Det meste som kommer fra oven er et gode for oss. Jeg snakker ikke om Oven som er en halvøy i Råde kommune, men bokstavelig talt det som faller ned på oss. Enten det er sterk sol eller voldsomt nedbør, kan det også bli for mye av det gode. Siden vi ikke har lært oss å styre naturkreftene, har vi gjennom tusenvis av år lært å tilpasse oss.
Buddhismen som startet sin vandring fra det nordlige India for omtrent 2500 år siden, har vært gjenstand for en rekke tilpassinger. Etter hundrevis av år snakker vi om kinesisk buddhisme, japansk buddhisme, burmesisk buddhisme bare for å nevne noen få. Hva som skiller disse buddhistisk kulturene er et svært interessant sosialantropologisk spørsmål. Språk, kultur, tradisjoner og et samfunns allment aksepterte regler er det enkle svaret. Mange av oss har studert japansk buddhisme og undertegnede bodde der i 13 år Japan. Hvordan «norsk» buddhisme ser ut i Norge er et viktig spørsmål for mange av de som bor her. Er det noe ved buddhismen her som skiller seg videre fra den japanske eller har vi tatt en blåkopi? Japan adopterte buddhismen fra Korea og Japan, og det gikk ikke lang tid før de hadde gjort den til sin egen. Vi har ingen japanske munker i Norge, men flere norske. Det betyr at et vesentlig trekk i vår buddhistiske kultur er det norske språket. Vårt liturgiske språk er både tekster på norsk og sutra/mantra på et felles cino-japansk som knytter oss til den japanske tradisjonen. For at vi ikke skal glemme vårt felles opphav er det fremdeles noe vi av og til resiterer på det indiske originalspråket, på samme vis som kirken også har beholdt ord som for eksempel. «amen» og «halleluja.» Vi opplever at ritualene i vårt tempel, seremonier som barnesigne, vigsel og begravelse etc. ikke oppleves som fremmed eller eksotiske. Kanskje må det sees i sammenheng med at vi er norske, snakker norsk og ritualene ikke inneholder elementer som er fremmed for oss. Grunnen til dette er at buddhismen er tilpasset til det vi som nordmenn kjenner fra før. Et eksempel hentet fra vår buddhistiske bisettelse er for eksempel at kisten står der kister har stått i kriker og kapeller i hundrevis av år. Vi åpner med et inngangsord, etterfulgt av skriftlesing og minneord som det har vært tradisjon for i lang tid før buddhismen kom til Norge. Vi kunne kopiert en japansk bisettelse, men det hadde gjort den komplisert, upraktisk, fremmed og ikke minst helt unødvendig. Til neste år markerer vi 20 år i Norge og gleder oss over at stadig flere er med oss inn i fremtiden. Vi har plass til flere medlemmer: https://www.sotozen.no/bli-medlem
