De velsignede frukter

d26f2d3a8ff5583681ac68eec63fdc44_XL.jpg

Sammen med fersken og sitron er granateple omtalt i buddhismen som «De tre velsignede frukter». Det sies at disse er symbolet på essensen av den kraft som kommer oss til nytte. Et kjent buddhistisk sagn er fortellingen om demonkvinnen Hariti som slukte barn. Buddha kurerte hennes demoniske vesen ved å gi henne granateple, noe som gjorde henne til en helgen og barnas høye beskytter. I japansk buddhisme blir hun ofte påkalt i bønn av infertile kvinner. I kinesisk buddhisme er et modent, åpnet granateple et symbol som benyttes i forbindelse med bryllupspresanger.


Det er kanskje ikke så rart at denne frukten settes frem som offer på buddhistiske altere. Vakker for øye, godt for kroppen og betryggende å vite at også mennesker med grusom adferd kan se sin sanne buddha-natur. 

Sagn og tradisjoner til side, ifølge Frukt.no er granateplet rikt på kostfiber som er gunstig for fordøyelsen, samtidig som det er en fin kilde til sporstoffet kobber og B-vitaminet folat - som faktisk kan bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Det inneholder også store menger polyfenoler som er kraftige antioksidanter som beskytter cellene i kroppen vår mot frie radikaler, og på den måten bidrar til å forebygge blant annet hjerte- og karsykdommer. Granatepler inneholder ti ganger mer antioksidanter enn appelsiner, og nesten 40 ganger mer enn epler! Alt vel!

Om noen ønsker å fordype seg i Samaññaphala Sutta: Fruktene av et kontemplativt liv, se her: 
https://www.accesstoinsight.org/tipitaka/dn/dn.02.0.than.html

Årets seminar på AFH

1519e954ae6bd629544356cae3e51766_XL.jpg

60 studenter ved Agder Folkehøyskole hadde seminar om Buddhisme lørdag 10. november. I tre timer doserte eldstebroder Såzen sammen med broder Kandå om Buddhas liv og levne, klosterlivet, forskjeller og ulikheter buddhistkulturer imellom. Ellers ble det som alltid anledning til å avlive en del myter og svare på gode spørsmål. Det finnes fremdeles mange som ikke vet hvordan man blir munk eller nonne, eller hva disse egentlig gjør i klostrene eller templene de bor og tjenestegjør i. Vi takker flotte ungdommer for et hyggelig møte.

Å se vår sanne natur

37e725efe26e0487bc83287a1c350936_XL.jpg

Kjernen i vår buddhistiske praksis er å våkne til en erkjennelse av hva og hvem vi er. Gjennom zen-meditasjon (zazen) betrakter vi både oss selv og det som vi definerer utenfor oss selv. Mindre eller større glimt av denne selvinnsiken eller oppvåkningen kalles «Kensho» i den japanske tradisjonen. Ken betyr «å se» mens Sho er «vår gen natur eller hvem vi er». Ved å sitte korrekt faller kropp og sinn til ro. Når vi faller til ro, uten ideer, forhåpninger eller forventninger kommer vår sanne eller opprinnelige natur til syne. 
Hvert eneste år når butikkene fylles med høytidspynt tenker jeg spesielt på snøkulene. Så lenge du rister på kulen fylles den med snø og landskapet fremstår tåkete og uklart. Setter du den ned faller snøen gradvis ned og landskapet kommer til syne i all sin tydelighet og vi ser tingene slik de er. 
For når forvirring opphører finner roen fram, når roen er til stede finner visdom fram, når visdom er til stede vil virkeligheten synliggjøre.

Måtte alle sitte med ro og i fred og for livet.

