Blant de få private eiendeler zen-buddhistiske munker og nonner disponerer under studiene i et kloster, er et sett med spiseboller. På japansk kalles disse Ooryoki og betyr «akkurat passe». Som livet i seg selv er en balansegang, er inntak av mat og drikke ingen unntak. For mye eller for lite av en ting er like galt. Buddha levde først et liv i luksus før han startet en ny tilværelse i streng askese som nesten kostet ham livet. Den gylne middelvei er ingen oppmerket låm, men en måte å leve på som krever tålmodighet, disiplin og tilstedeværelse. Måltidene våre er viktige, ikke bare for næring, men for fellesskap og nytelse. Mange tenker at munker og nonner skal leve et liv hvor nytelse er knyttes til egosentrisitet og derfor skal undertrykkes. De skal ikke det ene og må ikke det andre, og eie noe skal også være negativt. Det mange glemmer eller ikke vet, er at det er visse forskjeller på munker og nonners studietid som noviser i kloster, og det livet som skal leves utenfor klostermurene. I våre japanske klostre har kjøkkensjefen kalt Tenzō 典座 en sentral posisjon. Ikke bare skal han eller hun sørge for at det kommer mat på bordet, men at den behandles med respekt. Arbeidet på kjøkkenet utføres med den samme oppmerksomt tilstedeværelsen (Zen) som gjerne knyttes til meditasjon eller messe. Kokekunsten i våre klostre kalles 精進料理 shōjin ryōri og er et vegetar-basert kosthold. Ingen forbud mot kjøtt og fisk, men det ligger ikke til tradisjonen i våre klostre. Uttrykket Shōjin betyr hengivenhet, vie seg til noe eller utføre noe etter aller beste evne. Dette er en grunnverdi, en holdning som etterstrebes i alt munker og nonner foretar seg. Maten skal selvsagt smake godt og er et resultat av kokefaglig arbeid og ikke tilfeldigheter eller etter «godt nok» prinsippet. Vi spiser opp det vi har tatt til oss, ned akkurat passe porsjoner som inntas i stillhet. Et bordvers resiteres både før og etter maten, for takknemlighet, respekt og glede. Etter endt utdanning og streng praksis i et kloster, har de fleste munker og nonner sitt virke i et av de mange tusen templene i vår Sotozen orden. Fra 150 munker i et kloster til 3-4 personer i et lokalt tempel blir mange av dagens oppgaver og rutiner noe annerledes. Det bestemmes av abbeden eller abbedissen. Skjønt grunnverdiene og (zen) tilstedeværelsen og hengivenheten er den samme. Og kanskje er de private spisebollene byttet ut med dekketøy vi finner i alminnelige hjem, og hvor absolutt stillhet kan gå over i lavmælte og fredfulle samtaler. Måltidene har vært, er og vil forbli et viktig ritual. Virker det spennende kan du gjerne bli med oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem
