Sumie 墨 絵 kalles det i Japan og er blekk-bilde eller blekktegning. Med opprinnelse fra Kina sies det å være en av verdens eldste kontinuerlige male/tegne-tradisjoner. På 1300-tallet introduserte kinesiske munker denne kunstformen til sine naboer over dammen, japanerne. Den dag i dag benytter buddhistiske munker og nonner pensel og blekk for å kopiere hellige tekster. Det kalles Shakyo 写 経 i vår japanske tradisjon. Det som tidligere var en metode for å lære å lese og skrive, samt produksjon av tekstbøker, er i dag en del av en zen-praksis. Her perfeksjoneres skrivekunsten i stillhet og oppmerksomt nærvær, strek for strek. Arbeidene kan også være en kombinasjon av tekst og bilde. I min tid som novise ved to av våre klostre i Japan, var naturlig nok shakyo en del av pensum. I Japan heter det at skriveferdighet, eller mangel på, sier mye om en persons personlighet og karakter. Teksten (Hjerte sutraen) og bildet av Bodhidharma (Zen-buddhismens far) er to av mine rablerier fra den tiden. Vet ikke hva det forteller om undertegnedes karaktet, men så var det jo også 30 år siden. Jeg rabler fremdeles fra tid til annen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
