Det er i mørketiden, i mørke stunder eller når vi ikke kan se det vi leter etter, at vi har behov for lys. De to lyktene på vårt buddhistiske alter er rik på symbolikk. Lyset er selve essensen i en lykt eller lampe. Uten lyset spiller det liten rolle hvor rik den er på dekor og symbolikk. Siden vi mennesker ikke har øyne som ser i mørke, er det selvsagt praktisk å kunne skru på en lysbryter. I dette tilfelle kan vi se de mange andre viktige symbolene som finnes på lampen og på alteret. Siden vi kommer fra en japansk tradisjon finner vi lykter som er dekorert med nasjonalblomsten (Sakura/Kirsebærblomsten). I full blomst er den svært vakker, men med en begrenset levetid. Den er en metafor på selve livet og hvor vakkert, kort, skjørt og forgjengelig våre liv er. Derfor er blomstringstiden tidlig om våren en spesiell tid for japanerne. De samles under trærne og betrakter de vakre blomstene mens de kan. Blomstene som også finnes i Kina og India knyttes til også den buddhistiske lære om at alle ting er i konstant forandring. På samme vis som livet blir til, endres, for så å oppløses. År etter år springer blomstene ut for så visne og bli borte igjen. Som blomstene, trenger også vi mennesker lys og varme. Lys og varme kan knyttes til solen som vi er så avhengig av, men det er også et bilde på oss mennesker. «Å lyse opp» er ikke bare noe som er forbeholdt solen og lyktene, men et mål og en egenskap vi mennesker har. Å ha dyp innsikt i livet er å være et «opplyst» menneske - «en Buddha». Akkurat som lyspæren i lykten plutselig slutter å lyse, er det perioder i våre liv hvor lyset forsvinner og veien blir vanskelig å få øye på. Kanskje er det da en trøst alt alle ting er (無常Mujo) forbigående. Hverken lyse eller mørke tider varer evig. Vi er nå på vei ut av mørketiden og forhåpentligvis også ut av korona-epidemien, men det krever noe av oss. Takk til alle som tar hensyn og er en lampe i denne tiden. Er du også med oss? https://www.sotozen.no/bli-medlem
