Cintamani, sanskrit चिन्तामणि, er et viktig symbol i buddhismen. Ordet kan oversettes med «ønskejuvel». «Cinta» som betyr «ønske» og «mani» betyr «juvel» eller «perle». Vi kjenner det igjen i begrepet Triratna - De tre juveler; Buddha (læreren), Dharma (troslæren) og Sangha (fellesskapet). Ordet «juvel» høres riktig nok bedre ut en «kule» selv om overflaten kalles en «sfære». Ønskejuvelen er en mytisk juvel i buddhismen og sies å kan oppfylle ønsker. I buddhistisk ikonografi kan vi se Buddha eller bodhisattvaer holde denne som et bilde på universet eller den kosmiske orden. Den er også et symbol på opplysning og visdom. Selv om Cintamani sies å være et kraftfullt symbol, minner Buddhas lære oss om at erkjennelse og frigjøring først og fremst kommer fra innsikt og praksis, ikke fra eksterne objekter. Symbolet tjener som en påminnelse om vårt iboende potensial for visdom og medfølelse.
Ratnakuta Sutra, eller "Haugen av juveler Sutra" er en samling av 49 Mahayana-tekster. På sanskrit; Maharatnakuṭa Sutra. I "Kapitlet til Kasyapa" nevnes cintamani – juvelen som oppfyller alle ønsker, slik en bodhisattvaens oppfyller alle veseners ønsker. Vi leser; "Som en juvel har mange fasetter, slik er det også Buddhas lære Dharma. Den har mange aspekter og kan forstås på mange måter, men dens essens er kun én - frigjøring fra lidelse." Dette verset minner oss om at symboler og avbildninger, som sfæren eller juvelen i Buddhas hånd, er verktøy for å formidle dypere sannheter om Dharma og dens universelle natur.
«Kulen» 2000 år før buddhismen var et sentralt hinduistisk symbol på det ytre og det indre universet. I tillegg en rekke betydninger som: helhet og fullkommenhet, uten begynnelse eller slutt, en evig syklus av liv, død og gjenfødsel. Kulen kjenner vi også som en herskers maktsymbol, å ha jorden i sin hule hånd, brukt av romerske keisere. Kulen med korset på toppen er fremdeles et symbol på kirkens posisjon. I de norske riksregaliene og riksvåpenet finner vi kulen (rikseplet) med kors. Et symbol på kongens makt og hans religiøse tilhørighet.
Buddha oppfordrer oss til ikke å søke makt eller herske, men være vår egen kilde til visdom. Visdom er å bruke Dharma som en guide på vår åndelige reise. I Samyutta Nikaya sammenligner Buddha sin lære med en lampe og sier: "Jeg har vist dere veien fordi jeg kjenner den. Gå nå og praktiser, for det er ved denne praksis dere selv vil se. Vær lamper for dere selv. Vær deres egen trygghet. Hold fast ved sannheten som en lampe lyser i mørket."
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
