Katt er ikke et symbol verken i zen-buddhistisk praksis eller Buddhas lære Dharma. I kinesisk zen-buddhisme refereres det riktig nok til en katt og om den har «buddha-natur» eller ei. Katten, som i denne fortellingen måtte bøte med livet, er sannsynligvis en metafor. At noen templer også har en katt eller to er ganske naturlig. Tamkatten er i dag det vanligste kjæledyret i vår del av verden. Det var muligens vikingene som brakte katten med seg for 1200 år siden og brukte den som handelsvare. I følge lovboka til Magnus Lagabøte fra 1276 var verdien av ett katteskinn lik tre reveskinn. Buddhas lære handler om respekt for liv i alle former. «Måtte vi se til at alle levende lever sunne liv. Måtte vi se til at alle levende lever i fred. Måtte vi se til at alle levende er trygge. Måtte vi se til at alle levende lever lykkelig. Måtte vi se til at alle levende er forskånet for lidelse». Slik kan vi forstå Buddhas etikk. Spørsmålet om å spise dyr eller ei og ulike lover knyttet til forvaltning får være et tema en annen gang. I Samyutta Nikaya underviser Buddha og ber munker skal avstå fra å bruke dyreskinn. I Majjhima Nikaya sier han at tilsiktet plaging av dyr er moralsk forkastelig. I Digha Nikaya leser vi at disiplene oppfordres til å ta seg av dyr som lider. I et innlegg her av 5. juni kan du lese et eksempel på dette.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
