«Tomhet» på norsk brukes gjerne om en følelse av å være utbrent, umotivert, meningsløshet eller tom for krefter. Tomhet i buddhistismen finner vi tilbake til Buddhas tid og uttales sunya på sanskrit, som senere ble kōng på kinesisk og ku på japansk. Buddhismens ontologiske lære om «tomheten» beskrives blant annet i Hjertetalen. Her pekes det på fenomenene form og formløshet eller tomhet og materie. På sinojapansk med fonetikk og ideogrammer finner vi læresetningen; «shiki zoku ze ku ku zoku ze shiki - 色即是空空即是色 - En verden av form er ikke annet en tomhet, slik som tomhet kun er en verden av form.» Dette må forståes som at både tomhet og materie kun kan eksistere sammen og samtidig. På samme vis består et menneske av både form og formløshet eller legeme og bevissthet om man vil.
Et interessant filosofisk spørsmål ontologien stiller her, er om det egentlig finnes noe som er tomt? Ontologi bestemmer ikke på forhånd at det vi instinktivt observerer, hører, føler, tenker og sier at finnes, faktisk finnes. Om noe virkelig er sant, må det utforskes og erkjennes. Tro alene hjelper lite. Tro på et sundt liv er til liten nytte om vi ikke spiser og lever sundt.
Å sitte i «tomhet» er ikke å vente på at man skal «fylles» av noe, men en erkjennelse at vi er «HEL» slik som vi er. Og at vi ikke trenger noe annet enn å oppdage det. Her er det langt lettere å «tro» at noe er sant, enn å bruke tid på å utforsk det for å få en «bekreftelse». Utforskning er introspeksjon, hvor vi gjennom «zen-praksis - Å sitte i oppmerksomt nærvær» observerer egne tanker og følelser og forstår hvordan disse henger sammen.
I japansk dagligtale er ideogrammet (空) et homonym med flere uttaler og betydninger avhengig av kontekst. 1) Ku-Kan - tom boks, 2) Sora - himmelen over oss, 3) Kara-Te - kampkunsten Karate (total eller hel hånd og ikke en hånd i fravær av noe og 4) Ku som i «tomhet» en erkjennelse av fenomener som i form og i formløshet er gjensidig avhengig av hverandre.
Det stå skrevet i Dhammapada 4:1; Vær oppmerksom på kroppen v. 44-45
Munkene satt og snakket sammen om hvorvidt landskapet var å betrakte som flatt eller kupert, om jorden var leirete eller sandete, rød eller sort. Buddha hadde lyttet til hva de snakket om og sa; «Munker, jorden som dere snakker om er utenfor kroppen, og det ville vært mye bedre om dere i stedet brukte tiden deres på å betrakte deres egen kropp og forsøkte å forstå hva den er!» Han la til; «Ved å forstå hvem du er, kan du være i stand til å forstå denne verden. Du vil også være i stand til å erkjenne den vidunderlige og storslåtte læren Dharma.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
