Alle vet jo at formen ikke er bakverket, men et middel til målet. Ett av mange paradoks i Zen (oppmerksomt nærvær) er at dersom vi fra naturens side, her-og-nå er oppmerksomt nærværende – hvorfor trenger vi da en metode? Dersom brødet er ferdig bakt, hva skal vi da med formen? Zen – vår bevissthet om virkeligheten som den er, er formløs og lar seg derfor ikke forme. For at dette skal gi mening, er vår zen-praksis avhengig av form som metode. Formen i seg selv er også et paradoks. På den ene siden ufravikelig, streng og fastsatt, mens på den annen side er det utallige måter å gjøre det på. En mesterbaker slumper ikke med oppskriften og den samme formen brukes igjen og igjen. Resultatet blir selvsagt ikke bedre av å endre på formen! Dessverre er mange mer opptatt av formen enn av innholdet. Alle som har bakt vet hvor vanskelig det er å få det samme perfekte resultatet hver gang. Dersom du forventer et perfekt resultat, forventes det også av deg at du perfeksjoner metoden. En god form er heller ingen garanti for et godt resultat, men er i stor grad avhengig av den. Idrettsutøvere og musikere ser på formen som en «arbeidsoppgave», mens det er treneren og dirigenten som fastsetter formen. Formen er hverken en øvelse, en praksis eller prestasjon. Formen er den samme enten den kalles trening eller øvelse, konkurranse eller konsert. Arbeidsoppgaven skal utføres med perfeksjon, vel vitende om at «perfekt» bare er en talemåte. Når vi utfører et arbeid forventes resultater. Når formen står i ovnen forventer vi brød, mens i zen-praksis er alle former for forventning til hinder og stengsel for resultatet. Jeget i oss vil lene seg tilbake og betrakte arbeidet, føle stolthet med forventning om honnør. Zen-mestere har gjennom mange hundre år advart mot å separere form og brød eller skille mellom vesentlig og uvesentlig. Zen-mester Dogen kalte derfor sin metode: shikan tanza – kun å sitte.
De av oss som har tilbrakt tid i zen-buddhistisk klostre er kjent med formenes mange detaljer, og hvor målet er å være i ett med det som foregår. Alle ritualer har en form, enten det er måltider, messer eller zazen. Når formen er rund så er det avklart, det er ingenting å lure på eller stille spørsmål ved og en bekymring mindre. For tvil og bekymringer kommer over oss. Har jeg riktig form? Er dette en god oppskrift? Blir det et godt resultat og hvordan kan jeg være sikker på det? Når du har bakt 10000 sukkerbrød stiller du ingen spørsmål om hverken form eller brød og når brødet spises er formen borte. Når klokken slår tre slag – bare sitt! Anbefaler boken «Form og formløshet» med seks klassiske zen-tekster: https://sotozen.squarespace.com/config/pages
Du må gjerne bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
