26. mars var temaet "Hva skjer når vi dør? Liv etter døden? Hvordan påvirker tankene om døden livet her og nå? I panelet satt: imam Mehdi Kastrati, buddhistprest Såzen Larsen Kusano, sokneprest Aud Sunde Smemo, og Nina Eilertsen, holistisk Coach og helhetsterapeut. Samtalen ble ledet av Domprost Nils Terje Andersen. Vi beklager at det kun er Såzens innlegg som presenteres her.
Hva skjer når vi dør? Et buddhistisk perspektiv
Kropp og sinn fungerer som ett, i gjensidig avhengighet til hverandre. Legemet, som er levende materie med form, endres, brytes ned og gir næring til andre livsformer. Sinnet vårt, som heller ikke er konstant, brytes ikke ned fordi det er uten materie. Derfor sier vi at sinnet er som et lys som går videre og tenner nye lys. Det er ikke det samme lyset, og det er heller ikke et helt nytt lys.
På hvilken måte preger disse tankene livet her og nå?
Også på Buddhas tid var mennesker opptatt av livet etter døden. På dette spørsmålet svarte Buddha: «Jeg forstår usikkerheten; det er fordi temaet er høyst usikkert.» Han advarte mot å lytte til løfter om et etterliv i lykke og tilfredshet, eller å la seg forurolige av trusler om lidelse og utilfredshet. Buddha sier at det å bli gjenfødt som menneske er ganske vanskelig. Kanskje bør vi derfor bruke livet på gode ting, for godhetens egen skyld. Vi oppfordres til ikke å kaste bort et liv som menneske ved å være misunnelig, egenrådig, grådig eller ondskapsfull. Livet vi lever nå, påvirker livet i det neste.
Forholdet til døden: Finnes det noe godt ved døden?
I buddhismen kan vi trekke frem tre forhold som kan bidra til at vi møter døden med større grad av sinnsro enn angst:
1. Godta døden: Vit at livet kan ta slutt brått, og lev livet fullt ut.
2. Her og nå: Vær til stede i øyeblikket; det bidrar til en dyp takknemlighet, også for livet.
3. Verdsatte relasjoner: Minn deg selv og hverandre om hvor verdifulle – og forgjengelige – de er.
Disse er sentrale i buddhistisk praksis og er krevende øvelser. Buddha oppfordret oss til å leve slik at hvert øyeblikk blir en forberedelse på dødens komme – ikke i angst og frykt, men med visdom, fred og våkenhet. Buddha mente at død og gjenfødsel formes av våre handlinger og sinnets tilstand. Å virkelig leve nå, med visdom, medfølelse og sinnsro, er den tryggeste veien både her og hinsides. Buddha lærte at det vi nærer i sinn og handling nå, er den verden vi våkner i senere.
Karma og dom
I buddhistisk tenkning er tanker, ord og handlinger det som kalles karma. Det finnes ingen dommere og ingen som dømmes. Men i skriftene står det at «den som gjør gode ting for godhetens egen skyld, vil få det godt, både i dette og i neste liv, mens de som gjør onde handlinger, vil få det vondt i dette som i neste liv.» Her presiserer Buddha at vi kan gjøre opp for våre ugjerninger ved å gjøre godt – med én betingelse: at vi gjør godt fordi det er godt, ikke for å balansere et regnskap.
Fortapelse – hvor finner vi håp?
Buddhismen taler ikke om noen «evig fortapelse», men om midlertidige, smertefulle konsekvenser av våre dårlige intensjoner og handlinger. Når årsakene endres, endres også utfallet. Her finner vi tre former for håp:
– Håp i handling: Hver ærlige og vennlige handling former en lykt som viser veien fremover, i dette livet så vel som i de neste.
– Håp i praksis: Å se dette klart hjelper oss å gi slipp. Det gjør sinnet mildt, uavhengig og forberedt på det hinsidige, i ny form eller formløshet.
– Håp i frihet: Når illusjoner og forestillinger opphører, opphører også begjæret etter gjenfødsel. Denne sinnstilstanden kalles nirvana.
Takk for en aldeles flott kveld med flotte mennesker og for bildene vi fikk tilsendt.
Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
