Mennesket skal ikke bare bli opplært, men opplyst, noe som krever innsikt i kunnskapen og den som forvalter den. Kritisk tenkning er selvsagt ikke noe nytt. I Vimamsaka Sutta sier Buddha: «En munk bør være undrende og stille spørsmål ved min lære, for på den måten finne ut om jeg er helt og fullt oppvåknet eller ei!»
Bildet er av en skoleklasse på ekskursjon i Yokoji, et Sotozen-zen-tempel i Japan. En opplevelse av synsinntrykk, lyder og lukter, og en anledning til å sitte i zazen (oppmerksomt nærvær). Uten at noen behøver å fortelle de hva som er sant eller hvordan de skal tro, sitter de fredfullt i stillhet og i ro. Ingen sitter vel mer naturlig enn barn! De er foreløpig, hverken formet av dype sofaer eller farget av forutinntatte holdninger og fordommer. I Japan står ikke lenger religion og livssyn på timeplanen, det regnes for et privat anliggende. Det er delte meninger om dette også i Norge, men som spesialpedagog mener jeg vår norske modell med religion og livssyn som eget fag er bra. I disse dager skal læreplanene revideres og i det som heter «Fagfornyelsen» blir kritisk tenkning et svært viktig satsningsområde. Et av filosofen Immanuel Kants store prosjekter var å få bukt med uvitenhet og fordommer og religiøse autoriteter, nettopp for å gjøre mennesket i stand til å tenke selvstendig. Buddha ville vært enig med Kant for også Buddha framholdt «kritisk tenkning» som et vesentlig ideal.
I Kalama Sutta sier Buddha: «Hør! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter. Men, heller ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter.»
Alt vel!
