Lørdagens dagsretrett i Haugesund Zen-Senter var over for denne gang. Fra kl. 9-17 var vi samlet til zen-meditasjon, rituelt måltid og Dharma-tale. Talen denne gangen hadde tittelen; «Selvmedfølelse i vår Zen og zenbuddhistisk praksis». Både Buddha og vår ordens grunnlegger Zen-mester Dogen (1200.1253) har mange gode råd å gi når vår motivasjon og vår praksis får litt motstand. Alltid gledelig å se de flotte menneskene, og noen nye flotte mennesker, som legger til rette for et godt fellesskap. Her kommer 1. delen av min Dharma-tale. Del to kommer snart!
Dharma-tale DEL 1
Selvmedfølelse i Zen og zenbuddhistisk praksis
Jeg ble spurt om å si noe om selvmedfølelse og egenomsorg i Zen og zenbuddhistisk praksis. Jeg sier «Zen og zenbuddhistisk praksis» fordi mange tar del i denne meditasjonspraksisen uten nødvendigvis å være buddhister, noe som selvsagt er helt i orden. Da jeg skulle forberede denne talen, var jeg først litt nølende, men etter hvert innså jeg at dette faktisk ikke bare er et godt spørsmål, men også et særdeles viktig spørsmål.Så tusen takk for det! Kalligrafien jeg skrev, og som henger bak meg, leses «dji dji shin» og betyr: selv–medfølelse–bevissthet, eller å være bevisst sin egen selvmedfølelse.
Først noen ord om selvmedfølelse og egenomsorg. Dernest 3–4 begreper Buddha brukte om temaet. Så fem viktige trekk hos zen-mester Dogen (1200–1253) og hans tenkning omkring det samme temaet. Til sist en kort oppsummering.
Ordet selvmedfølelse brukes ofte i moderne psykologi, hvor «mindfulness» i en terapeutisk tilnærming handler om å få det bedre. Jeg er ingen terapeut, men med et raskt søk kan vi lese at det handler om å møte egne feil og smerte med en balansert bevissthet, varme og realisme. Med andre ord handler det om hvordan vi forholder oss til oss selv og regulerer egne følelser når vi har det vanskelig, gjør feil eller føler oss utilstrekkelige.
Ordet egenomsorg har siden Kunnskapsløftet 2020 fått en tydelig plass i skolen og i det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring». Her får alle elever undervisning i hvordan de kan ta vare på sin fysiske og mentale helse.
Hva betyr selvmedfølelse i vår zen-buddhistiske praksis? Hadde vi stilt dette spørsmålet til noen av mine gamle lærere i Japan, hadde svaret kommet kontant: «ZAZEN!» Punktum. Ferdig snakket! Som ved de fleste spørsmål vi stiller disse gamle mestrene, utløser svarene nesten alltid langt flere nye spørsmål enn ett enkelt og forståelig svar.
La oss se på hva Buddha sa om selvmedfølelse. I buddhistiske skrifter og i referanser til Buddha finner vi flere begreper. Jeg har tatt med 3–4 stykker:
1. Karuna
En vennlig medfølelse eller holdning til ditt eget sinn og din egen sårbarhet. Med andre ord: all negativitet, kritikk, klander og indre dom som dukker opp i vår egen bevissthet, må møtes med vennlighet, tålmodighet og forståelse for at hjernen gjør disse tingene fordi den kan – ikke fordi det nødvendigvis er riktig, eller fordi det behøver å ha noen rot i virkeligheten.
2. Appamāda og 3. Mettā
Å ikke forsømme egen praksis, helse eller ansvarlig og omsorgsfull handling. Dette betyr å være påpasselig, oppmerksom, samvittighetsfull og helhjertet. Det handler om å ikke være makelig, vinglete eller ubetenksom, og heller ikke leve skjødesløst eller uaktsomt.
4. Atta
Det som virkelig er til vårt eget beste. Vet vi hva som er vårt eget beste? Vel, det kan nok diskuteres. Derfor sier de gamle mestrene: «Dersom du ikke vet ditt eget beste, kom og spør meg!»
Som voksne mennesker er vi selvsagt ansvarlige. Det gjelder både vårt eget liv i sin alminnelighet og vår egen praksis. Dersom svaret på spørsmålet om hvordan vi praktiserer selvmedfølelse i vår zenbuddhistiske praksis er ZAZEN, blir neste spørsmål: Hva er zazen – sittende, oppmerksomt nærvær? De gamle mestrene ville sagt noe slikt som: «Sitt ned. Ikke snakk. Ikke tenk rett eller galt. Ikke la deg underholde av egne tanker, men sitt stille, med ro. Vær våken og til stede øyeblikk for øyeblikk. Hils, og gå til andre gjøremål når klokken slår.»
En kjent formulering fra Buddhas tid finner vi i pali-tekstene, i Samyutta Nikāya, hvor det står: «Når du tar vare på deg selv, kan du ta vare på andre. Når du tar vare på andre, tar du også vare på deg selv.»
I vår daglige buddhistiske praksis kan egenomsorg være ting som nok søvn, måtehold, ærlig selvobservasjon, vennlig samtale med seg selv, regelmessig meditasjon og å avstå fra det som skader andre, naturen rundt oss eller oss selv.
Om det sistnevnte – å avstå fra det som skader oss selv – er det bred enighet i Soto-tradisjonen. Noen mestre er klart strengere enn andre, noe jeg tenker ligger mer i deres personlighet enn i selve metoden.
Dette var altså litt om begrepene, kort oppsummert:
Karuna – en vennlig medfølelse med ditt eget sinn og din egen sårbarhet.
Appamāda eller mettā – å ikke forsømme din praksis og din helse, men ta ansvar.
Atta – det som virkelig er til ditt eget beste.
2. DEL lommer snart
Da vårt tempelrom er for lite tar vi gjerne imot hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. Vennligst kontakt: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
