Tro og livssyn om klima og naturtapskrisen

8. november arrangerte Forum for tro og livssyn – Kristiansand en dialogkveld om hvordan vi møter klima og naturtapskrisen. Vi skulle gjerne hatt med alle innleggene som står på plakaten, men her er en forkortet versjon av Såzens presentasjon.

God kveld! og takk for invitasjonen Jeg skal si litt om Klima sett med mine buddhistiske øyne. Jeg er usikker på om hvorvidt klima var et tema på Buddhas tid. Men at Buddha var opptatt av rettferdig fordeling av ressurser, og bærekraft, selv om sistnevnte muligens ikke var et begrep for 2600 år siden.

I Buddhas lære er det ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når vi snakker om «gift» taler Buddha om tre mentale gifter som forhindrer oss fra å forstå alvoret. Dersom noen lurer, så er disse giftene 100% menneskeskapte.

Den første er «Grådighet».
Grådig er selvsagt å ikke være villig til å dele med hverandre, eller som når vi kjører enorme mengder tonn med søppel til andre kontinenter hvor det ligger som fjellformasjoner og avgir giftige gasser og avleiringer. Grådighet er det når søppel enkelt dumpes i havet. Vi har noen fabrikkeiere som for høy profitt etablerer industri i land som har få eller ingen miljøkrav.

Det andre er «Hat».
Hat vet vi fører til stridigheter og krig over landområder og naturressurser. Strid og krig er dessverre ikke noe nytt. Vi leser bl.a. at Buddha måtte mekle mellom to byer i Kapilavatsu som var på randen av et blodbad fordi ingen var villig til dele på det livsviktige vannet fra elven Rohini. Vi leser også at de snakket fornuftig sammen og kom til enighet.

Den tredje giftstoffet er «uvitenhet»
Vi mennesker har eksistert i ca. 2 – 2,8 millioner år, men det er i de siste 8-10 generasjoner at vi virkelig har bidratt til de alvorlige klimaproblemene vi og verden snakker om i dag. Først med uvitenhet, men etter hvert fortsatte vi vel vitende. Det finnes de som fornekter at klimaet er menneskeskapt og dessverre de som er fullstendig likegyldige.

Det som, vi med buddhistiske briller på, mener kan være en motgift for disse tre sinnsgiftene er om vi bytter; grådighet med nøysomhet, hat med medlidenhet og uvitenhet med ansvarlighet.

Helt til sist, vi må huske at en grunnleggende buddhistisk doktrine sier; Dersom vi ønsker å ha det godt og leve gode, lange og meningsfylte liv, også for kommende generasjoner, er vi avhengig av å gjøre det som er godt. Altså ikke bare for oss selv, men for hverandre, for natur, dyreliv og for kveldens tema, klima.

Takk for oppmerksomheten