8. Desember markerer en av buddhismens store merkedager. Tradisjoner imellom har noe ulik praksis, men i Sotozen orden avsluttes stilledagene med lysmesse. Også i år er det begrenset hvor mange som kan delta her i vårt lille tempel, og under rådende smitteverntiltak blir det bare undertegnede. Vi skal nå lære oss kunsten å streame for å få en enda større fellesskapsfølelse med våre 350 medlemmer spredt utover vårt lille land. Denne gang blir jeg alene, som for de fleste andre som ikke bor i Kristiansand og omegn. Vi trenger saktens ikke noe storslått zen-kloster for å ære den unge prinsen som fant en vei ut av undring og usikkerhet knyttet til hvem vi er og hva vi skal bruke dette livet til. At prins Siddharta var født privilegert og bemidlet tok ikke fra ham fornemmelsen av at han skulle bruke sitt liv andre steder enn på en fremtidig kongetrone.
Godt for menneskeheten vil mange tenke, andre har mindre eller ingen interesse av en manns liv, levne og budskap, snart 600 år fvt. Jeg skulle gjerne ha lært om Buddha da jeg var barn, men ikke hadde jeg steder å gå eller mennesker å spørre. Da jeg var 9 år gammel, sommeren 1969, besluttet staten at forbudet mot å ha møter i andre trosretninger enn den kristne skulle opphørte. I dag er det pensum i skolen. Pensum til tross, det er ikke enkelt å forstå hva den 35 år gamle prinsen hadde erkjent der han satt ved foten av Bodhitreet i Magadha. Etter oppvåkningen gikk han mot Rådyrparken i Isipatana mens han undret seg på om noen virkelig ville forstå hva oppvåkning innebærer. Inne i parken møtte han fem av hans tidligere askese-venner. De unnlot å vise ham respekt bestemte seg for å behandle han som en som en frafallen og ikke-rett praktiserende. Da Buddha kom nærmere forstod de at noe hadde hendt og lyttet til ham og læren han kalte Dharma. Da de hadde lyttet til ham, bøyde de sitt hode og Kondanna, Vappa,Bhaddiya, Mahanama og Assaji ble de aller første munker. Fra dette møte og Buddhas tale (Talen i Benares) startet det buddhistiske ordenslivet. Siden ble klostre bygget til ære for Buddha og munkene. Nonnene med Buddhas tante i spissen fulgte etter. Buddha fortsatte undervisning i læren og i meditasjon til sin død 80 år gammel. For oss som studerer Buddhas lære er det naturlig, ikke bare å ære, men å minnes ham. I kveld ofret jeg røkelse, te og søtt vann og søte saker (en liten sjokoladebit). En tekst og lovsangen «O hellig er din visdoms lys» ble også fremført. Måtte kommende år bli godt for alle levende slik at vi kan møtes til glede og meditasjon.
Til alle interesserte, velkommen til vårt fellesskap: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Du kan se flere bilder på vår FB-side.
