Våren er også sentral for buddhister som feirer Buddhas fødsel i dag, 8. april. På en vakker vårdag på vei fra Kapilavatsu til Devadaha føder Mahamaya den kommende Buddha i Lumbiniparken. Og resten er 2600 år med historie. Vårens ankomst har vært feiret i mange kulturer i uminnelige tider. Hva var det egentlig Buddha etterlot seg, og som har fått så stor betydning for så mange mennesker, også i vår vestlige del av verden? For å unngå den unødvendige polemiske debatten om hvorvidt buddhisme er en religion eller ei, benytter buddhister ordet Buddha selv brukte om hans lære - Dharma. Dharma oversettes gjerne med «naturlov» eller «virkelighet», og som en troslære kan det oversettes til «Læren om det som er sant». Mennesket har alltid søkt det sanne eller hellige, og religionsstiftere forkynner sine åpenbaringer. Buddha er den eneste av våre store religionsstiftere som ikke tillegger Gud eller Gudene noe vesentlig vekt og mente den eller de (Gudene) ikke hadde noe påvirkning eller støtte i menneskers liv. Så hvordan skal vi da forstå vår tilblivelse, vår eksistens, årsakssammenhenger og livets mange mysterier? Buddha mente at disse svarene allerede ligger i det opplyste menneske og at vår oppgave derfor er å søke oppvåkning. I stedet samler vi oss av gods og guld, er opptatt av status, innflytelse, makt og land. Buddha var opptatt av visdom, vennlighet, toleranse og at vi søker dette i vår egen buddha-natur.
Vi leser av lignelsene at Buddha var høyt respektert, og det var de av hans nærmeste disipler som løftet opp og frem og lovpriste ham som noe enestående. Buddha tilsvar til dette finner vi i Digha Nikaya og kapittelet; Sariputras lovprisning av Buddha. Sariputra sier skråsikkert: «Jeg er overbevist om at det aldri har vært, eller vil komme, og at det i dag ikke finnes noen annen mester som har en dypere innsikt i oppvåkning en den høyst ærverdige Buddha!» Buddha svarte; «Du tar store ord i din munn Sariputra! Da har vel du kjennskap til alle de tidligere oppvåknede og vet hvordan de levde, hvor vise de var, hvordan de praktiserte og hva slags frigjøring de hadde erkjent?
Sariputra svarte; «Nei Herre!» Buddha fortsatte: «Da kjenner du sikkert til alle de som i fremtiden vil våkne og deres praksis?» Sariputra svarte; «Nei Herre!» «Da Sariputra må du ganske sikkert kjenne til alle de som nå for tiden kan kalles for de ærverdige oppvåknede!» Sariputra svarte igjen at han ikke viste det, hvorpå mesteren sa: «Hvordan kan du da snakke med så store ord og komme med slike påstander?» Hele denne historien anbefaler jeg å lese i oversettelsen til Kåre A. Lie - Digha Nikaya De lange tekstene IBSN: 978-829078710-8.
Denne lignelsen sier noe at Buddha ikke bare var vis, men ydmyk og respektfull. Det er blant annet dette som gjør at mange følger ham og kaller seg buddhister. Se flere bilder på vår Fb-side.
