Om hva som er hellig og det helliges plass i samfunnet er det ulike meninger om. Det vi bør være enige om i vårt flerreligiøse Norge, er at det som er hellig for noen behøver ikke være det for andre. I zen-buddhistisk tenknig mener vi at det ikke finnes et markert skille mellom oss selv (subjekt) og det som foregår utenfor oss selv (objekt), og at dette er konstruert gjennom språket vårt. I et buddhistisk tempel er det «hellige rom» et annerledes rom, nettopp fordi det skal fortelle oss noe om oss selv, at vi er noe mer enn det vi opplever som oss selv. For buddhister er vår Herre og mester Buddha hellig, samtidig som han forteller oss at han, i sin menneskelighet, ikke er noe annet enn et menneske akkurat som oss. På den måten er ikke det «hellige» utenfor oss selv eller noe vi skal søke å oppnå ved meditasjon eller andre øvelser, men en konstant og uavbrutt del av av det vi kaller menneske. For et par dager siden rengjorde noen av oss munker tempelrommet. Dette skiller seg fra alle andre rom i et tempel eller kloster. Det er et spesielt og viktig rom som skal minne oss, og de som besøker det, at de også er spesielle og viktige på deres eget vis. Det er ingen som er mindreverdige eller mindre betydningsfulle i Buddhas lære. Spørsmålet er hvordan vi skal erkjenne dette og ikke bare proklamere det fra et manifest. Erkjennelsen av vår egen buddha-natur er en anerkjennelse av både det hellige og det alminnelige (profane). Når melk og vann blandes er det umulig å skille mellom de to. På samme vis er vi mennesker både hellige og profane, for uten det ene så eksisterer ikke det andre. Noe av det viktigste i vår praksis er å hente frem det beste i hvem og hva vi er og la det aller helligste berøre oss i det mest profane.
Emile Durkheim (1858-1917) var en fransk sosiolog, og en av grunnleggerne av vitenskapsfeltet sosiologi. Mens han arbeidet som professor i samfunnsfag og pedagogikk ved universitetet i Bordeaux, skrev han i 1912 boken De religiøse ideers elementære former. Han definerer det hellige som hva et samfunn er enig om å plassere i en egen kategori, atskilt fra dagliglivet. I ethvert samfunn går det et grunnleggende skille mellom hellig og profant, der det hellige egentlig er samfunnet selv, som en abstrakt, kollektiv størrelse.
Er du interessert i det som buddhismen betrakter som hellig er du selvsagt velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem Se flere bilder på vår Facebook-side
