I en serie på ti, tenker jeg å reflektere litt rundt de kjente oksegjeter-bildene. Disse har sitt opphav i kinesisk chan (zen) på 1100 tallet og dukket opp i flere varianter. Den mest kjente versjonen fikk vi på 1200-tallet av zenmester Kuoan Shiyuan. Når serien på ti er ferdig, tenker jeg å samle disse i en podkast.
Til alle tider og i alle tradisjoner har mesterne benyttet ulike pedagogiske metoder og virkemidler for å få elevene til å forstå sin egen praksis og læren. Enten det var Buddhas undervisning i Dhyana, kinesiske Chan-mestere eller japanske zen-mestere. For hvordan går man egentlig frem for å forklare noe som kun lar seg erkjenne. I vår zen-buddhistiske praksis kommer vi stadig inn på begrepene «form» og «formløshet», med andre ord skal det snakkes og skrives om, samtidig som det skal betraktes i stillhet og tomhet. Det ene utelukker ikke det andre. I en tidligere Dharmaprat og podkast https://www.sotozen.no/podcastsaazen med temaet «Zen no michi – Zen-veien» brukte jeg begrepet «informasjonsskilt». Zen-praksis under kyndig veiledning er å stadig møte på slike skilt som forteller hvor du er og hva som befinner seg der du er. Men det er ikke noe skilt som sier du har kommet til veis ende, men peker ut en ny retning du kan ta videre på zen-veien. Et av mange pedagogiske verktøy i formidlingen av zen er altså denne bildeserien og her følger bilde nr. 1 - Søken etter oksen.
Oksen i fortellingene representerer oss selv. Å søke etter oksen er å søke en forståelse eller erkjennelse av hvem vi er, vår egen natur, sannheten eller virkeligheten. En av kveldens fremmøtte spurte om ikke oksen og gjeteren var en og samme? Og jo, det er helt riktig! Den som blir lett etter og den som leter er en og samme. Takk for et flott poeng.
Et av flere paradoks i dette bilde er spørsmålet om hvorfor vi farer omkring og leter, når oksen i virkeligheten er «her-og-nå»? Et annet paradoks er at selve søken etter oksen kan stå i veien eller være til hinder for faktisk å oppdage den. Den japanske zenmester Dogen hevdet at for å finne oss selv må vi sette oss selv til siden. En måte å øve eller praktisere på er selvsagt zen-meditasjon (Zazen), en metode hvor vi både observerer det som er og foregår på innsiden og på utsiden av oss selv.
Med de ordene avslutter jeg, for så å starte kvelden sitting (zazen). Alt vel!
