Bortsett fra på Buddhas tid, da talene ble overlevert muntlig, har talene blitt til tekster og kopieres for hånd. Denne kopieringen var selvsagt for å kunne resiteres og studeres av mange, men også for å perfeksjonere skrivekunsten. Lesing og skriving var et eget fag, den gang som i dag og skriftlærde hadde en vesentlig lærerrolle. Enten det var indisk sanskrit eller kinesiske ideogrammer, utviklet det seg til også å bli en ettertraktet kunstform. Noen av disse er å finne på museer og betraktet som nasjonale skatter. Tekstkopiering uttalt: shakyå «写経» er å kopiere etter en modell, ved å «legge over». På den måten innarbeides strekrekkefølge, balanse og proporsjon. Etter mange år med slik systematisk læring gjøres disse på frihånd og hvor skriften kan utføres standardisert eller med et personlig preg. Dette kan selvsagt også utføres med tekster av pen font på norsk. Rabling eller slurv ved behandling av hellige tekster er sett på som mangel på dannelse, uærbødig og respektløst. Shakyå er også en meditativ form, hvor «Zen» oppmerksomt nærvær er sentralt. Strek for strek, tegn for tegn, sammen med inn- og utpust og kroppsholdning. Ved innledning og avslutning samles hendene foran ansiktet og man bøyer seg i respekt for teksten og oppgaven. er veien og hensikten er ikke å presentere noe vakkert og få skryt av, men å være tilstede her-og-nå! Mål eller ikke mål, talent eller ei, kun øvelse gjør mester!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
