Både oksen og gjeteren er glemt
I dette åttende bilde er det tomt og hvor kun sirkelen som danner rammen for alle bildene står tilbake. Oksen «objektet» og gjeteren «subjektet» er ikke borte i den forstand at de har opphørt å eksistere, snarere bevisstheten om at de er «to». Grensen mellom subjektet og objektet opphører, m.a.o. du kan ikke lenger sette fingeren på hvor du selv slutter og den andre begynner. I det øyeblikket «to» blir «ett» opphører begge og fremstår som en fullkommen «enhet».
Seiler du i havet mellom de tre skandinaviske land, vil du aldri fornemme grensene mellom Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, men tenker du etter så vet du at det skilles mellom dem. Havets opprinnelige natur er ikke delt inn i havområder og har naturlig nok ingen bevissthet om en slik avgrensing. Mennesket har evnen til å forestille seg en deling av verdenshavet og sågar gi det ulike navn og eierskap. Når vi ser vår opprinnelige natur på denne måten, er både du og veien borte. Behovet for et «selv» og en bestemt «vei» opphører og vi ser i all tydelighet at det som er smertefullt eller frydefullt i oss selv, er tilsvarende smertefullt eller frydefullt for andre. Det er med denne selvinnsikt og medlidenhet at vi kan være til hjelp for oss selv og for andre. For da vil det vi kaller «lidelse» opphører. Du har på dette tidspunktet fått et viktig innblikk i din egen Buddha-natur, men har et stykke igjen før din lotusblomst er fullt utsprungen.
I zenmester Dogens tekst: «Å virkeliggjøre det faktiske forhold» presiserer mesteren: «Videre finnes de som fortsetter å erkjenne hinsides erkjennelsen, og de som lever i en illusjon gjennom en tilstand av sansebedrag. Når de mange Buddha er i sannhet Buddha, behøver de ikke alltid være seg en Buddha bevist. Like fullt er de en Buddha, og de fortsetter og virkeliggjør Buddha».
Slik fortsetter vi vår praksis. Du er velkommen med! https://www.sotozen.no/bli-medlem
