5. oktober minnes vi Bodhidharma, en skikkelse som står med ett ben i historien og ett i legenden.
Historisk vet vi lite sikkert om ham, til tross for en gedigen heltestatus. Han var sannsynligvis en buddhistisk munk som kom til Kina omkring det femte eller sjette århundret. I zen-tradisjonen minnes vi ham som den første kinesiske patriarken. Fortellingene viser oss en myndig skikkelse med gjennomtrengende blikk: en som ikke lot seg imponere av rang, rikdom eller lærdom.
Den mest kjente fortellingen lar ham sitte vendt mot en vegg i ni år. Vi trenger ikke avgjøre hvor bokstavelig vi skal forstå disse ni årene for å la bildet tale til oss. Et menneske setter seg ned. Slutter å flykte. Blir værende. Det er enkelt å si. Vi som sitter zazen, vet at det ikke alltid er enkelt å gjøre. Vi møter uro, tretthet, forventninger og ønsket om å være et annet sted — eller et annet menneske. Bodhidharmas vegg kan minne oss om at praksisen ikke begynner når alt dette er borte. Den begynner her, med det livet vi faktisk har.
Hvorfor minnes vi ham hvert år? Ikke fordi vi skal bli lik en legendarisk helt. Og ikke fordi fortiden var mer opplyst enn vår egen tid. Vi minnes ham fordi ingen av oss har funnet denne veien alene. Noen har praktisert, undervist og gitt videre. Gjennom utallige menneskers innsats har vi fått et sted å sitte, en form å følge og en lære å undersøke i vårt eget liv.
«Fall sju ganger, reis deg åtte» er et japansk ordtak: nana korobi ya oki (七転び八起き). Det handler om utholdenhet: Å falle trenger ikke å være slutten. Vi kan begynne igjen. Det er ikke et kjent sitat fra Bodhidharma, men forbindelsen går gjennom den populære japanske dukken, som forestiller ham. Dukken har tyngde i bunn som gjør at den reiser seg når den veltes. Slik blir zenmester Bodhidharma et bilde på stødighet og viljen til å fortsette. For øvrig en kjerneverdi også for mange kampkunstutøvere.
Hva kan vi ta med oss fra ham i dag? Kanskje først og fremst viljen til å praktisere, ikke bare snakke om praksis. Å vende tilbake til meditasjonsputen. Å møte det vanskelige uten straks å skyve det bort. Å legge merke til hvordan vi handler når vi blir motsagt, når vi har det travelt, når noen trenger oss. Veggen er ikke et sted å gjemme seg fra verden. Vi reiser oss igjen. Og da viser praksisen seg i hendene våre, i stemmen vår og i måten vi møter andre på.
I dag bøyer vi oss for Bodhidharma. Ikke bare for skikkelsen i fortellingen, men for den levende muligheten fortellingen peker mot: Å sitte helhjertet. Å la visdom og medfølelse få form i det vi gjør.
For de som vil studere denne mesteren anbefaler jeg min oversettelse av Red Pines – «Fire leksjoner om zen». Send meg adressen din og vips kr. 265,- til 571162.
Til neste år markerer vi 25 år i Norge. Da vi for lenge siden har vokst ut av vårt lille tempel, tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838 eller send en epost til sozen@online.no
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600 Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
