Pranja er i buddhismen ofte oversatt med «visdom». Noen lærde mener
ordet «innsikt» er en riktigere oversettelse fra Pali, et mellomindisk språk brukt i mange av buddhismens tekster. Pra (प्र) kan bety «høyere», «praktfull», «eminent» eller å «springe frem» i betydningen en umiddelbar viten. Jna (ज्ञा) kan oversettes med «bevissthet», «kunnskap» eller «forståelse». Begrepene innsikt og visdom blir brukt noe om hverandre. En tekstgruppe klassifiseres for eksempel som «visdomstekstene» og zen-meditasjon beskrives som «innsikts-meditasjon». Buddha betraktes av mange som en vis mann, men også en mann med en betydelig grad av innsikt. En selvinnsikt som også kalles «buddha-natur». Dette forstår vi når vi leser det skriftmaterialet som finnes og som er grunnlaget for det i dag kalles buddhisme. Buddha mente at den som ønsker eller påfører andre vondt, vil føre til at man selv får svi, mens den som gjør det som er godt, vil oppleve lykke og tilfredshet. Er man i tvil om hva som er klokt eller riktig har vi mennesker tradisjon for å oppsøke de som er vise og forstandige. Min påstand er at «vise» menn og kvinner aldri er ondsinnede, men alltid godsinnede mennesker. Vi kan godt si at de har en «høyere» eller «praktfull» «innsikt» eller «forståelse» av hva som leder til et godt, harmonisk og meningsfullt liv. Et liv som ikke gjør et skille mellom selv og andre.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
