Å fange oksen
Først må du komme nærme nok til å få et tau rundt oksens nakke. Du begynner å få tak på din zen-praksis, men oksen er uregjerlig og vil helst styres av egne impulser. Noen ganger følger den gjeteren, andre ganger stritter den imot. Dersom du ønsker å forstå din egen Buddha-natur eller ønsker å gjøre endringer i livet, er det ikke bare nok å lytte til de som har gått veien før oss, du må faktisk følge rådene som gis. Som buddhistprest og zen-lærer vet jeg hvor vanskelig det kan være å følge mesternes råd som jeg deler med andre. Som oksegjeteren av og til må svinge pisken for at oksen skal lystre, trenger vi «pisken» i form av selvdisiplin og rutiner for vår praksis, enten alene eller i fellesskap med andre. Det er viktig å huske at gjeteren og oksen er «en og samme» altså du. Ingen andre enn du selv kan kjenne deg, gjete deg, temme deg og lede deg til visdommen i deg.
I Dhammapada vers 152 sier Buddha:
«Den som lite lærer vokser som en okse, mektig blir hans kropp, men ikke hans innsikt».
Gjeteren gir altså ikke opp arbeidet med å få oksen til å lystre. Oksen på sin side forstår at gjeteren vil den vel, men kan være sta og vrien. Gjeteren fortsetter å gjete med kunnskap, erfaring, visdom og kjærlig pisk, men «oksen» har ennå ikke nok kunnskap eller disiplin til å fortsette på egenhånd. Først når vi kan gå videre på egenhånd, kan vi så smått begynne å veilede andre.
Fortsatt god praksis og alt vel!
