Oksegjeter-undervisningen – Del 3

Å se oksen

Når du får øye på oksen, kjenner du den igjen, men har ikke sett hele oksen ennå. Gleden over oppdagelsen av vår egen, sanne natur er stor, men det er som å skue et fjell fra stor avstand. Avstanden er for stor til å begynne å klatre. Gjennom egen praksis, bl.a. annet fordypning i zen-meditasjon oppdager du «oksen» og blir oppmerksom på kropp, sanser og tanker. Tankene som i utgangspunktet er sentrale i væren startet tankeprosesser, du blir litt usikker og forvirret og du begynner å stille spørsmål. Ofte kan dette oppleves som en kamp mellom noe du gjerne vil tro på fordi det høres ut som noe godt og riktig, og tvilen som legger et kritisk mørke over opplysningsprosessene.

På japansk brukes begrepet «kenshå» som betyr «å se vår egen buddha-natur». Om det «innsynet» er lite eller stort er det bygget på dine egne erfaringer, noe som altså er buddhistisk praksis. Formålet er et «alminnelig og balansert tilstedeværelse» og gjør at du gir slipp på ting som er uvesentlige og plagsomme. Slik frigjøring eller frigjøringer nevner Buddha som de tre stoffene som forgifter oss; grådighet, hat og forvirring. Erkjennelsen av hvem du er fører til at du blir mer harmonisk og tålmodig. Dette er viktige elementer i din egen praksis og i Sangha, praksis i fellesskap med andre.

Vi leser i boken Form og Formløshet og Oppvåkningens lovsang (Zhengdao ge) av zenmester Yongjia Xuanjue (655-713) vers 10:

“For den som ser klart med den fem-delte synsevne, som er hinsides den intellektuelle tanke, vil få tak i den fem-delte styrken. Hvem som helst kan se det ene og det andre i et speil, men hvem kan fange månen som speiler seg i vannet.”

https://www.sotozen.no/nettbutikk   
Fortsatt god praksis og alt vel!

okse 3.JPG