Det kan synes som mange er av den oppfatning at det årlige statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn hentes fra fellesskapets kasse. I flere hundre år har staten innkrevd, det som i sin tid het «kirkeskatt». Det er i dag om lag en tusenlapp per år fra alle skattebetalere. I 1969 kom imidlertid en ny lov som tillot trossamfunn utenfor kirken forsamlingsrett, og med denne loven ble det mulig å søke om «refusjon av kirkeskatten» til det tros- og livssynssamfunnet man tilhørte. Dersom du ikke tilhører et trossamfunn tar staten allikevel pengene dine og ingen vet hva de brukes til. Kan være at sistnevnte ordning er avviklet. Altså staten tar og staten gir tilbake, under en rekke forutsetninger. Man må være mer enn 50 medlemmer for å kunne søke tilskudd fra staten. Med mer enn hundre medlemmer krever statsforvalter at regnskapet revideres av autorisert revisor, en fyldig årsrapport etter regler for styrevirksomhet, eventuelle inntekter fra utlandet og opplysninger om styrets sammensetning. Vi fikk nylig et spørreskjema fra Barne- og familiedepartementet som kartlegger trossamfunns håndtering av foreldreveiledning med tanke på barn og unges ve og vell og rettigheter. Barn kan fra 12 år velge trossamfunn, men ikke velge familie. Til fylte 18 er vi prisgitt den familien vi er født i. Ikke bare kan det være vanskelig for barn å velge annen tro en sine foreldre, vi hører også fra godt voksne mennesker som gjerne vil bytte trosfellesskap, men kan ikke da de vil miste sine nære relasjoner. Dette er baksiden på demokratiets og religionsfrihetens medalje, og som neppe løses med sanksjoner, men med toleranse. Innen 1. mars krever statsforvalteren dokumentasjon på drift og regnskaper for oss som ønsker pengene tilbake. Takk til alle våre styremedlemmer som i 20 år har jobbet dugnad. Takk også til alle våre medlemmer som velger at refusjonen kommer vårt zen-buddhistiske fellesskap til gode. Slikt blir det gode resultater av. Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
