Dhammapada 15:1 Krangelen over vann
I Kapilavatthu bodde Sakyaene og i Koliya bodde Koliyanerne. De to landsbyene lå på hver sin side av Rohinielva, der landsbybøndene hentet vann avlingene sine. Et år kom en voldsom tørke som truet rishøsten, noe som førte til at bøndene på begge sider ønsket å lede alt vannet til deres egne avlinger. De som bodde i Koliya ville lede vannet til sine jorder, men til sterke protester fra bøndene i Kapilavatthu som fryktet at de da ville bli nektet tilgang til elva og dermed miste sine avlinger. Begge landsbyene ville ha vannet for seg selv, og dermed oppstod det stridigheter og hat. Krangelen som hadde oppstått blant bøndene, spredte seg som ild i tørt gress og landsbyenes ledere ble informert om stridens kjerne. Da lederne ikke klarte å komme til enighet gjorde partene seg klare til krig. Det kom etter hvert Buddha for øre at slektningene hans på hver side av elva var klare til kamp. Han bestemte seg for å stoppe dem for å unngå unødvendig lidelse. Det gjaldt å sikre innbyggernes liv og sørge for at de ble lykkelige. Alene dro han så av gårde og viste seg midt ute i elva. Da slektningene hans fikk øye på Buddha, la de fra seg våpnene og viste ham behørig sin respekt. Buddha talte til menneskene og sa: «Dere må ikke skusle bort livene deres som er langt mer verdifulle enn det lille vannet dere sloss over. Hvorfor har dere valgt å opptre på en måte som bare vil ødelegge dere? Om ikke jeg hadde vært her i dag så hadde deres blod farget elva rød. Dere lever med hat, mens jeg lever fri fra hat. Dere er svekket av umoral, mens jeg er fri fra umoral. Dere blir bare mer og mer egoistiske og fiendtlige, mens jeg er fri fra egoisme». Da menneskene på begge sider av elven hørte dette skammet de seg over å ha oppført seg så tåpelig. På den måten forhindret Buddha et blodbad.
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
