Metoden zazen «Å sitte i oppmerksomt nærvær» og er for mange ukjent, for noen en uregelmessig øvelse, andre har det som en fast rutine, mens for noen er det en sentral pilar i en bestemt måte å leve på. Selv om folk har et ulikt forhold til denne meditasjonsformen, har de tre viktige ting til felles. a) Instruksjon i metode b) Motivasjon og c) Problemløsning. Når det gjelder funderte metoder så finnes mange. Mitt bestemte råd er å finne en og fordype seg i den og ikke tro at du skal klare å blande elementer fra flere. Det kreves innsats og det tar tid før kropp og sinn blir fortrolig med metoden. En vanlig holdning når det butter er; «kan jeg ikke bare gjør det på min måte?» Våre mestere aksepterer ikke slikt, de forventer ikke, men krever at vi tar instruksjon og legger fra oss egne ideer. Når vi har kommet et stykke ut i, den ofte omtalte, «zen-praksis» dukker det opp et behov for motivasjon. Det kan være flere å sitte sammen med, et inspirerende sted å sitte, eller en zen-lærer eller zen-mester som man har tillit til og viser vei. Å reise til Østen og sitte i et kloster eller tempel, hvor munker og nonner har studert og praktisert i flere hundre år, kan være en stor motiverende kraft. Man skal bare være klar over at rent metodisk, er det ingen forskjell fra zazen i egen kjeller eller loft. For uansett hvor du måtte «praktisere zazen» så vil det dukke opp spørsmål som du trenger å få svar på. Her er noen: Hvorfor akkurat denne metoden? Jo, fordi det er denne vi kjenner og som mange har mestret. Hvorfor sitter vi med nesen mot veggen? Jo, fordi det er færre ting på veggen som fanger oppmerksomheten og dermed forstyrrer. Hva gjør jeg når beina sovner og det er litt vondt? Blir det uutholdelig kan du massere de litt forsiktig eller strekke litt på dem. Smerten er ufarlig og vil gå over av seg selv. Hva gjør jeg når jeg ikke klarer å holde fokus, her-og-nå? Ta et par dype og rolige inn og utpust, rett ryggen og fortsett. Hva når jeg holder på å sovne? Det hender oss alle, ta et par dype og rolige inn og utpust, rett ryggen og fortsett. Hvorfor må jeg ha åpne øyne? Når du slapper av i ansiktet og åpner øynene kaller vi de halvåpne. De hjelper til med å holde balansen, holder deg våken og tilstede. Hvorfor må hendene hvile i fanget, plassert i hverandre med tomlene i lett berøring? Fordi de har ingen andre oppgaver enn å marker senter i kroppen som gir balanse i sittingen. Hva gjør jeg når jeg sliter med motivasjonen? Gjør du egentlig det, eller har du heftet deg ved en tanke som stiller spørsmål med om det du gjør egentlig har noe for seg? Forventer du at noe eller noen skal motivere deg, eller er selve ønske om motivasjonen egentlig et håp om at noe «spesielt» skal skje og at tomheten og stillheten ved sittingen skal erstattes med følelse tilfredshet og innsikt? Vår metode «Kun å sitte» er krevende bl.a. fordi den fordrer at du legger både forventninger og ikke forventninger til side. Trenger du motivasjon kan YouTube videoer og podkaster gjerne brukes, men kan aldri erstatte praksis. Jeg har oversatt noen klassiske tekster i boken Form og formløshet — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN som kan være motiverende og oppklarende eller bidra til ytterligere forvirring. Hva gjør jeg når vonde tanker kommer? Det samme som du gjør når de gode kommer, la de få gå igjen. Hva når det er vanskelige tider? Hva gjør du når det er gode tider? «Å sitte» bryr seg hverken om det ene eller det andre. Livet går fra det ene til det andre, igjen og igjen. Det lar seg ikke å velge og vrake. Med 25 år i egen praksis har jeg satt i japanske templer og klostre, og fått instruksjon av anerkjente zen-mestere. Dette har vært og fortsatt er motiverende for meg i arbeidet for et kloster i Norge. Fotoet av Zenmester Sawaki vitner om disiplinert og genuin praksis, og er for meg en stor inspirasjon. Sawaki Roshi sies å ha vært en av det forrige århundres mest betydningsfulle zen-mestere og var til stor inspirasjon i manges zazen-praksis. Som skolert buddholog hadde han også stilling som professor ved Komazawa Buddhist University på 30-tallet. Han levde praktisk talt et liv med studier, praksis og undervisning i zazen, som ha kalte «vidunderlig ubrukelig». Så er et viktig spørsmål; Hva mener mesteren egentlig med et slikt utsagn? Du trenger ikke vite svaret på det for å bli medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
