Forum for Tro- og livssyn i Kristiansand arrangerte dialogkveld i Kristiansand bibliotek.
I panelet satt:
Såzen Larsen, Den norske sotozen buddhistorden
Harald Eikeland, Frikirken
Tone Møller, Human-Etisk forbund
Yasir Fawzi, Imam Ahmadiyya Muslim Jamaat
Ledet av Hildegunn MT Schuff, Høgskolelektor/stipendiat i psykologi og interkulturelle studier.
Såzens innlegg
God kveld. Kveldens to spørsmålene skal jeg prøve å besvare, først gjennom buddhismen, altså Buddhas lære perspektivet, dernest gjennom zen-buddhistisk tenkning. Buddha starter sin 45 år lange undervisningskarriere med å konstatere at livet er en lidelse. Med det refererer han til alderdom, sykdom og til sist død. Han sier en plass at det er vanskelig å fødes som menneske og enda vanskeligere å bli en opplyst.
Dersom vi ikke blir en buddha i dette livet så er vi fremdeles en del av kretsløpet vi kaller fødsel, død og gjenfødelse. Blir vi en buddha hjelper vi andre til å oppdage sin egen buddhanatur og dermed nå denne frelsen. Så er det ikke slik at vi kan vandre omkring og håpe på at vi blir en Buddha. Det er en alvorlig og møysommelig arbeidsoppgave. Først og fremst skal vi kvitte oss med begjæret, egosentrisitet, grådighet, hat og denne forvirringen som gjør at vi ikke erkjenner buddhaen i oss selv.
Dette gjør vi buddhister ved å praktisere Buddhas edle åttedelte vei. Denne åttedelte veien består av bl.a. nærhets- og pliktetikken som handler om å vise respekt for alt levende. I Buddhas lære legges det vekt på altruisme, altså uselviske holdninger og handlinger overfor vår neste, miljøet og verden, altså det motsatte av selvopptatthet eller egosentrisitet. Den gylne regel gir Buddha oss i: Samyutta Nikaya v. 353 “For det som ikke er godt og som ikke behager meg, må også gjelde for andre. Hvordan kan jeg da gjøre det mot min neste?»Buddhas lære handler også om verdier som:
vennlighet, sinnsro, toleranse, aktverdighet, likeverd og ansvar.Til sist bør vi også leve i stillhet, kontemplasjon og selvfordypelse.
Dette er hva Buddha sier om «meningen med livet».
Så var det spørsmål om hva som kan sies om zen-buddhistisk tenkning om kveldens spørsmål. Et svar er at livet i sitt utgangspunkt er fullstendig meningsløst. Ingen blir født med en instruksjon om interessefelt, evner, misjon eller visjon. Dette forveksles ofte med såkalt eksistensiell Nihilisme, men som nevnt i innledningen har livet en mening og en verdi uten at den er absolutt eller deterministisk. For de som opplever at livet i sin alminnelighet eller i perioder virker meningsløst, ja så er det det. Men nettopp fordi livet og det som gir livet mening ikke er forutbestemt, er det mulig for hver eneste en av oss å finne noe eller noen som gjør det mulig å bruke det fantastiske potensialet som ligger i det å være et menneske. Vi er privilegerte, for hverken dikteres vi eller lever under tvang, men er frie, tenkende, følende og selvstendige individ.
Takk.
Vi beklager at vi ikke kunne dele alle i paneles innlegg samt innspill og spørsmål fra salen.