Buddhistisk innvielse

I kveld var vi samlet for innvielse av Anette som mottok sitt Dharma-navn.
Tidligere i dag underviste jeg en Vg3-klasse i buddhisme og jeg fikk spørsmål om hvorfor folk blir buddhister. Det er ikke så godt å svare på uten å spørre de som faktisk konverterer, men jeg tror vi kan få mange og ulike svar på det spørsmålet. Det viktigste er kanskje at mennesker har frihet til å velge sin egen tro og at de får lov til å tro på sin egen måte. Når noen velger å bli buddhist så må vi anta at de ønsker å ta del i et buddhistisk fellesskap og fordype seg i Buddhas lære. Det går godt an å være en del av vårt fellesskap uten å måtte innvies eller delta i spesielle studier. Takk til alle som deltok i kveldens seremoni. Alt vel! 


Se flere bilder på vår Facebook-side.

Meningen med livet? - Hva gir livet mening?

Forum for Tro- og livssyn i Kristiansand arrangerte dialogkveld i Kristiansand bibliotek.

I panelet satt: 
Såzen Larsen, Den norske sotozen buddhistorden
Harald Eikeland, Frikirken
Tone Møller, Human-Etisk forbund
Yasir Fawzi, Imam Ahmadiyya Muslim Jamaat
Ledet av Hildegunn MT Schuff, Høgskolelektor/stipendiat i psykologi og interkulturelle studier.

Såzens innlegg
God kveld. Kveldens to spørsmålene skal jeg prøve å besvare, først gjennom buddhismen, altså Buddhas lære perspektivet, dernest gjennom zen-buddhistisk tenkning. Buddha starter sin 45 år lange undervisningskarriere med å konstatere at livet er en lidelse. Med det refererer han til alderdom, sykdom og til sist død. Han sier en plass at det er vanskelig å fødes som menneske og enda vanskeligere å bli en opplyst.

Dersom vi ikke blir en buddha i dette livet så er vi fremdeles en del av kretsløpet vi kaller fødsel, død og gjenfødelse. Blir vi en buddha hjelper vi andre til å oppdage sin egen buddhanatur og dermed nå denne frelsen. Så er det ikke slik at vi kan vandre omkring og håpe på at vi blir en Buddha. Det er en alvorlig og møysommelig arbeidsoppgave. Først og fremst skal vi kvitte oss med begjæret, egosentrisitet, grådighet, hat og denne forvirringen som gjør at vi ikke erkjenner buddhaen i oss selv. 
Dette gjør vi buddhister ved å praktisere Buddhas edle åttedelte vei. Denne åttedelte veien består av bl.a. nærhets- og pliktetikken som handler om å vise respekt for alt levende. I Buddhas lære legges det vekt på altruisme, altså uselviske holdninger og handlinger overfor vår neste, miljøet og verden, altså det motsatte av selvopptatthet eller egosentrisitet. Den gylne regel gir Buddha oss i: Samyutta Nikaya v. 353 “For det som ikke er godt og som ikke behager meg, må også gjelde for andre. Hvordan kan jeg da gjøre det mot min neste?»Buddhas lære handler også om verdier som:
vennlighet, sinnsro, toleranse, aktverdighet, likeverd og ansvar.Til sist bør vi også leve i stillhet, kontemplasjon og selvfordypelse.
Dette er hva Buddha sier om «meningen med livet».

Så var det spørsmål om hva som kan sies om zen-buddhistisk tenkning om kveldens spørsmål. Et svar er at livet i sitt utgangspunkt er fullstendig meningsløst. Ingen blir født med en instruksjon om interessefelt, evner, misjon eller visjon. Dette forveksles ofte med såkalt eksistensiell Nihilisme, men som nevnt i innledningen har livet en mening og en verdi uten at den er absolutt eller deterministisk. For de som opplever at livet i sin alminnelighet eller i perioder virker meningsløst, ja så er det det. Men nettopp fordi livet og det som gir livet mening ikke er forutbestemt, er det mulig for hver eneste en av oss å finne noe eller noen som gjør det mulig å bruke det fantastiske potensialet som ligger i det å være et menneske. Vi er privilegerte, for hverken dikteres vi eller lever under tvang, men er frie, tenkende, følende og selvstendige individ. 
Takk.

Vi beklager at vi ikke kunne dele alle i paneles innlegg samt innspill og spørsmål fra salen.