«Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt.»
Dhp. 12:7 Fortellingen om et forsøk på å splitte ordenen
En dag, når Buddha underviste i klosteret i Veluvana kom Devadatta til ham med et forslag. Siden Buddha begynte å bli gammel, burde ansvaret for ordenen med fordel gis til ham. Buddha godtok naturlig nok ikke forslaget og Devadatta ble svært fornærmet, og fra da av var han en meget bitter mann. Han prøvde å drepe Buddha, men alle forsøkene hans mislykkes. Senere prøvde han en annen taktikk og gikk denne gangen til Buddha og foreslo fem ordensregler som munkene skulle følge resten av livet. Han foreslo (i) at munkene skulle bo i skogen; (ii) at de bare skulle spise mat gitt som almisser; (iii) at de bare skulle gå med kapper laget av materiale andre hadde kastet; (iv) at de skulle bo under trær; og (v) at de ikke skulle spise fisk eller kjøtt. Buddha hadde ikke noe imot disse reglene og lot de som ønsket å følge dem gjøre det, men han ønsket ikke å innføre disse reglene som bindende ordensregler for hele ordenen. Devadatta hevdet at reglene han foreslo var mye bedre enn de som var der fra før, og noen nye munker sa seg enig med ham. En dag, etter at Buddha hadde tatt dette opp med ham, innrømmet Devadatta at han hadde forsøkt å skape splittelse i ordenen. Devadatta ble irettesatt og fortalt at dette var svært alvorlig, men tok det ikke til seg. Devadatta informerte den ærverdige Ananda at han fra nå av ville følge alle religiøse aktiviteter og utføre sine klosterplikter separat fra ordenen stiftet av Buddha. Ananda fortalte så dette til Buddha. Da Buddha hørte dette tenkte han: «Devadatta begår en svært alvorlig ugjerning når han forsøker å splitte fellesskapet, og han vil lide for sine onde hensikter.» Så talte Buddha: «For en god person er det lett å gjøre gode gjerninger og det er vanskelig å handle ondt; mens for et ondt menneske er det lett å gjøre onde gjerninger og vanskelig å handle godt. Det er lett å gjøre noe som ingen er tjent med, men det er veldig vanskelig å gjøre noe som er nyttig og godt.»
Slik var det at Devadatta som fikk følge av en gruppe munker, brøt med ordenen og dro til Gayasisa. Sariputta og Moggallana, som var to av Buddhas aller fremste disipler, klarte å overbevise mange av munkene om at de hadde tatt feil. De kom tilbake til Buddha.
