfødelsens kretsløp. Læren om meditativ metode og hvordan sitte i oppmerksomt nærvær. 4) Vårt tempels tjenester – I dag er klostrene utdanningsinstitusjoner og templene samlingspunkter for lokale buddhister. Munker og nonner utdannes, spesialiseres og er alle tradisjonsbærere, veivisere i menneskers tjeneste. Våre templer tilbyr prestelige tjenester som barnesigne, konfirmasjon, vigsel, gravferd og minnemesser. Om buddhistisk «praksis» knyttes til religiøsitet, spiritualitet, åndelighet, humanetikk eller pragmatikk er spørsmål som vil diskuteres videre. Det undervises i zen-meditasjon som alle kan delta i. Metoden «Å sitte i oppmerksomt nærvær» inneholder ingen religiøse doktriner, men med mål om dypere erkjennelse av hvem vi er. Avslutter med å sitere Buddha i Diamanttalen: «Begrepene vi bruker er først og fremst en talemåte». Velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
