I indisk buddhistisk kultur har det vært lang tradisjon for å sitte på gulvet. Over 200 år før vår egen tidsregning startet kineserne å bygge stoler og bord som vi kjenner igjen i de fleste kulturer i dag. Buddhismens popularitet i Kina førte til at høytstående munker ble plassert på forhøyninger som ble forløperen til stolene vi bruker i dag. I føydal-kina som i mange andre land, var gesten å knele eller sitte på knærne, en måte man viste respekt på. Japanere har satt på gulvet i uminnelige tider. De minst bemidlede satt rett på bakken, mens middelklassen hadde gulv i boligene. Overklassen derimot la rektangulære strå-matter, Tatami på gulvene hvor man satt. Tatami kommer fra verbet Tatamu som betyr å brette eller stable. Denne tradisjonen er over tusen år gammel og lever i dag i beste velgående. Moderne japanske hus er møblert med et svært moderne interiør, men mange velger ett rom eller deler av et rom dekket med de tradisjonelle mattene. Da buddhismen kom til Japan for ca. 1600 år siden var det tradisjon for å sitte på baken med beina i skredderstilling (Agura), siden ble det vanlig å sitte på knærne (Zeiza), noe som krever øvelse og disiplin. I våre klostre i Japan er det kun den forrettende prest, abbeden eller abbedissen som ved spesielle anledninger sitter på en forhøyning eller spesiell stol mens resten av munk- og nonnefellesskapet sitter i zeiza på tatami. I templene rundt omkring ser vi derimot at stoler eller benker nå tas i bruk. Dette er av hensyn til en stadig økende andel eldre som ikke kan sitte en time på knærne. Vi i Norge arbeider, som mange kjenner til, med planer for et større tempel. Her blir spørsmålet om vi skal benytte benker for menigheten (Sanghaen) og en type stoler/krakker uten rygglene for munker og nonner. Tvilsomt at vi importerer tatami og sitter på gulvet. Det er eksotisk, men resonerer ikke med vår egen kulturs tradisjoner. Zen-buddhismens utbredelse, popularitet og ikke minst dens sympatiske omdømme, skyldes flere ting. Kanskje er det først og fremst fordi den former seg naturlig etter kulturen den kommer til og ikke krever at kulturen tilpasser seg. Om fremtiden ved vårt tempel vet ingen, men den som er interessert får se. Virker dette spennende, bli medlem her https://www.sotozen.no/bli-medlem
